Ensom med venner

[AnonymBruker]

Jeg har noen venner, men føler meg ensom. Jeg er dårlig til å ta kontakt, og jeg føler meg ikke som noens favoritt. Vet det er idiotiske eksempler men når jeg har bursdag spammes ikke veggen min ned av morsomme bilder og personlige hilsener til "verdens beste venninne". Får oftere følelsen av at jeg er den litt kjedelige, snill, men kjedelig, hvis dere skjønner. Såklart er jeg en typisk grubler, og det kan hende at jeg overtenker litt for ofte, men jeg har bare en slik enorm ensomhet inni meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Føler bare at uansett hvor langt jeg strekker meg, uansett tid og energi, vil jeg uansett ikke være "favoritt". Jeg mangler sikkert sosiale skills og sjarm. 

Noen som kjenner seg igjen, eller som har tips til meg? 

Anonymkode: 6b83e...a54

[AnonymBruker]

Dette er mer vanlig enn du aner. Det man ser er jo livet til de utadvendte, høylytte, ekstroverte selskapsløvene. De stille, innadvendte gjør så lite vesen av seg at de fleste legger ikke merke til at de er der... Spørsmålet er om du egentlig ville trivdes i den gruppa som får mye oppmerksomhet, det kan ha sine baksider og er slitsomt i lengden. Jeg har hatt korte perioder hvor jeg har vært der, jeg foretrekker definitivt noe mer midt i mellom men havner ofte i den stille, ubemerkede gruppa.

Det er slett ikke sikkert du mangler noe, bortsett fra sosial trening. Jeg fant interesser som jeg dyrket og ga litt beng i hva andre gjorde, litt etterhvert kom den sosiale biten av seg selv uten at jeg gjorde mer for det. 

Anonymkode: a0902...4a8

[Paradoxx]

Er som deg  

Er forøvrig 100% enig med vedkommende over her.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er mer vanlig enn du aner. Det man ser er jo livet til de utadvendte, høylytte, ekstroverte selskapsløvene. De stille, innadvendte gjør så lite vesen av seg at de fleste legger ikke merke til at de er der... Spørsmålet er om du egentlig ville trivdes i den gruppa som får mye oppmerksomhet, det kan ha sine baksider og er slitsomt i lengden. Jeg har hatt korte perioder hvor jeg har vært der, jeg foretrekker definitivt noe mer midt i mellom men havner ofte i den stille, ubemerkede gruppa.

Det er slett ikke sikkert du mangler noe, bortsett fra sosial trening. Jeg fant interesser som jeg dyrket og ga litt beng i hva andre gjorde, litt etterhvert kom den sosiale biten av seg selv uten at jeg gjorde mer for det. 

Anonymkode: a0902...4a8

Jeg liker menneskene, og det er ikke slik at de er selskapsløver, men de er tøffere når det gjelder meninger og hobbyer. Typisk er det at vi møtes og så hører jeg at et par stykker har møttes tidligere i uken, og det er ikke det at de ikke skal kunne møtes uten meg, men jeg får bare en følelse av at jeg er utelatt siden jeg er uinteressant. Eller enda verre at vi var flere som møttes, men det huskes ikke at jeg var med. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, kanskje bare lufte tanker om at jeg føler meg håpløs.

Anonymkode: 6b83e...a54

[AnonymBruker]

Tror dette er et ganske vanlig fenomen, dessverre. Mange der ute som i en eller annen form føler seg ensomme. Skulle gjerne sett at dette i større grad ble satt på dagsordenen. 

Hvis man ser på det å være ensom blant andre, vil jeg siterer Liv Ullmann:

"Det er bedre å våkne alene og vite at en er alene, enn å våkne sammen med noen og allikevel være ensom."

Anonymkode: bd4fd...511

[AnonymBruker]

Å trives i eget selskap er det beste som finnes.

Fant jeg ut  

Liker godt å omgås mennesker jeg, men da må de være noen man får utbytte av.

Liker også å være ute blant mennesker uten å ha direkte kontakt, som å sitte på cafe og kikke. Spise ute på egenhånd.

Helt topp!

Anonymkode: 88e64...f09

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg har også venner, men føler meg ensom. Ingen "kreative" bursdagshilsner på facebook, når vi møtes så hører jeg ofte om at de andre har møttes f. eks. tidligere i uka eller lignende. Jeg blir kun bedt med når "alle skal med". Hvis det f. eks. er en gjeng på 8 stk, så kan 2 og 3 og 4 ha møttes flere ganger rundt omkring, forskjellige for hver gang, men det som går igjen, er at jeg aldri blir bedt med da. Kun når det er alle 8, så de føler de må be meg (tenker jeg). Vil noen ut å gå tur, dra på kafe eller lignende, er aldri jeg et valg. Jeg er utadvendt, liker å gjøre ting for andre, tar kanskje litt mye plass, men er den som sitter hjemme alene stort sett hele tiden. Jeg har også vært primus motor for overraskelsesbesøk på runde dager til venner, ballonger og "morsomheter" på kontoret til kollegaer ved bursdager osv. Da jeg selv hadde rundt tall, skjedde det ingenting. INGENTING!! Sjefen min gratulerte meg med dagen, kollegaer kom dagen etter med et "ja, forresten, gratulerer med gårsdagen". Ikke en ballong, ingen venner på overraskelsesbesøk, ingenting... (Joda, "standardfraser" på facebook, da, men thats it). 

Har dessverre ingen råd, men vil bare si at du ikke er alene...

Anonymkode: 2822f...d12

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg har også venner, men føler meg ensom. Ingen "kreative" bursdagshilsner på facebook, når vi møtes så hører jeg ofte om at de andre har møttes f. eks. tidligere i uka eller lignende. Jeg blir kun bedt med når "alle skal med". Hvis det f. eks. er en gjeng på 8 stk, så kan 2 og 3 og 4 ha møttes flere ganger rundt omkring, forskjellige for hver gang, men det som går igjen, er at jeg aldri blir bedt med da. Kun når det er alle 8, så de føler de må be meg (tenker jeg). Vil noen ut å gå tur, dra på kafe eller lignende, er aldri jeg et valg. Jeg er utadvendt, liker å gjøre ting for andre, tar kanskje litt mye plass, men er den som sitter hjemme alene stort sett hele tiden. Jeg har også vært primus motor for overraskelsesbesøk på runde dager til venner, ballonger og "morsomheter" på kontoret til kollegaer ved bursdager osv. Da jeg selv hadde rundt tall, skjedde det ingenting. INGENTING!! Sjefen min gratulerte meg med dagen, kollegaer kom dagen etter med et "ja, forresten, gratulerer med gårsdagen". Ikke en ballong, ingen venner på overraskelsesbesøk, ingenting... (Joda, "standardfraser" på facebook, da, men thats it). 

Har dessverre ingen råd, men vil bare si at du ikke er alene...

Anonymkode: 2822f...d12

Du har jo ikke venner, men bekjente.

Venner oppfører seg ikke på denne måten du beskriver. Vennskap er gjensidig det.

Anonymkode: 88e64...f09