Hans prioteringe ligger feil.. slutt?

[AnonymBruker]

Jeg venter barn nå i desember. Jeg og faren sliter litt. Vi bor ikke sammen da vi har kun vært sammen i et år, han nærmest flyttet inn men da ba jeg om litt avstand når jeg følte det gikk litt for fort fram. Han gleder seg veldig til å bli far. 

I noen uker nå har jeg slitt med å få han til å forstå at jeg trenger hans støtte og hjelp i svangerskapet. Men han er alltid opptatt med å hjelpe andre, kompiser osv. Jeg må mase på han for å få hans tid og og Så sagt han kan bo litt hos meg. Dette ville han men likevel kommer han ikke så ofte og er ikke med på kontroller for han er så opptatt men han lover og sier alltid han skal være med.

Jeg føler meg svært nedprioritert! Igår fikk jeg nok etter han ikke kom og ikke kunne bli med på kontroll idag fordi en i familien måtte ha hjelp. Jeg fikk nok og sa at han kunne la meg og babyen være alene. Og med at han ikke gidder å stille opp nå så kan han glemme når barnet er født også ,.. kanskje jeg gikk for langt men jeg er så lei og han stresser og sårer  meg.  

 

Anonymkode: ec9d2...f83

[Nymerïa]

Nei, du gikk ikke for langt. Enten er han med på dette eller så er han det ikke. Enn om du bare skulle stille opp for barnet når du ikke har noe bedre å gjøre?

Siden du er usikker på dette; hva slags rolle hadde faren din i din oppvekst?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, NymeriaRhoynar said:

Nei, du gikk ikke for langt. Enten er han med på dette eller så er han det ikke. Enn om du bare skulle stille opp for barnet når du ikke har noe bedre å gjøre?

Siden du er usikker på dette; hva slags rolle hadde faren din i din oppvekst?

Ja artig at du spurte. Min far lovet meg alt og møtte aldri opp når vi skulle møtes eller ha han oss .. mamma og pappa var skilt. Han døde når jeg var 10. Han var ustabil.. 

Fortalte han dette i helgen.. hvordan jeg ikke ønsker mitt barn å gå gjennom det samme 

Anonymkode: ec9d2...f83

[AnonymBruker]

Dere venter barn, men du synes å flytte sammen er å gå for fort frem... jeg kan godt skjønne om han trekker seg unna om du har bedt han flytte ut. Jeg tror jeg ville sett litt innad på hvordan du prioriterer også. 

Flytt sammen og finn ut av hvordan det er å bo med hverandre nå vil være min anbefaling (for antar du ikke har lyst å gjøre det slutt uten og gjøre et forsøk). 

Anonymkode: 938e8...ba6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg venter barn nå i desember. Jeg og faren sliter litt. Vi bor ikke sammen da vi har kun vært sammen i et år, han nærmest flyttet inn men da ba jeg om litt avstand når jeg følte det gikk litt for fort fram.
 

Anonymkode: ec9d2...f83

Det gikk for fort frem ved å bo sammen? Men dere skal ha barn? 😳

Anonymkode: de09d...fe1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det gikk for fort frem ved å bo sammen? Men dere skal ha barn? 😳

Anonymkode: de09d...fe1

Alt gikk så fort og jeg ble litt skremt 

Anonymkode: ec9d2...f83

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere venter barn, men du synes å flytte sammen er å gå for fort frem... jeg kan godt skjønne om han trekker seg unna om du har bedt han flytte ut. Jeg tror jeg ville sett litt innad på hvordan du prioriterer også. 

Flytt sammen og finn ut av hvordan det er å bo med hverandre nå vil være min anbefaling (for antar du ikke har lyst å gjøre det slutt uten og gjøre et forsøk). 

Anonymkode: 938e8...ba6

Jeg har sagt det til han. Han bor hos sin bror nå og virker ikke å ville flytte inn med meg nå likevel. Selv om han sier det 

Anonymkode: ec9d2...f83

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere venter barn, men du synes å flytte sammen er å gå for fort frem... jeg kan godt skjønne om han trekker seg unna om du har bedt han flytte ut. Jeg tror jeg ville sett litt innad på hvordan du prioriterer også. 

Flytt sammen og finn ut av hvordan det er å bo med hverandre nå vil være min anbefaling (for antar du ikke har lyst å gjøre det slutt uten og gjøre et forsøk). 

Anonymkode: 938e8...ba6

Jeg har satt krav at vi bor sammen nå og fikser ting eller glemmer alt.

Anonymkode: ec9d2...f83

[visp]

Denne graviditeten er nok lite gjennomtenkt, men nå er det sånn at dere skal ha barn, så dere må legge fra dere ungdommen og sette alle kluter til.

Uansett hvor såret og sint du er på han så skal han bli pappa og du er bundet til han i veldig mange år framover. Du kan ikke holde barnet borte fra han kun fordi du syns han ikke "fortjener" å ha noe med barnet å gjøre. Det er bare barnets beste man skal tenke på etter å ha blitt foreldre; ikke de voksnes beste. Stort sett er det barnets beste å ha kontakt med begge foreldrene så du må bite i det sure eplet og sørge for at de kommer til å ha et forhold på en eller annen måte. Legge til rette for det på alle mulige måter.

Å være foreldre kan føles ganske selvutslettende noen ganger.

Endret 22. juli 2020 av visp

[AnonymBruker]

8 minutter siden, visp said:

Denne graviditeten er nok lite gjennomtenkt, men nå er det sånn at dere skal ha barn, så dere må legge fra dere ungdommen og sette alle kluter til.

Uansett hvor såret og sint du er på han så skal han bli pappa og du er bundet til han i veldig mange år framover. Du kan ikke holde barnet borte fra han kun fordi du syns han ikke "fortjener" å ha noe med barnet å gjøre. Det er bare barnets beste man skal tenke på etter å ha blitt foreldre; ikke de voksnes beste. Stort sett er det barnets beste å ha kontakt med begge foreldrene så du må bite i det sure eplet og sørge for at de kommer til å ha et forhold på en eller annen måte. Legge til rette for det på alle mulige måter.

Å være foreldre kan føles ganske selvutslettende noen ganger.

Så da må han jo vise at han kan ta ansvar  først

Anonymkode: ec9d2...f83

[visp]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da må han jo vise at han kan ta ansvar  først

Anonymkode: ec9d2...f83

Han må ikke vise noenting egentlig. Han skal bli far. Du kan jo gjøre det vanskelig (og det kommer til å gjøre det vanskelig for barnet også), men du har ikke lov til å nekte han kontakt med barnet sånn uten videre.

Jeg skjønner at du er i en sårbar situasjon akkurat nå og du hadde nok sett for deg at ting skulle bli annerledes, men jeg mistenker at han ikke helt skjønner dine følelser rundt dette. Han har jo ikke akkurat gjort noe særlig graverende; kun hjulpet familie og venner? I hans hode så skjer det noe helt annerledes enn i ditt; "hvorfor trenger hun at jeg er med til legen egentlig. Jeg klarer jo å dra til legen sjæl."

En mann/gutt klarer ikke helt å forholde seg til barnet i magen slik som kvinner gjør/må. Ting vil bli annerledes når barnet er født, forhåpentligvis.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da må han jo vise at han kan ta ansvar  først

Anonymkode: ec9d2...f83

Men han kan jo fint ta ansvar for barnet sitt, selv om han hittil har vært en dårlig kjæreste? Kanskje han har prioritert venner og familie foran deg fordi han også er skremt av at ting har gått fort? Du kan ikke bare si at han glemme barnet sitt bare fordi du synes han prioriterer feil. Det er ikke bare ditt barn, det er hans også, så han må enten du liker det eller ikke, få være en del av livet dets. 

Anonymkode: bbef2...81d

[AnonymBruker]

Just now, visp said:

Han må ikke vise noenting egentlig. Han skal bli far. Du kan jo gjøre det vanskelig (og det kommer til å gjøre det vanskelig for barnet også), men du har ikke lov til å nekte han kontakt med barnet sånn uten videre.

Jeg skjønner at du er i en sårbar situasjon akkurat nå og du hadde nok sett for deg at ting skulle bli annerledes, men jeg mistenker at han ikke helt skjønner dine følelser rundt dette. Han har jo ikke akkurat gjort noe særlig graverende; kun hjulpet familie og venner? I hans hode så skjer det noe helt annerledes enn i ditt; "hvorfor trenger hun at jeg er med til legen egentlig. Jeg klarer jo å dra til legen sjæl."

En mann/gutt klarer ikke helt å forholde seg til barnet i magen slik som kvinner gjør/må. Ting vil bli annerledes når barnet er født, forhåpentligvis.

Og jeg er ikke nødt til noe egentlig.

Han holder ikke avtaler og prioterer ikke oss slik han sier han skal.. det vil jeg si er som å lyve 

Anonymkode: ec9d2...f83

[AnonymBruker]

Hei

Her er jeg redd du har litt urealistiske forventninger, naturlig nok kanskje når dere venter barn så altfor tidlig i et forhold. Men, helt oppriktig virker du litt labil og det er ikke så rart han trekker seg unna. Og, hva trenger du hjelp til pga graviditeten når den er 5? mnd unna?

Jeg tror heller ikke det er normalt at de kommende fedrene deltar på så mange kontroller etc.? Min mann deltok vel på ordinær ultralyd, de øvrige kontrollene var jeg på alene - han var på jobb! Ikke en gang var han med til jordmor på helsestasjonen altså, men han var med en gang til legevakt da jeg hadde litt blødninger (ikke alvorlig). Det betydde jo ikke at han ikke var interessert.

Men, husk at du føler graviditeten dag ut og dag inn på kroppen - det gjør ikke han. Menn blir oftest mer engasjert når barnet er født, det blir mer «konkret» da, om du skjønner.

Pust med magen, ro ned og gled deg over mirakelet som er på vei ❤️

Anonymkode: b9040...49b

[visp]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og jeg er ikke nødt til noe egentlig.

Han holder ikke avtaler og prioterer ikke oss slik han sier han skal.. det vil jeg si er som å lyve 

Anonymkode: ec9d2...f83

Jo, du skal bli mamma så du er faktisk nødt til en hel haug. Ikke bli en av disse egoistiske foreldrene.

[AnonymBruker]

Just now, visp said:

Jo, du skal bli mamma så du er faktisk nødt til en hel haug. Ikke bli en av disse egoistiske foreldrene.

Men greit for han å være egoistisk? Vi ble enige om beholder vi barnet sķulle han stille opp 100%

Anonymkode: ec9d2...f83

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei

Her er jeg redd du har litt urealistiske forventninger, naturlig nok kanskje når dere venter barn så altfor tidlig i et forhold. Men, helt oppriktig virker du litt labil og det er ikke så rart han trekker seg unna. Og, hva trenger du hjelp til pga graviditeten når den er 5? mnd unna?

Jeg tror heller ikke det er normalt at de kommende fedrene deltar på så mange kontroller etc.? Min mann deltok vel på ordinær ultralyd, de øvrige kontrollene var jeg på alene - han var på jobb! Ikke en gang var han med til jordmor på helsestasjonen altså, men han var med en gang til legevakt da jeg hadde litt blødninger (ikke alvorlig). Det betydde jo ikke at han ikke var interessert.

Men, husk at du føler graviditeten dag ut og dag inn på kroppen - det gjør ikke han. Menn blir oftest mer engasjert når barnet er født, det blir mer «konkret» da, om du skjønner.

Pust med magen, ro ned og gled deg over mirakelet som er på vei ❤️

Anonymkode: b9040...49b

Nei jeg gruer meg faktisk 

Anonymkode: ec9d2...f83

[visp]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men greit for han å være egoistisk? Vi ble enige om beholder vi barnet sķulle han stille opp 100%

Anonymkode: ec9d2...f83

Nei, det er ikke greit men din verden kommer ikke til å fungere sånn framover. Reglene forandrer seg ganske drastisk når man blir foreldre.

Hva er å stille opp 100 %? Det er faktisk ikke nødvendig at han er på ting og tang i graviditeten. Når barnet kommer derimot.

Han er sikkert livredd for hva som skjer framover, så jeg syns du skal være tilgivende.

[AnonymBruker]

Just now, visp said:

Nei, det er ikke greit men din verden kommer ikke til å fungere sånn framover. Reglene forandrer seg ganske drastisk når man blir foreldre.

Hva er å stille opp 100 %? Det er faktisk ikke nødvendig at han er på ting og tang i graviditeten. Når barnet kommer derimot.

Han er sikkert livredd for hva som skjer framover, så jeg syns du skal være tilgivende.

Og bare la han behandle meg slik framover? Love ting og ikke holde ord?

Anonymkode: ec9d2...f83

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg gruer meg faktisk 

Anonymkode: ec9d2...f83

Da bør du snakke med jordmor om det, kanskje du kan få en å snakke med. Og, si det gjerne til den vordende faren - det forklarer litt av oppførselen din...

Anonymkode: b9040...49b