Venninne som ikke tåler noen ting og er veldig politisk korrekt

[AnonymBruker]

Jeg har ei barndomsvenn som er enormt snlll og god. «Problemet» er at hun er veldig skjør. Jeg føler ikke jeg kan være meg selv fordi hun ikke tåler å høre enkelte ting. Det kan være veldig uskyldige ting. Hvis det er noe jeg sier som hun mener ikke er «rettferdig» har hun en tendens til å hakke løs på meg og gi meg dårlig samvittighet.

 

Hun hadde et raserianfall hvor hun ble sur over alt jeg sa, og hun mente jeg ikke trøstet henne nok og ikke sa det hun trengte å høre.  Jeg føler jeg fikk skyllebøtta for alt som plagde henne da, jeg ble veldig satt ut av enkelte ting hun sa.. Jeg merker at etter det raserianfallet klarer jeg ikke se på henne på samme måte.

 

Det er veldig rart å si, men jeg tror ikke jeg har lyst til å ha henne i livet mitt. Spesielt fordi jeg er lei av at hun skal være rettferdighetens rytter og ta meg på alt som ikke er politisk korrekt.

 

Hvordan dumper jeg ei venninne?:/

Anonymkode: 8213b...f09

[Silva Pluvialis]

Vet du hvorfor hun er så sår? Har hun opplevd noe som har gjort henne sånn?

Du skal ikke finne deg i dårlig behandling, men om hun bare er sårbar og ikke stygg med deg så er det jo trist å skulle kutte henne ut.

 

 

[AnonymBruker]

For eksempel kan samtalen være sånn:

Hun: Hva synes du om han?

Jeg: Hyggelig, men kanskje litt (noe som ikke er 100% positivt)

Hun: Nei, nå må du gi deg. Han er ikke sånn. Han er bare god

 

Er så lei av at hun skal spørre meg om ting uten å respektere svaret mitt. Klarer faktisk ikke sitte med dårlig samvittighet pga henne lenger. Hun er så utrolig hyggelig og rettferdig - det er det som gjør hele greia vanskelig 😕

Anonymkode: 8213b...f09

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Vet du hvorfor hun er så sår? Har hun opplevd noe som har gjort henne sånn?

Du skal ikke finne deg i dårlig behandling, men om hun bare er sårbar og ikke stygg med deg så er det jo trist å skulle kutte henne ut.

 

 

Nei, hun har levd et veldig overbeskyttet liv med en tvers gjennom god familie - tror det er det som er problemet. Jeg på motsatt side har opplevd psykisk vold i familien og endel problemer. Så, tror derfor jeg tåler endel mer enn henne. Hun sa det rett ut da hun klikket at «jeg er mye skjørere enn deg«.

 

Ja, det er det som gjør deg vanskelig 😕 Jeg føler jeg veldig ofte får pålagt dårlig samvittighet over å mene noe som ikke er politisk korrekt. Har du opplevd noe lignende..?

Anonymkode: 8213b...f09

[AnonymBruker]

Spør hun deg, så får hun tåle å høre svaret. Det virker nesten som hun et ute etter noe å ta deg på.

Anonymkode: 4edc2...dca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Spør hun deg, så får hun tåle å høre svaret. Det virker nesten som hun et ute etter noe å ta deg på.

Anonymkode: 4edc2...dca

Ja.. føles som om hun ikke tåler å høre annet enn positive ting. Enormt slitsomt, fordi jeg er veldig ærlig med vennene mine hvis de spør meg om noe fordi jeg vil det beste for de. Det sa hun veldig tydelig at hun ikke satt pris på under raserianfallet. Og hun brukte ting jeg hadde betrodd meg om til henne mot meg. Det var veldig ubehagelig opplevelse....

Anonymkode: 8213b...f09

[Silva Pluvialis]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hun har levd et veldig overbeskyttet liv med en tvers gjennom god familie - tror det er det som er problemet. Jeg på motsatt side har opplevd psykisk vold i familien og endel problemer. Så, tror derfor jeg tåler endel mer enn henne. Hun sa det rett ut da hun klikket at «jeg er mye skjørere enn deg«.

 

Ja, det er det som gjør deg vanskelig 😕 Jeg føler jeg veldig ofte får pålagt dårlig samvittighet over å mene noe som ikke er politisk korrekt. Har du opplevd noe lignende..?

Anonymkode: 8213b...f09

Det er jo ikke greit at du skal gå rundt med dårlig samvittighet for alt du sier og gjør. Da føler du deg jo ikke trygg i vennskapet.

Hva er det hun typisk reagerer på? Er det det at hun forventer at du skal mene det samme som henne?

Jeg vet ikke om jeg har så mye å bidra med, men jeg tenker at man bør kunne være ærlig og si sin mening til vennene sine. Jeg tenker det er viktig å romme hverandre, og jeg blir ikke fornærmet om folk mener noe annet enn meg. Folk må få lov å mene forskjellige ting så lenge de ikke strør salt i sår med vilje. Jeg har ikke noe imot transseksualisme, men om jeg hadde hatt det, så hadde jeg latt være å uttale meg om det om jeg hadde ei venninne som var transkjønnet. Men det handler jo også om sosiale koder. Om å vite hva som er greit å si til hvem.
 

 

 

[AnonymBruker]

Har også en slik venninne, min beste faktisk. Hadde aldri dumpa henne fordi hun er skjørere enn meg, men har lært at jeg ikke deler alt med henne (ting jeg vet hun reagerer på). Noen ganger funker en hvit løgn bedre enn å vippe henne helt av pinnen. 

Anonymkode: cd247...3a8

[AnonymBruker]

La det svinge. 

Anonymkode: 2e900...a4d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har også en slik venninne, min beste faktisk. Hadde aldri dumpa henne fordi hun er skjørere enn meg, men har lært at jeg ikke deler alt med henne (ting jeg vet hun reagerer på). Noen ganger funker en hvit løgn bedre enn å vippe henne helt av pinnen. 

Anonymkode: cd247...3a8

Og så ender man opp med bare småting som man kan si?

Å gå på eggeskall rundt folk er ikke bra.

Da enabler man deres destruktive adferd, majoriteten kan ikke ta hensyn til individers ubehandlede traumer. Hvis en ikke tåler å høre enkelte ting bør man trekke seg ut av situasjonen og gå i seg selv og finne ut hvorfor og ordne det, ikke forvente at resten av verden bare skal innrette seg.

Dersom alle hadde gjort det hadde det bare blitt kaos.

Sin egen psykiske helse er sitt eget ansvar, men en gjør det til andres ansvar når en forventer at andre skal innrette seg bare og så fortsetter livet sånn. Ansvarsfraskrivelse er det.

Anonymkode: 2c2e7...884

[AnonymBruker]

Du trenger ike dumpe henne helt men kutt kontakten og bli politisk korrekt. Så kan du finne noen andre å snakke fra levra til.

Anonymkode: 402a2...bf5

[AnonymBruker]

8 timer siden, Uatskillelig skrev:

Det er jo ikke greit at du skal gå rundt med dårlig samvittighet for alt du sier og gjør. Da føler du deg jo ikke trygg i vennskapet.

Hva er det hun typisk reagerer på? Er det det at hun forventer at du skal mene det samme som henne?

Jeg vet ikke om jeg har så mye å bidra med, men jeg tenker at man bør kunne være ærlig og si sin mening til vennene sine. Jeg tenker det er viktig å romme hverandre, og jeg blir ikke fornærmet om folk mener noe annet enn meg. Folk må få lov å mene forskjellige ting så lenge de ikke strør salt i sår med vilje. Jeg har ikke noe imot transseksualisme, men om jeg hadde hatt det, så hadde jeg latt være å uttale meg om det om jeg hadde ei venninne som var transkjønnet. Men det handler jo også om sosiale koder. Om å vite hva som er greit å si til hvem.
 

 

 

Nei, synes det er så jævlig at hun skal være "moralens vokter" - og at alt som ikke er 100% snillt skal shames.

Hun har vært sammen med en fyr og sagt at det bare er useriøst og sånt - inntil nå. Og hun har reagert hvis hun spør om en ærlig mening og hun ikke får den responsen hun ønsker. Enormt slitsomt. Da skal hun drive og rette på meg. Men, hvorfor spør man da i utgangspunktet? Og hvorfor snakker hun med meg om han hvis hun ikke tåler å høre noe annet enn "at han er drømmeprinsen blabla..."

Anonymkode: c5956...45d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har også en slik venninne, min beste faktisk. Hadde aldri dumpa henne fordi hun er skjørere enn meg, men har lært at jeg ikke deler alt med henne (ting jeg vet hun reagerer på). Noen ganger funker en hvit løgn bedre enn å vippe henne helt av pinnen. 

Anonymkode: cd247...3a8

Det er igrunn ikke fordi hun er skjørere - men hun forventer at jeg skal putte på filter. Jeg får liksom ikke lov til å være meg selv nå lenger kjenner jeg. Hun var ikke sånn før, hun har blitt veldig forandra.... Må du holde på med det ofte? Forferdelig slitsomme greier det der

Anonymkode: c5956...45d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og så ender man opp med bare småting som man kan si?

Å gå på eggeskall rundt folk er ikke bra.

Da enabler man deres destruktive adferd, majoriteten kan ikke ta hensyn til individers ubehandlede traumer. Hvis en ikke tåler å høre enkelte ting bør man trekke seg ut av situasjonen og gå i seg selv og finne ut hvorfor og ordne det, ikke forvente at resten av verden bare skal innrette seg.

Dersom alle hadde gjort det hadde det bare blitt kaos.

Sin egen psykiske helse er sitt eget ansvar, men en gjør det til andres ansvar når en forventer at andre skal innrette seg bare og så fortsetter livet sånn. Ansvarsfraskrivelse er det.

Anonymkode: 2c2e7...884

Enig med deg. Jeg kjenner det at jeg ikke ønsker å bli som henne - derfor jeg ønsker å kutte henne veldig ut. Man blir som de man er nærmest over tid.. Merker det at det er veldig slitsomt å henge med henne når hun ikke vet hva "ekte problemer faktisk er". Hun lever i en drømmeverden hvor "alle er snille og greie mot hverandre"...

Anonymkode: c5956...45d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også en sånn en. Jeg kjenner også rimelig godt til familien. Moren er veldig politisk korrekt og har oppdratt barna til å stå opp mot urettferdighet osv, men de drar det for langt hele gjengen. De kan aldri holde kjeft om den minste lille ting. I følge min mor var det alltid denne moren som skulle diskutere og ta opp (fille)saker på foreldremøter etc.

Anonymkode: 9d1a9...b3c

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ike dumpe henne helt men kutt kontakten og bli politisk korrekt. Så kan du finne noen andre å snakke fra levra til.

Anonymkode: 402a2...bf5

Sant... men da ser jeg nesten ikke noe poeng i å være venn med henne - jeg føler hun hemmer meg og at jeg ikke kan være 100% meg selv. Trenger i det minste en lang og god pause fra jenta 😊 Veldig trist, for hun har mista venner den siste tiden - jeg forstår hvorfor folk ikke orker det i lengden skal jeg være ærlig..

Anonymkode: c5956...45d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner også en sånn en. Jeg kjenner også rimelig godt til familien. Moren er veldig politisk korrekt og har oppdratt barna til å stå opp mot urettferdighet osv, men de drar det for langt hele gjengen. De kan aldri holde kjeft om den minste lille ting. I følge min mor var det alltid denne moren som skulle diskutere og ta opp (fille)saker på foreldremøter etc.

Anonymkode: 9d1a9...b3c

Så forferdelig slitsomt. Håper du klarer å skåne deg selv!

Anonymkode: c5956...45d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sant... men da ser jeg nesten ikke noe poeng i å være venn med henne - jeg føler hun hemmer meg og at jeg ikke kan være 100% meg selv. Trenger i det minste en lang og god pause fra jenta 😊 Veldig trist, for hun har mista venner den siste tiden - jeg forstår hvorfor folk ikke orker det i lengden skal jeg være ærlig..

Anonymkode: c5956...45d

man er venner fordi man bryr seg om hverandre. Er du glad i henne så kjenner du det. 

Anonymkode: 402a2...bf5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

man er venner fordi man bryr seg om hverandre. Er du glad i henne så kjenner du det. 

Anonymkode: 402a2...bf5

Jeg kjenner det ikke - irriterer meg mer.....😟

Anonymkode: c5956...45d

[draug 75]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er noe jeg sier som hun mener ikke er «rettferdig» har hun en tendens til å hakke løs på meg og gi meg dårlig samvittighet. "Be a person" vis litt oppdragelse. Man gjør ikke slik, rett og slett. Men hva du tror hvor mange kvinnelige halvparter av kjærestepar/ ektepar som opptrer slik?

Hun hadde et raserianfall hvor hun ble sur over alt jeg sa, og hun mente jeg ikke trøstet henne nok og ikke sa det hun trengte å høre.  Jeg føler jeg fikk skyllebøtta for alt som plagde henne da, jeg ble veldig satt ut av enkelte ting hun sa.. Jeg merker at etter det raserianfallet klarer jeg ikke se på henne på samme måte. Du var der, og hun måtte ut med det hele, kjefte på noen, og da ble det deg fordi du var der.

Det er veldig rart å si, men jeg tror ikke jeg har lyst til å ha henne i livet mitt. Spesielt fordi jeg er lei av at hun skal være rettferdighetens rytter og ta meg på alt som ikke er politisk korrekt. Ikke bare alt som ikke er pk, men alt som er "feil" - galt og plagsomt, vel?

Jeg lurer på hvorfor det blir slik med folk? Og om de ser hvor uproduktiv oppførselen deres er? Det er en sånn: Hvorfor er du så uomgjengelig? Fordi jeg er sur. Hvorfor er du så sur? Fordi ingen liker meg. Hvorfor liker ingen deg? Fordi jeg er uomgjengelig.

Det er faktisk utrolig vanlig å te seg slik. Man har en dårlig dag og så lar man det gå ut over den som er nærmest. Og som jeg skriver: det er så annenhver ektemann vil kjenne igjen det der, å få de skyllebøttene. Gjett hvor det forsurer forholdet? Man vet at det ikke er en sjøl som er årsaken til at kjeften og uhyggen kommer, men det kryper inn for det. Gjelder både vennskap og ekteskap, men det ene er eklere å stikke av fra enn det andre.

Det er en uvane. Jeg tror det er en måte å kompensere for usikkerhet på. Man har bare lært seg å holde vekk usikkerheten med å sette en mur av påtatt grettenhet, en gråværsdag, en sur, regnfull, stratussky av et kom ikke for nært meg, ikke utfordre meg - og slik funnet ut at man slipper å forholde seg til sin egen usikkerhet. Som andre uvaner kan man bli kvitt den, men man må jo ville det sjøl. Og når det er noe man må bruker for å takle sin egen usikkerhet, kan man jo ikke fyre opp usikkerheten med å innse at det er noe feil i måten man opptrer på.

Men det jeg egentlig skulle si: Jeg skjønner deg godt, TS. Venninna har sikkert egentlig vært helt fin, men hun er ikke til å omgås lenger.