Jeg «klikket» på sønnen min.

[AnonymBruker]

I dag var jeg så sliten og lei, alene med han hele ferien. Han er syv år og i dag har han bare testet grenser og nektet Å høre etter. Stukket av osv.

Når vi satt i bilen og han fortsatt ikke hørte, ble jeg så forbanna. Jeg kjeftet og han gråt og var tydelig redd (jeg blir ekstremt sjeldent sinna) Det varte et par minutter og jeg har så dårlig samvittighet. 
Snakket lenge sammen når vi kom hjem og forklarte at jeg ikke skulle gjort det, at voksne noen ganger kan bli sinte, at jeg har dårlig samvittighet og sa unnskyld mange ganger. Vi koste og ble venner igjen før natta.
Jeg er så redd for at jeg har brutt et bånd nå..

Noen som har noen erfaringer på noe mer jeg burde gjøre, eventuelt noen trøstende ord? 

Anonymkode: 36bf4...969

[AnonymBruker]

Så bra at du snakket med han etterpå og beklager. Du er en helt vanlig mamma, ikke uvanlig å bli så sliten og frustrert at man kjefter innimellom. 

Anonymkode: 60542...edd

[Bikbokelsker]

Du er jo bare et menneske. Du gjorde det riktige å hadde god dialog med barnet etterpå. Synes du skal legge fra deg den dårlige samvittigheten, jeg. Høres ut som en god forelder.

[AnonymBruker]

Du er ikke den første eller siste mammaen som gjør det. Du er menneskelig. Selvfølgelig bør man ikke klikke, men gjort er gjort. Det er bra dere fikk snakket om det og ble venner igjen. Det er totalen som gir hans bilde av mamma, ikke en uheldig enkeltepisode. Min mor klikket noen få ganger, ingen bånd brutt og jeg var like trygg på henne. Dette fordi vi snakket godt ut om det og om hvorfor man noen ganger blir så sinna. 

Anonymkode: 747dc...ad7

[AnonymBruker]

Vet du hva, sønnen din har godt av å få vite at du er et menneske med følelser og at du ikke er perfekt hele tiden. Du taklet det flott; snakket og forklarte etterpå. 

Anonymkode: 15235...132

[Gjest Varg Veum]

Tror ikke det er noe å bekymre seg for. Han kommer nok ikke til å få noen varige men av en slik enkelthendelse. Du har sagt unnskyld og hatt en fin samtale med han etterpå, og med det tror jeg rett og slett at saken er løst. At man av og til "sprekker" er en helt normal og ikke minst menneskelig reaksjon. 

[Silva Pluvialis]

Jeg tenker det er bra at du sa unnskyld. Så lenge det ikke gjentar seg, så kommer han seg over det.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Sessan_]

Vet du, en syvåring som har brukt hele dagen på å teste grenser og lukke ørene for beskjeder, tåler helt fint å se at på et tidspunkt er begeret fullt. Ja, han er et barn, men han er også gammel nok til å forstå hva som er ok oppførsel og ikke. At mamma «klikker» er sannsynligvis ubehagelig for han, fordi han ikke har opplevd det noe særlig før. Men da kanskje han husker til senere at også mamma har grenser, og når de er nådd så blir det ikke noe hyggelig stemning.

[Gjest BethD]

Så bra at du sa unnskyld og snakket om det etterpå! Det er viktig for barna å skjønne at foreldre også har et breaking point og at de bare er mennesker de også... de må takle det at livet er tøft noenganger Tilogmed for mamma.. dette taklet du fint  

Er samvittigheten uutholdelig så tar du bare en samtale idag også og sørger for ekstra mye kos og nærhet. Så går det over

[MiniMjau]

Dette er helt innafor, mamma. Klart det renner over etter en hel dag med grensetesting! Og det er viktig (i tillegg til alt annet nevnt)  at gutten din lærer at det er lov å ha alle slags følelser, det er lov å bli sint også! Og at en i etterkant kan prate om det og si unnskyld. Du er jo et menneske. ❤(selv om å være mamma av og til krever at en er en overmenneskemaskin! )

[AnonymBruker]

Barn tåler å få kjeft av og til. Herregud, hvordan overlevde barn før i tiden? Når jeg var liten så syntes jeg det var mye bedre å få kjeft av mine foreldre. De er barna trygge på. Det som ikke var gøy, var å få kjeft av andre voksne. Husker den dag i dag hvem andre voksne som kjeftet på meg, men husker lite av at mine foreldre kjeftet på meg. Har godt forhold til mine foreldre fortsatt som voksen😁

Anonymkode: b06cb...22a

[AnonymBruker]

Nå forstår han hvertfall hvor grensa går. Du er bare menneskelig, og skal ikke tåle alt. 

Anonymkode: 781cd...8ac

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn tåler å få kjeft av og til. Herregud, hvordan overlevde barn før i tiden? Når jeg var liten så syntes jeg det var mye bedre å få kjeft av mine foreldre. De er barna trygge på. Det som ikke var gøy, var å få kjeft av andre voksne. Husker den dag i dag hvem andre voksne som kjeftet på meg, men husker lite av at mine foreldre kjeftet på meg. Har godt forhold til mine foreldre fortsatt som voksen😁

Anonymkode: b06cb...22a

Hehe ja. Husker jo når vi tøyde strikken som barn. Fortsatte jo til vi fikk kjeft. Da forsto vi alvoret, og slutta. Vi forsto jo hvorfor vi fikk kjeft. 

Anonymkode: 781cd...8ac

[AnonymBruker]

Men herregud, barnet må da jo få vite hvor grensen går. Hvorfor skal foreldre takle og tåle alt? Det var bra at du snakket om det senere, men det holder med å si unnskyld en gang. 

Anonymkode: 8aca7...5ec