Trass-alderen

[AnonymBruker]

Ungen er straks 3 år. Vært krevende siden fødsel. Jeg har på følelsen av at jeg ikke har det som trengs for å oppdra han på en god måte. Vi har et kjærlighetsfylt hjem med mye humor og et svært trygt barn. Nesten for trygt, kanskje? Han trasser for den minste ting, og alt må hyles høyt om. Vi har nogenlunde struktur og rutiner på det  meste, men jeg tar meg i å tenke at litt  forventningsbrudd må man jo ha, ellers hadde vi måtte holdt oss hjemme hele tiden og gjort det samme hele tiden. Jeg er utslitt, så sliten som jeg aldri har vært før. Vi har lite familie i nærheten, og oppdrar ungen annerledes enn slekta på begge sider (de er veldige den gamle skole). Jeg er så sliten at jeg blir helt forvirra om vi gjør noe som helst riktig. Det skal vel ikke være så slitsomt hele tida?

Anonymkode: c5797...3c6

[AnonymBruker]

Huff, gutten min er bare 1,5 år og trasser ikke så mye ennå, så jeg har ikke noen gode råd. Men jeg heier på deg!

Har du hørt podcasten foreldrekoden?  Er aftenposten som har den, de har en veldig fin episode hvor de snakker om trassalder.

Anonymkode: f068a...c57

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Huff, gutten min er bare 1,5 år og trasser ikke så mye ennå, så jeg har ikke noen gode råd. Men jeg heier på deg!

Har du hørt podcasten foreldrekoden?  Er aftenposten som har den, de har en veldig fin episode hvor de snakker om trassalder.

Anonymkode: f068a...c57

Takk. Ja, jeg har hørt på podcasten, men syns det er litt vagt? Jeg takler ikke så intens skriking. Det må være noe jeg gjør feil. Vi avslutter hver dag med masse kos og klem, så ungen er fornøyd, men jeg føler det som om nervene er utenpå huden av så mye stress og støy.

Anonymkode: c5797...3c6

[Snedig]

Sliter og har slitt med det samme med min. Ofte blir jeg så forbanna (inni meg) når trassen pågår for jeg føler det er pga at jeg har vært for ettergivende tidligere, siden jeg er så var for intens skriking. Når jeg merker det blir tunge dager må jeg minne meg på at ungen ikke er sjefen. Han får bare skrike når han ikke får viljen sin, og det er JEG som må jobbe med meg selv.. med å stå i det. Stå i hylingen uten at det vrenger seg inni meg. 

[AnonymBruker]

Foreldremestring på Facebook er gull 🙂 

Anonymkode: c8e21...a3e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Foreldremestring på Facebook er gull 🙂 

Anonymkode: c8e21...a3e

Takk, skal sjekke det ut. Står det noe der om man kan avlære ungen intens skriking? Jeg er for å lære ungen å uttrykke alle følelser, men i hvilken alder burde man forvente at de uttrykker seg mer hensiktsmessig?

Anonymkode: c5797...3c6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Snedig said:

Sliter og har slitt med det samme med min. Ofte blir jeg så forbanna (inni meg) når trassen pågår for jeg føler det er pga at jeg har vært for ettergivende tidligere, siden jeg er så var for intens skriking. Når jeg merker det blir tunge dager må jeg minne meg på at ungen ikke er sjefen. Han får bare skrike når han ikke får viljen sin, og det er JEG som må jobbe med meg selv.. med å stå i det. Stå i hylingen uten at det vrenger seg inni meg. 

Akkurat det samme her! Skjærer gjennom marg og bein. Må rett og slett bare lære å takle skrikingen? "lær deg å like gråten", tror jeg jeg hørte Hedvig Montgomery si i en podcast - hvor enn utrolig det høres ut, så skjønner jeg delvis hva hun mener.

Anonymkode: c5797...3c6

[Gjest WhisperingWind]

Cos kurs? 

Min er ekstremt sta, viljesterk og egen, men har innsett at jeg er det samme gange 100😅 

Så han har lært seg at han ikke kommer noe vei med skriking og trassing.

Jeg kjører på med å ignorere dårlig atferd(ikke gi oppmerksomhet) og gå for positiv forsterking og rose og oppmuntre ønsket atferd. 

Funket som gull her. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Cos kurs? 

Min er ekstremt sta, viljesterk og egen, men har innsett at jeg er det samme gange 100😅 

Så han har lært seg at han ikke kommer noe vei med skriking og trassing.

Jeg kjører på med å ignorere dårlig atferd(ikke gi oppmerksomhet) og gå for positiv forsterking og rose og oppmuntre ønsket atferd. 

Funket som gull her. 

 

Å ignorere dårlig adferd passer bare på noen barn, på andre barn blir det verre faktisk. 

Anonymkode: 8e7d6...8e2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Cos kurs? 

Min er ekstremt sta, viljesterk og egen, men har innsett at jeg er det samme gange 100😅 

Så han har lært seg at han ikke kommer noe vei med skriking og trassing.

Jeg kjører på med å ignorere dårlig atferd(ikke gi oppmerksomhet) og gå for positiv forsterking og rose og oppmuntre ønsket atferd. 

Funket som gull her. 

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Å ignorere dårlig adferd passer bare på noen barn, på andre barn blir det verre faktisk. 

Anonymkode: 8e7d6...8e2

Min er en av dem som blir verre. Det eskalerer voldsomt om jeg ignorerer dårlig atferd. Men det hjelper ofte at jeg er tilstede, forteller at «når du har roet deg kan vi snakke sammen» (snakker jeg med barnet så går det helt i stå). 
 

TS. Kan det hjelpe å la barnet få ta valg selv, innen rimelige rammer? For eksempel legge fram to antrekk, også kan barnet blande/velge fra disse to bunkene? Legge fram to pålegg barnet liker, som det kan velge mellom? 

Anonymkode: 04eb7...105

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ungen er straks 3 år. Vært krevende siden fødsel. Jeg har på følelsen av at jeg ikke har det som trengs for å oppdra han på en god måte. Vi har et kjærlighetsfylt hjem med mye humor og et svært trygt barn. Nesten for trygt, kanskje? Han trasser for den minste ting, og alt må hyles høyt om. Vi har nogenlunde struktur og rutiner på det  meste, men jeg tar meg i å tenke at litt  forventningsbrudd må man jo ha, ellers hadde vi måtte holdt oss hjemme hele tiden og gjort det samme hele tiden. Jeg er utslitt, så sliten som jeg aldri har vært før. Vi har lite familie i nærheten, og oppdrar ungen annerledes enn slekta på begge sider (de er veldige den gamle skole). Jeg er så sliten at jeg blir helt forvirra om vi gjør noe som helst riktig. Det skal vel ikke være så slitsomt hele tida?

Anonymkode: c5797...3c6

Du sier dere har «noenlunde struktur» og oppdrar ungen annerledes enn slekten som er veldig den gamle skole.
 

Kan du gi noen eksempler?

Anonymkode: 6112a...c41

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Du sier dere har «noenlunde struktur» og oppdrar ungen annerledes enn slekten som er veldig den gamle skole.
 

Kan du gi noen eksempler?

Anonymkode: 6112a...c41

De er svært autoritære. De ville stengt barnet inne på et rom til det roer seg selv ned. Barn skal sees men ikke høres.  Vi er tilstedet til ungen har roer seg ned. Vi vil at han skal ta masse plass. Han får velge så lenge det er forsvarlig. 

Anonymkode: c5797...3c6

[AnonymBruker]

Jeg har også 2 som har en intens hyling og skriking, som var med å trigget ekstra innvendig hos meg. Her hjalp det å kjøpe sov-i-ro på apoteket, så hver gang en av de setter i gang plugger jeg dem inni. 

Det stenger ute den verste hylinga, så det går an å være rundt barnet selv om det hyler. Når de ser her at de ikke får noen respons på det, slutter de fortere enn de gjorde før. 

Anonymkode: 34c7c...ab6

[AnonymBruker]

7 hours ago, WhisperingWind said:

Cos kurs? 

Min er ekstremt sta, viljesterk og egen, men har innsett at jeg er det samme gange 100😅 

Så han har lært seg at han ikke kommer noe vei med skriking og trassing.

Jeg kjører på med å ignorere dårlig atferd(ikke gi oppmerksomhet) og gå for positiv forsterking og rose og oppmuntre ønsket atferd. 

Funket som gull her. 

Hva i et COS-kurs lærer en å stoppe skrikingen?

Jeg har sett flere svar du gir her på forumet. Du er beinhard på disiplin. Det funker ikke her. Ungen er kanskje litt annerledes enn ungen din, eller jeg er ikke beinhard nok. Har lest tips før du har skrevet til andre, og lærte av det.

Anonymkode: c5797...3c6

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har også 2 som har en intens hyling og skriking, som var med å trigget ekstra innvendig hos meg. Her hjalp det å kjøpe sov-i-ro på apoteket, så hver gang en av de setter i gang plugger jeg dem inni. 

Det stenger ute den verste hylinga, så det går an å være rundt barnet selv om det hyler. Når de ser her at de ikke får noen respons på det, slutter de fortere enn de gjorde før. 

Anonymkode: 34c7c...ab6

Ok, så det er bare å finne seg i det til de vokser det av seg?

Anonymkode: c5797...3c6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, så det er bare å finne seg i det til de vokser det av seg?

Anonymkode: c5797...3c6

Jeg håper da virkelig de vokser det av seg om de ikke får en reaksjon på det. Her står vi midt oppe i det selv, så om det til slutt gir seg vet jeg ikke. Men de gir seg helt klart fortere når de ser jeg finner de frem, og setter dem i øra. 

Her har ppt vært såvidt inne i bildet angående eldstemann som sliter med litt mer i tillegg, de også rådet til å overse negativ adferd mest mulig. Får de ikke oppmerksomhet på det de gjør, er det jo ikke noe gøy for dem å holde på sånn.

Sov-i-ro var bare et tips for å stenge ute den mest intense hylinga, da er det lettere å beholde roen selv også.

Anonymkode: 34c7c...ab6

[Gjest WhisperingWind]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva i et COS-kurs lærer en å stoppe skrikingen?

Jeg har sett flere svar du gir her på forumet. Du er beinhard på disiplin. Det funker ikke her. Ungen er kanskje litt annerledes enn ungen din, eller jeg er ikke beinhard nok. Har lest tips før du har skrevet til andre, og lærte av det.

Anonymkode: c5797...3c6

COS kurs gir deg verktøyene du trenger for å takle foreldrerollen. Om du bli så sliten og forvirret av trasset så kan veiledningen fra det kurset hjelpe deg i riktig retning.

Endret 22. juli 2020 av WhisperingWind

[våren14]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ungen er straks 3 år. Vært krevende siden fødsel. Jeg har på følelsen av at jeg ikke har det som trengs for å oppdra han på en god måte. Vi har et kjærlighetsfylt hjem med mye humor og et svært trygt barn. Nesten for trygt, kanskje? Han trasser for den minste ting, og alt må hyles høyt om. Vi har nogenlunde struktur og rutiner på det  meste, men jeg tar meg i å tenke at litt  forventningsbrudd må man jo ha, ellers hadde vi måtte holdt oss hjemme hele tiden og gjort det samme hele tiden. Jeg er utslitt, så sliten som jeg aldri har vært før. Vi har lite familie i nærheten, og oppdrar ungen annerledes enn slekta på begge sider (de er veldige den gamle skole). Jeg er så sliten at jeg blir helt forvirra om vi gjør noe som helst riktig. Det skal vel ikke være så slitsomt hele tida?

Anonymkode: c5797...3c6

Kjære deg,

Det er en av de aller vanskeligste aldrene (iaf før tenårene), spesielt første gangen. Husker det så godt. De gamle teknikkene slutter å funker fordi barnet har blitt større, og så står man der litt clueless på "hva gjør jeg nå da?".

Mine viktigste go-tos er: hvordan snakke så små barn lytter (lifesaver!!!), "hjerteforeldre" og hedvig mongomerys Foreldremagi og aldersspesifikke bøker. Uvurderlige råd og forståelse som gjør det hele mye lettere. 

Samtidig lurer jeg på hva du mener med "krevende siden fødsel..." Kan det plage barnet noe? Er det vurdert om barnet har fysiske plager som irriterer i hverdagen? Eller en matallergi (symptomene kan være så enkle som uro og dårlig humør f.eks... utagering når de blir større...). Så ville tenkt gjennom dette, for ingen barn er vansligvis bare vanskelige, og det høres jo ut til at det meste annet er på plass mtp rutiner osv. Les også om høysensitivtet, og vurder om dere kan være innenfor det personlighetstrekket? Da er det mye tilrettelegging som kan gjøre livet lettere. Vår største er nok ganske sikkert høysensitiv, men så lenge man vet om dette er det lettere å sørge for at hun får de pausene hun trenger, ekstra forståelse og støtte i overganger etc. 

Men det er slitsomt ja. Det er sikkert. Selv med greie unger er det slitsomt til tider. Og mellom 2 og 4 år spesielt slitsomt. Men husker det blir bedre etter de blir 3 altså, og MYE bedre når der er 4  Vi har ei på snart 4.5 og ei på snart 2.5 år. Vi forebygger endel ved å forstå hvordan små barn fungerer og å kommunisere på riktig måte, og så støtter vi de og lar de ha de store følelsene når verden går dem imot allikevel, fordi det må den, ganske ofte faktisk. Men full aksept for at det er lov å være både sint og lei seg, og forståelse for at deres verden faktisk virkelig kollapser hvis de så for seg en brødskive i to deler og du skjærer den i fire. Følelsene deres er totalt uproporsjonale for oss, men like fullt ut helt ekte for dem. Så da er det trøst for forståelse som gjelder, og om mulig en ekstra skive på mor og en ny delt riktig til barnet. Småting lar vi som oftest gå, vi tar de kampene som er viktige for barnas fremtid og trygghet, de store tingene. Mener det er Hedvig Montgomery som så fint har sagt noe slik som at man kan tenke "spiller dette noen rolle om 20 år?", Hvis ja: helt riktig å fokusere på det, hvis ikke: la det gå. Eller noe slikt. Jeg bruker den tanken ganske ofte. Eks tannpuss. Det spiller en rolle om 20 år at de ikke får flere hull en nødvendig i småbarnsalder, og at de får inn vanen med å pusse morgen og kveld. Spiller STOR rolle faktisk. Men HVOR vi pusser tenner, spiller absolutt ingen rolle om 20 år. Om min vane med å pusse de oppå kommoden fordi det syns de er gøy gjør at de om 20 år pusser tenner på sitt eget soverom og ikke på badet når de flytter ut - who cares? Så så lenge tennes pusses morgen og kveld er jeg svært fleksibel på hvor eller hvordan det skjer. Da er det greiere å ha det trivlig underveis  Bare som et eksempel. Så den "spiller det en rolle om 20 år?" er ganske gull verdt akkurat i den fasen der det meste skal gjøres motsatt av hva vi hadde tenkt 😛 

Det går over - det blir bra  

[AnonymBruker]

7 hours ago, våren14 said:

Kjære deg,

Det er en av de aller vanskeligste aldrene (iaf før tenårene), spesielt første gangen. Husker det så godt. De gamle teknikkene slutter å funker fordi barnet har blitt større, og så står man der litt clueless på "hva gjør jeg nå da?".

Mine viktigste go-tos er: hvordan snakke så små barn lytter (lifesaver!!!), "hjerteforeldre" og hedvig mongomerys Foreldremagi og aldersspesifikke bøker. Uvurderlige råd og forståelse som gjør det hele mye lettere. 

Samtidig lurer jeg på hva du mener med "krevende siden fødsel..." Kan det plage barnet noe? Er det vurdert om barnet har fysiske plager som irriterer i hverdagen? Eller en matallergi (symptomene kan være så enkle som uro og dårlig humør f.eks... utagering når de blir større...). Så ville tenkt gjennom dette, for ingen barn er vansligvis bare vanskelige, og det høres jo ut til at det meste annet er på plass mtp rutiner osv. Les også om høysensitivtet, og vurder om dere kan være innenfor det personlighetstrekket? Da er det mye tilrettelegging som kan gjøre livet lettere. Vår største er nok ganske sikkert høysensitiv, men så lenge man vet om dette er det lettere å sørge for at hun får de pausene hun trenger, ekstra forståelse og støtte i overganger etc. 

Men det er slitsomt ja. Det er sikkert. Selv med greie unger er det slitsomt til tider. Og mellom 2 og 4 år spesielt slitsomt. Men husker det blir bedre etter de blir 3 altså, og MYE bedre når der er 4  Vi har ei på snart 4.5 og ei på snart 2.5 år. Vi forebygger endel ved å forstå hvordan små barn fungerer og å kommunisere på riktig måte, og så støtter vi de og lar de ha de store følelsene når verden går dem imot allikevel, fordi det må den, ganske ofte faktisk. Men full aksept for at det er lov å være både sint og lei seg, og forståelse for at deres verden faktisk virkelig kollapser hvis de så for seg en brødskive i to deler og du skjærer den i fire. Følelsene deres er totalt uproporsjonale for oss, men like fullt ut helt ekte for dem. Så da er det trøst for forståelse som gjelder, og om mulig en ekstra skive på mor og en ny delt riktig til barnet. Småting lar vi som oftest gå, vi tar de kampene som er viktige for barnas fremtid og trygghet, de store tingene. Mener det er Hedvig Montgomery som så fint har sagt noe slik som at man kan tenke "spiller dette noen rolle om 20 år?", Hvis ja: helt riktig å fokusere på det, hvis ikke: la det gå. Eller noe slikt. Jeg bruker den tanken ganske ofte. Eks tannpuss. Det spiller en rolle om 20 år at de ikke får flere hull en nødvendig i småbarnsalder, og at de får inn vanen med å pusse morgen og kveld. Spiller STOR rolle faktisk. Men HVOR vi pusser tenner, spiller absolutt ingen rolle om 20 år. Om min vane med å pusse de oppå kommoden fordi det syns de er gøy gjør at de om 20 år pusser tenner på sitt eget soverom og ikke på badet når de flytter ut - who cares? Så så lenge tennes pusses morgen og kveld er jeg svært fleksibel på hvor eller hvordan det skjer. Da er det greiere å ha det trivlig underveis  Bare som et eksempel. Så den "spiller det en rolle om 20 år?" er ganske gull verdt akkurat i den fasen der det meste skal gjøres motsatt av hva vi hadde tenkt 😛 

Det går over - det blir bra  

Takk! Håper du har et utfyllende svar:)

Barnet har hatt sterke følelser siden fødsel. Reagerer sterkere og oftere enn andre barn. Det er også kommentar fra barnehagen: ungen har sterk personlighet og intens personlighet. Er eksemplarisk blant andre, men et slit hjemme. 

Jeg takler ikke skrikinga, det skjærer gjennom marg og bein. Og det er mye skriking når vi setter grenser. 

Nå som det er sommerferie har vi merket det går mye bedre når vi har vært sammen med andre barn. Tror ungen ikke liker helt å være enebarn. Morsommere med mange barn rundt seg hele dagen... 

Anonymkode: c5797...3c6

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Den der høres mest ut som noe overfladisk svada, men som egentlig ikke "hjelper" noe særlig i den virkelige verden.

Anonymkode: 95d3e...392

Kjenner flere som har gått på kurset og lært mye. Også om seg selv og egne følelser og reaksjoner.