Vanlig at barn forandrer personlighet med venner og hvor mye skal man finne seg i?

[AnonymBruker]

Er noen ganger hjemme hos foreldre på ferie og har en søster som snart er i tenårene. Jeg er så lei av at hun blir tøff når hun får venner på besøk. Hun blir yppete, tøff i kjeften og skal liksom sjefe over oss voksne alt i huset. Jeg sier det selvfølgelig slik det er, kan svare henne på spørsmålet hennes og så avslutter jeg med at det ser tåpelig ut at hun skal tøffe seg sånn når hun har besøk.. 

 

Anonymkode: a9075...15b

[AnonymBruker]

Ikke si sånt, du ydmyker henne.

Anonymkode: 75bc4...67f

[AnonymBruker]

Det er litt tåpelig ja, men det går forhåpentligvis over etter noen år.. Hehe

Anonymkode: 1559a...6e9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke si sånt, du ydmyker henne.

Anonymkode: 75bc4...67f

?

Anonymkode: a9075...15b

[AnonymBruker]

Du sier hun snart er tenåring, altså 12 år? 

Barn er ikke ferdig utviklet og vil derfør prøve seg ut på mye rart, da må de få veiledning, og ikke trusler eller ydmykelse. 

Hadde jeg vært i denne situasjonen, ville jeg ventet til vennene var gått, satt meg ned med henne i enerom, enten i stua eller hennes rom, og fortalt at det ikke er greit å prate sånn til meg eller mamma/pappa, og hvorfor det ikke er greit. Hvis søster da hadde reagert med for eksempel spydighet eller sinne, ville jeg aaaldri sunket på nivået til en barnehjerne og gjort det samme tilbake, men komme frem til roten av hva som foregår. Mistrives hun hjemme? Er hun sinna på familien (som er normalt for pubertale barn selv om familien ikke gjør noe nevneverdig galt), eller ser hun at disse vennene gjør det samme mot sine foreldre så derfor gjør hun det samme. 

Utover det har jeg egentlig ikke mer å gjøre, jeg er storesøster og ikke forelder. Man kan prate med mor eller far og gi sine synspunkt, men til syvende og sist er det deres valg om de vil prate om eller ignorere problemet, hvis de i det hele tatt ser på det som et problem. 

Anonymkode: d2baf...fa8