Når moren din tvinger deg til å ha et godt forhold til søsteren din som du ikke kan fordra

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt et godt forhold til søsteren min og har i voksen alder tatt avstand fra henne, men vi møtes i høytider og høytidene er aldri gøy for meg siden jeg må møte søsteren min og familien hennes, så jeg gjør mitt for å ikke måtte være under samme tak som henne mer enn nødvendig. Moren min klarer ikke å akseptere dette selv om jeg har forklart henne situasjonen. Forstår at hun syns det er sårt, men jeg er en voksen kvinne som bestemmer selv over mitt eget liv. Dette har ført til at moren min unngår å fortelle meg ting. For eksempel skulle jeg hjem i juni og spurte om de skulle få besøk av søsteren min da og hun sa at hun ikke kommer de dagene jeg er der, men så dagen før jeg skal dit forteller et annet familiemedlem at søsteren min skal hjem og har planlagt det i ukevis. Så kommer det fram at at moren min har visst dette men unngått å fortelle meg det. Det finnes mange slike eksempler. Greia er at ferien min blir delvis ødelagt hvis vi skal tilbringe tid sammen og jeg orker det bare ikke. Jeg og søsteren min har alltid hatt et konfliktfylt forhold, mye på grunn av hennes temperament og væremåte, som suger energien ut av meg. 

Jeg skulle på besøk til foreldrene mine i begynnelsen av august men fikk høre fra noen andre at søsteren min skal dit på samme tid, og ble jeg irritert og ringte moren min for spørre, etter mye om og men innrømte hun at søsteren min kommer dit samtidig som jeg er der. Det oppsto en krangel og jeg sa at jeg ikke kommer dit da, noe jeg ikke kommer til å gjøre. 

Hva skal man gjøre når moren min ikke aksepterer dette og lyver til meg for å lure meg? Blir så oppgitt. Jeg forventer ikke at søsteren min eller moren min/foreldrene mine skal avlyse avtaler, vil bare at de skal fortelle meg på forhånd slik at jeg vet. 

Anonymkode: 0dd61...3c5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri hatt et godt forhold til søsteren min og har i voksen alder tatt avstand fra henne, men vi møtes i høytider og høytidene er aldri gøy for meg siden jeg må møte søsteren min og familien hennes, så jeg gjør mitt for å ikke måtte være under samme tak som henne mer enn nødvendig. Moren min klarer ikke å akseptere dette selv om jeg har forklart henne situasjonen. Forstår at hun syns det er sårt, men jeg er en voksen kvinne som bestemmer selv over mitt eget liv. Dette har ført til at moren min unngår å fortelle meg ting. For eksempel skulle jeg hjem i juni og spurte om de skulle få besøk av søsteren min da og hun sa at hun ikke kommer de dagene jeg er der, men så dagen før jeg skal dit forteller et annet familiemedlem at søsteren min skal hjem og har planlagt det i ukevis. Så kommer det fram at at moren min har visst dette men unngått å fortelle meg det. Det finnes mange slike eksempler. Greia er at ferien min blir delvis ødelagt hvis vi skal tilbringe tid sammen og jeg orker det bare ikke. Jeg og søsteren min har alltid hatt et konfliktfylt forhold, mye på grunn av hennes temperament og væremåte, som suger energien ut av meg. 

Jeg skulle på besøk til foreldrene mine i begynnelsen av august men fikk høre fra noen andre at søsteren min skal dit på samme tid, og ble jeg irritert og ringte moren min for spørre, etter mye om og men innrømte hun at søsteren min kommer dit samtidig som jeg er der. Det oppsto en krangel og jeg sa at jeg ikke kommer dit da, noe jeg ikke kommer til å gjøre. 

Hva skal man gjøre når moren min ikke aksepterer dette og lyver til meg for å lure meg? Blir så oppgitt. Jeg forventer ikke at søsteren min eller moren min/foreldrene mine skal avlyse avtaler, vil bare at de skal fortelle meg på forhånd slik at jeg vet. 

Anonymkode: 0dd61...3c5

Du sier at du vil vite det på forhånd og at du ikke forventer at de skal avlyse sine avtaler, bare at du vil vite det. 

Her det noe av det samme, men vi møtes aldri og det blir respektert selv om det er sårt for mor. 

Anonymkode: b68d1...ee9

[AnonymBruker]

Så ikke noe av dette har du ansvar for?

Anonymkode: a3735...8ba

[AnonymBruker]

Jeg har også et ikke-forhold til søster, av mange av de samme grunnene som deg. Nå bor vi i samme by, så det er aldri snakk om overnattingsbesøk, jeg tolererer henne i kaffeselskap men der går grensa.

Jeg tror rett og slett jeg hadde gått for alternativ overnatting når jeg dro dit hvis jeg bodde lenger unna og moren min hadde prøvd å lure meg på den måten. Hvis du er så etablert at du kan leie deg inn et sted, gjør det. Hvis ikke, og det er hjembyen, hør med en venninne som bor der fremdeles. Moren din kommer neppe til å endre seg, det betyr ikke at du skal finne deg i hva som helst for det.

Anonymkode: fef2e...02c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du sier at du vil vite det på forhånd og at du ikke forventer at de skal avlyse sine avtaler, bare at du vil vite det. 

Her det noe av det samme, men vi møtes aldri og det blir respektert selv om det er sårt for mor. 

Anonymkode: b68d1...ee9

Mamma respekterer ikke det, har forsøkt å forklare henne så mange ganger, men hun blir bare irritert og kommenterer at "hun er jo tross alt søsteren din." Hun har holdt på lenge nå og jeg er bare oppgitt og skuffet. Når jeg vet at jeg skal møte søsteren min så begynner jeg å grue meg, og mye bunner i oppveksten og hvor slem hun pleide å være mot meg. Moren min har gitt meg dårlig samvittighet på grunn av det manglende forholdet jeg har med søsteren min, men jeg kan ikke endre følelsene mine. 

Anonymkode: 0dd61...3c5

[Pysa]

Med mindre søsteren din er direkte ufin eller slem, bør du kunne forholde deg til at hun finnes i samme rom i kortere perioder, på samme måte som om det var en kollega du ikke likte. Det er en del av å være voksen. Du trenger ikke være den som opprettholder konflikten, forhold deg avventende og nøytral. Kanskje søsteren din har modnet og blitt lettere å være sammen med? Ikke bestem  nå at forholdet skal være dårlig for resten av livet.

Altså, dette gjelder ikke om søsteren din har spist valpen din eller noe.

Endret 21. juli 2020 av Pysa

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så ikke noe av dette har du ansvar for?

Anonymkode: a3735...8ba

Hva mener du? Jeg ønsker ikke å ha et nært forhold til henne og tilbringer kun høytidene sammen med henne. Hva skal jeg ta ansvar for egentlig?

Anonymkode: 0dd61...3c5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også et ikke-forhold til søster, av mange av de samme grunnene som deg. Nå bor vi i samme by, så det er aldri snakk om overnattingsbesøk, jeg tolererer henne i kaffeselskap men der går grensa.

Jeg tror rett og slett jeg hadde gått for alternativ overnatting når jeg dro dit hvis jeg bodde lenger unna og moren min hadde prøvd å lure meg på den måten. Hvis du er så etablert at du kan leie deg inn et sted, gjør det. Hvis ikke, og det er hjembyen, hør med en venninne som bor der fremdeles. Moren din kommer neppe til å endre seg, det betyr ikke at du skal finne deg i hva som helst for det.

Anonymkode: fef2e...02c

Du har rett i det, men moren min er god til å gi meg dårlig samvittighet, men i det siste har jeg kommet fram til at jeg ikke orker å prøve, for jeg syns ikke det er verdt det. 

Det verste er jo at hun har planlagt å komme hit til høsten og tydeligvis har hun planlagt at søsteren min (med familie) skal bli med, men dette har hun heller ikke informert meg om. Selv om hun ikke skal overnatte hos meg, blir jeg tvunget til å være sammen med henne en hel helg i høst. Jeg gruer meg allerede. Å avlyse en reise hjem en en ting, men hva skal jeg gjøre når hun kommer hit med familien sin?

Anonymkode: 0dd61...3c5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Pysa skrev:

Med mindre søsteren din er direkte ufin eller slem, bør du kunne forholde deg til at hun finnes i samme rom i kortere perioder, på samme måte som om det var en kollega du ikke likte. Det er en del av å være voksen. Du trenger ikke være den som opprettholder konflikten, forhold deg avventende og nøytral. Kanskje søsteren din har modnet og blitt lettere å være sammen med? Ikke bestem  nå at forholdet skal være dårlig for resten av livet.

Altså, dette gjelder ikke om søsteren din har spist valpen din eller noe.

Det gjør jeg, i høytidene. Vi tilbringer tid når det er jul og påske, men det er ikke alltid koselig når hun har sine raserianfall eller kommenterer noe spydig, himler med øynene, osv. Hun er også veldig dømmende som person. I barndommen var hun fæl og jeg kan vel si at hun ødela deler av barndommen min med oppførselen sin, så jeg forstår ikke hvorfor jeg absolutt skal tilbringe tid med henne når jeg ikke må.

Anonymkode: 0dd61...3c5

[Englejenta]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal man gjøre når moren min ikke aksepterer dette og lyver til meg for å lure meg?

Jeg føler så med deg,  har selv ett dårlig forhold til min søster av helt andre årsaker.

Det som er viktig er at du bør ta avstand fra din mor i en periode til hun virkelig forstår at du mener alvor, og at du IKKE takler din søster fordi hun suger all energi ut av deg.  Dette er ikke noe å tulle med.

Jeg selv blir så syk når jeg vet min søster kommer at jeg ofte ender opp med å kaste opp , jeg takler henne ikke og blir faktisk syk av henne.  Dette vet heldigvis min mor og hun aksepterer det fullt ut.

Du MÅ sette hardt mot hardt, og si at " Kan jeg ikke stole på deg så orker jeg ikke å komme til deg lengre"

Når du da holder avstand en periode så vil din mor forstå at du virkelig mener det du sier.

Jeg ønsker deg lykke til, og sender deg en klem fylt av lys og kjærlighet. 

[AnonymBruker]

Du får bare sette hardt mot hardt mot moren din, og si at om hun ikke respekterer ditt ønske, og forsøker å lure deg en gang til, kutter du ut henne også! Selvom dere er søsken er du ikke forpliktet til å ha noen relasjon, og du er voksen nok til å bestemme hvem du ønsker å ha i livet ditt. Du kan også si til moren din at søsteren din fremdeles slenger skulte stikk etc til deg, og at nå som du er voksen behøver du overhodet ikke å finne deg i dette. Du har prøvd mange ganger, men søsteren din blir ikke bedre, og du må få lov til å sette grenser for deg selv. Og hvis moren din ikke respekterer deg og dine grenser, har hun valget selv om at du kutter ut henne også. Det er jo tross alt moren din som lot søsteren få oppføre seg slik som barn uten konsekvenser. 

Anonymkode: 8939d...7fd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett i det, men moren min er god til å gi meg dårlig samvittighet, men i det siste har jeg kommet fram til at jeg ikke orker å prøve, for jeg syns ikke det er verdt det. 

Det verste er jo at hun har planlagt å komme hit til høsten og tydeligvis har hun planlagt at søsteren min (med familie) skal bli med, men dette har hun heller ikke informert meg om. Selv om hun ikke skal overnatte hos meg, blir jeg tvunget til å være sammen med henne en hel helg i høst. Jeg gruer meg allerede. Å avlyse en reise hjem en en ting, men hva skal jeg gjøre når hun kommer hit med familien sin?

Anonymkode: 0dd61...3c5

Da skal du bestemme deg på forhånd hvor mye tid du skal bruke på henne og så holder du deg til planen. Eksempel ett kafebesøk på lørdag, maks en og en halv time. Resten av helga er du opptatt.

Når det gjelder at moren din ikke gir seg; hun har sikkert denne rosenrøde drømmen i hodet sitt om en flott familie der alle er glade i hverandre, men det kommer ikke til å skje. Samtidig får du ikke overbevist henne om noe annet.

Her er greia, TS, som mor selv kan jeg si at hvis søsken får et dårlig forhold som barn, så har foreldrene sannsynligvis et ansvar for det. Som mor er det mitt ansvar at barna mine behandler hverandre OK. Jeg kan ikke tvinge dem til å like hverandre, men jeg kan passe på at de behandler hverandre med respekt. Hvis moren din ikke klarte det har hun muligens dårlig samvittighet selv og driver på slik hun gjør fordi hun prøver å overbevise alle, inkludert seg selv, om at dette går da fint, dere er egentlig glade i hverandre og uoverenstemmelsene er bagateller som dere har lagt bak dere. Når den dårlige samvittigheten kommer så skal du minne deg selv på at det ikke var din skyld at dette har oppstått i utgangspunktet.

Jeg tipper at jeg har tråkket på en del tær nå.

Anonymkode: fef2e...02c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da skal du bestemme deg på forhånd hvor mye tid du skal bruke på henne og så holder du deg til planen. Eksempel ett kafebesøk på lørdag, maks en og en halv time. Resten av helga er du opptatt.

Når det gjelder at moren din ikke gir seg; hun har sikkert denne rosenrøde drømmen i hodet sitt om en flott familie der alle er glade i hverandre, men det kommer ikke til å skje. Samtidig får du ikke overbevist henne om noe annet.

Her er greia, TS, som mor selv kan jeg si at hvis søsken får et dårlig forhold som barn, så har foreldrene sannsynligvis et ansvar for det. Som mor er det mitt ansvar at barna mine behandler hverandre OK. Jeg kan ikke tvinge dem til å like hverandre, men jeg kan passe på at de behandler hverandre med respekt. Hvis moren din ikke klarte det har hun muligens dårlig samvittighet selv og driver på slik hun gjør fordi hun prøver å overbevise alle, inkludert seg selv, om at dette går da fint, dere er egentlig glade i hverandre og uoverenstemmelsene er bagateller som dere har lagt bak dere. Når den dårlige samvittigheten kommer så skal du minne deg selv på at det ikke var din skyld at dette har oppstått i utgangspunktet.

Jeg tipper at jeg har tråkket på en del tær nå.

Anonymkode: fef2e...02c

Det du sier er sant. Du tråkket ikke på mine tær, men vår mor har med selvsyn sett og hørt min søsters kommentarer. Etterpå har jeg tatt det opp med henne og sagt at det alltid blir sånn, og at det er grunnen til at jeg ikke vil ha noe med min søster å gjøre. Ikke til jul, ikke påske eller bursdager. 

Anonymkode: b68d1...ee9

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da skal du bestemme deg på forhånd hvor mye tid du skal bruke på henne og så holder du deg til planen. Eksempel ett kafebesøk på lørdag, maks en og en halv time. Resten av helga er du opptatt.

Når det gjelder at moren din ikke gir seg; hun har sikkert denne rosenrøde drømmen i hodet sitt om en flott familie der alle er glade i hverandre, men det kommer ikke til å skje. Samtidig får du ikke overbevist henne om noe annet.

Her er greia, TS, som mor selv kan jeg si at hvis søsken får et dårlig forhold som barn, så har foreldrene sannsynligvis et ansvar for det. Som mor er det mitt ansvar at barna mine behandler hverandre OK. Jeg kan ikke tvinge dem til å like hverandre, men jeg kan passe på at de behandler hverandre med respekt. Hvis moren din ikke klarte det har hun muligens dårlig samvittighet selv og driver på slik hun gjør fordi hun prøver å overbevise alle, inkludert seg selv, om at dette går da fint, dere er egentlig glade i hverandre og uoverenstemmelsene er bagateller som dere har lagt bak dere. Når den dårlige samvittigheten kommer så skal du minne deg selv på at det ikke var din skyld at dette har oppstått i utgangspunktet.

Jeg tipper at jeg har tråkket på en del tær nå.

Anonymkode: fef2e...02c

Moren min er et veldig snilt menneske og hun har nok ikke være like flink til å sette grenser, eller hun satte grenser, men søsteren min brydde seg ikke om disse grensene og gjorde akkurat som hun ville. Raserianfallene hennes skremte nok moren min også, hun kunne true og si mye fæle ting (søsteren min altså, ikke moren min.) Hun har slått meg flere ganger i oppveksten (som regel når foreldrene mine ikke var tilstede), men det jo lett å bagatellisere slike ting, som å si at hun bare var et barn, barn sloss, at hun var tenåring og hormonene var ville og at hun ikke visste bedre da hun bare var et barn, men for meg som måtte forholde meg til hennes raserianfall under hele oppveksten min har det endret forholdet vårt til evig tid. Uansett hvor hardt jeg har prøvd, har jeg alltid fått en følelse av ubehag når jeg er sammen med henne og det hjelper ikke at hun fremdeles har små raserianfall og sier nedlatende og ufine ting, det gir meg bare flashbacks til barndommen.

Jeg får dårlig samvittighet av å skrive at jeg ikke ønsker et forhold med henne for jeg har hørt så mange ganger at det er min feil at vi ikke har et forhold, at det er mitt ansvar og min plikt som søster. Søsteren min øsnker sikkert også å ha et slags forhold, hun er mer åpen for å møtes, men hun trengte aldri å forholde seg til raserianfall m.m. fra min side. 

Anonymkode: 0dd61...3c5

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Englejenta skrev:

Jeg føler så med deg,  har selv ett dårlig forhold til min søster av helt andre årsaker.

Det som er viktig er at du bør ta avstand fra din mor i en periode til hun virkelig forstår at du mener alvor, og at du IKKE takler din søster fordi hun suger all energi ut av deg.  Dette er ikke noe å tulle med.

Jeg selv blir så syk når jeg vet min søster kommer at jeg ofte ender opp med å kaste opp , jeg takler henne ikke og blir faktisk syk av henne.  Dette vet heldigvis min mor og hun aksepterer det fullt ut.

Du MÅ sette hardt mot hardt, og si at " Kan jeg ikke stole på deg så orker jeg ikke å komme til deg lengre"

Når du da holder avstand en periode så vil din mor forstå at du virkelig mener det du sier.

Jeg ønsker deg lykke til, og sender deg en klem fylt av lys og kjærlighet. 

Tusen takk for den virtuelle klemmen, sender en klem til deg også ❤️Det skal ikke være lett dette her med søsken og forhold. 

Anonymkode: 0dd61...3c5

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du sier er sant. Du tråkket ikke på mine tær, men vår mor har med selvsyn sett og hørt min søsters kommentarer. Etterpå har jeg tatt det opp med henne og sagt at det alltid blir sånn, og at det er grunnen til at jeg ikke vil ha noe med min søster å gjøre. Ikke til jul, ikke påske eller bursdager. 

Anonymkode: b68d1...ee9

Moren min vet også hvor fæl søsteren min var under barndommen og hvor ufin hun kan være i dag, så hadde vel håpet på mer forståelse.

Anonymkode: 0dd61...3c5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Moren min vet også hvor fæl søsteren min var under barndommen og hvor ufin hun kan være i dag, så hadde vel håpet på mer forståelse.

Anonymkode: 0dd61...3c5

Da må du være hard og nekte kontakt. Jeg ser ikke min søster til høytider heller, og det å møtes av og til ville bare gjort mor forvirret. Du vil nok ikke møte forståelse, men du kan forvente at hun respekterer ditt syn selv om hun ikke er enig.

Anonymkode: b68d1...ee9

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får bare sette hardt mot hardt mot moren din, og si at om hun ikke respekterer ditt ønske, og forsøker å lure deg en gang til, kutter du ut henne også! Selvom dere er søsken er du ikke forpliktet til å ha noen relasjon, og du er voksen nok til å bestemme hvem du ønsker å ha i livet ditt. Du kan også si til moren din at søsteren din fremdeles slenger skulte stikk etc til deg, og at nå som du er voksen behøver du overhodet ikke å finne deg i dette. Du har prøvd mange ganger, men søsteren din blir ikke bedre, og du må få lov til å sette grenser for deg selv. Og hvis moren din ikke respekterer deg og dine grenser, har hun valget selv om at du kutter ut henne også. Det er jo tross alt moren din som lot søsteren få oppføre seg slik som barn uten konsekvenser. 

Anonymkode: 8939d...7fd

Kommer nok aldri til å kutte ut moren min, har et godt forhold til henne, men du har rett, får ta det opp med henne neste gang vi møtes, at hun nesten bare må akseptere situasjonen, at uansett hvor mye hun ønsker at vi skal ha et godt forhold er det ikke realistisk. 

Anonymkode: 0dd61...3c5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Moren min er et veldig snilt menneske og hun har nok ikke være like flink til å sette grenser, eller hun satte grenser, men søsteren min brydde seg ikke om disse grensene og gjorde akkurat som hun ville. Raserianfallene hennes skremte nok moren min også, hun kunne true og si mye fæle ting (søsteren min altså, ikke moren min.) Hun har slått meg flere ganger i oppveksten (som regel når foreldrene mine ikke var tilstede), men det jo lett å bagatellisere slike ting, som å si at hun bare var et barn, barn sloss, at hun var tenåring og hormonene var ville og at hun ikke visste bedre da hun bare var et barn, men for meg som måtte forholde meg til hennes raserianfall under hele oppveksten min har det endret forholdet vårt til evig tid. Uansett hvor hardt jeg har prøvd, har jeg alltid fått en følelse av ubehag når jeg er sammen med henne og det hjelper ikke at hun fremdeles har små raserianfall og sier nedlatende og ufine ting, det gir meg bare flashbacks til barndommen.

Jeg får dårlig samvittighet av å skrive at jeg ikke ønsker et forhold med henne for jeg har hørt så mange ganger at det er min feil at vi ikke har et forhold, at det er mitt ansvar og min plikt som søster. Søsteren min øsnker sikkert også å ha et slags forhold, hun er mer åpen for å møtes, men hun trengte aldri å forholde seg til raserianfall m.m. fra min side. 

Anonymkode: 0dd61...3c5

Hvis du hadde hatt ei lita jente, hadde du vært snill hvis du hadde latt være å beskytte henne mot vold?

Hadde du vært snill hvis du hadde spilt på samvittigheten hennes som voksen og lurt henne til å møte voldsutøveren?

Jeg måtte faktisk bli mor for å innse hvor mye foreldrene mine sviktet i barndommen. Før jeg fikk barn selv unnskyldte jeg også dem.

Anonymkode: fef2e...02c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde hatt ei lita jente, hadde du vært snill hvis du hadde latt være å beskytte henne mot vold?

Hadde du vært snill hvis du hadde spilt på samvittigheten hennes som voksen og lurt henne til å møte voldsutøveren?

Jeg måtte faktisk bli mor for å innse hvor mye foreldrene mine sviktet i barndommen. Før jeg fikk barn selv unnskyldte jeg også dem.

Anonymkode: fef2e...02c

Volden foregikk som regel når foreldrene våre ikke var tilstede og hun ble satt på plass da de fikk vite det, men det hjalp lite når hun ble skikkelig sint. Jeg forstår også at jevnaldrende barn kan slåss, men det er fem år mellom meg og søsteren min. Det var det som gjorde det skremmende for min del, at hun var flere år eldre og sterkere fysisk. 

Jeg skulle så gjerne ønske at det ikke var slik mellom meg og søsteren min, men jeg klarer bare ikke å ha noe å gjøre med henne. Hele situasjonen er ekkel og det er ekkelt å late som alt er greit når vi er sammen. 

Anonymkode: 0dd61...3c5