AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #1 Skrevet 21. juli 2020 Det hele startet da jeg som 14 åring bestemte meg for å bli lege. Jeg SKULLE bli lege. Målet var svært vanskelig å få til, da jeg levde med en voldelig far som gjorde det vanskelig å prestere godt på skolen. Han ble syk og døde dessverre av kreft, hvilket gjorde at jeg presterte godt siste året på vgs. Jeg hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn i Norge, så jeg bestemte meg for å studere i Ungaren. Studiet var vanvittig tøft, jeg klarte meg hele fire år i utlandet. Jeg prøvde å ta samme eksamen tre ganger, men jeg kom meg aldri videre. Jeg failet altså mitt drømmestudie. Lånet mitt var skyhøyt, gjennom den perioden klarte jeg å opparbeide meg en gjeld på hele 600.000 kr.😞 Jeg flyttet hjem til moren min og har fått meg jobb. Årene har gått - og nå er jeg 27 år gammel og har endelig bygd meg opp litt selvtillit igjen. Men, drømmen om legeyrket er der enda.... Hva hadde dere gjort?😞 Jeg føler meg som tidenes taper. Jeg skulle ha vært ferdigutdannet lege, spart EK og hatt livet på stell. Istedenfor bor jeg hjemme hos mamma, er 27 år, har en megagjeld, har skaffet meg to hunder som selskap(hvilket gjør det forsåvidt umulig å flytte ut i nærmeste fremtid - skaffet meg de i en tung periode, kunne virkelig aldri ha klart meg uten disse så jeg angrer forsåvidt ikke...). Vennene mine blir ferdig studerte en etter en og begynner å kjøpe seg leilighet. Og her sitter jeg og er like langt som da jeg var 20 år...(om ikke lenger bak). Jeg har tenkt på om jeg skulle tatt noe fag nå og prøvd å komme inn i Norge. Men, jeg er så forbaska redd for å faila. Føler dessuten på en bitterhet over at jeg aldri vil oppleve hvordan det vil være å være "ung student"..... Hva ville dere gjort i min situasjon? Hilsen en skikkelig taper...... Anonymkode: 2edee...559 5
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #2 Skrevet 21. juli 2020 Det jeg lurer på er: er det dumt av meg å fremdeles prøve å bli lege ved å ta opp fag og komme inn på universitetet i Oslo? Vurderer også jus da det har noe lavere snitt og virker ok.. Anonymkode: 2edee...559
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #3 Skrevet 21. juli 2020 Flere som er i samme båt? 😕 TS Anonymkode: 2edee...559
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #4 Skrevet 21. juli 2020 Høres ut som en lei situasjon.. Hva slags eksamen var det du ikke kom videre på? Og hvorfor vil du egentlig bli lege? Jeg spør, for du sier du også vurderer jus.. Anonymkode: 33fed...f66 12
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #5 Skrevet 21. juli 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Høres ut som en lei situasjon.. Hva slags eksamen var det du ikke kom videre på? Og hvorfor vil du egentlig bli lege? Jeg spør, for du sier du også vurderer jus.. Anonymkode: 33fed...f66 Patologien. Jeg vil egentlig bli det fordi jeg alltid har sagt at jeg skal det. Har sagt det til "alle sammen" i alle år. Det er det eneste som føles riktig. Jus føles helt ok riktig - men er vel ikke det jeg egentlig vil! Anonymkode: 2edee...559
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #6 Skrevet 21. juli 2020 Ikke ta jus hvertfall om det ikke er det du vil:) Anonymkode: 4b2e3...3d6 22
colasolo Skrevet 21. juli 2020 #7 Skrevet 21. juli 2020 Gå for lege. Og ikkje sammenlign deg selv med dine jevnaldrene. Du er deg, og har ditt tidsperspektiv. Flere som har tatt utdannelse i enda voksnere alder, ei i familien starta sosionomutdanninga i en alder av 50, ei anna psykologstudiet som 45 åring. Ingenting er for sent, og om lege er førstevalget ditt, og du ikke prøver nå, så kommer du sikkert til å angre. Lykke til! 34
anonymLala Skrevet 21. juli 2020 #8 Skrevet 21. juli 2020 Du har kommet et stykke ut i studiet etter 4(+)år da? Er det et max antall forsøk på denne eksamen? 6
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #9 Skrevet 21. juli 2020 Skjønner at det er vanskelig, men du må se realitetene i øynene. Nei, du blir aldri «ung student», og det hjelper ikke å være lei seg på grunn av det, eller synes synd på seg selv. Ikke omtal deg selv som taper heller, når du sier det ofte nok så er det akkurat det du blir. Ja, du får litt «tough love» av meg, ellers så kommer du deg aldri ut av den kjelleren. Først og fremst ville jeg oppsøkt en rådgiver, enten en på universitetet, en karriererådgiver e.l. De kan hjelpe deg å stake ut en kurs, enten det er lege eller noe annet. Se på det som første skrittet ut fra din mors leilighet og inn i ditt nye liv. Lykke til, ts! Anonymkode: 23662...a59 19
Jentadi Skrevet 21. juli 2020 #10 Skrevet 21. juli 2020 Du er jo ung enda - bare 27! Gå for legestudiet og fiks det du ikke fikset sist. Tvi tvi!😊 24
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #11 Skrevet 21. juli 2020 Hva med sykepleier eller andre studier innen helse? Deretter er det jo mange interessante videreutdanninger man kan ta. Ikke alle kan bli leger, og ikke alle er egnet til det heller. Å ta opp fag er tidkrevende og ikke minst dyrt, når du har så mye gjeld allerede vil jeg fraråde deg det på det sterkeste. Du har allerede studert fire år av medisinstudiet i utlandet, og så skal du bruke tid og penger på å ta opp fag for å komme inn i Norge for så å måtte starte på 1. året av studiet og pådra deg enda mer studiegjeld? Og etter endt studium venter 1,5 års turnustjeneste... Anonymkode: f4b9c...e1f 7
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #12 Skrevet 21. juli 2020 Jeg anbefaler deg å kontakte «alle» mulige skoler i utlandet som tilbyr medisin, og spørre om du kan begynne på 3 eller 4 året der - desidert enkleste vei. Anonymkode: 33fed...f66 24
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #13 Skrevet 21. juli 2020 Hadde funnet en måte å fullføre legestudiene på. Uten tvil. Anonymkode: d95c2...ec3 18
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #14 Skrevet 21. juli 2020 Gå for drømmen din! Jeg heier på deg! Dette kommer til å løse seg, og du blir lege!! Anonymkode: 305a1...197 10
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #15 Skrevet 21. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hadde funnet en måte å fullføre legestudiene på. Uten tvil. Anonymkode: d95c2...ec3 Ja, de fire årene kan være ikke være forgjeves? Det må være mulig å starte der du sluttet/strøk og ikke starte helt fra scratch? Anonymkode: fead8...d99 10
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #16 Skrevet 21. juli 2020 8 minutter siden, anonymLala skrev: Du har kommet et stykke ut i studiet etter 4(+)år da? Er det et max antall forsøk på denne eksamen? Klarte aldri fullføre 3. året.. Jeg kunne prøvd en 4. gang - for meg var det nyttesløst. Følte på en måte jeg ikke fikk "sjansen" til å vise hva jeg kunne - virket som det var meningen jeg skulle stryke. Det skal også sies at jeg ikke var noen stjerneelev og burde jobbet hardere - likevel var jeg helt forberedt på tredje forsøket på eksamnen. Redd jeg kaster bort et år til.. Anonymkode: 2edee...559
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #17 Skrevet 21. juli 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva med sykepleier eller andre studier innen helse? Deretter er det jo mange interessante videreutdanninger man kan ta. Ikke alle kan bli leger, og ikke alle er egnet til det heller. Å ta opp fag er tidkrevende og ikke minst dyrt, når du har så mye gjeld allerede vil jeg fraråde deg det på det sterkeste. Du har allerede studert fire år av medisinstudiet i utlandet, og så skal du bruke tid og penger på å ta opp fag for å komme inn i Norge for så å måtte starte på 1. året av studiet og pådra deg enda mer studiegjeld? Og etter endt studium venter 1,5 års turnustjeneste... Anonymkode: f4b9c...e1f Jeg tror ikke det å jobbe som sykepleier passer meg helt.. tror nok aldri jeg vil bli fornøyd med det dessverre. Jeg forståd hva du sier - legeveien er vanvittig lang... Anonymkode: 2edee...559 2
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #18 Skrevet 21. juli 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg anbefaler deg å kontakte «alle» mulige skoler i utlandet som tilbyr medisin, og spørre om du kan begynne på 3 eller 4 året der - desidert enkleste vei. Anonymkode: 33fed...f66 Jeg tror ikke jeg psykisk klarer å studere i utlandet. Jeg hadde ingen venner på studiet mitt og har aldri følt meg så alene noen gang. Må studere i Norge... Men, takk for tips - det er nok absolutt letteste vei, ja! Anonymkode: 2edee...559
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #19 Skrevet 21. juli 2020 Kan du ikke få noe godkjent om du skulle komme inn i Norge? Eller hva med å begynne på et annet universitet i Ungarn? Da har de sikkert samme fagplan så du kan få masse godkjent. Hvordan fungerer du sosialt forresten? Har du venner eller har den voldelige faren din gjort deg dysfunksjonell sosialt sett? Jeg spør fordi jeg selv er litt i samme situasjon som deg, og har også hatt en voldelig far. Anonymkode: aa795...955 1
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2020 #20 Skrevet 21. juli 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, de fire årene kan være ikke være forgjeves? Det må være mulig å starte der du sluttet/strøk og ikke starte helt fra scratch? Anonymkode: fead8...d99 Ja, men da må jeg til utlandet.. Jeg må studere i Norge denne gangen Anonymkode: 2edee...559
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå