Når barnefar har kjæreste som ikke liker barnet ditt

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har en datter på 10 år sammen, og gikk fra hverandre fra seks år siden. Ikke noe dramatikk, og vi har alltid hatt en veldig god tone, super kommunikasjon oss i mellom og alltid vært på samme lag når det gjelder datteren vår. Jeg har "ny" samboer og det samme har/hadde barnefar.

Det siste året har vært litt vanskelig for datteren vår, etter kjæresten til barnefar flyttet inn til de. Datteren vår var ofte lei seg når hun var her, og snakket mye om kjæresten til barnefar. Hun sa ofte at hun følte at kjæresten ikke likte ho, fordi hun alltid var streng, "blandet" seg og aldri ville gjøre ting med ho. Etter et år med mange småkonflikter mellom datteren vår og kjæresten, så flyttet kjæresten hans ut og barnefar fortalte det var slutt. Dette var på grunn av uenigheter rundt oppdragelsen av datteren der hjemme og ingen kjemi mellom kjæresten og barnet vårt. Jeg spurte datteren vår om hva hun synes om at hun hadde flyttet ut, og hun synes det var veldig greit.

Nå fortalte plutselig barnefar at hun skulle flytte inn igjen, men bare være hos han når datteren vår er hos oss. Og når datteren vår er hos sin far, så er kjæresten i en annen leilighet. Datteren vår synes det var rart.

Altså.. Jeg skal ikke legge meg opp i kjærlighetslivet hans, men er ikke dette veldig forvirrende for en 10-åring? Hun har jo allerede følelsen av at kjæresten til barnefar ikke liker ho, og det opplegget der må jo være med på å forsterke de følelsene? Jeg kan jo ikke gjøre noe med det, men jeg kjenner at blir en smule oppgitt.

Anonymkode: dea9e...be9

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å forstå hva en forelder som blir sammen med noen som IKKE er glad i barnet dens, tenker med. Ærlig talt synes jeg eksen din skulle vært hos psykolog så han kan rydde oppi de sære behovene sine og verdiene sine. 

Anonymkode: 67fd1...c4a

[GammelKaktus]

Merkelig at han klarer å akseptere en slik oppførsel av denne dama? Hadde vært så turnoff som det kan bli om en kjæreste hadde oppført seg slik mot barnet mitt, takk og farvel. Og sa tar han dette kvinnemennesket tilbake...? Altså wtf?

Forstår deg veldig godt og skjønner godt at dattera di reagerer. Hvordan forklarer han dette til dattera da? 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer aldri til å forstå hva en forelder som blir sammen med noen som IKKE er glad i barnet dens, tenker med. Ærlig talt synes jeg eksen din skulle vært hos psykolog så han kan rydde oppi de sære behovene sine og verdiene sine. 

Anonymkode: 67fd1...c4a

Jeg er helt enig, sa det til min samboer i går. Dersom samboer ikke hadde funket med barnet mitt, så hadde jeg ikke nølt med å si takk og farvel altså. Barnefar er en fantastisk far på alle andre måter og en veldig god person, så synes hele den greia her er så lei for barnet vårt.

Ts

Anonymkode: dea9e...be9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, FrøkenMånestråle skrev:

Merkelig at han klarer å akseptere en slik oppførsel av denne dama? Hadde vært så turnoff som det kan bli om en kjæreste hadde oppført seg slik mot barnet mitt, takk og farvel. Og sa tar han dette kvinnemennesket tilbake...? Altså wtf?

Forstår deg veldig godt og skjønner godt at dattera di reagerer. Hvordan forklarer han dette til dattera da? 

 

Ja, jeg er ganske oppgitt altså. Og jeg har ALLTID vært veldig bevisst på å ikke snakke negativt om kjæresten hans, når datteren min forteller ting. Hun og jeg ha hatt utallige samtaler, og uansett om det koker inni meg av ting denne kjæresten har sagt til barnet mitt - så har jeg sagt til datteren min at jeg skjønner hun blir lei seg, men at kjæresten mener ting godt, men hun kunne kanskje sagt ting på andre måter. Jeg har og snakket med barnefar for datteren min, for hun turte ikke selv. Men det er et halvt år siden. 

Ser ut som barnefar tror han kan leve to forskjellige liv, men jeg kan nesten spå at det der kommer til å bli et rot uten like 😶

Ts

Anonymkode: dea9e...be9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun sa ofte at hun følte at kjæresten ikke likte ho, fordi hun alltid var streng, "blandet" seg og aldri ville gjøre ting med ho.

Så datteren din misliker at noen setter grenser? Det høres for meg ut som om denne 10-åringen er for vant til å få viljensin, og dermed ikke liker de som ikke lar henne gjøre som hun vil. Kan det hende at fars samboer faktisk gjør rett i å være litt streng? En 10-åring bør for øvrig takle denne "forvirringen" med at kjæresten flytter inn igjen. Det er nok en av de mindre forvirringene hun vil oppleve i sitt liv. At hun synes det er rart at far faktisk er glad i noen, til tross for at denne personen setter grenser for datteren, sier mer om datteren din, enn om far og kjæresten.

Anonymkode: e10d5...212

[xinnia]

Tror du bare må fortelle datteren din litt om kjemi.... slik at hun forstår at det ikke nødvendigvis har noe med hverken henne eller kjæresten til far, men at det skjer at folk ikke passer sammen, slik som du og far...men det betyr ikke at dere ikke er glad i henne.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, xinnia skrev:

Tror du bare må fortelle datteren din litt om kjemi.... slik at hun forstår at det ikke nødvendigvis har noe med hverken henne eller kjæresten til far, men at det skjer at folk ikke passer sammen, slik som du og far...men det betyr ikke at dere ikke er glad i henne.

Hva har dette med saken å gjøre? Datteren bryr seg ikke om at foreldrene er skilt, så vidt jeg forstår. Men hun misliker fars samboer. Kjemien der stemmer ikke helt. Men hun er et barn, og må lære seg at i livet treffer man mange ulike mennesker og man må lære seg å takle og leve med både god og mindre god kjemi. Hun er ikke det første barnet som opplever å ikke være 100% hipp på foreldrenes nye samboere.

Anonymkode: e10d5...212

[GammelKaktus]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er ganske oppgitt altså. Og jeg har ALLTID vært veldig bevisst på å ikke snakke negativt om kjæresten hans, når datteren min forteller ting. Hun og jeg ha hatt utallige samtaler, og uansett om det koker inni meg av ting denne kjæresten har sagt til barnet mitt - så har jeg sagt til datteren min at jeg skjønner hun blir lei seg, men at kjæresten mener ting godt, men hun kunne kanskje sagt ting på andre måter. Jeg har og snakket med barnefar for datteren min, for hun turte ikke selv. Men det er et halvt år siden. 

Ser ut som barnefar tror han kan leve to forskjellige liv, men jeg kan nesten spå at det der kommer til å bli et rot uten like 😶

Ts

Anonymkode: dea9e...be9

Ja, det kommer til å bli styr...for håpe det ikke kommer flere barn med det første på den kanten for da er jo kaoset komplett.

 

[AnonymBruker]

Høres ut som det er en noe bortskjemt unge som det plutselig blir satt grenser for, det er klart hun ikke liker det, ei heller å dele faren sin med noen,...hun deler jo allerede deg med en annen i tillegg. 

Hvis dere begge får nye unger nå så går nok tiåringen helt i baklås.

Anonymkode: 4e3d7...ffb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så datteren din misliker at noen setter grenser? Det høres for meg ut som om denne 10-åringen er for vant til å få viljensin, og dermed ikke liker de som ikke lar henne gjøre som hun vil. Kan det hende at fars samboer faktisk gjør rett i å være litt streng? En 10-åring bør for øvrig takle denne "forvirringen" med at kjæresten flytter inn igjen. Det er nok en av de mindre forvirringene hun vil oppleve i sitt liv. At hun synes det er rart at far faktisk er glad i noen, til tross for at denne personen setter grenser for datteren, sier mer om datteren din, enn om far og kjæresten.

Anonymkode: e10d5...212

Jeg kan skjønne at det kan tolkes som at hun inn å har grenser, men det er ikke tilfellet. Det er selvfølgelig noen ting vi kan være strengere på, som alle foresatte har. Men hun har plikter, gjør lekser, høflig og veldig rolig av seg. Det som har vært problemet er ting barnefar har sagt ja til. Som et lite eksempel; hun har fått lov til å ha ipad mens hun spiser frokost. Kjæresten sier nei, og så ombestemmer far seg, og sier nei han og (etter å ha sagt ja, og datteren min allerede har begynt å se på noe) - dette skjer over hodet til datteren min. Jeg kan være enig i kjæresten i noen ting, uenig i andre ting - men det er måten det blir gjort på. Og da er det fort at kjæresten blir stemplet som kjip. 

Kjæresten har og blandet seg inn i "krangler" mellom datteren og barnefar ved å si at om datteren ikke skjerper seg, så kommer hun til å flytte ut. Sånt reagerer jeg på.

Ts

Anonymkode: dea9e...be9

[GammelKaktus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan skjønne at det kan tolkes som at hun inn å har grenser, men det er ikke tilfellet. Det er selvfølgelig noen ting vi kan være strengere på, som alle foresatte har. Men hun har plikter, gjør lekser, høflig og veldig rolig av seg. Det som har vært problemet er ting barnefar har sagt ja til. Som et lite eksempel; hun har fått lov til å ha ipad mens hun spiser frokost. Kjæresten sier nei, og så ombestemmer far seg, og sier nei han og (etter å ha sagt ja, og datteren min allerede har begynt å se på noe) - dette skjer over hodet til datteren min. Jeg kan være enig i kjæresten i noen ting, uenig i andre ting - men det er måten det blir gjort på. Og da er det fort at kjæresten blir stemplet som kjip. 

Kjæresten har og blandet seg inn i "krangler" mellom datteren og barnefar ved å si at om datteren ikke skjerper seg, så kommer hun til å flytte ut. Sånt reagerer jeg på.

Ts

Anonymkode: dea9e...be9

Omg, han tenker med feil hode når han gidder å fortsette noe forhold med det der..

Endret 21. juli 2020 av FrøkenMånestråle

[AnonymBruker]

Okey, ser flere sier hun er bortskjemt og alt det der. Nei, hun er ikke det. Hun er faktisk ei veldig medgjørlig jente og jeg har ALDRI opplevd at datteren vår ikke liker noen. 

Det som er problemet er at kjæresten vil ha det "sånn og sånn". Og datteren gjør noe hun alltid har fått lov til/noe far har sagt ja til - kjæresten synes ikke noe om det, forteller det til datteren og barnefar, og barnefar ombestemmer seg plutselig. Da er det lett hun blir stemplet som "ond stemor". 

I tillegg til det så ble jeg og barnefar enige om at datteren vår skal begynne i korps, noe hun selv ville. Kjæresten mislikte dette, og synes hun heller skulle begynne med idrett - for korps får en ikke bruk for i livet. Og hun synes det da var unødvendig. Dette sa hun til datteren vår.

Hun har og "truet" med å flytte ut om datteren min ikke "skjerper seg" under krangler mellom datter og far. 

Datteren min har en drøm om å bli popartist (som alle jenter på 10 år), kjæresten hadde sagt rett ut at hun ikke var flink nok til å danse. 

Det er hundrevis av eksempler å ta av. Og jeg skjønner at datteren min tar det til seg. Og jeg skjønner kjæresten til samboer og. For det er ikke lett å være ung, barnløs og flytte inn og ville ta del i ting. Jeg har foreslått for barnefar at han og kjæresten blir enige om regler og forventinger til datteren vår sammen, alene. For dersom barnefar sier ja, kjæresten bestemmer nei - så blir hun stemplet som den strenge og datteren vår oppfattes det som at alt forandrer seg fordi hun bestemmer. 

Ts

Anonymkode: dea9e...be9

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnefar har en datter på 10 år sammen, og gikk fra hverandre fra seks år siden. Ikke noe dramatikk, og vi har alltid hatt en veldig god tone, super kommunikasjon oss i mellom og alltid vært på samme lag når det gjelder datteren vår. Jeg har "ny" samboer og det samme har/hadde barnefar.

Det siste året har vært litt vanskelig for datteren vår, etter kjæresten til barnefar flyttet inn til de. Datteren vår var ofte lei seg når hun var her, og snakket mye om kjæresten til barnefar. Hun sa ofte at hun følte at kjæresten ikke likte ho, fordi hun alltid var streng, "blandet" seg og aldri ville gjøre ting med ho. Etter et år med mange småkonflikter mellom datteren vår og kjæresten, så flyttet kjæresten hans ut og barnefar fortalte det var slutt. Dette var på grunn av uenigheter rundt oppdragelsen av datteren der hjemme og ingen kjemi mellom kjæresten og barnet vårt. Jeg spurte datteren vår om hva hun synes om at hun hadde flyttet ut, og hun synes det var veldig greit.

Nå fortalte plutselig barnefar at hun skulle flytte inn igjen, men bare være hos han når datteren vår er hos oss. Og når datteren vår er hos sin far, så er kjæresten i en annen leilighet. Datteren vår synes det var rart.

Altså.. Jeg skal ikke legge meg opp i kjærlighetslivet hans, men er ikke dette veldig forvirrende for en 10-åring? Hun har jo allerede følelsen av at kjæresten til barnefar ikke liker ho, og det opplegget der må jo være med på å forsterke de følelsene? Jeg kan jo ikke gjøre noe med det, men jeg kjenner at blir en smule oppgitt.

Anonymkode: dea9e...be9

Ikke tenk så mye på det. Bare vær glad for at de har kommet til en ordning som skåner datteren din. Det er jo veldig bra, ikke sant? 

Anonymkode: c5f23...9e3

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som det er en noe bortskjemt unge som det plutselig blir satt grenser for, det er klart hun ikke liker det, ei heller å dele faren sin med noen,...hun deler jo allerede deg med en annen i tillegg. 

Hvis dere begge får nye unger nå så går nok tiåringen helt i baklås.

Anonymkode: 4e3d7...ffb

Så du tror ikke det faktisk er en mulighet for at den nye dama ikke liker barnet? Jeg har selv vært det barnet, nye samboer til min far likte meg ikke. Hun låste seg inne på soverommet når jeg var der. Jeg prøvde å være hyggelig og hjelpe til hjemme, men fikk allikevel høre at hun hadde snakket om meg i negative vendinger til andre når de spurte om hvorfor hun ikke likte meg (så det var åpenbart for andre også).

Anonymkode: c3bdf...fdb

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er ganske oppgitt altså. Og jeg har ALLTID vært veldig bevisst på å ikke snakke negativt om kjæresten hans, når datteren min forteller ting. Hun og jeg ha hatt utallige samtaler, og uansett om det koker inni meg av ting denne kjæresten har sagt til barnet mitt - så har jeg sagt til datteren min at jeg skjønner hun blir lei seg, men at kjæresten mener ting godt, men hun kunne kanskje sagt ting på andre måter. Jeg har og snakket med barnefar for datteren min, for hun turte ikke selv. Men det er et halvt år siden. 

Ser ut som barnefar tror han kan leve to forskjellige liv, men jeg kan nesten spå at det der kommer til å bli et rot uten like 😶

Ts

Anonymkode: dea9e...be9

Hvorfor skal det bli et rot uten like? Er ikke det en fin løsning da? 
Jeg har hatt en mann i livet mitt ett år nå. Og vi bor hver for oss. Og møtes de ukene jeg ikke har barna. 
Forskjellen hos dere og hos oss er kanskje at datteren din har møtt nye kjæresten, men det har ikke barna mine. 
Men jeg ser ikke hvorfor det skulle bli rot av det. Mer rot når kjæresten bor sammen med barnefaren kan jeg tenke meg...

Anonymkode: 04edc...1e3

[AnonymBruker]

Synes nye kjæresten virker fornuftig. Hun elsker eksmannen din, men liker ikke din datter. Hun velger da å ikke være der når din datter er der. Hun får i pose og sekk. 
Din datter må lære seg at det er mennesker som ikke liker henne. Slik er livet. 

Anonymkode: 6f8e0...333

[AnonymBruker]

Jeg er selv bonusmor, og det hender at jeg sier nei når pappaen har sagt ja. 
f.eks så kommer "per" 5 minutter før leggetid og spør om kakao. Pappaen sier ja for han har ikke sett på klokken. Og da sier jeg nei for "per" får ikke sove når han drikker kakao rett før leggetid. 

Sier ikke nei for å være ond stemor, men pappaen klarer ikke å tenke lenger enn akkurat der og da, og kanskje det er noe sånt hos dem og? At hun tenker konsekvensene av at barnet ditt spiser med iPaden. Bruker lenger tid, skitner det ut, etc. 
 

Synes de har kommet til en kjempe bra løsning, som helst sikkert funker for dem😉

Anonymkode: f9afb...edd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du tror ikke det faktisk er en mulighet for at den nye dama ikke liker barnet? Jeg har selv vært det barnet, nye samboer til min far likte meg ikke. Hun låste seg inne på soverommet når jeg var der. Jeg prøvde å være hyggelig og hjelpe til hjemme, men fikk allikevel høre at hun hadde snakket om meg i negative vendinger til andre når de spurte om hvorfor hun ikke likte meg (så det var åpenbart for andre også).

Anonymkode: c3bdf...fdb

Jeg kan jo ikke si med sikkerhet at hun ikke liker datteren vår. Men hun er 25 år, barnløs selv og ikke bodd med noen før - så kan tenke det er en stor omveltning å flytte inn til en fyr med ei 9 år gammel datter på kjøpet. Men datteren min oppfatter vibbene på samme måte som du følte da du var liten, og det synes jeg er synd. 

Ts

Anonymkode: dea9e...be9

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer aldri til å forstå hva en forelder som blir sammen med noen som IKKE er glad i barnet dens, tenker med. 

Anonymkode: 67fd1...c4a

Penis, svaret er penis. 

Anonymkode: 068bd...066