Uengasjerte besteforeldre eller er det jeg som bare er for godt vant med mine?

[AnonymBruker]

Jeg har en mor og far som alltid har vært engasjert i sitt barnebarn og hennes hverdag. De har betalt flyreiser til henne så hun skulle få reise og besøke dem i helger, de står opp med mindste jenta kl 07 om morgenen når vi er på besøk der for at vi foreldre skal få sove litt ekstra (de bor langt unna), de sitter barnevakt når som helst fordi de vil og ikke fordi vi spør, de tar med barna på morsomme ting på eget initiativ, de ringer barnebarna sine ofte for å bare snakke , de har sparekonto til dem med penger som de setter inn månedlig, de kjøper sko og klær de trenger, ofte ytterklær som jo gjerne er litt kostbare, på eget initiativ. De passer den minste uten problem om jeg sier jeg kunne tenkt meg en dusj. Osv... synes de hjelper til mye! Og det uten å bli spurt men fordi de vil selv. 
mine svigerforeldre er ikke sånn. De bor i nærheten men er ikke ofte på besøk, de foreslår aldri å stå opp med den minste om vi feks er på hytta sammen, eller sitter barnevakt eller får tur med barna fordi de ønsker det. Aldri gjør de slike ting. De passer barna om vi spør men de gjør aldri det frivillig. Og jeg synes det er litt sært. Synes også det er trist. Fordi forholdet mellom mine foreldre som bor 50 mil unna og barnebarna er mye tettere hva barna har til de besteforeldrene som bor bare 20 minutter unna oss. Jeg ser det tydelig på gjensynsgleden barna har når de ser besteforeldrene på hver side. Det er stor forskjell. De er greie mennesker altså, men de setter nok sitt eget liv og egen frihet før det meste annet. 
 

Jeg vet ihvertfall at sånn vil jeg ikke bli om jeg skulle bli bestemor en dag! Jeg vil ha et fort forhold til dem, uansett avstand. 

men et det bare jeg som er bortskjemt med foreldre som er over snittet engasjert, eller er det samboers foreldre som er unormalt uengasjert? 

Anonymkode: 87444...77f

[AnonymBruker]

Jeg synes du er godt vant. For oss som ikke er så privilegerte å ha foreldrene våre/i nærhet, er det luksus bare å ha familie i nærhet. Du har jo to av de som stiller opp 110%. Ergo du er veldig veldig heldig. 

Anonymkode: 734d2...f47

[AnonymBruker]

Du er svært godt vant med dine foreldre, de er klart over snittet engasjert. Det er ikke normalen. Det er trist at du måler forholdet til dine svigerforeldre ut fra dine egne foreldres innsats. Det blir som lillebror som alltid får høre at han må være like flink som storebror. La de være besteforeldre på sin måte uten at det skal bli en konkurranse. 

Anonymkode: d287a...2e5

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på besteforeldrene også. Er dine foreldre i full jobb og svigers i full jobb? 
 

Jeg har en venninne som er i samme situasjon og hun syns selv at svigers kunne stilt opp litt oftere enn de gjør. Svigers er i full jobb og har en del hobbyer som krever sitt. Hennes egne foreldre bor langt unna og er i tillegg pensjonister og har veldig god tid. De har god til til å lade opp batteriene mellom hver gang de treffer barnebarna, det gjør ikke svigers.

Anonymkode: e477a...a08

[AnonymBruker]

Besteforeldre,hva er det?

Du mener de egoistiske selvopptatte mest opptatte folka som aldri tar seg tid til barna? Som aldri inviterer på middag?Som kjøper ett klesplagg hver bursdag eller jul?Aldri noe mer.Aldri låner de,passer de,tar de med på hytten eller bobiltur?Bare med de andre barnebarna sine.Ikke våre. Som aldri stiller opp.Men forventer at  vi gjør det? Som prøver å ødelegge forholdet til meg og mannen med vilje? Nei takk.Kuttet kontakten med de!Når du finner deg i alt for mye og gir og gir og det bare er drit tilbake..Nei.. Og du vet de som ikke er gamle og heller ikke jobber.De er sååå opptatt med seg selv. Jaja de sitter på gamlehjemmet og angrer senere. Har gitt så mye.Orker ikke mer!Synd mine foreldre er død.Men de var jo enda verre da!Noen er heldig.Andre ikke. Sårt og se. Spesielt siden kusinene deres bryr de seg med..

Anonymkode: f958b...90c

[AnonymBruker]

Sånn er mine svigerforeldre også❤️ De bor 60 mil unna, men er superbesteforeldre! Mine bor 20 min unnaMen treffer kun barna når jeg tar de med dit fordi jeg føler de bør bli kjent. Aldri noe initiativ, de har vært alene med barnebarnet én gang på 4 år. Da passet minner aller nådigst i 3 timer i mens Jeg ble  operert ( mannen var på jobbreise). 

Anonymkode: a538f...2ec

[AnonymBruker]

Det er du som er for godt vant med dine, dine svigerforeldre høres slett ikke spesielt uengasjerte ut, bare vanlige. 

Anonymkode: 4f21d...1bd

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det godt vant, men heller engasjerte besteforeldre. Kunne ønske mine barn også hadde det. Her er det aldri noe sånt. De få gangene vi spør om barnevakt, så føler jeg meg egentlig bare stresset og at jeg må hente barna snarest mulig. Personlig ønsker jeg å bli en slik besteforeldre som dine foreldre er, når den tid kommer 😊

Anonymkode: 29247...212

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er du som er for godt vant med dine, dine svigerforeldre høres slett ikke spesielt uengasjerte ut, bare vanlige. 

Anonymkode: 4f21d...1bd

Og du, vær glad og takknemlig for de besteforeldrene du har (alle fire), og ikke problematisere at de ikke er like! Bare spørsmålet ditt her virker veldig bortskjemt og sutrete. 

Anonymkode: 4f21d...1bd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og du, vær glad og takknemlig for de besteforeldrene du har (alle fire), og ikke problematisere at de ikke er like! Bare spørsmålet ditt her virker veldig bortskjemt og sutrete. 

Anonymkode: 4f21d...1bd

Jeg er ikke ts, men Det må da være lov til å være skuffet over så uengasjerte besteforeldre? ) hvorfor i all verden skulle hun være «glad og takknemmelig» for det? 

Anonymkode: a538f...2ec

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige, også besteforeldre. Våre barn har også to svart ulike besteforeldrepar, på den ene siden har vi de som selv ønsker å være sammen med barna, finne på ting med barna på eget initiativ osv. Så har vi dem som sjelden inviterer, passer bare om vi ber pent, og setter barna foran iPad og TV straks de er innom døra der. 
 

Anonymkode: 91585...4a2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ts, men Det må da være lov til å være skuffet over så uengasjerte besteforeldre? ) hvorfor i all verden skulle hun være «glad og takknemmelig» for det? 

Anonymkode: a538f...2ec

Hun skal være glad og takknemlig for de andre veldig engasjerte, istedenfor å gjøre det til et problem at ikke de andre to er like fantastiske (de er ganske normale, man kan ikke forvente så mye penger og pass). At to er slik er noe å være glad og takknemlig for. 

Anonymkode: 4f21d...1bd

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er sært å forvente sparekonto til barnebarna og at de kjøper klær i hytt og pine. Tenker at du mangler litt perspektiv som du kanskje ikke får før du selv blir eldre. F.eks er det ganske vanlig at mormor og morfar blir førstevalget for barn, fordi mor spør sine egne foreldre først når det er noe. Så hvis du har en sønn så kan du jo glede deg til å bli nedprioritert. Dernest er det jo et godt spørsmål om svigers er i jobb enda, har flere barnebarn å ta hensyn til og de ha kanskje helseutfordringer som gjør det vanskelig å være til stede heeele tiden slik du vil. Eller kanskje de rett og slett føler seg satt på sidelinjen slik du og dine foreldre durer frem, det virker jo ikke å være plass til dem. 

Anonymkode: 06332...cc8

[AnonymBruker]

Jeg har det likt med deg; mine foreldre (skilt) bruker ferie og annen fri på å reise 7 timer for å besøke barnebarna sine og ha fridager med dem. De koser seg skikkelig!!
 

Mine svigerforeldre, rett borti gata, er ikke innom ukentlig engang, noen ganger kan det gå 3-4 uker mellom hver gang de kommer innom, de tar aldri med seg barna på noe av eget ønske og viser liten interesse for dem. Når barna er på besøk får de en is og barnetv, og svigermor skryter hemningsløst av hvor flink de er til å leke på egen hånd, mens barna kommer hjem og forteller hvor mye de har kjedet seg. Da de tok fri i vinterferien, vel vitende om at eldstejenta hadde skolefri, inviterte de henne ikke innom en eneste gang på lunsj eller besøk. 
 

Hos oss merkes dette på barna. De har et mye nærmere forhold til mine foreldre og gleder seg mye til de skal være sammen med dem. Mens svigers er det ikke alltid de vil besøke engang. Og dette er helt greit. Vi legger ikke mer i det, enn at vi ikke orker å be om barnevakt med mindre det er nødvendig. 

Anonymkode: e194d...f72

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det er sært å forvente sparekonto til barnebarna og at de kjøper klær i hytt og pine. Tenker at du mangler litt perspektiv som du kanskje ikke får før du selv blir eldre. F.eks er det ganske vanlig at mormor og morfar blir førstevalget for barn, fordi mor spør sine egne foreldre først når det er noe. Så hvis du har en sønn så kan du jo glede deg til å bli nedprioritert. Dernest er det jo et godt spørsmål om svigers er i jobb enda, har flere barnebarn å ta hensyn til og de ha kanskje helseutfordringer som gjør det vanskelig å være til stede heeele tiden slik du vil. Eller kanskje de rett og slett føler seg satt på sidelinjen slik du og dine foreldre durer frem, det virker jo ikke å være plass til dem. 

Anonymkode: 06332...cc8

Nå har du misforstått. Det er virkelig plass til mine svigerforeldre, de blir aldri satt på sidelinjen. De bor 20 minutter unna mens mine bor flere timer unna, som betyr at de treffes mye skjeldnere. Det går ofte måneder mellom hver gang de treffes, men det tas igjen med renter kan du si💚

. 
Jeg krever ikke at de skal ha sparekonto eller kjøpe klær, det er for meg en kjempeflott bonus fra mine foreldre, samt at det sier mye om hvem de er og hvor engasjerte de er i familien sin. Det jeg snakker om er engasjementet, og ønsket om å få en god relasjon til sine eneste barnebarn. For det virker ikke til å være til stede.

Både mine og samboeren min sine foreldre er i full jobb bortsett fra min svigermor som har fri en dag i uka. Ingen er syke, de er oppegående og friske så det er Ingen utfordringer der. Det er heller viljen det står på. Og det at de ikke hjelper oss av egen fri vilje er en sak, men jeg synes det er så trist at de aldri tar initiativet selv til å ta dem med på noe, eller invitere barna på besøk, ta de med på kino, hva som helst. Samboers søsken gjør heller aldri dette. Mens mine søsken gjør det stadig når vi er på besøk eller de kommer til oss. Så det er jo klart at de får et mye sterkere bånd til barna. Synes bare det er så dumt, og på en måte bortkastet når de bor så nærme. Har noen ganger tenkt tanken på å flytte nærmere svigers, slik at barna skal få bedre forhold til dem. Men vet ikke helt om det hadde hjulpet saken så veldig. Vet ikke om de ville blitt mer engasjert av den grunn. 
TS

Anonymkode: 87444...77f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk her på KG ofte beskytter dårlige besteforeldre. Hva er poenget? Ja, jeg vet, besteforeldre har selv friheten til å velge hvor engasjert de ønsker å være. Ja ja, værsågod. Men dårlige besteforeldre er svigerforeldrene til TS uansett. Og dette er et valg de har tatt. Så enkelt er det. 

Anonymkode: b1a29...733

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er svært godt vant med dine foreldre, de er klart over snittet engasjert. Det er ikke normalen. Det er trist at du måler forholdet til dine svigerforeldre ut fra dine egne foreldres innsats. Det blir som lillebror som alltid får høre at han må være like flink som storebror. La de være besteforeldre på sin måte uten at det skal bli en konkurranse. 

Anonymkode: d287a...2e5

Det er ikke en konkurranse nei, men jeg må da få lov til å synes det er sært med så lite engasjement for sine egne barnebarn. Hvorfor er de ikke interessert i å ha dem på besøk, hvorfor spør de aldri om å «låne» dem en dag? Hvorfor ringer de dem ikke for å høre hvordan det går med dem? Altså, sånne ting som ikke koster all verdens tid og penger men som betyr masse for barna. Man begynner jo å lure på hvor kjærligheten til dem er hen? Hvis de er glade i dem, hvorfor viser de det ikke? De kan ikke komme og klage den dagen de sitter på gamlehjemmet og ikke får besøk, når de ikke akkurat har investert i gode relasjoner til sine etterkommere. Jeg synes ihvertfall det er rart at ikke lysten til en bedre relasjon er der, ihvertfall når de bor såpass nære. Det er en bitteliten biltur unna. De kjører jo rundt og både trener og hjelper sine egne foreldre og venner med alt mulig. Men å tilbringe tid med barnebarna, det blir aldri prioritert. 

TS

Anonymkode: 87444...77f

[AnonymBruker]

Jeg blir så stressa av å lese tråder som dette. Jeg er ikke bestemor men tante. Og hvis foreldra spør om jeg kan passe de så gjør jeg mer enn gjerne det! Da skrinlegger jeg andre planer, kjøper inn mat jeg vet de digger og litt godteri også. Og ja det er koselig, og jeg blir glad for å se at de trives hos meg. Men jeg er utslitt etter samvær med barn. Men jeg har rett og slett ikke tid eller ork til å drive å ta initiativ til samvær med de hele tiden ellers. Det er SLITSOMT med barn, og hvertfall for oss som ikke har barn selv. Jeg ser andre i min familie er mye flinkere til å være med barna enn det jeg er, og jeg er sikkert ikke førstevalget hvis barna sjal få velge selv hvem de vil være med. 

Men jeg har hele tiden tenkt at foreldrene sikkert er glade for at jeg alltid sier ja til å være barnepike når de måtte trenge det, når uforutsette ting dukker opp og de er i knipe med ungepass. 

Er neimen ikke sikker lenger etter å ha lest flere tråder som dette i det siste. Begynner å lure på om de heller sitter å surmuler fordi jeg bidrar for lite. 

Anonymkode: c9e2e...5b8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir så stressa av å lese tråder som dette. Jeg er ikke bestemor men tante. Og hvis foreldra spør om jeg kan passe de så gjør jeg mer enn gjerne det! Da skrinlegger jeg andre planer, kjøper inn mat jeg vet de digger og litt godteri også. Og ja det er koselig, og jeg blir glad for å se at de trives hos meg. Men jeg er utslitt etter samvær med barn. Men jeg har rett og slett ikke tid eller ork til å drive å ta initiativ til samvær med de hele tiden ellers. Det er SLITSOMT med barn, og hvertfall for oss som ikke har barn selv. Jeg ser andre i min familie er mye flinkere til å være med barna enn det jeg er, og jeg er sikkert ikke førstevalget hvis barna sjal få velge selv hvem de vil være med. 

Men jeg har hele tiden tenkt at foreldrene sikkert er glade for at jeg alltid sier ja til å være barnepike når de måtte trenge det, når uforutsette ting dukker opp og de er i knipe med ungepass. 

Er neimen ikke sikker lenger etter å ha lest flere tråder som dette i det siste. Begynner å lure på om de heller sitter å surmuler fordi jeg bidrar for lite. 

Anonymkode: c9e2e...5b8

De setter nok stor pris på det. Det forventes noe annet fra besteforeldre enn tanter/onkler

Anonymkode: bee0a...b7c

[AnonymBruker]

Du er VELDIG godt vandt. Kjenner ingen som har det slik du beskriver.

Anonymkode: 706b2...4ad