Hoarding, arvelig?

[AnonymBruker]

Jeg blir tullete av mye ting. Jeg har hatt en utleier som hoarder en gang, leiligheten var veldig stor men den ble halvert fordi utleier brukte den som lager. Han hadde system i det minste, ryddig rot.

Er oppvokst med stefar som er slik. Kjøper alt han kommer over som er billig. Sparte jo ikke penger i det hele tatt. Men han trodde det fordi han fikk det billig. Og har alltid trodd at «om noen år er dette verdt kjempe mye!» Huset vårt ble halvert av det, halvparten å bevege seg på. Det så stygt ut i eiendommen vår og ting støvet ned i huset. 
Dette var en av grunnene til at mamma ikke orket mer til slutt. 
 

Selv selger jeg unna eller gir ting bort. 
 

Har ei søster på 13 som altså er datter av denne hoarderen. Hun vil aldri kvitte seg med noe. Selv om det ikke får oppmerksomhet. Så fort vi sender det, gir det bort eller selger det så blir hun sur og sier at hun vil ha det. Dette er ting hun ikke visste at vi hadde. Ting hun aldri har vist interesse for. Det er først når det forsvinner at hun blir sur. Hun skal selv kjøpe det meste hun ser i butikker, men når vi kommer hjem så får det ikke lenger oppmerksomhet. Jeg bor ikke hjemme men er av og til på besøk. 

Anonymkode: ba4d6...8d3

[Silva Pluvialis]

Hoarding er en form for avhengighetslidelse, og avhengighet kan også være arvelig - men om hun er vokst opp med denne faren så kan hun også ha blitt vant til å leve sånt. Både arv og miljø kan spille inn.
 

 

[AnonymBruker]

Det er en arvelig komponent, og selvsagt miljøet man vokser opp i; denne 13-åringen er antakelig vant med at dette er normalt og kjenner ikke til noe annet. Dersom det kun er det siste og ikke en arvelig komponent kan det være enklere å hjelpe henne ut av dette. Mange hoarder også for å nesten bokstavelig talt, begrave vonde følelser. Jeg selvskader for å unngå vonde følelser, ikek akkurat så produktivt det heller:P

Min mor har hoarding symptomer men bryr seg for mye om hva andre synes til at det forverrer seg, og jeg vokste opp med at det var konstant trangt og kaotisk pga. for mange ting. Jeg er nærmest minimalist i min egen leilighet så jeg er heldig som ser ut til å slippe unna den arvelige komponenten.

Men for å komme tilbake til denne 13-åringen; hvordan bor vedkommende nå? Tenker på om det er brannfarlig, er det rømningsveier, når de i brannslokningsutstyr og fungerer brannmeldere? Hva med toalett, dusj, kjøkken osv. er dette tilgjengelig og fungerer det? Mugg, skadedyr, råte? Klarer de å kvitte seg med ting som er farlig, usanitert eller verdiløst?

Anonymkode: 21768...7dd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en arvelig komponent, og selvsagt miljøet man vokser opp i; denne 13-åringen er antakelig vant med at dette er normalt og kjenner ikke til noe annet. Dersom det kun er det siste og ikke en arvelig komponent kan det være enklere å hjelpe henne ut av dette. Mange hoarder også for å nesten bokstavelig talt, begrave vonde følelser. Jeg selvskader for å unngå vonde følelser, ikek akkurat så produktivt det heller:P

Min mor har hoarding symptomer men bryr seg for mye om hva andre synes til at det forverrer seg, og jeg vokste opp med at det var konstant trangt og kaotisk pga. for mange ting. Jeg er nærmest minimalist i min egen leilighet så jeg er heldig som ser ut til å slippe unna den arvelige komponenten.

Men for å komme tilbake til denne 13-åringen; hvordan bor vedkommende nå? Tenker på om det er brannfarlig, er det rømningsveier, når de i brannslokningsutstyr og fungerer brannmeldere? Hva med toalett, dusj, kjøkken osv. er dette tilgjengelig og fungerer det? Mugg, skadedyr, råte? Klarer de å kvitte seg med ting som er farlig, usanitert eller verdiløst?

Anonymkode: 21768...7dd

Nei det er det hun ikke gjør. Som sagt, så kan ting ligge helt uberørt eller være glemt. Det er først når hun ser at vi pakker ned ting så ser hun hva det er og blir lei seg fordi det blir borte. I går så hun at jeg pakket en jakke som hun aldri ville ha. Hun er alt for stor for den likevel nå, men hun nektet å bruke den fordi hun syntes den var stygg. Det er mange slike episoder. 
 

Anonymkode: ba4d6...8d3

[AnonymBruker]

Mine foreldre er stor-hoardere. Hele kjellerstua er overfylt, man ser ikke gulvet. Det kunne ha vært en fin peisestue. En periode på to år, gikk det an å bruke den, da jeg var lita. Da var den noenlunde ryddig. De samler på absolutt alt. Det er helt grusomt. Hjelper heller ikke at min bror gir foreldrene mine samletallerkener og alt mulig slags ræl to ganger i året i gaver til de. Slik som bittesmå suvenirer fra lin bror sine reiser. Han har totalt misforstått meningen med suvenirer. Mone foreldre har nå et bittelite Eiffeltårn til pynt og har aldri vært der... Inngangspartiet er overfylt av gamle lyslykter jeg ville kaste. De lot meg aldri selge møbler eller ting på Finn før, da ville de ha det selv. Gratis. De har aldri hatt en ordentlig opprydning, og bodd i samme huset siden 1970. Bare Forestill deg rotet...

Selv driver jeg og rydder i hele sommer, er ikke i nærheten av foreldrene, men ser at jeg har altfor mye ting, etter at jeg flytta fra 120 kvm til 50kvm, og det stresser meg. Altfor mange kopper og fat. Altfor mye pynt og småmøbler. Jeg selger unna og kaster unna mest mulig. Alt går til slutt på dynga om jeg ikke får solgt tingene. Vil ha det totalt fritt for clutter. 

Klær, dyner og puter likeså. Har kasta mange søppelsekker med klær og holder på enda. Tar en runde hver dag med noe rydding. Da blir det så mye lettere å holde leiligheten lettstelt også. 

Mitt barn nekter å kvitte seg meg noe som helst, og jeg må rydde og kaste uten at h*n ser, så hvis ikke blir det krise. 

Jeg tror det er litt arv og mest miljø. Soverommet til foreldrene ser man ikke gulvet på. Plastbokser på plastbokser fulle av klær kjøpt på tilbud, under senga, ved siden av og rundt senga og på resten av gulvplassen som var der, klærne er gjerne i en str for liten slik at de ikke passer min mor engang. Så sparer hun på de. Med lappen på. Skapet er forlengst fylt opp, mest av klær fra 70-80-tallet... Tok kaka da vi lå over, og det var ingen steder å legge fra seg mobil og vannglass på soverommet. Det var så fullt overalt og det lå en haug stablet med ting oppå nattbordet.  Gjesterommet er også overfylt. De kan samle på 68 refleksbånd, «kan jo få bruk for de» osv. Det er en sykdom. Den dagen de går bort, blir det stor jobb til meg... 

Anonymkode: ac16e...f48

[cisco1]

Skyldes ofte traumer.