Vil ikke ha med barnefar på fødsel

[AnonymBruker]

Det er din fødsel og ditt barn TS. Han får finne seg i å være sisteprioritet og har ingen rettigheter når det gjelder det som skjer på sykehuset. Det er bortkastet energi å ha dårlig samvittighet for dette her og er han en ekte mann vil han forstå hvilken situasjon du er i og akseptere sin plass.

Anonymkode: 99761...c51

[Gjest Chroma]

Den fødende bestemmer. 
Jeg har full forståelse for at det kan være sårt og skuffende for en far å ikke få være med, men allikevel tenker jeg at den fødende må gjøre det hun føler er best for seg selv. 

[Gjest Chroma]

1 time siden, Brunello skrev:

Du må gjerne bagatellisere, men å nekte mannen adgang til fødestua om han vil være med, blir garantert starten på et problematisk samarbeid. Enhver mann som ønsker å være med på fødselen, vil føle seg urettferdig behandlet dersom han ikke får lov til det. Det vil skape dårlig samarbeidsklima mellom foreldrene dersom mannen ikke får lov til det. Og det vil gå ut over barnet.

En fødsel kan være en enorm påkjenning for noen og ganske greit og ukomplisert for andre. Jeg har åpenbart ikke født siden jeg er mann, men har vært med på noen fødsler. De gikk veldig greit. 

 

Forstår godt hva du mener. 

[AnonymBruker]

Helt innafor å ikke ville ha han der hvis du ikke føler deg komfortabel med det. Man er to om barnet, men fødselen er ene og alene mors. Det er kun vi som kan gjøre jobben.

Anonymkode: 78313...b1f

[AnonymBruker]

4 timer siden, Brunello skrev:

Du må gjerne bagatellisere, men å nekte mannen adgang til fødestua om han vil være med, blir garantert starten på et problematisk samarbeid. Enhver mann som ønsker å være med på fødselen, vil føle seg urettferdig behandlet dersom han ikke får lov til det. Det vil skape dårlig samarbeidsklima mellom foreldrene dersom mannen ikke får lov til det. Og det vil gå ut over barnet.

En fødsel kan være en enorm påkjenning for noen og ganske greit og ukomplisert for andre. Jeg har åpenbart ikke født siden jeg er mann, men har vært med på noen fødsler. De gikk veldig greit. 

 

Hvis mannen lager dårlig stemning og ikke klarer å samarbeidefordi han ikke fikk bli med på fødselen i en sånn situasjon, så sier det ALT om ham....

Anonymkode: 2ccac...a8e

[AnonymBruker]

7 timer siden, Brunello skrev:

Selvfølgelig kan det få betydning for barnet. Dersom far vil være med på fødselen og ikke får lov, kan dette brukes mot mor overfor barnet senere for å illustrere hvor lite samarbeidsvillig og inkluderende mor har vært. Det er også åpenbart at det ikke skaper godt samarbeidsklima dersom far ikke får lov å være med dersom han vil det. Det får betydning for barnet.

Løgn. Mange som er gift og ikke vil ha gubben med på fødselen fordi de ønsker å klare det alene, eventuelt av andre grunner. Jordmor kan bortvise barnets far fra fødestua, fordi dette er en av de få gangene her i livet der kvinnen bestemmer. Det gjelder hennes helse og barnets helse også - hvis kvinnen føler seg ukomfortabel under fødselen, kan det gå galt. 

Anonymkode: 69097...2b9

[Macro]

8 timer siden, Brunello skrev:

Selvfølgelig kan det få betydning for barnet. Dersom far vil være med på fødselen og ikke får lov, kan dette brukes mot mor overfor barnet senere for å illustrere hvor lite samarbeidsvillig og inkluderende mor har vært. Det er også åpenbart at det ikke skaper godt samarbeidsklima dersom far ikke får lov å være med dersom han vil det. Det får betydning for barnet.

Ingen instanser setter som krav at du skal inkludere ekser i helsehjelp for å være en god mor.

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Løgn. Mange som er gift og ikke vil ha gubben med på fødselen fordi de ønsker å klare det alene, eventuelt av andre grunner. Jordmor kan bortvise barnets far fra fødestua, fordi dette er en av de få gangene her i livet der kvinnen bestemmer. Det gjelder hennes helse og barnets helse også - hvis kvinnen føler seg ukomfortabel under fødselen, kan det gå galt. 

Anonymkode: 69097...2b9

Jeg er rimelig sikker på at det er mange flere menn som er «tvunget» med på fødestua enn som er nektet å være med de siste 30 årene. Jeg har i alle fall aldri hørt om noen som er blitt nektet å bære med.

[Brunello]

2 minutter siden, Macro skrev:

Ingen instanser setter som krav at du skal inkludere ekser i helsehjelp for å være en god mor.

Hva har det med saken å gjøre?

[AnonymBruker]

Dersom jeg forstår brunello rett, så ber han ts tenker over hvorfor ta ikke ønsker å ha barnefar med på fødsel, fordi det kan få konsekvenser. 

Jeg er for all del enig i at man ikke skal ha med noen som kan ødelegge for fødselen, eller om det er i en slik grad at ts er redd for å belage seg på at han blir med og så svikter han i siste liten. Vi veit at det trolig blir slutt, og at ts føler seg sviktet. Men ikke hvorfor eller hvordan hun føler det. Hun sier at far kan få sitte på gangen, men fortsetter coronarestriksjonene slik de er nå, får han trolig ikke lov til det. Ei heller besøke på barsel, dersom han ikke er med på fødsel.. Men det er kanskje mulig å ta en ekstra samtale med sykehuset siden situasjonen er litt spesiell. 

Men jeg merker jo hvor viktig det føles for mannen min å bli med på fødselen. Og det forstår jeg, siden jeg trossalt synes det er en helt fantastisk opplevelse. Hadde ting låge til rette for et mulig brudd hadde jeg ønsket å strekke meg så han kunne bli med, om det virket som han oppriktig ønsket å være en støtte.. Hadde det vært et svik i den grad at han hadde vært utro eller gått bak ryggen min over lengre tid så jeg rett og slett ble dårlig av å være i samme rom som han hadde det selvfølgelig ikke gått å ha han med. Slike uromoment kan være nok til å gjøre fødselen tung og langdryg, eller faktisk få alt til å stoppe opp.. 

Anonymkode: 612a8...8cb

[Brunello]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom jeg forstår brunello rett, så ber han ts tenker over hvorfor ta ikke ønsker å ha barnefar med på fødsel, fordi det kan få konsekvenser. 

Jeg er for all del enig i at man ikke skal ha med noen som kan ødelegge for fødselen, eller om det er i en slik grad at ts er redd for å belage seg på at han blir med og så svikter han i siste liten. Vi veit at det trolig blir slutt, og at ts føler seg sviktet. Men ikke hvorfor eller hvordan hun føler det. Hun sier at far kan få sitte på gangen, men fortsetter coronarestriksjonene slik de er nå, får han trolig ikke lov til det. Ei heller besøke på barsel, dersom han ikke er med på fødsel.. Men det er kanskje mulig å ta en ekstra samtale med sykehuset siden situasjonen er litt spesiell. 

Men jeg merker jo hvor viktig det føles for mannen min å bli med på fødselen. Og det forstår jeg, siden jeg trossalt synes det er en helt fantastisk opplevelse. Hadde ting låge til rette for et mulig brudd hadde jeg ønsket å strekke meg så han kunne bli med, om det virket som han oppriktig ønsket å være en støtte.. Hadde det vært et svik i den grad at han hadde vært utro eller gått bak ryggen min over lengre tid så jeg rett og slett ble dårlig av å være i samme rom som han hadde det selvfølgelig ikke gått å ha han med. Slike uromoment kan være nok til å gjøre fødselen tung og langdryg, eller faktisk få alt til å stoppe opp.. 

Anonymkode: 612a8...8cb

Rett forstått. Når det gjelder samarbeid om barn, bør en strekke seg langt. Heldigvis ikke selvopplevd, men mitt inntrykk er at dersom man ikke gir noe selv, får man ofte ikke noe tilbake heller.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Brunello skrev:

Rett forstått. Når det gjelder samarbeid om barn, bør en strekke seg langt. Heldigvis ikke selvopplevd, men mitt inntrykk er at dersom man ikke gir noe selv, får man ofte ikke noe tilbake heller.

For å si det mildt så har jeg faktisk gitt alt jeg. Jeg har vært sammen med denne mannen i snart 6 år, og tilgitt da den samme greia så mange ganger at jeg må telle med 2 hender. Så kom ikke her å si at jeg ikke viser liten vilje til å samarbeide, det er faktisk han som ikke samarbeider med meg når han gang på gang aktivt gjør det som skuffer og sårer meg på det sterkeste. Så skal jeg ligge kliss naken med beina til side i min sterkeste fysiske smerte og påkjenning med noen jeg ikke stoler på lenger? Som aktivt har driti totalt i mine behov og ønsker? 

Anonymkode: 22a34...1ec

[AnonymBruker]

Ser jeg har skriv litt feil i forrige innlegg. Blir så provosert så det gikk fort for seg

Anonymkode: 22a34...1ec

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser jeg har skriv litt feil i forrige innlegg. Blir så provosert så det gikk fort for seg

Anonymkode: 22a34...1ec

Men du blir temmelig provosert på en som ikke har mulighet til å uttale seg på ditt grunnlag. Du har gitt veldig lite informasjon, og da må du faktisk takle at det kommer svar med ulike innfallsvinkler. At du er blitt sviktet av mannen din, har valt å tilgi igjen og igjen, i tillegg til å få et nytt barn med vedkommende er ikke Brunello sin feil 😊

Anonymkode: 612a8...8cb

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For å si det mildt så har jeg faktisk gitt alt jeg. Jeg har vært sammen med denne mannen i snart 6 år, og tilgitt da den samme greia så mange ganger at jeg må telle med 2 hender. Så kom ikke her å si at jeg ikke viser liten vilje til å samarbeide, det er faktisk han som ikke samarbeider med meg når han gang på gang aktivt gjør det som skuffer og sårer meg på det sterkeste. Så skal jeg ligge kliss naken med beina til side i min sterkeste fysiske smerte og påkjenning med noen jeg ikke stoler på lenger? Som aktivt har driti totalt i mine behov og ønsker? 

Anonymkode: 22a34...1ec

Det nærliggende spørsmålet blir hvorfor du får barn med vedkommende når du kjenner til dette.

 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Brunello skrev:

Det nærliggende spørsmålet blir hvorfor du får barn med vedkommende når du kjenner til dette.

 

Ja se der kom den. Gode gamle skyld deg selv mentaliteten. 

Anonymkode: 22a34...1ec

[Brunello]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja se der kom den. Gode gamle skyld deg selv mentaliteten. 

Anonymkode: 22a34...1ec

Ja, når folk får barn sammen i et forhold som ikke fungerer har de utelukkende seg selv og partneren å skylde på. Men det er samfunnet som må ta regninga for ekstra barnetrygd og i enkelte tilfeller overgangsstønad m.m.

[AnonymBruker]

Om far stresser mor, skal han selvfølgelig ikke være med på fødsel.

Stress kan gjøre at fødselen varer lengre, noe som kan medføre fødselsskader hos både barn og mor. 

Om far bryr seg mer om egne følelser, enn helsa til både mor og barn, er han i det hele tatt egnet som far?

Anonymkode: 2dcc8...e1d

[AnonymBruker]

2 timer siden, Brunello skrev:

Rett forstått. Når det gjelder samarbeid om barn, bør en strekke seg langt. Heldigvis ikke selvopplevd, men mitt inntrykk er at dersom man ikke gir noe selv, får man ofte ikke noe tilbake heller.

Mener du virkelig at fars følelser er viktigere enn helsen til både mor og barn? Jeg kan ikke fatte at noen kan være så egoistiske at de presser seg på mor i en så farlig situasjon.

Det er vel mye bedre at far blir furten fordi han ikke får være med, enn at barn og mor blir fysisk skadet fordi mor var svært stresset under fødsel? 

Anonymkode: 2dcc8...e1d

[AnonymBruker]

Da jeg skulle føde så var barnefaren med og vi hadde et forhold, men det var ikke så godt forhold. Og under fødselen så ble jeg så stresset av at han var til stede at jeg kastet han ut rett og slett. Jeg taklet ikke måten han oppførte seg mot meg under fødselen. Så jeg støtter TS i å være alene uten han ved fødselen. 

Anonymkode: e2e2d...018