utredning i forbindelse med MA (Trondheim)

[AnonymBruker]

Hei! 

Har nylig fått påvist MA(fosteret ble målt til å være 6 uker) , er midt i sjokket og sorgen. Dere som har vært gjennom det, vet hva jeg snakker om.. 

Vet ikke om jeg tør å bli gravid igjen uten å ha sjekket at alt er som det skal være med meg og mannen. Makter ikke tanken på å gå gjennom dette en gang til. Jeg vet at man ikke får utredning via det offentlige etter bare en MA/Sa, og jeg ønsker derfor å gå privat. Ønsker tips til klinikker i Trondheimområdet. 

❤️

Anonymkode: a792a...2da

[AnonymBruker]

Veldig lei for at du går gjennom dette. Jeg fikk selv påvist MA i uke 10+2 for noen mnd siden, embryoet hadde dødd i uke 8. Så jeg vet dessverre godt hva du går gjennom. Trøst deg med at det mest sannsynlig vil føles bedre etterhvert, og la sorgen ta den plassen den trenger nå i begynnelsen. Tenk på alt det du gjennomgår nå, både fysisk og psykisk, som en del av sorgprosessen og veien tilbake. Jeg var også veldig redd for å bli gravid igjen, nå er jeg full av pågangsmot i prøvingen og med en ny selvsikkerhet i bagasjen da jeg vet at vi kan bli gravide (vi prøvde en stund før forrige graviditet). For meg hjelper det å tenke på at det embryoet som døde mest sannsynlig hadde noen alvorlige feil som gjorde at det ikke var mulighet for videre liv. Jeg hørte fra alle jeg snakket med i helsevesenet at «det er kroppen som rydder opp», og ble nesten litt provosert over at alle skulle si det, for det hjelper jo ikke der og da, men nå i ettertid så er det lettere å se sånn på det. Det kunne rett og slett ikke blitt noe mer av den graviditeten. Mitt råd er å tillate deg å sørge og synes at dette er skikkelig dritt, for det er det. Det er det ikke alle som vil forstå, men vi som har gått gjennom det, vi forstår. Ikke snakk med folk som ikke forstår, men hvis du har venner som du vet har gjennomgått det samme, bruk dem. Ta med mannen din på følelsene dine. Bruk også det du har tilgjengelig av ressurser rundt deg; jordmor på helsestasjonen, fastlege, privat gynekolog, osv. Finn ut hva du trenger. Hvis det hjelper for deg i neste graviditet å få tett oppfølging og måle HCG jevnlig hos fastlegen, gjør det. Ta jevnlige TUL hvis det hjelper. Hvis du har penger og lyst til å utredes av privat gynekolog så kan du sikkert gjøre det, men det er veldig liten sjanse for at de kommer til å finne ut av det. Alle jeg har snakket med i helsevesenet sier at de aller fleste som gjennomgår MA/SA blir gravide igjen og det går bra. Det er rett og slett mest sannsynlig bare skikkelig uflaks når det skjer én gang, og ikke noe du eller noen andre kunne gjort noe med.

Anonymkode: 60ec9...e13

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig lei for at du går gjennom dette. Jeg fikk selv påvist MA i uke 10+2 for noen mnd siden, embryoet hadde dødd i uke 8. Så jeg vet dessverre godt hva du går gjennom. Trøst deg med at det mest sannsynlig vil føles bedre etterhvert, og la sorgen ta den plassen den trenger nå i begynnelsen. Tenk på alt det du gjennomgår nå, både fysisk og psykisk, som en del av sorgprosessen og veien tilbake. Jeg var også veldig redd for å bli gravid igjen, nå er jeg full av pågangsmot i prøvingen og med en ny selvsikkerhet i bagasjen da jeg vet at vi kan bli gravide (vi prøvde en stund før forrige graviditet). For meg hjelper det å tenke på at det embryoet som døde mest sannsynlig hadde noen alvorlige feil som gjorde at det ikke var mulighet for videre liv. Jeg hørte fra alle jeg snakket med i helsevesenet at «det er kroppen som rydder opp», og ble nesten litt provosert over at alle skulle si det, for det hjelper jo ikke der og da, men nå i ettertid så er det lettere å se sånn på det. Det kunne rett og slett ikke blitt noe mer av den graviditeten. Mitt råd er å tillate deg å sørge og synes at dette er skikkelig dritt, for det er det. Det er det ikke alle som vil forstå, men vi som har gått gjennom det, vi forstår. Ikke snakk med folk som ikke forstår, men hvis du har venner som du vet har gjennomgått det samme, bruk dem. Ta med mannen din på følelsene dine. Bruk også det du har tilgjengelig av ressurser rundt deg; jordmor på helsestasjonen, fastlege, privat gynekolog, osv. Finn ut hva du trenger. Hvis det hjelper for deg i neste graviditet å få tett oppfølging og måle HCG jevnlig hos fastlegen, gjør det. Ta jevnlige TUL hvis det hjelper. Hvis du har penger og lyst til å utredes av privat gynekolog så kan du sikkert gjøre det, men det er veldig liten sjanse for at de kommer til å finne ut av det. Alle jeg har snakket med i helsevesenet sier at de aller fleste som gjennomgår MA/SA blir gravide igjen og det går bra. Det er rett og slett mest sannsynlig bare skikkelig uflaks når det skjer én gang, og ikke noe du eller noen andre kunne gjort noe med.

Anonymkode: 60ec9...e13

Tusen takk for gode råd og innspill! Jeg synes du har mange kloke tanker og riktig innstilling til videre prøving! Det hjelper utrolig mye å lese og se at man ikke er alene. Takk til alle dere som deler deres erfaringer!

Jeg prøver også å tenker rasjonelt, at det var noe galt med selve fosteret og at det skal gå fint neste gang, men jeg har samtidig noen bekymringer om at det kan være noe galt med meg. Blant annet har jeg en autoimmun sykdom/tilstand, som jeg har lest kan føre til komplikasjoner/aborter (et forskningsstudie fra utlandet riktignok), men gynekologen tok det ikke på alvor, mente at det ikke hadde noe med MA å gjøre. Ønsker derfor å ta blodprøver og sjekk på både på meg og mannen før vi prøver igjen. Tenker det er grusomt å gå gjennom dette flere ganger. Selv om det går bra for noen, leser jeg også om de som opplever flere MA.

Anonymkode: a792a...2da

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode råd og innspill! Jeg synes du har mange kloke tanker og riktig innstilling til videre prøving! Det hjelper utrolig mye å lese og se at man ikke er alene. Takk til alle dere som deler deres erfaringer!

Jeg prøver også å tenker rasjonelt, at det var noe galt med selve fosteret og at det skal gå fint neste gang, men jeg har samtidig noen bekymringer om at det kan være noe galt med meg. Blant annet har jeg en autoimmun sykdom/tilstand, som jeg har lest kan føre til komplikasjoner/aborter (et forskningsstudie fra utlandet riktignok), men gynekologen tok det ikke på alvor, mente at det ikke hadde noe med MA å gjøre. Ønsker derfor å ta blodprøver og sjekk på både på meg og mannen før vi prøver igjen. Tenker det er grusomt å gå gjennom dette flere ganger. Selv om det går bra for noen, leser jeg også om de som opplever flere MA.

Anonymkode: a792a...2da

Jeg syntes også det hjalp veldig å høre om andres erfaringer, og vite at man ikke er alene. Håper det går bra med deg videre, at du kommer deg gjennom selve aborten og den mest akutte sorgen og sjokket, og at du ikke er altfor redd for å prøve igjen! Det er jo ikke uten risiko å prøve å lage barn, og aborter er dessverre en naturlig og ganske vanlig del av det. Håper både du og jeg slipper å oppleve det igjen. Jeg synes du skal gjøre alt du kan for å føle deg bedre og tryggere, om utredning er det du trenger så gjør det. Har dessverre ikke tips til klinikker i Trondheim men ville kommentere likevel fordi jeg kjenner til den håpløsheten så alt for godt.

Anonymkode: 60ec9...e13

[AnonymBruker]

Så utrolig leit å høre!❤️ Skjønner deg kjempe godt! Har akkurat vært igjennom det samme som deg for 4 uker sia. Det kom som et sjokk på meg også da jeg i uke 10 skulle på privat ultralyd (uten noe mistanke om at noe var galt) og fikk den dårlige beskjeden. Og det var så tungt og tøft med en gang, følte meg helt stressa og fortvilet og klarte ikke tenke på noe annet enn at jeg ville bli gravid igjen fort, samtidig som jeg også er redd for at det skal skje igjen. Men har blitt betrygget om at det er liten sannsynlighet for at det skjer flere ganger, og at det rett og slett er maks uflaks. Men ja har vært beintøft, men føler det begynner å gå litt bedre nå etter litt ferie og avkobling. Og etter å ha vært åpen med nær familie og venner har det kommet frem at flere har opplevd det samme før, så tror egentlig det er mer vanlig enn man føler selv. Ville bare sende en trøsteklem til deg, og det vil gå bra til slutt ❤️

Anonymkode: d859c...482

[AnonymBruker]

Hadde to MA før jeg fikk en jente. Er nok dessverre så vanlig, at de av den grunn ikke sjekker før du har hatt 3 SA på rad. Ment som trøst altså 😊 At selv om du har hatt en SA er det ikke stor sjanse for at det skjer igjen. Vet godt at det er tøft, spesielt første gang, når man tror at alt er i skjønneste orden. Andre gang er man innstilt på at det faktisk kan gå galt.

Jeg bestilte meg privat UL i 2. svangerskap  i uke 8, siden jeg mistet første mellom 7 og 8. Det var også dødt. 3dje gang også UL i uke 8 , men da var det liv. Bestilte meg så ny ul i uke 11, for enda en sjekk. Og en i uke 13. Med oss skjedde det tydeligvis noe mellom 7. og 8. uke, så nå vi kom forbi den kneika gikk det bra.

 

Anonymkode: 480c0...3b7

[Amatariel]

Så leit å høre at du går igjennom dette

Jeg har opplevd SA både i uke 5 og 6, men også en senabort i uke 14. Alle var tøffe på hver sine områder, men det var selvfølgelig fælt når jeg hadde kommet så langt. Alle disse skjedde på bare 1 år, så det var en tøff tid. Men jeg fikk fantastisk oppfølging via Medicus i Trondheim. Så anbefaler dem på det varmeste. Jeg var overbevist om at noe var galt med meg, men jeg fikk forsikringer på alle kanter om at dette bare var uflaks. På en måte en "god nyhet" fordi det er jo en bra ting at det ikke var noe galt med meg... samtidig vanskelig fordi da var det ikke noe vi kunne gjøre. Men på tross at dette faktisk bare var uflaks så hadde jeg god kontakt med Medicus, og selv om disse tre abortene var veldig forskjellige og uavhengige så begynte vi så vidt på utredning til habituell abort.

Men ikke lenge etter at både jeg og mannen hadde tatt blodprøver så ble jeg gravid igjen. Og den holdt løpet ut! Kan vel mildt sagt si at jeg hadde angst da jeg testet positivt for fjerde gang på et år... men det var aldri et alternativ å gi opp. Jeg måtte ha det barnet. Selv om svangerskapet var et angsthelvete ut av en annen verden, og jeg ikke kunne slippe opp skuldrene litt før etter ordinær ultralyd (men også etter da var jeg redd for andre ting, som dødfødsel f.eks). Men man må bare igjennom denne tiden. Nå tenker jeg selvfølgelig at alt dette var verdt det. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes også det hjalp veldig å høre om andres erfaringer, og vite at man ikke er alene. Håper det går bra med deg videre, at du kommer deg gjennom selve aborten og den mest akutte sorgen og sjokket, og at du ikke er altfor redd for å prøve igjen! Det er jo ikke uten risiko å prøve å lage barn, og aborter er dessverre en naturlig og ganske vanlig del av det. Håper både du og jeg slipper å oppleve det igjen. Jeg synes du skal gjøre alt du kan for å føle deg bedre og tryggere, om utredning er det du trenger så gjør det. Har dessverre ikke tips til klinikker i Trondheim men ville kommentere likevel fordi jeg kjenner til den håpløsheten så alt for godt.

Anonymkode: 60ec9...e13

Takk❤️Som sier er det en risiko å være med i dette gamet og det må man bare leve med og akseptere at ikke alt er bare fryd og gammen. Er ikke ferdig med aborten enda(cytotec funker ikke som den skal), men merker at jeg allerede er klarere i hodet og greier å tenke mer rasjonelt. Det hjelper også å lese om andre som har opplevd det samme og alle solskinnshistorier gir meg håp❤️

Anonymkode: a792a...2da

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så utrolig leit å høre!❤️ Skjønner deg kjempe godt! Har akkurat vært igjennom det samme som deg for 4 uker sia. Det kom som et sjokk på meg også da jeg i uke 10 skulle på privat ultralyd (uten noe mistanke om at noe var galt) og fikk den dårlige beskjeden. Og det var så tungt og tøft med en gang, følte meg helt stressa og fortvilet og klarte ikke tenke på noe annet enn at jeg ville bli gravid igjen fort, samtidig som jeg også er redd for at det skal skje igjen. Men har blitt betrygget om at det er liten sannsynlighet for at det skjer flere ganger, og at det rett og slett er maks uflaks. Men ja har vært beintøft, men føler det begynner å gå litt bedre nå etter litt ferie og avkobling. Og etter å ha vært åpen med nær familie og venner har det kommet frem at flere har opplevd det samme før, så tror egentlig det er mer vanlig enn man føler selv. Ville bare sende en trøsteklem til deg, og det vil gå bra til slutt ❤️

Anonymkode: d859c...482

Sender deg en klem❤️Er glad for at det går bedre med deg. Jeg tror og håper at også jeg vil se lysere på å prøve igjen når jeg har fått ting litt mer på avstand.Vi mennesker er så utrolige skapninger at vi klarer å overleve det meste. Jeg trøster meg med at dette absolutt ikke er det verste som kan skje en i livet, men man er jo seg selv nærmest og det er helt klart et sjokk og vondt å gå gjennom. 

 

Anonymkode: a792a...2da

[AnonymBruker]

1 time siden, Amatariel skrev:

Så leit å høre at du går igjennom dette

Jeg har opplevd SA både i uke 5 og 6, men også en senabort i uke 14. Alle var tøffe på hver sine områder, men det var selvfølgelig fælt når jeg hadde kommet så langt. Alle disse skjedde på bare 1 år, så det var en tøff tid. Men jeg fikk fantastisk oppfølging via Medicus i Trondheim. Så anbefaler dem på det varmeste. Jeg var overbevist om at noe var galt med meg, men jeg fikk forsikringer på alle kanter om at dette bare var uflaks. På en måte en "god nyhet" fordi det er jo en bra ting at det ikke var noe galt med meg... samtidig vanskelig fordi da var det ikke noe vi kunne gjøre. Men på tross at dette faktisk bare var uflaks så hadde jeg god kontakt med Medicus, og selv om disse tre abortene var veldig forskjellige og uavhengige så begynte vi så vidt på utredning til habituell abort.

Men ikke lenge etter at både jeg og mannen hadde tatt blodprøver så ble jeg gravid igjen. Og den holdt løpet ut! Kan vel mildt sagt si at jeg hadde angst da jeg testet positivt for fjerde gang på et år... men det var aldri et alternativ å gi opp. Jeg måtte ha det barnet. Selv om svangerskapet var et angsthelvete ut av en annen verden, og jeg ikke kunne slippe opp skuldrene litt før etter ordinær ultralyd (men også etter da var jeg redd for andre ting, som dødfødsel f.eks). Men man må bare igjennom denne tiden. Nå tenker jeg selvfølgelig at alt dette var verdt det. 

Huff, føler veldig med deg som måtte gå gjennom dette tre ganger på ett år😔😔😔 Det må ha vært helt forferdelig💔 Så bra at dere ikke ga opp da! ❤️❤️❤️Kroppen kan være så rar og vanskelig å forstå seg på. Så legene fant aldri noe feil hos dere og det var bare maks uflaks? 

Håper også at vi er friske og at vi går det til neste gang🙏

Takk for tipset angående Medicus😊Jeg tenker at vi bestiller en time hos dem over ferien bare for å ta en sjekk.

Anonymkode: a792a...2da

[Amatariel]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så legene fant aldri noe feil hos dere og det var bare maks uflaks? 

Håper også at vi er friske og at vi går det til neste gang🙏

Takk for tipset angående Medicus😊Jeg tenker at vi bestiller en time hos dem over ferien bare for å ta en sjekk.

Alt var fint på blodprøvene. De to første var SA'er i uke 5 og 6, og det var absolutt bare uflaks og noe som veldig mange opplever (tror jeg har lest at 20% av alle svangerskap som starter ender i SA). Så bare uheldig på oddsen... På UL i uke 14 ble det oppdaget store organfeil som var uforenelig med liv. Dette helt uavhengig med SA'ene jeg hadde opplevd. Men noe dessverre et fåtall kvinner opplever. Så alle fertilitetsekspertene jeg var involvert i var enige i at alt dette kun var uflaks. Ingenting genetisk eller galt med noen av prøvene på oss.

Medicus er veldig raske å svare, og man får time raskt. Anbefaler bare å sende dem noen ord på kontaktskjemaet på nettsiden så hører du fra dem snart.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Amatariel skrev:

Alt var fint på blodprøvene. De to første var SA'er i uke 5 og 6, og det var absolutt bare uflaks og noe som veldig mange opplever (tror jeg har lest at 20% av alle svangerskap som starter ender i SA). Så bare uheldig på oddsen... På UL i uke 14 ble det oppdaget store organfeil som var uforenelig med liv. Dette helt uavhengig med SA'ene jeg hadde opplevd. Men noe dessverre et fåtall kvinner opplever. Så alle fertilitetsekspertene jeg var involvert i var enige i at alt dette kun var uflaks. Ingenting genetisk eller galt med noen av prøvene på oss.

Medicus er veldig raske å svare, og man får time raskt. Anbefaler bare å sende dem noen ord på kontaktskjemaet på nettsiden så hører du fra dem snart.

Historien din gir meg et håp❤️Tusen takk for at du har delt❤️Jeg skal ta kontakt med Medicus😊

Anonymkode: a792a...2da

[Amatariel]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Historien din gir meg et håp❤️Tusen takk for at du har delt❤️Jeg skal ta kontakt med Medicus😊

Anonymkode: a792a...2da

Bare hyggelig. Jeg fant raskt ut at mine prøvelser og hindringer må brukes til noe positivt, derfor har jeg forsøkt å dele så mye som mulig her og hjelpe andre. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Amatariel skrev:

Bare hyggelig. Jeg fant raskt ut at mine prøvelser og hindringer må brukes til noe positivt, derfor har jeg forsøkt å dele så mye som mulig her og hjelpe andre. 

❤️❤️❤️

Anonymkode: a792a...2da