Dere som liker å være gravid, hjelp meg å forstå hvorfor:)

[Thea82]

Jeg har snart fem uker igjen av svangerskapet, og jeg hater å være gravid. Har vel strengt tatt mislikt å gå gravid fra dag en, og det har ikke akkurat blitt bedre. Utover mye kvalme de første 20 ukene, tror jeg ikke jeg har hatt noe mer plager enn det som er vanlig. 

Jeg er så misunnelig på de som elsker og gå gravid, og jeg vil så klart gjerne prøve og trives litt bedre de siste ukene om det er mulig. Så du som trives med å være gravid, kan du hjelpe meg med litt input til hva du liker med det? Så kanskje jeg kan snu tankegangen min til å bli litt mer positiv:)

[AnonymBruker]

Jeg ELSKET første graviditet. Hadde ingen plager overhodet. Elsket å kjenne babyen bevege seg. Ble aldri spesielt tungt (la veldig lite på meg), og fungerte akkurat som vanlig. Følte jeg var helt i mitt ess hele tiden. Strålte da folk så en ekstra gang på magen min, og var superstolt. 
 

(HATER andre graviditet med masse plager så er veldig skuffet, men glad jeg fikk så positiv førsteopplevelse)

Anonymkode: 35e42...543

[Snurrepurre]

Elsket det fordi barnet var ekstremt etterlengtet. Tok alt med et smil og hadde bestemt meg for å nyte alt. Jeg spøy hver dag de første 3 mnd, men det var for meg bare en bekreftelse på at jeg faktisk var gravid og skulle få en liten baby 💜 

Nå er vi prøvere igjen, og jeg har vært gravid 3 ganger men mistet. Hver gang jeg har fått graviditetssymptomer så har jeg håpt så inderlig at de ikke skal forsvinne igjen. Det har de jo da gjort..  Jeg tar gladelig alt som måtte følge med graviditeten, bare det blir en baby!  Derfor gleder jeg meg over hver minste vondt og ubehag, og spesielt over den voksende magen. 

 

[AnonymBruker]

Huff, akkurat det har jeg lurt på også. Jeg er gravid med nummer to, og har rett og slett følt meg fyllesyk siden uke 6. Er nå straks i uke 12... bekkenløsningen har meldt sin ankomst, til samme tidspunkt som sist og jeg plages med mageknip og kvalme hver dag. Jeg setter umåtelig stor pris på at jeg får gå gravid, for det er ikke alle som kan det, og det er jo verdt det tilslutt, men jeg synes også det må være helt greit å innrømme at det å gå gravid er vondt og utmattende. 

Anonymkode: c8b2d...f4c

[Gjest BethD]

For jeg syns det var helt magisk og spesielt å bære barnet mitt i magen.. jeg elsket at jeg følte meg så fin,moderlig og jeg følte meg som en superkvinne. Det var Såklart tungt men å kjenne barnet mitt i magen og spenningen i det å bære frem et barn... elsket å være gravid! Hadde ikke så mange plager heller så det har jo mye med det å gjøre også. 

[Thea82]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ELSKET første graviditet. Hadde ingen plager overhodet. Elsket å kjenne babyen bevege seg. Ble aldri spesielt tungt (la veldig lite på meg), og fungerte akkurat som vanlig. Følte jeg var helt i mitt ess hele tiden. Strålte da folk så en ekstra gang på magen min, og var superstolt. 
 

(HATER andre graviditet med masse plager så er veldig skuffet, men glad jeg fikk så positiv førsteopplevelse)

Anonymkode: 35e42...543

Takk for svar:) det hjelper nok på å føle seg som før, det kan jeg ikke si jeg gjør;) 

[AnonymBruker]

1 time siden, Snurrepurre skrev:

Elsket det fordi barnet var ekstremt etterlengtet. Tok alt med et smil og hadde bestemt meg for å nyte alt. Jeg spøy hver dag de første 3 mnd, men det var for meg bare en bekreftelse på at jeg faktisk var gravid og skulle få en liten baby 💜 

Nå er vi prøvere igjen, og jeg har vært gravid 3 ganger men mistet. Hver gang jeg har fått graviditetssymptomer så har jeg håpt så inderlig at de ikke skal forsvinne igjen. Det har de jo da gjort..  Jeg tar gladelig alt som måtte følge med graviditeten, bare det blir en baby!  Derfor gleder jeg meg over hver minste vondt og ubehag, og spesielt over den voksende magen. 

 

Enig. 

Anonymkode: 96d73...cde

[AnonymBruker]

Hvis du er født i 82 er du jo godt voksen i svangerskapssammenheng. Det føles nok lettere da man er yngre, selv om dette selvsagt er veldig individuelt. Mine svangerskap var helt uproblematiske fysisk. Var aldri kvalm, ingen bekkenløsning, var fysisk aktiv hele tiden og trente fire ganger i uken helt til slutten. Kroppen føltes aldri tung. Psykisk var det verre siden jeg hadde sterk fødselsangst. 

Anonymkode: a430b...1f6

[AnonymBruker]

Det fatter ikke jeg heller. Jo da barna var etterlengtet, men det gjør ikke graviditetene noe bedre. Hatet hvert sekund! 

Anonymkode: d78d4...bce

[AnonymBruker]

For meg var det et slags magisk element, det var en baby der inne! Og jeg følte med spesiell, det er jo ikke mange prosentene av livet man kan være gravid. Jeg likte å gå ute blant folk, jeg var stolt av magen, se, jeg er gravid, liksom. Jeg hadde ikke et problemfritt svangerskap, fikk tidlig bekkenløsning og kynnere, men selve konseptet å være gravid var alltid like spennende, selv om det gjorde vondt. 

Anonymkode: 04325...a3e

[Thea82]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er født i 82 er du jo godt voksen i svangerskapssammenheng. Det føles nok lettere da man er yngre, selv om dette selvsagt er veldig individuelt. Mine svangerskap var helt uproblematiske fysisk. Var aldri kvalm, ingen bekkenløsning, var fysisk aktiv hele tiden og trente fire ganger i uken helt til slutten. Kroppen føltes aldri tung. Psykisk var det verre siden jeg hadde sterk fødselsangst. 

Anonymkode: a430b...1f6

Jeg er født i 82 ja, så er absolutt voksen i svangerskapssammenheng. Men tror jeg har sluppet ok fra de fysiske plagene (utenom kvalme). Ihvertfall ut ifra alle de mulig plagene jeg leser om, så føler ikke jeg kan «skylde» på det. 

[Thea82]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det fatter ikke jeg heller. Jo da barna var etterlengtet, men det gjør ikke graviditetene noe bedre. Hatet hvert sekund! 

Anonymkode: d78d4...bce

Litt godt å høre jeg ikke er alene om å føle det sånn:)

[Thea82]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg var det et slags magisk element, det var en baby der inne! Og jeg følte med spesiell, det er jo ikke mange prosentene av livet man kan være gravid. Jeg likte å gå ute blant folk, jeg var stolt av magen, se, jeg er gravid, liksom. Jeg hadde ikke et problemfritt svangerskap, fikk tidlig bekkenløsning og kynnere, men selve konseptet å være gravid var alltid like spennende, selv om det gjorde vondt. 

Anonymkode: 04325...a3e

Skulle ønske jeg følte det sånn:) jeg hater magen, og kvier meg for å gå ut blant folk. For vet jo den blir kommentert (på en hyggelig måte). 

[AnonymBruker]

Våre barn var også etterlengtet, og kom langt senere enn ønsket.

Jeg hatet likevel intenst selve graviditeten. Det er ikke sånn at man trenger å like å spy, være helt utmattet, ikke klare å gå normalt, osv, selv om man er takknemlig for at man skal få barn.. man kan elske resultatet og likevel hate prosessen.

Jeg følte meg verken fin eller som en superkvinne. Følte meg svak og elendig, i sterk motsetning til hvordan jeg føler meg som vanlig. Trener mye styrke og kampsport til vanlig, og plutselig klarte jeg knapt løfte oppvarmingavektene for jeg var så slapp og blodfattig og svimmel og dårlig..

Anonymkode: bd5b3...7cf