.

[Silva Pluvialis]

.

Endret 2. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg skrev en faktafeil på facebookgruppa til alle klassene på faget jeg studerte. 2 menn i klassen min begynte å lage nye poster der de imiterte meg og det var sårende. En annen mann i klassen som jeg var god venn med, kommenterte på postene deres at de var umodne og at det var ugreit. Det gjorde godt. 

Jeg er med i en forening der det er ei ustabil dame, dessverre er hun svært driftig og uerstattelig😂 jeg har et visst ansvar i foreningen hvor jeg har kontakt med folk som gjerne kommer innom bygget for samtaler. Da jeg var helt ny og hadde mitt første møte med en liten gruppe, så var flere fra foreningen på bygget og arbeidet. Ustabil dame begynte å blande seg inn i møtet og ta helt over, og hun var skikkelig intens og maste på de besøkende. Jeg hadde ting i armene og folk som spurte etter noe annet jeg hadde med i veska samtidig, og jeg som har ADD var i overlevelsemodus, som er å skru av hørselen mens man finner raskeste vei ut. Jeg kom meg hjem og tenkte bare det var en røff dag, ikke noe mer. 

Neste dag fikk jeg telefon fra lederen om at hun hadde fått flere telefoner fra folk som hadde sett hva som skjedde og at jeg hadde blitt behandlet svært dårlig av ustabil dame, hun hadde skvist meg ut av samtalen, og pratet med en ufyselig tone (dette hørte jo ikke jeg, takk ADD), og de hadde blitt så uvel og redd for at jeg kom til å forlate foreningen. Jeg hadde ikke en gang tenkt på det etterpå eller hatt spesielle tanker utenom at UD er så jævla irriterende. Men at så mange brydde seg og tydde til handling på mine vegne gjorde meg så rørt at jeg begynte å sippe

Mannen min gjør fine ting hele tiden - jeg har dager der jeg gjør masse for mange, både familie, venner, dyr og veldedighet, så når jeg kommer hjem så er jeg helt sånn aaaah jeg er så stressa. Han kan nærmest lukte sånne dager, så når jeg kommer hjem så har han stelt i stand noe som tar fokus vekk fra stresset, og heller får meg til å le eller si aaaaw, eller rydda og organisert kjempeflott, eller bestilt/lagd mat han vet jeg har som comfort food. Og så forteller han meg hvordan han beundrer det jeg holder på med og at han blir så kry🙂 pinglemenn hadde unngått klaginga mi, eller kranglet på det, eller satt all slags merkelapper på det som masete/klagete/sånn og sånn, men mannen min ser, forstår og fant raskt ut hva motgiften er. Han er et flott, intuitivt, intelligent og empatisk menneske, skulle til å si en uslepen diamant, men han er ganske slepen, både oppe og nede og inni buksa. 

Anonymkode: 3ae8f...86d

[AnonymBruker]

I min første heltidsjobb ble jeg voldtatt av en kollega, kun seks dager etter oppstart. Jeg holdt kjeft om dette i flere måneder, helt til jeg betrodde meg til en kvinnelig kollega om hva som hadde skjedd. Hun gikk rett videre med det til sin (kvinnelige) sjef, og dagen etter fikk fyren sparken. Jeg følte meg trodd på og verdsatt, mer enn noen gang før. 

Anonymkode: 2fd5e...6e8

[AnonymBruker]

Jeg har utviklet angst etter et forhold med en narsistisk eks. Når jeg sa til min nye kjæreste at jeg hadde angst reagerte han helt utrolig empatisk og spurte hva han kunne gjøre for meg når jeg kjenner på angsten. Ingen andre jeg kjenner har sagt dette. Det var så fint å bli sett.

Anonymkode: f499d...a5d

[K.B.E]

Jeg var på seiltur med mange andre og vi var innom land og skulle kjøre buss bort et arrangement vi skulle til. Det var to busser vi ble fordelt på. En gjeng og jeg satt oss i den ene, så kommer han ene jeg kjente fra den andre bussen og sa han bare skulle skjekke til at jeg var kommet med på bussen. Da følte jeg meg ivaretatt. Generelt på den turen var han og flere andre veldig omsorgsfulle og hjelpsomme.

 

[AnonymBruker]

Usikker, men et minne fra barndommer jeg aldri glemmer;

Jeg starter på fotballaget som var et år eldre enn meg, da vi ble såpass store at vi skulle over på større bane, måtte jeg skifte til laget jeg opprinnelig skulle spille på. 
Etter min siste kamp samlet hele laget seg rundt midtbanesirkelen, de klappet for meg, ga meg klemmer og holdt taler med minner. Dette var veldig rørende for meg og jeg husker jeg faktisk begynte å gråte! 😂

Anonymkode: 0777c...d31

[AnonymBruker]

Det har sikkert skjedd noen større happenings hvor noen virkelig har strukket seg for meg, men jeg er helt blank for øyeblikket. Det jeg derimot husker er at jeg (og mange andre) var invitert i et middagsselskap, jeg sendte melding til verten for å spørre om jeg skulle ha med noe (jeg er vegetarianer), men det var ikke nødvendig. Viste seg at hun hadde laget en egen vegetarisk lasagne til meg og andre som ønsket å smake. Jeg er virkelig ikke vandt til å få noe spesialbehandling, men det var helt utrolig fint gjort ❤️ Små ting kan glede noen så utrolig mye 

Anonymkode: 54fa9...0ef

[AnonymBruker]

Må være da min høygravide venninne tok buss i over en time for å trøste meg etter at en bekjent hadde dødd. 

Anonymkode: e6a28...0f4

[Gjest Warrior]

Det fineste noensinne må være at venner og familie har holdt ut med meg, er like glad i meg selv om de har sett mine mange raseriutbrudd, alt jeg har sagt i sinne som jeg ikke har ment, alt ødeleggelser i sinne som har skjedd, til og med foran de og hjemme hos familien. Selvfølgelig betalt for det. Jula i fjor ble heller ikke noe bra og jeg ødela mye for alle. Hadde en tøff tid. De ble redd og lei. Likevel er de ikke sint på meg, fortsatt like glad i meg, og har ikke mistet noen av mine venner. Så det er det fineste noen har gjort for meg. Å holde ut med meg.