Jeg har vært hektet i ti år - han er i et forhold

[AnonymBruker]

Jeg møtte en gutt på en veldig spesiell måte i ungdomstiden. Omstendighetene gjorde nok at han fikk ekstra stor betydning for meg, jeg ble iallefall forelsket. Vi hadde av ulike grunner av og på kontakt i noen år, når vi ikke hadde kontakt glemte jeg han ikke. I 20 årene hadde vi begge kjærester som vi var utro mot med hverandre. Begge sine forhold tok slutt, nok en gang begynte vi å ligge sammen. Han viste tydelig at dette bare var sex for han, jeg var med på sex, men jeg ville også ha noe mer og håpet det ville utvikle seg til et forhold på sikt. Jeg strakk meg langt for han, var tilgjengelig, og var med på ting som jeg egentlig ikke ville for å tilfredstille han seksuelt, i håp om at han skulle begynne å like meg på andre måter enn seksuelt. De som kjenner meg vil si at jeg har høy moral og etikk. Jeg er imot utroskap, og kunne aldri vært utro mot en partner med andre enn han. Da vi begge ble single sa jeg til han at jeg ikke ville være med på utroskap igjen. Så gikk han inn i et kort forhold, kontaktet meg og jeg klarte ikke stå imot. Nok en gang bidro jeg til at han var utro. Etter forholdet hans tok slutt var vi tilbake til å ha sex, når det passet han, slik han ville, jeg gjorde det i håp om at han skulle forelske seg i meg.

Vårt seksuelle forhold slik det er nå har vart i ti år, men vi har kjent hverandre i nærmere 25 år. Jeg har datet andre i perioder i disse årene, men aldri vært i et forhold eller vært utro selv etter utroskapen mot kjæresten min i 20 årene. Jeg har truffet snille menn som har behandlet meg med respekt, og som har vært forelsket i meg, men jeg har aldri fått de riktige følelsene for de. To ganger de siste ti årene har jeg møtt en mann som jeg har interessert meg for, blitt betatt av og kunne nok forelsket meg i de, men da har de avsluttet og ikke ønsket mer. Jeg vil anta at jeg har vært på 50 første dates, de fleste gangene har jeg takket nei til date nummer to. Noen har jeg truffet flere ganger. En mann datet jeg i ett år før jeg avsluttet det, to andre i tre måneder (ikke samtidig). Jeg har mange ganger prøvd å komme med videre, alene og med nye menn. Jeg er nok normalt opptatt av sex, ikke mer enn andre kvinner på min alder. Jeg har aldri gjort det kun for sex`en sin del. Det har vært for å ha sex med han, eller for å være med han og han ville ha sex.

Jeg har i over ti år vært forelsket i han og villet ha han. I perioder når det har passet han har vi møttes og hatt sex en gang i uken, i andre perioder har det gått nesten ett år mellom. Det er stort sett alltid han det står på. Han har gjort noen ting mot meg som jeg av anonymitetshensyn ikke kan utdype. Det er slike ting hvor all fornuft sier han bryr seg ikke om deg og respekterer deg ikke. Men så fortrenger jeg det eller omskriver det i hodet mitt. Jeg har alltid tenkt at det blir oss to til slutt. Jeg elsker han.

Mange ganger har jeg følt at jeg er gal, en stalker eller psykotisk. Jeg oppsøkte til slutt en psykolog og la frem historien. Psykologen sa at jeg ikke var gal, stalker, psykotisk, eller psykisksyk. Psykologen hadde møtt mange som meg, det er ikke vanlig å være slik, men det er heller ikke sykt eller unormalt. Psykologen sa at det jeg hadde var et hekt, og anbefalte meg blant annet å lese Hekta på et håp om kjærlighet av Sissel Gran. Jeg har lest boken. Psykologen forklarte at det var ting med omstendighetene da vi møttes som gjorde at følelsene mine ble så sterke. Psykologen fortalte videre at han ikke er snill med meg, at han utnytter meg, og at han sansynligvis vet at jeg vil noe mer. Psykologen forklarte hans metoder for å "ha meg på tå" hele tiden, manipulasjonen og taktikkene. Psykologen viste til fagbegreper som jeg kunne lese om hjemme. Psykologen mente at han sansynligvis har flere kvinner som meg. Jeg var ikke en person, men en funksjon. Psykologen sa at jeg måtte prøve å kutte han ut. Psykologen forstod at det var vanskelig, og sa at jeg ikke måtte være så streng med meg selv. Klarer jeg å kutte 50% er det bedre enn ingenting osv. Psykologen sa faktisk at dersom jeg var i et godt forhold og var utro med han igjen, så skulle jeg ikke være så streng mot meg selv.

Situasjonen nå er at jeg er singel. Jeg forelsker meg bare ikke i andre selv om jeg gir det en sjangse, går på mange dates, sex, reiser osv. Jeg er fortsatt hektet på han. Jeg har prøvd å kutte han ut  og har klart det i noen måneder, men så dukker han opp og sjamerer meg. Han kuttet meg ut lenge, det var veldig vondt, jeg holdt på å bli gal av savn, sorg og smerte, og vurderte å ta mitt eget liv. Ja jeg vet det høres sykt ut.  Så dukket han opp igjen, han har fått en samboer som har barn fra tidligere, de eier felles bolig, og er blitt innvolvert i hverandres familier og liv. Alt det jeg alltid har ønsket meg med han, men aldri fått. Han gjorde det tydelig at vi møttes for sex og gikk like etterpå. Likevel føltes det som om livet mitt hadde en mening igjen. Det er ikke logisk at jeg føler det slik. Hun får hverdagen, fredagstaco og reiser til eksotiske steder. Jeg fikk tøm og røm. Jeg vet han tar godt vare på de som er nær han og de han bryr seg om, slik har han aldri vært med meg. Han har passert førti år, så han er ikke ung og dum. Hele voksenlivet mitt har gått med til å prøve få han, jeg sitter igjen alene.

Jeg vet dette høres sykt ut. Jeg gruer meg allerede til å lese kommentarene for jeg trenger ikke fordømmelse for utroskapen. Jeg vet at det er galt, og ja jeg tenker på henne og har dårlig samvittighet. Jeg har brukt penger på en annerkjent psykolog på dette området, og jeg kjenner meg igjen i det psykologen sa om både meg og han. Den kongnitive delen av meg kan liste opp mye mer fakta enn dette, men følelsesdelen vil fortsatt bare ha han. Dette er ikke en diagnose, det kan ikke medisineres, jeg er hektet. Kuren er å kutte han ut, men det klarer jeg ikke. Jeg klarer ikke si nei til han, klarer ikke blokkere han, fordi jeg innerst inne fortsatt håper at det skal løse seg og bli oss to. Har dere noen råd? Hva tenker dere om det jeg skriver? Har noen vært i samme situasjon?

 

 

Anonymkode: 1ff21...30b

[AnonymBruker]

Får veldig vondt av det du skriver. Skremmende- fordi jeg kan/kunne endt i lik situasjon selv. Føler etter å ha lest at du har gått til psykolog og prøvd å date andre at du har fått til mye. 
Jeg har selv stått i lignende situasjon over 4-5 år nå, men er på et bedre sted rundt han jeg egentlig elsker.. men likevel innsett at oss blir det ikke. Du må bestemme deg, gå gjennom alle årene og tenk om du om 10 år vil være fornøyd om du fortsatt kjører samme retning. Sånne mennesker vil ikke ha den de leker med på samme måte som vi drømmer om. Fantasien og ønsketenkning med drømmescenarioer må en prøve å skyve vekk. Tenk at kjærligheten ikke skal være så vanskelig. Utfordringer kommer uansett. Hadde han ville vært med deg og lengtet hadde han vært med deg for lenge siden. Det er vondt men vær så snill, innse det. 

Anonymkode: fa60e...cf9

[MarieLo]

Du tar ikke vare på deg selv. Du er selvutslettende og når du møter sannheten, så liker du ikke den og lyger deg selv i stedet.

"Jeg strakk meg langt for han, var tilgjengelig, og var med på ting som jeg egentlig ikke ville for å tilfredstille han seksuelt, i håp om at han skulle begynne å like meg på andre måter enn seksuelt."

"Etter forholdet hans tok slutt var vi tilbake til å ha sex, når det passet han, slik han ville, jeg gjorde det i håp om at han skulle forelske seg i meg."

Og her, ingenting kan ikke være vanlig og unormalt: "Psykologen hadde møtt mange som meg, det er ikke vanlig å være slik, men det er heller ikke sykt eller unormalt."

Jeg sier ikke at det er sykt heller, men det er unormalt når det ikke er normalt.

"Alt det jeg alltid har ønsket meg med han, men aldri fått. Han gjorde det tydelig at vi møttes for sex og gikk like etterpå."

Han har sagt hva han vil, men du fantaserer om at han skal begynne å tenke annerledes. Det er det samme som å lyve til seg selv.

"men følelsesdelen vil fortsatt bare ha han."

Dette er ikke helt sant heller, for da hadde du ikke følt dette: 

"Mange ganger har jeg følt at jeg er gal, en stalker eller psykotisk"

"Han kuttet meg ut lenge, det var veldig vondt, jeg holdt på å bli gal av savn, sorg og smerte, og vurderte å ta mitt eget liv."

Og du vet hva du trenger å gjøre for ditt eget beste og så går du i mot dette med vilje. Det og er som å lyve til seg selv. Du skriver det til og med selv her:

"Men så fortrenger jeg det eller omskriver det i hodet mitt. Jeg har alltid tenkt at det blir oss to til slutt."

Og intensjonen min er ikke å være streng med deg, jeg mener bare å være ærlig med deg. Det bør du og være med deg selv, trenger ikke å være streng, men du bør være ærlig med deg selv.

Håper du finner ut av det og det blir bedre for deg.

Du kan, hvis du vil. ❤

Endret 21. juli 2020 av MarieLo

[AnonymBruker]

Huff, dette var vondt å lese. Jeg har vært hektet på en mann siden i fjor og kjenner meg igjen i så mye av det du skriver selv om min hekt selvfølgelig er veldig kort i forhold til din. Jeg tror ikke det er noen annen måte å bli kvitt det på enn å blokkere han helt fra livet ditt. Blokker telefonnummer og alt av sosiale medier sånn at han ikke kan kontakte deg. Skriv en liste over ting du kan gjøre hver gang du får lyst til å kontakte han (det kan være å ringe en venninne, joggetur, bake noe etc). Og så kanskje du kan «omskape» hverdagen din litt. Det er fort å gå seg fast i de samme mønstrene. Hva med en ny hobby? Noe du alltid har hatt lyst til å prøve. Der kan du kanskje møte noen nye spennende mennesker også. Lære deg noe nytt? (Et musikkinstrument eller et nytt språk). 
 

Jeg vet at dette er kjempevanskelig. Man har bare lyst til å høre på trist musikk og ligge i sengen og gråte. Du må tenke at du allerede har kastet bort så mye av livet ditt på han og bestemme deg for at du ikke skal fortsette med det. Du må ta ansvar for ditt eget liv. En ting jeg har gjort er å skrive en liste over alle ting som gjør at han er en «dust» og en uegnet kjæreste for meg. Du kan lese gjennom innlegget ditt en gang til. Der har du allerede mange gode eksempler til en sånn liste. Les igjennom den hver gang du tenker for mye på han og velg å bruke tiden på noe annet. Det er som all annen avhengighet, men du kan komme deg ut av det hvis du selv vil det. 
 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: bf5f5...46d

[AnonymBruker]

Du ødelegger deg selv☹️❤️

Anonymkode: f82fa...17a

[AnonymBruker]

Det du forteller om, minner om en hvilken som helst avhengighet, f.eks. sigaretter eller snus.

Det er umulig for andre å hjelpe. Det finnes ingen magisk pille. Kun den som lider av avhengighet kan gjøre noe med den. 

 

Anonymkode: dacbd...4a4

[AnonymBruker]

Hmmmm... denne var vrien. Jeg har vert i samme situasjon, men ikke over så lang tid... for det eneste som hjelper er faktisk tid. Nå har han samboer. Neste gang du høree noe fra han, må du være streng ned deg selv å ikke svare. Han har aldri vert interessert i deg. Han kommer heller aldri til å bli det. Iallefall ikke når du fungerer som dørmatten hans. Prøv noe nytt å ikke responder. Glem han, du kommer aldri til å få han. Lykke til❤️

Anonymkode: 814c4...b91

[AnonymBruker]

Du ødelegger ditt eget liv for en drittsekk som bare bruker deg for sex. Det er jo helt forferdelig, håper du klarer å bryte ut av det ❤

Anonymkode: cc668...43b

[AnonymBruker]

Du må bryte NÅ. Ta et ordentlig valg og stå ved det. Har du mulighet så flytt. Bytt tlfnr og fjern han fra SOME. Han lever livets glade dager med kjærlighet på alle kanter. Kjeder han seg så har han deg, og han hiver deg vekk som ei brukt moppefille etterpå. Det var bra du skrev dette innlegget for nå får du det svart på hvitt. Det er INGENTING som er bra med denne mannen her, og du må komme deg vekk. 

Anonymkode: 631d6...edf

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får veldig vondt av det du skriver. Skremmende- fordi jeg kan/kunne endt i lik situasjon selv. Føler etter å ha lest at du har gått til psykolog og prøvd å date andre at du har fått til mye. 
Jeg har selv stått i lignende situasjon over 4-5 år nå, men er på et bedre sted rundt han jeg egentlig elsker.. men likevel innsett at oss blir det ikke.

TS her. Tusen takk for at du tok deg tid til å lese historien min, og takk for at du valgte å svare meg. Jeg føler ikke at jeg har fått til mye, men at jeg har prøvd mye. Jeg har prøvd mer enn å kutte han ut, date andre, og gå til psykolog også, men det har uansett ikke gitt resulateter. Jeg tenkte det er grenser for hvor mye folk orker å lese her inne. Jeg ble veldig nyskjerrig på det du skrev om at du har stått i en lignende situasjon over 4-5 år, men er på et bedre sted med han du egentlig elsker. Jeg har ikke snakket med andre som har hatt et hekt, det ville vært veldig fint om du kunne tenkt deg å dele historien din med meg. Anonymt selvsagt.  Hvordan behandlet han deg? Har dere kontakt? Vet han om hektet? Vet andre at du har vært hektet? TS

 

Anonymkode: 1ff21...30b

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for så mange svar og tilbakemeldinger. Jeg er enig med deg MarieLo som skriver at jeg er selvutslettende. Og med deg anonyme som beskriver det som en avhengighet. Takk for gode tips og råd, feks trene, skrive liste, bytte telefonnummer, osv. Det er flere tips jeg vil ta med meg. Psykologen hadde som sagt møtt mange kvinner som meg, men hadde enda tilgode å se noen ende opp med han de er hektet på. Den "logiske" delen av tenker at dersom vi hadde blitt sammen, så hadde jeg slitt meg ut med å prøve å være god nok, gjøre han fornøyd hele tiden, og jeg vet jo at han aldri er trofast... Følelsesdelen har fantasert (men aldri planlagt eller prøvd) å bli gravid med han, slik at jeg iallefall var sikret kontakt med han. Jeg tror ikke at et barn hadde ført oss sammen som par, og jeg kommer aldri til å gjøre noe slikt mot noen.

Jeg har skammet meg mye over dette hektet. Jeg kjenner ingen som har fortalt at de har vært i en lignende situasjon. Det er godt å se at vi er flere, selv om det er vondt for dere, jeg føler absolutt med dere. Dersom noen som har vært eller er i et hekt kan dele sine historie, så hadde jeg satt stor pris på det. Vet han at du er/ var hektet/ interessert? Fortalte dere om hektet til venner og familie? Hvordan behandlet han deg? Hvordan kom du inn i,og eventuelt ut av hektet? TS

Anonymkode: 1ff21...30b

[AnonymBruker]

Han har behandlet deg som dritt i 10 år. Ikke la det bli 11, 12, 13.....

Slett nummeret hans, blokker ham på alle sosiale medier. Hver gang du tenker på ham, så tenk på hvordan du føler deg rett etter hver gang han har vært hos deg for «tøm og røm», og du ser at han så drar hjem til hun han elsker (og er en utro drittsekk mot).

Er det slik du vil holde på i 10 år til?

Anonymkode: 257c1...0a1

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg har levd store deler av livet som en god nr 2 og det er ufattelig vondt. Jeg vet akkurat hvordan du har det, jeg har vært der og trodde aldri at jeg kom til å komme meg videre. 
 

Det som fungerte for meg var å slette han, blokkere han, skifte nummer og flytte. Jeg fikk meg nye venner, nye interesser og startet egentlig et nytt liv. Nå har jeg ikke snakket med han på 5 år, jeg tenker fortsatt på han av og til men jeg er definitivt over han. 

Anonymkode: df0c2...375

[AnonymBruker]

Du burde lese "Hekta på et håp om kjærlighet" og denne artikkelen av Sissel Gran. Jeg var selv i et hekt noen år, men ønsket om familie og stabilitet var sterkere enn hektet så jeg klarte å rive meg løs til slutt. Nå er jeg forlovet og prøver å bli gravid med en mann som vil ha meg like mye som jeg vil ha ham. Håper du kan finne det samme.

Anonymkode: 2b504...ed0

[miSs.]

Hmm.. Jeg skjønner deg. Har vært der selv jeg også, eller vært med en som ikke helt visste hva han ville. 

Det ble ikke oss, selvom jeg prøvde og sløste bort nesten 3 av mine gode år på han. Men jeg var klar over at det ikke kom til å bli oss innerst inne. 

Heldigvis traff jeg etterhvert en fin fyr som jeg følte satt pris på meg, og ble forelsket i meg for den jeg er. 

Ikke hør på den stemmen som sier innerst inni deg at det muligens blir dere to en dag. Drep det håpet, prøv hardt å komme deg videre. Slett han og blokker han fra alle mulige steder. Kjøp deg en kjæledyr, foreksempel en hund. Hold deg opptatt med andre ting. Be strong! Ikke vær forelsket i en drittsekk som er ute etter å utnytte deg og dine følelser. 

[AnonymBruker]

Kjære TS! 
Jeg var hektet i 2 år på en opptatt mann. Det drev meg fullstendig til vanvidd.. Fikk grått hår i en alder av 30, samt mistet mye hår og fikk masse rynker i denne perioden. Overforbruk av både nikotin og alkohol. Ødelagt selvfølelse. Sykemeldinger og angst. Ikke verdt det. Finn en som tar vare på deg, som vil ditt beste. Sykt vanskelig. Men faen heller, du må ta bedre vare på deg selv!! 

Anonymkode: 4f276...9f6

[AnonymBruker]

Når du hekter deg så mye på noen du ikke kan få, er det for å slippe å ta tak i deg selv og jobbe med dine problemer med nærhet og kjærlighet. Du sier du ikke får de rette følelsene for folk, det er fordi du ikke takler nærhet og godhet,og strekker deg etter en fyr som avviser deg og behandler deg som søppel. Glem ham, glem andre menn,her har du en jobb å gjøre med deg selv. Hva i helvete skjedde som gjør at du vil deg selv så vondt?

Anonymkode: 26eef...62d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 1ff21...30b

Hei igjen, kan utdype litt mer min erfaring:)

-Han behandlet meg så bra når han var bra (det er jo der et hekt kommer inn. En opplever hvor fantastisk denne personen kan være mot deg og få deg til å føle). Dessverre kunne han være verdens største drittsekk i etterkant. Han kunne be på sine knær og sjarmere som bare han kunne og jeg ga en til sjanse, dagen etter kunne en kvinne kontakte meg og fortelle at hun hadde ligget med han. Bare vondt og jeg kjente en slik skam. Sinne og skuffelse. Dette ble en evig runddans. Til tider prøvde han bevisst å gjøre meg sjalu, samt komme løpende etter meg om han hadde hørt rykter om at jeg hadde kommet meg videre med en annen. 

-Idag har vi noe kontakt. Men minimalt, er der at begge prøver å være venner. Kuttet kontakt helt et par år, slettet/blokkerte han på alle sosiale medier. Det hjalp, selv om jeg trodde jeg kom til å angre. Vi har mange felles venner og tror vi begge er ferdige med pinlige møter hvor jeg vil vrenge hodet av han og han er redd for om jeg er forbanna. Selv om jeg aldri har uttrykt noe sinne, så har han ofte spurt "hater du meg? er du sur på meg?". Da får jeg alltid en klump i magen fordi han skulle bare visst, det har ikke vært noe sinne fra min side. Han skulle visst hvor lei meg jeg har vært... er jo skuffelse og sorg. Men idag er vi faktisk venner og for min del så er han i min krets uansett. Da er det bedre at vi er på et godt sted og etter å ha blitt venn med han igjen har jeg begynt å date en annen. Det er så godt å ikke ha en fiende lenger, men det tok lang tid for meg å komme dit. Jeg vil alltid elske han, men ser nå at jeg har det veldig fint med han som en venn/bekjent med en god tone. Ville aldri ha prøvd noe med han igjen. Men ser i øynene hans at han vil prøve og at han bryr seg veldig om meg, men helt ærlig, stygt sagt- så gir det meg endelig makten og det koser jeg meg med. Han vet jeg er en god og lojal person, han vet at den dagen jeg slår meg til ro er løpet kjørt. Blir alltid uansett sjalu om andre prøver seg på meg. 

-Han vet nok om at jeg var hektet tidligere. Siden han spilte på at han alltid kunne få meg tilbake. Men han kjenner nok på det at den makten er borte, gir nok litt panikk. Men dette er en fyr som har knust mange hjerter.. ikke bare mitt. Han trenger mye bekreftelse og har alltid flere baller i luften. 

-Vennene mine visste om dette hektet. De fikk nok av han lenge før meg. Hvordan jeg ble behandlet og de så hvor mye jeg prøvde å skjule skuffelsen min. 

Hadde han ikke vært i min vennekrets hadde jeg fortsatt med blokkeringen og null kontakt, så det tipset vil jeg gi:-) Tror også det beste er å få en tydelig avslutning. Få svar på spørsmål, samt få sagt det du trenger å få sagt. 

Anonymkode: fa60e...cf9

[AnonymBruker]

Jeg vil nå påstå at psykologens forklaring i hekt, med henvisning til Sissel Gran, ikke er helt dekkende. Jeg vil heller si traumebundet, og det mener jeg også Sissel Gran ofte beskriver men ikke kaller det.

Et hekt har hovedfokuset på deg og de grep du må gjøre. 

Et traumebånd knytter hektet også til motpartens atferd. Du slipper ikke unna deg selv og egen selvransakelse -det gjør man aldri- men det kan være lettere å forstå eget hekt og gi slipp på skam og skyldfølelse om du også retter blikket mot hva du er blitt utsatt for og fra hvem. Man blir ikke hektet i ti år med mindre noen hekter deg på. Et klassisk hekt og traumebånd oppstår under veksling mellom godt/vondt, på/av, evt.idealisering/devaluering, som han gjorde. Jeg synes du bør ta på deg nye briller og ta en ny og nærmere titt på ham og får han ned fra pidestallen; hvorfor vil du være hans venn og omgås, når han har påført deg så mye smerte? Du skriver at det er godt det ikke er konflikt så du kan finne fred (eller no i den duren skrev du). Er ikke det et blindspor? Bør du ikke heller være ærlig å innse hvilken gift han har vært for deg, - ta et oppgjør med deg selv og han med å kutte alle bånd og endelig bli fri? Jeg tenker det er da sjelero kan inntreffe, og tilgivelse. Frihet.

Du må være ærlig mot deg selv. 

Anonymkode: e7995...0fc

[AnonymBruker]

For en drøm han må leve i! Du stiller alltid opp med høla dine klare til å tømme seg i uten forpliktelser, helt gratis! Så klart han aldri ønsker å ha deg som kjæreste når han i stedet kan få i både pose og sekk.

Anonymkode: ff1e4...cf6