Overdriver alle barnas evner?

[AnonymBruker]

Når jeg hører foreldre snakke om barna sier de alltid at barna er smarte, har gode evner osv. Stusser ofte over dette, da mange av barna også må være gjennomsnittlige. Jeg har et veldig skoleflinkt barn, og et helt gjennomsnittlig. Noen med samme inntrykk? Av at foreldrene overdriver barnas evner 

Anonymkode: 30ffa...c45

[AnonymBruker]

Ja, litt.

Nå er det jo mange flinke barn da, både i skolesammenheng og sport, kunst osv. Men det er nok lett å overvurdere sitt eget barn litt ekstra, man vil dem jo så vel og er på hodt og vondt deres mest trofaste heiagjeng.

Men de fleste av disse barna er ikke eksepsjonelle, bare veldig flinke. Når foreldrenes forventninger fyker i taket og begynner å leve sitt eget liv kan det bli stygt den dagen virkeligheten smeller "det talentfulle barnet" i trynet. Snakker av erfaring her

Anonymkode: dc038...ce8

[AnonymBruker]

Ikke i den virkelige verden, der er jeg omgitt av gjennomsnittlige barn - inklusive mine egne😄 Klart, noen av barna har evner innenfor et spesielt område (sport, lesing, sosialt), men ingen som utmerker seg som spesielt «evnerike» barn. 
Jeg tviler imidlertid ikke på at de finnes, og hadde jeg hatt et sånt barn kunne jeg sikkert vært troende til å poste om det her inne for å forhøre meg og få råd🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 3ebc2...b79

[AnonymBruker]

Ja, og ikke snakk om besteforeldre. Var til naboen i går. Der var også bestemor og ett annet nabopar pg besteforeldre. Sånn skryt av barnebarna av begge bestemødre. De er så snille og greie, aldri noe problem, de er så enkelt å ha på overnatting og bla bla bla 

Anonymkode: 10130...b87

[AnonymBruker]

Jeg tror vi ser de gode egenskaper våre barn har, og det er dem vi gjerne vektlegger og snakker opp. 

Men nei, jeg kan ikke si at jeg konsekvent har overvurdert mine barn. Jeg har et barn som har tatt meg litt på senga i hvor bra barnet gjør det på skolen. På grunn av diverse utfordringer innstile jeg meg veldig på at barnet ville slite litt på skolen, og gikk noen runder med meg selv for å lande i hvordan jeg skulle klare å være best mulig støtte i det. Gi barnet tro på seg selv som person, landet jeg i. Være en fin motvekt i det å bli gitt karakterer på hvor rett og flink du er. Få barnet til å tro på og stole på at hvem det er er langt viktigere. 

Likevel, jeg gruet meg litt til ungdomsskole og var redd for at dette med å få karanterer var noe jeg ikke skulle klare å veie opp for. 

Jeg undervurderte mitt barn kan man trygt si. Karakterene har jevnt over vært over det jeg forventet. Dumme meg, så unødvendig bekymret... 

Likevel, mitt barn sier at det som motiverte ham mest var at jeg alltid sa at å gjøre sitt beste var godt nok. Da var vi alle fornøyd, og han er god nok som han er. Uansett. Det ga ham trygghet og tro på seg selv. 

Så kanskje var jeg ikke dum i å undervurdere ham, men gjorde akkurat det som fikk ham til å våge og tro at han har mye bra evner i seg. Jeg vektla at han er god nok som han er, for å gi ham styrke til å tåle å få andre tilbakemeldinger også, i karakterer på skolen. Det er mulig at det var det som ga ham så tro på seg selv at han overgikk alle forventninger. 

Det er det han sier selv iallefall. Jeg... jeg må jo uansett innrømme at jeg undervurderte ham veldig. 

Anonymkode: 8a4cb...c84

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ikke møtt noen jeg tenker gjør det, men nå er barna våre små enda, og vi omgås mest andre som har småbarn. Det er mulig det er annerledes i skolealder.

Besteforeldrene mine overdrev forresten veldig i beskrivelsene av evnene til broren min og meg. Jeg syntes det var ubehagelig at de la så mye verdi i å være uvanlig flink på ulike måter. Og ikke var vi noe uvanlige heller. Ut i fra den erfaringen er jeg ekstra bevisst på å ikke omtale mine barn på samme måte. 

Anonymkode: d94d0...265

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg overvurderer eget barn. Hun er svært oppmerksom. Har fått høre det av mange. Men skulle gjerne hatt et middels barn; middels temperament, middels evner, middels det meste. Datteren min er langt mer eksplosiv enn vanlig. Men hun får også mer med seg enn andre, men det kommer med en bakside. 

Anonymkode: a8c96...c93

[AnonymBruker]

Uten å si for mye om hva jeg jobber som og hvor, la oss kalle det sangpedagog, så kan jeg si at de fleste foreldre jeg er i kontakt med, har lite innsikt i hvor gjennomsnittlig barnets evner egentlig er. Har mange «lokale helter» innom jobben, der foreldrene mener det er Norges nye superstjerne de har med.

Anonymkode: 354d8...ba6

[AnonymBruker]

Jeg tilhører vel de som i utgangspunktet undervurderte, inntil barnehagen og ppt påpekte at barnet mitt var langt fremme 😛 visste at hen var litt tidlig ute på noe, men syntes ikke det var noe ekstraordinært. Barnehagen mente derimot at å snakke i lange setninger og synge mange sanger inkl flere vers av «ja, vi elsker» ved 18 mnd var mer enn bare litt tidlig..

Anonymkode: 313dd...b1c

[AnonymBruker]

Jeg er heller motsatt, i den grad at eksempel faren, besteforeldre sier meg imot 😂

Anonymkode: 3d4c2...6a1

[AnonymBruker]

Mitt barn er ganske gjennomsnittlig og litt treg på noen ting (2 år). Men jeg hun har jo også noen ting hun er ekstra god på, og det er kanskje de jeg fremhever. Men ikke som at hun er eksepsjonel eller bedre enn andrel, men at det er hennes styrker. 

Men min mor er veldig skrytete   Jeg merker jeg blir flau noen ganger.

Anonymkode: 7dce6...975

[AnonymBruker]

Ja!
De aller fleste foreldre overdriver evnene til sine barn. Hadde alt det dere sier stemt, så hadde vært skolekull hatt minst 20 verdenskjente vidunderbarn. 
Ja, vi jatter med dere og lover å tilrettelegge sånn og sånn for at dere skal bli fornøyde og så ler vi av dere på lærerværelset etterpå. 
 

Hilsen lærer

Anonymkode: b722e...8a5

[AnonymBruker]

Har vel i min tid som lærer på ungdomstrinnet,  ~25 år, opplevd 2 elever som har vært ekstraordinære, slik at jeg selv i dag husker øyeblikk hvor de imponerte meg. Med tanke på alle elvene jeg har undervist i disse årene begynner vi nesten å snakke promille.

Har jo hatt mange flinke elever, som var mye flinkere enn det jeg var på deres alder, men dette handler mest om fokus, skolskhet og flittighet. Tror mange foreldre får litt skylapper når det gjelder egne unger.

Anonymkode: 9010e...247

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vel i min tid som lærer på ungdomstrinnet,  ~25 år, opplevd 2 elever som har vært ekstraordinære, slik at jeg selv i dag husker øyeblikk hvor de imponerte meg. Med tanke på alle elvene jeg har undervist i disse årene begynner vi nesten å snakke promille.

Har jo hatt mange flinke elever, som var mye flinkere enn det jeg var på deres alder, men dette handler mest om fokus, skolskhet og flittighet. Tror mange foreldre får litt skylapper når det gjelder egne unger.

Anonymkode: 9010e...247

Du vet at IQ som man måler på en evnetest (WISC i grunnskolen) er normalfordelt? Og at en liten anden er evnerike? Med mindre du har hatt svært få elver totalt, har du trolig oversett de. Vanlig problem at lærere ikke ser de evnerike. Disse barna kan være underytere. De skiller seg fra skoleflinke iherdige barn. 

Anonymkode: 313dd...b1c

[AnonymBruker]

Man framsnakke jo barnet sitt, man smalltalker ikke om alt barnet ikke kan eller er flink til. I en samtale med meg kunne jeg fortalt hvor utrolig mye barnet mitt forstår!! At han overhører samtaler og feks henter det vi prater om. Jeg hadde jo ikke sagt noe om at han er sen med å snakke og at det eneste ordet han kan si er mamma. 
 

Jeg kan også fortelle om hvor fantastisk flink han er til å klatre! Klatrer over babygrinda om vi snur ryggen til.. men jeg nevner kanskje ikke at han var sist i barselgruppa til å gå. At han er umulig å legge. At han ikke klarer å leke selvstendig. At han må mates. Osv osv. 
 

Tror nok at noen foreldre overvurderer barna, men de fleste er nok ganske realistiske. Vi framsnakker og skryter av det gullungene våre kan og så er vi også fullstendig klar over de områdene de «henger etter» på.  

Anonymkode: 8ad8c...034

[AnonymBruker]

Der er hvertfall ikke jeg. Sønnen vår har tatt evnetest å der fikk vi vite at han ligger litt UNDER snittet,så det kan være vanskeligere for han å lære nye ting enn andre barn,fikk vi beskjed om. Så jeg blir så overrasket når læreren har sagt at han gjort det bra på en prøve. Han er selvsagt ikke blant de beste,men han har gjort det mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd.

Anonymkode: 77f47...464

[Sunnys]

Alle sliter med barna på en eller annen måte. Når de først klarer noe bra vil vi skryte. Vi sammenligner barna med vår egen oppvekst ofte. 
mange skryter også av barna for å vise hvor flinke mødre vi er 

[AnonymBruker]

Det er lov til å fortelle om sine supersmarte barn uten at folk skal bli krenket av den grunn. For ja, sånne barn finnes selv om ikke du har et selv. 

Anonymkode: e4159...57e

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, de ligger nært inntil hverandre i alder. Den eldste ligger langt foran i matematikk, og scorer svært høyt i IQ-tester, mens den yngste ligger på gjennomsnittet i alt. Jeg ønsker virkelig ikke at det skal være slik, for eldstemann "knuser" oss andre i matemariske nøtter, og det gjør at yngstemann føler seg underlegen og mindre smart. Det minner meg veldig om da jeg vokste opp, med en bror som gikk ut av videregående med bare seksere. Jeg ble den "dumme" i forhold, selv om jeg lå på et snitt på 4.5 da jeg gikk ut fra vgs. Det siste jeg vil er at yngstemann skal føle på det samme, men jeg ser jo at eldstemann sin høye IQ/evne stadig "overstråler" yngstemann. Som mor skulle jeg helst sett at de begge lå på samme nivå, og det hadde ikke trengt å være spesielt høyt. Så nei, jeg liker ikke å gi fokus til hvor flink den ene er. Dessverre gjør besteforeldrene det, og jeg tror nok yngstemann har fått det med seg🙄

Anonymkode: abc3f...e25

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke jeg overvurderer eget barn. Hun er svært oppmerksom. Har fått høre det av mange. Men skulle gjerne hatt et middels barn; middels temperament, middels evner, middels det meste. Datteren min er langt mer eksplosiv enn vanlig. Men hun får også mer med seg enn andre, men det kommer med en bakside. 

Anonymkode: a8c96...c93

Har også et barn som er svært oppmerksom og som har raserianfall. Er det vanlig? Barnet er 4 år og har alltid vært eksplosiv. Ingenting nytter mens det pågår, og etterpå vet ikke barnet selv hvorfor sinnet kom og hvorfor han ikke klarte slutte. 

Anonymkode: cf874...5f8