Sexnekt i 25 år.

[jaeols]

Jeg er en mann som har vært utsatt for sexnekt i over 25 år. Etter at vi fikk siste barn i 1993, var det slutt på all sex og nå er vi i 2020. Hun ville bare ha sex for å få barn så var det slutt.Det føles forferdelig å bli avvist i så mange år. Det er helt forferdelig. Jeg har holdt ut på grunn av barna, mange vil mene at jeg burde dra for lenge siden, men så enkelt er det ikke. Jeg har nå innsett at det aldri blir sex på meg med en partner. Jeg er godt voksen nå. Noen sidestiller sexnekt med utroskap og det stemmer vel godt. Jeg føler at hun bare forakter meg og beholder meg kun på grunn av økonomi. Jeg er frustrert og føler meg verdiløs. Jeg har aldri hatt noen andre. Så det har blitt utrolig lite sex. 

[visp]

Du burde jo ikke "holdt" ut. Barna hadde hatt det bra med en fornøyd pappa vel? Det er ikke for sent og nå er jo ungene ute av redet. Ta deg en roadtrip:)

[AnonymBruker]

Javel. Så gjør noe med det. 
Skill deg. 

Anonymkode: 6d421...2e5

[axillea]

At du har klart å holde ut i så mange år er ganske utrolig og imponerende.
Du skulle nok ha tatt opp dette med henne for veldig lenge siden. Men nå er det som det er, og da bør du hverfall ta det opp med henne nå.

Dere bør sette av tid til å sette og snakke ut om alt. Du må få frem tydelig hva du føler og tenker, hun har sikkert mye hun tenker på også og kanskje en grunn til at det har blitt som det har blitt. Det kan jo hende at det her ender i skilsmisse, men kanskje ikke det er så dumt om hun fortsetter å nekte sex og kun er sammen med deg av økonomiske grunner?

[Hill83]

Gud bedre barna dine må vel være voksne nå ? 
reis dra dama . 
 

[AnonymBruker]

Jeg ville begynt i terapi hvis jeg var deg. 

Anonymkode: fef63...b45

[AnonymBruker]

Mine foreldre hadde/har det på samme måte. Hadde ikke sex etter jeg ble født, min mor ville ikke.

Jeg er født i 1970, de er fremdeles gift. Jeg ba de skille seg da jeg var 7 år.

Barna lærer av deres forhold. Endte i mye av den samme driten selv.

Anonymkode: 0edfd...c8c

[jaeols]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Javel. Så gjør noe med det. 
Skill deg. 

Anonymkode: 6d421...2e5

Så du tror det er så enkelt? Det er ikke det. Tenk over hva dette innebærer. Jeg skiller meg ikke nå. 

[jaeols]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville begynt i terapi hvis jeg var deg. 

Anonymkode: fef63...b45

Har gått i terapi i over 20 år. Blir ikke noe bedre av det. Jeg har slitt med selvmordstanker i mange år. 

[AnonymBruker]

Mangel på fysisk nærhet i et forhold kan være drepen for selvtillit og selvbilde. Jeg tror det er for sent i nåværende forhold, men det er absolutt ikke slik at du er dømt til å leve uten seksuell intimitet resten av livet! Det kan føles sånn siden det har gått så lang tid, men det finnes noen der ute som gjerne vil ha et forhold med alt det bør inneholde - med deg!

Jeg tror også du kan ha utbytte av en psykolog som kan hjelpe deg med å se at du har muligheten til å få det du ønsker ut av det ene livet du har. Ta gjerne en titt på supportgruppa  https://www.reddit.com/r/DeadBedrooms/ , der er det mange tusen i din situasjon. Kanskje finner du litt støtte der, om så bare å vite at du ikke er alene og at det finnes håp.

Anonymkode: f8a5a...fb3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, jaeols skrev:

Har gått i terapi i over 20 år. Blir ikke noe bedre av det. Jeg har slitt med selvmordstanker i mange år. 

Det høres jo ut som om du strever med avhengig og unnvikende relasjonell «stil». 

Husk at du er en aktør i eget liv. Vær dét fremfor en kork i livets elv.

Anonymkode: fef63...b45

[visp]

Om du ikke vil ut (og det skjønner jeg jo når man ser hvor "lett" folk finner nye partnere nå), så kan du vel trøste deg med de uendelige trådene her inne om folk som ikke har sex lengre. Det er jo en haug av dårlige forhold rundt omkring. Greit å prøve å akseptere at dere lever platonisk side om side.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre hadde/har det på samme måte. Hadde ikke sex etter jeg ble født, min mor ville ikke.

Jeg er født i 1970, de er fremdeles gift. Jeg ba de skille seg da jeg var 7 år.

Barna lærer av deres forhold. Endte i mye av den samme driten selv.

Anonymkode: 0edfd...c8c

Når du var 7 så skjønte du at de ikke hadde sex og derfor burde gå fra hverandre??

Anonymkode: cec64...b55

[AnonymBruker]

8 minutter siden, jaeols skrev:

Så du tror det er så enkelt? Det er ikke det. Tenk over hva dette innebærer. Jeg skiller meg ikke nå. 

Det er faktisk ikke så vanskelig å skille seg. Det er heller alt det andre rundt som er vanskelig. Alt det praktiske som skal fikses osv.

Hvorfor bli?

26 minutter siden, jaeols skrev:

Jeg føler at hun bare forakter meg og beholder meg kun på grunn av økonomi. Jeg er frustrert og føler meg verdiløs.

Alt annet er da bedre enn dette?

 

Vær en mann da, gå ut av offerrollen du er i. Gjør noe med situasjonen din. Det vil da overhodet ikke hjelpe deg å sitte her inne og synes synd på deg selv. Det er ikke et eneste spørsmål i hovedinnlegget ditt. Det er kun buhu der.

Anonymkode: 6d421...2e5

[Skalperud]

Du fortjener bedre! Det finnes plenty med muligheter der ute 💕

[AnonymBruker]

"Alle" tror det er så lett å bare skille seg. Som om det er det mest opplagte og enkle å gjøre. Jeg forstår at du synes det er vanskelig! Synes du får noen lite sympatiske svar her. Samtidig: Tror du ikke at du hadde fått det bedre? Det er ikke rart at du har lav selv-verdi når du har blitt frarøvet all mulighet til nærhet med et annet menneske så lenge. Det er ikke rettferdig. Selvfølgelig blir du deprimert.Hvis jeg var deg hadde jeg diskutert åpent forhold med din kone som første steg.

Les noen historier inne på underforumet "deadbedrooms" på Reddit. Mange i din situasjon der.

Anonymkode: c0cef...8f8

[AnonymBruker]

Du har ikke vært "utsatt" for sexnekt i 25 år, du har valgt å bli værende i et sexløst forhold i 25 år. Du har minst halvparten av ansvaret selv. 

Anonymkode: b1257...3eb

[Boetica]

Man har faktisk ansvar for å ta grep i eget liv. Ingen mener vel det er lett å skille seg. Men det er ikke farlig å føle på sorg over det som ikke ble som forventet. Men har man et dårlig samliv, så er sjansen stor for at man kommer styrket ut i den andre enden. Slik du beskriver tilværelsen din, har du ikke annet reelt valg enn å skille deg. Hvis du i det hele tatt ønsker å forbedre situasjonen din da.

[jaeols]

Akkurat nå, Boetica skrev:

Man har faktisk ansvar for å ta grep i eget liv. Ingen mener vel det er lett å skille seg. Men det er ikke farlig å føle på sorg over det som ikke ble som forventet. Men har man et dårlig samliv, så er sjansen stor for at man kommer styrket ut i den andre enden. Slik du beskriver tilværelsen din, har du ikke annet reelt valg enn å skille deg. Hvis du i det hele tatt ønsker å forbedre situasjonen din da.

Man skiller seg ikke i min alder, det toget er nok gått for lenge siden. Jeg som sliter med selvmordstanker og depresjoner går ikke hen og skiller meg. Det skjønner du sikkert. 

[AnonymBruker]

Jeg var i et liknende forhold, men det hadde bare gått et år med null fysisk kontakt eller sex - og vi hadde ingen unger. 

Det jeg gjorde da, var å si i fra at dette funket ikke - og om vi skulle fortsette, så måtte vi prøve. Eventuelt fikk vi prøve en ordning med f.eks åpent forhold, der begge kunne få se andre. Når hun da var totalt motvillig til å prøve noen av delene, så var det bare å innse at forholdet ikke var forenelig med våres individuelle ønsker. 

Jeg fikk aldri noen konkret svar på hva det var. Var hun egentlig aseksuell? var hun ikke lenger tiltrukket til meg? var det depresjon? var det noe annet? 

Ja, det kunne være så mangt. Men det ble altså ikke bedre.

Anonymkode: 32536...9ad