Veninne som tror hun vet "alt" om barn

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett, jeg er virkelig glad i denne venninna mi og hun er en av mine nærmeste. Jeg har ingen barn, hun har nettopp født sin første. Hun har en bachelor i barnevern og årsstudium i sykepleier, mens jeg har en annen master. Hun har ingen småsøsken, jeg har 3 som er 10-20 år yngre. 

Hun er ganske bastant, og spesielt med en gang noe omhandler barn, hvordan de holdes, når de legges, kles på, ammes og oppdragelse for å nevne noe. Selv om hun helt sikkert er og blir en god mor, kjenner jeg at jeg gruer meg til å få barn og bli "dømt" av henne. Jeg har mye erfaring med mine yngre søsken, jobbet i barnehage og på skole mens jeg utdannet meg tll noe annet. 

Jeg mener f.eks at det er greit å ta seg en dusj når ungen er liten, og legge baby på gulvet oppå en matte. Selv om ungen måtte begynne å gråte, og det kan ta ett min før man får løftet og trøstet barnet pga såpe og vann. Dette mener hun er helt forferdelig og er skadelig for ungen. Hun mener at man må vente til barnefar er kort hjem fra jobb og kan holde ungen mens mor er i dusjen. 

Hun har allerede begynt å "belære" meg med at når jeg får min første skal hun lære meg å oppdra og håndtere den. 

Jeg sa en gang om broren min på 2 år: "Per er i trassalderen nå, så er litt kaos hjemme for tida". Uten å egentlig mene noe særlig om noe, mer som en forklaring på hvorfor jeg bar sliten etter barnepass. Da belærte hun meg i 20 min om hvorfor man ALDRI må kalle det "trassalder" fordi det er en naturlig utvikling i hjernen og bla bla bla. Jeg vet alt dette, og sa det til henne at det ikke var slik hun oppfattet det, uten at hun respondere på det. 

Kjenner meg sliten av det jeg tror kommer, og jeg er ikke gravid engang. 

Har du noen tips og triks til å handtere veninna mi som jeg ellers er jævlig glad i og som har masse andre gode kvaliteter?

Anonymkode: 053d9...443

[iansak]

En venninne av meg er sånn. Jeg har to barn. Hun har ingen men søstra har så hun er ekspert.... du kjenner dine barn best. Holder meg unna henne mer og meg blir helt tappet for energi rundt henne!😕

[AnonymBruker]

Det kan høres ut som om din venninne er litt mer oppdatert innenfor barneoppdragelse og barns utvikling enn deg, men hun går ikke frem på en måte som gjør at folk får lyst til å høre på henne. 

Du kan sette deg ned og være ærlig med henne, men uten å være ufin. "Jeg forstår at du kan en del om barneoppdragelse og at du ønsker å dele det med meg. Jeg setter pris på at du bryr deg, men jeg synes det blir litt mye. Hvis jeg lurer på noe, så kan jeg heller spørre deg, så kan vi heller møtes som venninner og prate om andre ting, slik vi gjorde før". 

Anonymkode: 7400d...f19

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan høres ut som om din venninne er litt mer oppdatert innenfor barneoppdragelse og barns utvikling enn deg, men hun går ikke frem på en måte som gjør at folk får lyst til å høre på henne. 

Du kan sette deg ned og være ærlig med henne, men uten å være ufin. "Jeg forstår at du kan en del om barneoppdragelse og at du ønsker å dele det med meg. Jeg setter pris på at du bryr deg, men jeg synes det blir litt mye. Hvis jeg lurer på noe, så kan jeg heller spørre deg, så kan vi heller møtes som venninner og prate om andre ting, slik vi gjorde før". 

Anonymkode: 7400d...f19

Jeg er overbevist om at hun har masse kunnskap innenfor feltet, men mer innafor hvordan finne og hjelpe de som har abnormal utvikling. Altså spisset kunnskap i tillegg til bred kunnskap, men jeg har ikke bodd under en bro jeg heller. Har nok mer enn gjennomsnittet med kunnskap om barn og oppdragelse, hsr tross alt vært med å oppdratt søskna mine, jobbet med barn, mora mi er meget godt utdannet innenfor flere felt som omhandler barn (uten å utlevere for mye på kg), så vi har pratet mye om baby og barn opp igjennom årene.

Hun tolker "alt" jeg sier i verste mening/kunnskapsløshet, noe som er slitsomt og du har helt rett i at man ikke får lyst til å høre på henne. Jeg skal forsøke det du foreslår her, det var en fin formulering 😊

Anonymkode: 053d9...443

[baldrian]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen barn, hun har nettopp født sin første.

Vent med å få barn til ungen hennes har blitt litt større. 

De fleste forståsegpåere med teoriene i orden svelger en del kameler i løpet av babyperioden og ettårsalderen. 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har allerede begynt å "belære" meg med at når jeg får min første skal hun lære meg å oppdra og håndtere den. 

Si klart fra om at du har årelang praksis fra småsøsknene dine og barnehagejobben, og at du vil prøve det du har lært av den erfaringen først og evt. spørre henne om råd hvis du trenger dem.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, baldrian skrev:

Vent med å få barn til ungen hennes har blitt litt større. 

De fleste forståsegpåere med teoriene i orden svelger en del kameler i løpet av babyperioden og ettårsalderen. 

Si klart fra om at du har årelang praksis fra småsøsknene dine og barnehagejobben, og at du vil prøve det du har lært av den erfaringen først og evt. spørre henne om råd hvis du trenger dem.

Takk, gode råd!

Anonymkode: 053d9...443

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan høres ut som om din venninne er litt mer oppdatert innenfor barneoppdragelse og barns utvikling enn deg, men hun går ikke frem på en måte som gjør at folk får lyst til å høre på henne. 

Du kan sette deg ned og være ærlig med henne, men uten å være ufin. "Jeg forstår at du kan en del om barneoppdragelse og at du ønsker å dele det med meg. Jeg setter pris på at du bryr deg, men jeg synes det blir litt mye. Hvis jeg lurer på noe, så kan jeg heller spørre deg, så kan vi heller møtes som venninner og prate om andre ting, slik vi gjorde før". 

Anonymkode: 7400d...f19

Alene mødre må også dusje... da må baby ligge på gulvet imens... man kan ikke alltid få noen ril å passe baby.. man skynder seg jo så fort man kan... ikke nødvendig med full hårkur da...  også gjør man det når baby er mett og uthvilt.. da tar en dusj 2 min og det går helt fint..

Anonymkode: 787e1...830

[AnonymBruker]

Eg er pedagog og hadde barnet 3-4 min i vippestol når eg dusja. Barnefar var borte i forbindelse med arbeid, skulle eg ikkje dusja på tre måneder? 

Synest sjølv det er litt slitsomt at alle skal ta stilling til kvarandre konstant på detaljnivå. Selvsagt er det viktig å oppfordre kvarandre til å bruka oppdatert kunnskap om kva som er best for barn. Sove på ryggen f.eks, men det blir for dumt å hevde at alle barn må sove i pysjamas fordi strømpe og body er «feil».

Det kan bli litt mykje av det gode. Men er glad for at folk blander seg meir, det gjør nok terskelen lavare for å ta kontakt med barnevernet. 

 

Anonymkode: 9fbf6...f97

[AnonymBruker]

Jeg har en i svigerfamilien som er på samme måte. Vi er begge utdannet barnehagelærere, men våre pedagogiske retninger spriker litt. Hun var kjapt ute med å diktere hvordan jeg skulle oppdra barna mine, mens jeg var helt uenig med oppdragelsesteorien hennes. Blant annet mente hun at man aldri skal bruke ordet "nei" til barn, mens jeg ser at effekten av det enkle ordet kan være vanvittig stor. Mine to barn er nå ti år gamle, og har aldri ødelagt eller slengt f eks interiør i gulvet. Alle mine glassvarer har overlevd å stå i rekkevidde av mine barns hender, nettopp fordi de tidlige lærte hva "nei" betydde. Ikke har de lagt seg ned i butikken og hylt etter godteri; det har holdt med et "nei". De har aldri slått eller sparket noen, og de har så og si aldri kranglet. Jeg får ofte skryt av hvor inkluderende, vennlige, høflige og greie de begge er. 

Hun i svigerfamilien min derimot har ikke egne barn. Jeg tviler på at hun kommer til å få det også. Så da kan hun jo lett vifte med pekefingeren til alle andre, uten å ha egne barn som bevis på hvor "god" hun er til å oppdra.

Forresten, det med dusjing: jeg hadde en mann som jobbet laaange dager da barna var små, samt at han reiste mye. Pga babygulp, barselsvette og rennende brystmelk måtte jeg dusje hver dag. Det var helt grusomt dersom barna gråt mens jeg dusjet, men jeg sto med hodet ut av dusjen og snakket til dem mens jeg såpet meg inn. De så meg hele tiden, og jeg visste de var trygge. Jeg er helt imot såkalte skrikekurer, men de måtte tåle å ligge i vippestolene og gråte mens jeg kjapt skylte av meg. 

Uansett: den gangen du får barn, så er det greit å lese et par bøker eller høre noen podcaster om oppdragelse. Synes f eks Hedvig Montgomery har mye klokt å komme med. Og så er sunn fornuft også fint å benytte seg av. Og til syvende og sist: selvtillit til å gå for den oppdragelsen man tenker passer best. Når du da har et litt klart syn på hva du mener om diverse, betyr andres meninger svært lite. På godt og vondt.

Anonymkode: bb469...5d2

[Eryn]

Du må ta din plass! 💪🏻

Folk som konstant skal belære andre og tror de vet best har ofte en dominerende personlighet, og man kommer ingen vei med å svelge kameler sammen med dem. Da kjører de på til evig tid! Og det er uutholdelig. Du må heve din stemme og si din mening, selv om det kan skape ubehag. Eneste måte å få respekt på, og få tåta hennes til å stoppe. Irriterende folk som holder på sånn! 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en i svigerfamilien som er på samme måte. Vi er begge utdannet barnehagelærere, men våre pedagogiske retninger spriker litt. Hun var kjapt ute med å diktere hvordan jeg skulle oppdra barna mine, mens jeg var helt uenig med oppdragelsesteorien hennes. Blant annet mente hun at man aldri skal bruke ordet "nei" til barn, mens jeg ser at effekten av det enkle ordet kan være vanvittig stor. Mine to barn er nå ti år gamle, og har aldri ødelagt eller slengt f eks interiør i gulvet. Alle mine glassvarer har overlevd å stå i rekkevidde av mine barns hender, nettopp fordi de tidlige lærte hva "nei" betydde. Ikke har de lagt seg ned i butikken og hylt etter godteri; det har holdt med et "nei". De har aldri slått eller sparket noen, og de har så og si aldri kranglet. Jeg får ofte skryt av hvor inkluderende, vennlige, høflige og greie de begge er. 

Hun i svigerfamilien min derimot har ikke egne barn. Jeg tviler på at hun kommer til å få det også. Så da kan hun jo lett vifte med pekefingeren til alle andre, uten å ha egne barn som bevis på hvor "god" hun er til å oppdra.

Forresten, det med dusjing: jeg hadde en mann som jobbet laaange dager da barna var små, samt at han reiste mye. Pga babygulp, barselsvette og rennende brystmelk måtte jeg dusje hver dag. Det var helt grusomt dersom barna gråt mens jeg dusjet, men jeg sto med hodet ut av dusjen og snakket til dem mens jeg såpet meg inn. De så meg hele tiden, og jeg visste de var trygge. Jeg er helt imot såkalte skrikekurer, men de måtte tåle å ligge i vippestolene og gråte mens jeg kjapt skylte av meg. 

Uansett: den gangen du får barn, så er det greit å lese et par bøker eller høre noen podcaster om oppdragelse. Synes f eks Hedvig Montgomery har mye klokt å komme med. Og så er sunn fornuft også fint å benytte seg av. Og til syvende og sist: selvtillit til å gå for den oppdragelsen man tenker passer best. Når du da har et litt klart syn på hva du mener om diverse, betyr andres meninger svært lite. På godt og vondt.

Anonymkode: bb469...5d2

😂 Jaja.. 

Anonymkode: d9640...606

[AnonymBruker]

Hun har vært flink til å lære seg praktisk teori, men den filosofiske opplæringen på studiet har hun visst glemt, som er typisk for personer med bastante personligheter. 

Javisst har vi forskning og teorier, men et hvert profesjonsstudie lærer oss også om hvordan et resultat fra en forskning ikke nødvendigvis viser til et fakta, men heller en mulighet. Altså, alt det hun påstår er det rette å gjøre kan være sant, men det kan også være usant. 

Vi må derfor handle utifra magefølelse, omsorg, omtanke og noen ganger ut i fra hva som er absolutt nødvendig der og da. Gode mennesker vokser opp med gode rollemodeller som lærer dem om verden, følelser, verdien av penger, hvordan være venn og partner osv. Hvorvidt de lå 1 minutt på gulvet eller hvilket materiale vognteppet var laget av, vil ikke spille inn på om de trives, er sunne og produktive. 

La venninna di prate, det er bare prat. At noen har en mening betyr ikke at en må ta valg utifra det. 

Eksempel, jeg skulle stelle til babyshower. Hun det ble holdt for ble fortalt tid og sted lenge før. Jeg satt i selskap og fortalte 2 slektninger om dette, og du skulle hørt det fossefallet av meninger som kom. "det du gjør da, er å finne en annen dato sånn at du kan overraske henne, det er det som er vanlig", og det var visst alskens annet jeg "måtte gjøre" og sånn var det. Etter litt sa jeg "dere vet at når jeg blir fortalt hva jeg MÅ gjøre, så gjør jeg det helt motsatte?". Og så hadde den samtalen null påvirkning på festen, og hedersgjesten var så fornøyd og glad av resultatet at hun gråt gledestårer. 

Jeg fulgte magefølelsen, handlet ut fra omtanke, og lot folk prate fordi de vil prate, det har ingenting med meg å gjøre. Og slik slapper jeg av og kan treffe folk i dag som irriterte meg litt i går, uten å være irritert på dem. 

 

Anonymkode: f2ac6...2ee

[AnonymBruker]

Ts dere er på vei inn i en ny tid. Plutselig vil barna bli mer viktig enn veninner og jobb. Om det skal fungere med veninna di så må hun lære seg å bli mer respektful og du må lære at det ikke skader din verdi når noen lærer deg noe nytt. Men respekt er viktig her. Si til veninna di, du er glad i henne og liker å høre om det hun kan, men at du synes det er viktig å gi rom for at dere kommer til å gjöre ting forskjellig. 

Anonymkode: 743ce...ee2