Spydig mor

[AnonymBruker]

Jeg får mindre og mindre lyst til å besøke min mor. Hun er i midten av sekstiårene og jeg har nettopp bikket 40. Årsak, Hun er direkte ufin og spydig kommer med stikk- man vet aldri når angrepene kommer. Jeg har lenge mistenkt henne for å være psykopat eller narsissist  da hun setter oss tre søsken veldig opp mot hverandre og forskjellsbehandler barnebarn og oss alle generelt.. Kommer med spydige bebreidelser  ja- eks: Vi sitter og drikker kaffe- situasjonen er rolig og tilsynelatende fredelig-  bare hun og jeg - og jeg sier i en hyggelig og nøytral tone at min mann skal på jakttur med kompisene til helgen. Hun innskyter bryskt med hard og bebreidende stemme "Men det må han jo få lov til" - mens hun vokter meg med blikket for å se min reaksjon. 

Jeg tror det er skadelig for meg å være for mye sammen med min mor. Hun har ingen grunn til å skulle snakke slik til meg men prøver da å putte meg i rollen som som den vanskelige kvinnen som ikke lar mannen sin reise bort med kompisene sine en helg og det er jo ikke tilfelle. Vi hare et godt ekteskap. Jeg må legge til at jeg har hatt det slik i hele oppveksten- kom det venninner hjem til oss så jeg dem mange ganger ikke igjen - og jeg skjønner først nå at mamma hadde sagt noe... om meg.

Jeg har to tre nære venninner som jeg har hatt i over 20 år som jeg holder godt atskilt fra min mor. Jeg har lært.

Altså jeg er glad i min mor men må holde avstand for ikke å gå til grunne. Kunne nevnt mange andre eksempler  men vil ikke gå inn i for mye da det blir så mye og negativt. Bare følte behov for å nevne dette om andre har erfart lignende og vet hva man har å gjøre med?

Ene søsteren min bor i utlandet og slipper således å ha med henne å gjøre- mellomste søsteren er gullungen og er min mors eneste fortrolige og det er hun hun ringer til og sladrer om oss andre - når det er noe- Flere av barnebarna skyr henne- hun setetr også dem opp mot hverandre forskjellsbehandler dem også og rettferdiggjør det høylytt overfor oss og seg selv. Jeg kunne nevne så mye - hun er i krangel med mange- Hun velger seg ut  noen få sårbare mennesker  som ikke ser hvordan hun egentlig er da hun viser en annen side overdor dem. Den gavmilde fromme snille Olga som så gavmildt spanderer når de drar på bingo.

Anonymkode: f76db...1d3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg får mindre og mindre lyst til å besøke min mor. Hun er i midten av sekstiårene og jeg har nettopp bikket 40. Årsak, Hun er direkte ufin og spydig kommer med stikk- man vet aldri når angrepene kommer. Jeg har lenge mistenkt henne for å være psykopat eller narsissist  da hun setter oss tre søsken veldig opp mot hverandre og forskjellsbehandler barnebarn og oss alle generelt.. Kommer med spydige bebreidelser  ja- eks: Vi sitter og drikker kaffe- situasjonen er rolig og tilsynelatende fredelig-  bare hun og jeg - og jeg sier i en hyggelig og nøytral tone at min mann skal på jakttur med kompisene til helgen. Hun innskyter bryskt med hard og bebreidende stemme "Men det må han jo få lov til" - mens hun vokter meg med blikket for å se min reaksjon. 

Jeg tror det er skadelig for meg å være for mye sammen med min mor. Hun har ingen grunn til å skulle snakke slik til meg men prøver da å putte meg i rollen som som den vanskelige kvinnen som ikke lar mannen sin reise bort med kompisene sine en helg og det er jo ikke tilfelle. Vi hare et godt ekteskap. Jeg må legge til at jeg har hatt det slik i hele oppveksten- kom det venninner hjem til oss så jeg dem mange ganger ikke igjen - og jeg skjønner først nå at mamma hadde sagt noe... om meg.

Jeg har to tre nære venninner som jeg har hatt i over 20 år som jeg holder godt atskilt fra min mor. Jeg har lært.

Altså jeg er glad i min mor men må holde avstand for ikke å gå til grunne. Kunne nevnt mange andre eksempler  men vil ikke gå inn i for mye da det blir så mye og negativt. Bare følte behov for å nevne dette om andre har erfart lignende og vet hva man har å gjøre med?

Ene søsteren min bor i utlandet og slipper således å ha med henne å gjøre- mellomste søsteren er gullungen og er min mors eneste fortrolige og det er hun hun ringer til og sladrer om oss andre - når det er noe- Flere av barnebarna skyr henne- hun setetr også dem opp mot hverandre forskjellsbehandler dem også og rettferdiggjør det høylytt overfor oss og seg selv. Jeg kunne nevne så mye - hun er i krangel med mange- Hun velger seg ut  noen få sårbare mennesker  som ikke ser hvordan hun egentlig er da hun viser en annen side overdor dem. Den gavmilde fromme snille Olga som så gavmildt spanderer når de drar på bingo.

Anonymkode: f76db...1d3

som så generøst spanderer når de drar på bingo*

Ts

Anonymkode: f76db...1d3

[AnonymBruker]

Når hun sier det, svarer du da noensinne

"Selvfølgelig, det er bare hyggelig. Tror du at jeg ikke unner ham det?"

Du står helt fritt til å svare henne direkte og å stille henne direkte spørsmål på sine uttalelser. Spørre hva hun mener med den kommentaren, eller hva hun forsøker å oppnå med den.

Årsaken til at jeg spør er at det kommer ikke så klart frem hva du selv gjlr når situasjonen oppstår.

Anonymkode: 57458...48f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når hun sier det, svarer du da noensinne

"Selvfølgelig, det er bare hyggelig. Tror du at jeg ikke unner ham det?"

Du står helt fritt til å svare henne direkte og å stille henne direkte spørsmål på sine uttalelser. Spørre hva hun mener med den kommentaren, eller hva hun forsøker å oppnå med den.

Årsaken til at jeg spør er at det kommer ikke så klart frem hva du selv gjlr når situasjonen oppstår.

Anonymkode: 57458...48f

Da hisser hun seg opp og tydelig ubekvem at jeg sier henne imot. Stemmen stiger faretruende og hun blir morsk i målet. Det blir ubehagelig å være med henne.

- det kom ikke så godt fram i mitt innlegg men jeg blir faktisk redd henne da hun blir helt svart i blikket - og jeg skjønner instinktivt at det er ikke planen hennes at jeg skal respondere kritisk til det hun sier. 

Å jada jeg har dagt henne imot. Hun har aldri- en gang i løpet av 40 år beklaget seg eller moderert seg. 

 

Ts

Anonymkode: f76db...1d3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da hisser hun seg opp og tydelig ubekvem at jeg sier henne imot. Stemmen stiger faretruende og hun blir morsk i målet. Det blir ubehagelig å være med henne.

- det kom ikke så godt fram i mitt innlegg men jeg blir faktisk redd henne da hun blir helt svart i blikket - og jeg skjønner instinktivt at det er ikke planen hennes at jeg skal respondere kritisk til det hun sier. 

Å jada jeg har dagt henne imot. Hun har aldri- en gang i løpet av 40 år beklaget seg eller moderert seg. 

 

Ts

Anonymkode: f76db...1d3

sagt*

Anonymkode: f76db...1d3

[AnonymBruker]

Eller hun kikker dumt på meg og lar vær å svare - akkurat som hun ikke tror meg også begynner hun å snakke om noe annet. Eller bebreider meg for noe annet. Det er veldig tydelig at hun prøver å psyke meg ned. Jeg føler meg aldri bra etter å ha vært med henne da jeg hele tiden må være i forsvarsposisjon - passe på å respondere raskt når hennes mitraljøse setter i gang.

Ts

Anonymkode: f76db...1d3

[Khloe P.T]

Noen ganger er det beste å bryte forholdet. Jeg ville helt klart gjort det i ditt tilfelle.

[Gjest BethD]

Dette høres giftig ut.... jeg føler du er redd din egen mor.....så utrolig trist  

Jeg tror du hadde hatt det bedre om du skygget banen 

[AnonymBruker]

Gjør som meg. Jeg kuttet ut min egen mor for 13 år siden, og har ikke snakket med henne siden. Unngår alle familiesammenkomster hvis hun skal være tilstede. Hun er skilt fra min far siden en gang på åttitallet, så jeg kan heldigvis omgås min far uten å støte på henne.

Jeg fikser bare ikke det kvinnfolket. Orket ikke mer av negativiteten og forskjellsbehandlingen hennes. Jeg har flere brødre som aldri kan gjøre noe galt i hennes øyne, mens jeg har fått kjeft så lenge jeg kan huske for alt mulig. Samme forbrytelse fikk ulik straff hjemme hos oss. Gjorde guttene noe, så var det bare "hehe, huffda, gutter, ikke gjøre sånn" og klappe på skulderen. Gjorde jeg det samme, var det skriking, kjefting og trusler om å bli kastet ut hjemmefra. 

Når jeg var 14, begynte mamma å jobbe for første gang, og mens mamma og pappa begge var på jobb, måtte jeg lære meg å lage mat og lage middag hjemme - bare jeg. Jeg hadde en gjeng brødre som alle kunne tatt del i dette og gjort sin del av middagslagingen, men nei: mamma kommanderte kun meg til å lage middag til dem alle mens hun var borte på jobb, eller begynne på maten så hun kunne avslutte den når hun kom hjem. ALDRI fikk guttene beskjed om å sette på potetene f.eks, bare jeg.

Sånn grov forskjellsbehandling fortsatte hele veien, og da jeg var 40, fikk jeg nok og sluttet ganske enkelt å ta telefonen når hun ringte. Bare droppet hele kjerringa. Vi har kun et par sms i året som kontakt. En til jul, en til bursdag. Det er alt, og det er nok for meg.

Og dette er 13 år siden. Og vet du hva? Det merkelige oppi hele dette? Hun har aldri noensinne sendt meg et spørsmål og spurt; "Er du sint på meg for noe?" eller "Har jeg gjort noe galt? Kan vi snakke om det?" NEI. Ikke et ord. Det er henne i et nøtteskall. 

Anonymkode: 77e36...de0

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjør som meg. Jeg kuttet ut min egen mor for 13 år siden, og har ikke snakket med henne siden. Unngår alle familiesammenkomster hvis hun skal være tilstede. Hun er skilt fra min far siden en gang på åttitallet, så jeg kan heldigvis omgås min far uten å støte på henne.

Jeg fikser bare ikke det kvinnfolket. Orket ikke mer av negativiteten og forskjellsbehandlingen hennes. Jeg har flere brødre som aldri kan gjøre noe galt i hennes øyne, mens jeg har fått kjeft så lenge jeg kan huske for alt mulig. Samme forbrytelse fikk ulik straff hjemme hos oss. Gjorde guttene noe, så var det bare "hehe, huffda, gutter, ikke gjøre sånn" og klappe på skulderen. Gjorde jeg det samme, var det skriking, kjefting og trusler om å bli kastet ut hjemmefra. 

Når jeg var 14, begynte mamma å jobbe for første gang, og mens mamma og pappa begge var på jobb, måtte jeg lære meg å lage mat og lage middag hjemme - bare jeg. Jeg hadde en gjeng brødre som alle kunne tatt del i dette og gjort sin del av middagslagingen, men nei: mamma kommanderte kun meg til å lage middag til dem alle mens hun var borte på jobb, eller begynne på maten så hun kunne avslutte den når hun kom hjem. ALDRI fikk guttene beskjed om å sette på potetene f.eks, bare jeg.

Sånn grov forskjellsbehandling fortsatte hele veien, og da jeg var 40, fikk jeg nok og sluttet ganske enkelt å ta telefonen når hun ringte. Bare droppet hele kjerringa. Vi har kun et par sms i året som kontakt. En til jul, en til bursdag. Det er alt, og det er nok for meg.

Og dette er 13 år siden. Og vet du hva? Det merkelige oppi hele dette? Hun har aldri noensinne sendt meg et spørsmål og spurt; "Er du sint på meg for noe?" eller "Har jeg gjort noe galt? Kan vi snakke om det?" NEI. Ikke et ord. Det er henne i et nøtteskall. 

Anonymkode: 77e36...de0

Når jeg gjør min mor oppmerksom på forskjellsbehandlingen som skjer - da blir det virkelig stille fra henne. Det er i grunn litt nydelig for da kan jeg bruke det før en sosial event- som et påskudd til å ikke dra dit.

Jeg er egentlig god og varm mot mine nære og kjære men har begynt å gi mer og mer blaffen mot henne når hun behandlet og behandler oss så ulikt. Hun skal ikke få nære seg på oss på sine gamle dager. Det ansvaret kan gullungen ta- jeg har prøvd å stille opp men hun spiser en opp innefra og forsetter å behandle oss like ulikt-

Anonymkode: f76db...1d3

[AnonymBruker]

På 20.7.2020 den 12.50, AnonymBruker skrev:

Da hisser hun seg opp og tydelig ubekvem at jeg sier henne imot. Stemmen stiger faretruende og hun blir morsk i målet. Det blir ubehagelig å være med henne.

- det kom ikke så godt fram i mitt innlegg men jeg blir faktisk redd henne da hun blir helt svart i blikket - og jeg skjønner instinktivt at det er ikke planen hennes at jeg skal respondere kritisk til det hun sier. 

Å jada jeg har dagt henne imot. Hun har aldri- en gang i løpet av 40 år beklaget seg eller moderert seg. 

 

Ts

Anonymkode: f76db...1d3

Personen du siterte sa ikke at du skulle si henne i mot. Når det gjaldt den jakthistorie-kommentaren kunne du svart "Ja selvfølgelig. Er det noen som er uenig i det?"

Å si i mot sånne som moren din har null hensikt.

Anonymkode: ebf58...dea