Jeg får ikke møte ny kjæreste til barnefar, men hun er med barnet

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har et fint forhold, og vi samarbeider veldig godt rundt barnet (som er 5 år). 

Jeg har en ny kjæreste, og vi har vært sammen en stund. Barnefar kjenner han fra tidligere, og har møtt han sammen med barnet (og oss). Dette har gått fint og vi har en god tone sammen. Jeg og barnefar avsluttet som gode venner, og har alltid vært en god støtte for hverandre. 

Nå har han fått seg ny kjæreste, og jeg har spurt om jeg kan få møte henne. Han har sagt at det kan vi ordne, men det har ikke blitt noe. Hun er rundt barnet vårt. Jeg har "purret" på dette flere ganger, og mener at når en kjæreste er mye med ditt barn burde man få lov til å hilse på. Jeg syntes det er merkelig. Det har gått snart 3 måneder siden jeg spurte første gangen, og hun er der aldri når jeg skal levere/ hente barnet, men kommer senere. De tilbringer en del tid sammen, og jeg vet at de blant annet reiser på hennes hytte sammen og at hun sover over. 

Jeg ønsker bare å hilse på denne damen som tilbringer såpass med tid med barnet mitt. Jeg syntes det er rart at mitt barn har en såpass viktig person i livet som sikkert også passer barnet uten barnefar tilstede, men som jeg ikke får møte. Jeg mener ikke å møte som i å dra til syden sammen, men en kaffe når vi henter/ leverer er vel ikke så rart å ønske? 

Hva tenker dere? 

Igjen, jeg og barnefar har et fint forhold og et godt samarbeid, dette handler mer om at jeg skal kunne føle meg trygg på hvem barnet mitt er rundt. Jeg tror ikke det er noe galt med henne, syntes bare det er rart å ikke ha hilst på hun. 

Anonymkode: c9611...677

[Gjest WhisperingWind]

Hva sier far da?? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnefar har et fint forhold, og vi samarbeider veldig godt rundt barnet (som er 5 år). 

Jeg har en ny kjæreste, og vi har vært sammen en stund. Barnefar kjenner han fra tidligere, og har møtt han sammen med barnet (og oss). Dette har gått fint og vi har en god tone sammen. Jeg og barnefar avsluttet som gode venner, og har alltid vært en god støtte for hverandre. 

Nå har han fått seg ny kjæreste, og jeg har spurt om jeg kan få møte henne. Han har sagt at det kan vi ordne, men det har ikke blitt noe. Hun er rundt barnet vårt. Jeg har "purret" på dette flere ganger, og mener at når en kjæreste er mye med ditt barn burde man få lov til å hilse på. Jeg syntes det er merkelig. Det har gått snart 3 måneder siden jeg spurte første gangen, og hun er der aldri når jeg skal levere/ hente barnet, men kommer senere. De tilbringer en del tid sammen, og jeg vet at de blant annet reiser på hennes hytte sammen og at hun sover over. 

Jeg ønsker bare å hilse på denne damen som tilbringer såpass med tid med barnet mitt. Jeg syntes det er rart at mitt barn har en såpass viktig person i livet som sikkert også passer barnet uten barnefar tilstede, men som jeg ikke får møte. Jeg mener ikke å møte som i å dra til syden sammen, men en kaffe når vi henter/ leverer er vel ikke så rart å ønske? 

Hva tenker dere? 

Igjen, jeg og barnefar har et fint forhold og et godt samarbeid, dette handler mer om at jeg skal kunne føle meg trygg på hvem barnet mitt er rundt. Jeg tror ikke det er noe galt med henne, syntes bare det er rart å ikke ha hilst på hun. 

Anonymkode: c9611...677

Er vel ikke sikkert hun vil møte deg enda. Så ro ned... 

Anonymkode: 01d8f...ff4

[AnonymBruker]

Dra innom helt uforventet. Si at dere skulle kjøre til en i barnehagen som bor ikke så langt unna og at barnet sa at h*n ville hilse på pappa når h*n så huset, så dere bare tok en tur innom eller finn på en annennunnskylding. Prøv å finn ut på forhånd om hun er hjemme. 

Anonymkode: 28100...d44

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Hva sier far da?? 

Når jeg kommer innom og henter/ leverer og spør hvor X er, så sier han at hun skal komme senere. Når jeg spør om jeg ikke får møte henne snart, svarer han at "det kan du sikkert/ Ja, det må vi få til", og når jeg prøver å avtale noe konkret, får jeg svar som "vi får se" eller "det høres jo hyggelig ut det". Jeg har forsøkt å forklare fra mitt perspektiv, og at jeg på ingen måte ønsker å inspisere eller skape dårlig stemning, så får jeg bare svar om at det skjønner han, og det er greit. Likevel, fremdeles ingen møte..

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel ikke sikkert hun vil møte deg enda. Så ro ned... 

Anonymkode: 01d8f...ff4

I utgangspunktet kan hun vente flere år før hun møter meg, men når hun tilbringer så mye tid med barnet mitt så syntes jeg at mine følelser som mor også burde telle her. Hadde de vært i en start-fase hvor hun såvidt er introdusert er det en ting, men her er det snakk om både overnattinger og hytteturer, og jeg syntes at hvis hun velger å ta såpass del i livet til barnet er det ikke spesielt for mor å ville hilse på dette mennesket. Barnet mitt er den jeg bryr meg mest om i hele verden, og jeg ønsker faktisk å i det minste hilse på de mennesker som er rundt henne såpass mye. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dra innom helt uforventet. Si at dere skulle kjøre til en i barnehagen som bor ikke så langt unna og at barnet sa at h*n ville hilse på pappa når h*n så huset, så dere bare tok en tur innom eller finn på en annennunnskylding. Prøv å finn ut på forhånd om hun er hjemme. 

Anonymkode: 28100...d44

Det er jo en metode, men føler det kanskje blir litt på feil premisser? Jeg tenker at det beste hadde vært at hun også hadde vært forberedt på å møte meg, og at jeg ikke buser inn på den måten. Vi har et godt samarbeid jeg ikke ønsker å ødelegge, men denne situasjonen syntes jeg er vanskelig..

Anonymkode: c9611...677

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg kommer innom og henter/ leverer og spør hvor X er, så sier han at hun skal komme senere. Når jeg spør om jeg ikke får møte henne snart, svarer han at "det kan du sikkert/ Ja, det må vi få til", og når jeg prøver å avtale noe konkret, får jeg svar som "vi får se" eller "det høres jo hyggelig ut det". Jeg har forsøkt å forklare fra mitt perspektiv, og at jeg på ingen måte ønsker å inspisere eller skape dårlig stemning, så får jeg bare svar om at det skjønner han, og det er greit. Likevel, fremdeles ingen møte..

 

I utgangspunktet kan hun vente flere år før hun møter meg, men når hun tilbringer så mye tid med barnet mitt så syntes jeg at mine følelser som mor også burde telle her. Hadde de vært i en start-fase hvor hun såvidt er introdusert er det en ting, men her er det snakk om både overnattinger og hytteturer, og jeg syntes at hvis hun velger å ta såpass del i livet til barnet er det ikke spesielt for mor å ville hilse på dette mennesket. Barnet mitt er den jeg bryr meg mest om i hele verden, og jeg ønsker faktisk å i det minste hilse på de mennesker som er rundt henne såpass mye. 

Det er jo en metode, men føler det kanskje blir litt på feil premisser? Jeg tenker at det beste hadde vært at hun også hadde vært forberedt på å møte meg, og at jeg ikke buser inn på den måten. Vi har et godt samarbeid jeg ikke ønsker å ødelegge, men denne situasjonen syntes jeg er vanskelig..

Anonymkode: c9611...677

Okei si at vi kommer om en halvtime da, så får hun litt tid, men kanskje ikke nok til å stikke. 

Anonymkode: 28100...d44

[AnonymBruker]

Ikke gjør dette til en prinsippsak. Et kort møte forteller deg neppe mye om henne uansett. Du får anta at eksen din ikke har valgt en total psycho til kjæreste.

Anonymkode: 3a9f3...8d4

[AnonymBruker]

Kanskje hun rett og slett ikke vil møte deg? Og at barnefar syns det er vanskelig å fortelle deg det?

Anonymkode: ba598...6e8

[AnonymBruker]

Du trenger ikke godkjenne hans kjæreste. Du har ingenting med det.

Dere to har 50/50 ansvar for barnet.

I hans tid har han ansvar for barnet og tar sine vurderinger på hva som er bra for barnet. Det har du ingenting med. 

Det er barnevernet som må inn hvis noe ikke stemmer når far har samværet. Kan hende nye dama ikke har lyst å møte deg. Det er ikke så mange som liker å møte eksen til kjæresten.

De er sikkert forelsket og synes du er en irritasjon. La de få ha barnet i fred i sitt samvær. Det er en konsekvens av delt samvær.

Anonymkode: ba1ad...9ae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun rett og slett ikke vil møte deg? Og at barnefar syns det er vanskelig å fortelle deg det?

Anonymkode: ba598...6e8

Normale folk ønsker jo ikke å møte eksen til kjæresten nei. 

Anonymkode: ba1ad...9ae

[Kontormus]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Normale folk ønsker jo ikke å møte eksen til kjæresten nei. 

Anonymkode: ba1ad...9ae

Fordi...?

Vokse folk møter hvem det skal være, med mindre de har en konflikt. Det er normalt!

Vi setter krav til alle andre som er omsorgspersoner for våre barn, så hvorfor er det så ille å ønske et møte med "stemor"?

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnefar har et fint forhold, og vi samarbeider veldig godt rundt barnet (som er 5 år). 

Jeg har en ny kjæreste, og vi har vært sammen en stund. Barnefar kjenner han fra tidligere, og har møtt han sammen med barnet (og oss). Dette har gått fint og vi har en god tone sammen. Jeg og barnefar avsluttet som gode venner, og har alltid vært en god støtte for hverandre. 

Nå har han fått seg ny kjæreste, og jeg har spurt om jeg kan få møte henne. Han har sagt at det kan vi ordne, men det har ikke blitt noe. Hun er rundt barnet vårt. Jeg har "purret" på dette flere ganger, og mener at når en kjæreste er mye med ditt barn burde man få lov til å hilse på. Jeg syntes det er merkelig. Det har gått snart 3 måneder siden jeg spurte første gangen, og hun er der aldri når jeg skal levere/ hente barnet, men kommer senere. De tilbringer en del tid sammen, og jeg vet at de blant annet reiser på hennes hytte sammen og at hun sover over. 

Jeg ønsker bare å hilse på denne damen som tilbringer såpass med tid med barnet mitt. Jeg syntes det er rart at mitt barn har en såpass viktig person i livet som sikkert også passer barnet uten barnefar tilstede, men som jeg ikke får møte. Jeg mener ikke å møte som i å dra til syden sammen, men en kaffe når vi henter/ leverer er vel ikke så rart å ønske? 

Hva tenker dere? 

Igjen, jeg og barnefar har et fint forhold og et godt samarbeid, dette handler mer om at jeg skal kunne føle meg trygg på hvem barnet mitt er rundt. Jeg tror ikke det er noe galt med henne, syntes bare det er rart å ikke ha hilst på hun. 

Anonymkode: c9611...677

Kan jo tenkes at hun syns det er rart å møte deg. Du kan ikke tvinge deg på selv om det gjelder ditt barn. 

Anonymkode: 6f0d1...9b9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kontormus skrev:

Fordi...?

Vokse folk møter hvem det skal være, med mindre de har en konflikt. Det er normalt!

Vi setter krav til alle andre som er omsorgspersoner for våre barn, så hvorfor er det så ille å ønske et møte med "stemor"?

Fordi hun jenta/ dama som er med barnefar ikke har ansvar for å pleie forholdet med deg. Hun er sammen med barnefaren og du er ute av bildet. Du er bare den andre foresatte som har din 50% med barnet ifølge loven. Delt samvær. I hans samvær er du ikke en aktør, da er han og stemor de foresatte. 

 

Anonymkode: ba1ad...9ae

[Kontormus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi hun jenta/ dama som er med barnefar ikke har ansvar for å pleie forholdet med deg. Hun er sammen med barnefaren og du er ute av bildet. Du er bare den andre foresatte som har din 50% med barnet ifølge loven. Delt samvær. I hans samvær er du ikke en aktør, da er han og stemor de foresatte. 

 

Anonymkode: ba1ad...9ae

He he, nei. Stemor er ingen foresatt. "Ansvar" har hun nok ikke, men en skal være bra blåst hvis en går inn i et forhold med en mann med barn, og så skal en ikke på død og liv treffe den andre forelderen. Rødt flagg!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kontormus skrev:

He he, nei. Stemor er ingen foresatt. "Ansvar" har hun nok ikke, men en skal være bra blåst hvis en går inn i et forhold med en mann med barn, og så skal en ikke på død og liv treffe den andre forelderen. Rødt flagg!

Du vet ingenting om hva som gjør at hun ikke vil møtes. Hvis ts og far har et så bra samarbeid bør hun stole på at han lar barnet omgås ordentlige folk. Det røde flagget er moren som er så desperat etter å møte den nye dama. 

Anonymkode: 6f0d1...9b9

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med TS og synes at så lenge farens nye kjæreste har møtt barnet hennes, så er det på sin plass at de blir introdusert for hverandre. Det er viktig både for barnet og for Ts. 

Ts får bare fortsette å purre på faren. 

Hilsen ei som både er mor og bonusmamma. 

Anonymkode: 352ff...551

[Kontormus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ingenting om hva som gjør at hun ikke vil møtes. Hvis ts og far har et så bra samarbeid bør hun stole på at han lar barnet omgås ordentlige folk. Det røde flagget er moren som er så desperat etter å møte den nye dama. 

Anonymkode: 6f0d1...9b9

Det vet ikke du heller. Ordentlige folk forstår foreldres beskyttelsestrang, og hadde ikke hatt problemer med å hilse på

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ingenting om hva som gjør at hun ikke vil møtes. Hvis ts og far har et så bra samarbeid bør hun stole på at han lar barnet omgås ordentlige folk. Det røde flagget er moren som er så desperat etter å møte den nye dama. 

Anonymkode: 6f0d1...9b9

Så du ville ikke vært "desperat" etter å få møte å se personen som er med på å forme barnet ditt (for det er hun) i virkeligheten? Det må jo føles veldig rart å sende barnet sitt til en man ikke kjenner. Jeg tror ikke ts mistenker henne for noen ting, men det er jo helt naturlig at hun øsnker å treffe personen som barnet sitt tilbringer halve livet sitt med. 

Anonymkode: 28100...d44

[AnonymBruker]

I et brudd er det viktig med godt samarbeid. At mor og bonusmor treffes er en naturlig start på et godt samarbeide, med mindre mor har oppført seg dårlig mot bonusmor.

Anonymkode: 981c5...61f

[AnonymBruker]

Jeg kan godt fortelle deg hvordan jeg opplevde å bli sammen med en mann som hadde et barn fra før. 
 

Jeg ønsket å bli godt kjent med mannen og barnet i fred. Ikke få mas fra eksen hans om å møtes. Følte på presset at jeg måtte bli godkjent av henne for å være med mannen og barnet. Hun fortsatte og mase. Endte med at hun begynte å møte opp på jobben min (jeg jobber i butikk) og kjørte forbi huset mitt. Følte at hun forfulgte meg. Det var veldig stressende. 
 

Jeg ga etter presset og møtte henne over en kaffe. Følte jeg måtte være forsiktig med hva jeg sa tilfelle hun brukte det mot meg. Det var skremmende. Hun var veldig hyggelig til å begynne med. Testet meg mye følte jeg. 
 

Så begynte helvete. Jeg fikk et tettere bånd med barnet og ble delaktig i oppdragelsen når barnet var på samvær. Hvis jeg la ut koselige bilder eller statuser om hva vi gjorde så måtte hun kommentere. Feks «ut på tur med guttene mine» da ble hun sint og sa at sønnen hennes ikke var min gutt. Hun invaderte privatlivet oss under samværet og klikket på meg fordi jeg ikke fortalte henne først når vi ble gravide. Ønsket å dele det med familien min først før vi sa noe til andre. Delte det med henne når jeg var 12 uker påvei. Jeg anså ikke henne som en del av min familie. 
 

Forstå meg riktig nå, vent til hun selv tar initiativ. Ikke press deg på. Ikke mas. Hun er nok nervøs for det er skummelt å møte moren til barnet. 
 

Bare sett pris på at hun ønsker et forhold med barnet ditt. La de få et forhold så kan dere møtes den dagen hun selv er klar. Når det faller henne naturlig. 

Anonymkode: ecb54...c23