Flere som prøver på barn nr to og får en slags sorg, eller dårlig samvittighet for det barnet man har?

[AnonymBruker]

Vi prøver på barn nr to, vi vil ha et barn til. Men jeg er så inderlig glad i barnet som vi har så jeg får en slags sorg, eller dårlig samvittighet fordi vi nå prøver på et til! Vet ikke hvorfor jeg får denne følelsen. Er litt redd for om jenta vår skal bli lei seg eller føle seg erstattet med en baby når den tid kommer. Skal gjøre alt jeg kan for at hun aldri skal føle det sånn! Men er bare så inderlig glad i hun og da blir jeg redd for følelsene hennes og det at jeg også skal ha et barn til å gi oppmerksomhet til å ikke bare til henne. Jeg vil jo gi alt til henne og det er vanskelig for meg nå å se for meg at jeg kommer til å føle like mye kjærlighet for barn nr to.

Så synes jeg det er litt kjipt å tenke på at jeg sikkert blir i like dårlig form i dette svangerskapet som sist som igjen vil gå litt utover jenta mi. Iforhold til oppmerksomhet og at jeg kanskje ikke har form til alt som nå.. hun er 2 år og 6 mnd. Hvordan ble det hos andre med barn nr to iforhold til den eldste og når du gikk gravid med nr to iforhold til dårlig form og ha energi til det barnet du har når man går gravid? Vil gjerne høre 😊

Anonymkode: 34090...507

[Amatariel]

Jeg hadde noen lignende følelser. Kanskje spesielt mer knyttet til frykten over å ikke bli like glad i nr. 2 som nr. 1. Men heldigvis var det ubegrunnet frykt, og det stemte ikke at hjertet ikke hadde plass til mer kjærlighet - men faktisk det at hjertet doblet seg med plass ♥

Jeg var noe dårlig i svangerskapet, spesielt i starten og fryktelig energiløs i slutten. Men det er bare slik det er, og denne tiden er bare en liten dråpe i havet av tid sammenlignet med resten av livet. Så lenge far og andre slektninger kan være tilstede for nr.1 akkurat disse ukene og finne på ting med henne så vil hun på ingen måte ta noen skade av at du ligger og hviler.

[AnonymBruker]

Jeg kjente også en del på det der. Jeg var en del dårlig i svangerskap nr. to, men det kjentes ikke ut som det gikk så mye ut over kommende storesøster. Etter at lillesøster var født, hadde jeg veldig dårlig samvittighet, og følte at jeg ikke strakk til en periode. Storesøster reagerte med å gråte mye (hun var i underkant av 2 år), og det var vondt. Nå er de 0,5 og 2,5 og jeg er uendelig glad vi har begge to, og de er glade i hverandre. 

Anonymkode: 5c2b5...a72

[AnonymBruker]

Det kan jo også være en slags sorg over at den familien dere har nå, er i ferd med å forandre seg. Ting er spesielt med det første barnet, dere tre har eksistert i en helt spesiell og tett boble hvor dere har famlet dere fram til en måte å leve sammen på. Alt som mamma og pappa har dere lært for første gang med barn nummer 1. Når familien utvides så vil akkurat den epoken ta slutt og dynamikken vil bli annerledes. Oppmerksomheten må deles på flere, det blir litt travlere, et helt nytt menneske dere ikke ennå kjenner skal bli en del av regnestykket og sette sitt unike preg på familien.

Det er helt normalt å føle det sånn, og for de fleste går det over naturlig når det nye barnet er født. Det er rart med barn; før de har kommet, fremstår de som verdens største mysterium, men når de først er ute så kan man nesten ikke forestille seg tilværelsen uten. Plutselig ser dere det eldste barnet kose med den lille babyen og føler at de alltid var ment å være to, var ment å ha hverandre gjennom oppveksten og livet, passe på hverandre når dere foreldre en gang er gamle eller borte. ❤️ 

Anonymkode: 33d6b...96e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo også være en slags sorg over at den familien dere har nå, er i ferd med å forandre seg. Ting er spesielt med det første barnet, dere tre har eksistert i en helt spesiell og tett boble hvor dere har famlet dere fram til en måte å leve sammen på. Alt som mamma og pappa har dere lært for første gang med barn nummer 1. Når familien utvides så vil akkurat den epoken ta slutt og dynamikken vil bli annerledes. Oppmerksomheten må deles på flere, det blir litt travlere, et helt nytt menneske dere ikke ennå kjenner skal bli en del av regnestykket og sette sitt unike preg på familien.

Det er helt normalt å føle det sånn, og for de fleste går det over naturlig når det nye barnet er født. Det er rart med barn; før de har kommet, fremstår de som verdens største mysterium, men når de først er ute så kan man nesten ikke forestille seg tilværelsen uten. Plutselig ser dere det eldste barnet kose med den lille babyen og føler at de alltid var ment å være to, var ment å ha hverandre gjennom oppveksten og livet, passe på hverandre når dere foreldre en gang er gamle eller borte. ❤️ 

Anonymkode: 33d6b...96e

Har kjent på frykten som TS skriver om, og dette svaret er  fantastisk å lese ❤️ 
Veldig logisk også. 
håper bare at det ikke blir så stor aldersforskjell..

Anonymkode: ae121...950

[AnonymBruker]

Dette er helt normale følelser🥰. Hadde samme for ti år siden når jeg skulle få andremann😅. Men så går det seg til❤️

Anonymkode: 8e019...854

[AnonymBruker]

Jeg føler det ikke slik. Hadde heller følt en sorg dersom jeg ikke prøvde på nr to og visste at barnet mitt måtte leve som enebarn resten av livet. 

Selv har jeg søsken og ville nok syntes det hadde vært veldig ensomt å vær enebarn. De jeg kjenner som er enebarn har alltid ønsket seg søsken. 

Anonymkode: 366fb...23e

[Pås]

Da jeg var gravid med nummer to gråt jeg (bokstavlig talt!) av tristhet og medlidenhet med det ufødte barnet som jeg ALDRI kunne elske like høyt som nummer en! Jeg kan love deg at jeg tok feil ❤️

[våren14]

På 19.7.2020 den 22.16, AnonymBruker skrev:

Vi prøver på barn nr to, vi vil ha et barn til. Men jeg er så inderlig glad i barnet som vi har så jeg får en slags sorg, eller dårlig samvittighet fordi vi nå prøver på et til! Vet ikke hvorfor jeg får denne følelsen. Er litt redd for om jenta vår skal bli lei seg eller føle seg erstattet med en baby når den tid kommer. Skal gjøre alt jeg kan for at hun aldri skal føle det sånn! Men er bare så inderlig glad i hun og da blir jeg redd for følelsene hennes og det at jeg også skal ha et barn til å gi oppmerksomhet til å ikke bare til henne. Jeg vil jo gi alt til henne og det er vanskelig for meg nå å se for meg at jeg kommer til å føle like mye kjærlighet for barn nr to.

Så synes jeg det er litt kjipt å tenke på at jeg sikkert blir i like dårlig form i dette svangerskapet som sist som igjen vil gå litt utover jenta mi. Iforhold til oppmerksomhet og at jeg kanskje ikke har form til alt som nå.. hun er 2 år og 6 mnd. Hvordan ble det hos andre med barn nr to iforhold til den eldste og når du gikk gravid med nr to iforhold til dårlig form og ha energi til det barnet du har når man går gravid? Vil gjerne høre 😊

Anonymkode: 34090...507

Her hadde jeg ikke dårlig samvittighet før etter fødsel...
Men de første mnd var tøffe altså.. Men mi var mye yngre da, hun var bare akkurat 2 år da hun ble storesøster. Så det var så tøft å ikke bare ha tid til og med henne slik jeg hadde hatt i to år. Det var en skikkelig sorg, det er jeg ærlig om. men samtidig var det nok litt bra for oss alle. Hun fikk mer tid med pappa og han ble mye mer deltagende på en måte, og etter litt tid viste det seg at jeg var like forelsket i begge to. Hadde ikke trodd det gikk an en gang å elske noen like mye som mi første. Men var like forelsket i nr 2 fra første sekund ❤️ Med all den dårlig samvittighet som da kan følge med. 

Men det gikk over og nå er det bare fint å ha to små jenter i hus, det er plass til alle på fanget og det er tid nok til begge. Men jeg har innsett at jeg ikke vil ha noen nr tre som gjør at jeg aldri strekker til. Det takler ikke jeg, det er jeg sikker på. men to, det går akkurat  

[AnonymBruker]

På 20.7.2020 den 21.01, AnonymBruker skrev:

Det kan jo også være en slags sorg over at den familien dere har nå, er i ferd med å forandre seg. Ting er spesielt med det første barnet, dere tre har eksistert i en helt spesiell og tett boble hvor dere har famlet dere fram til en måte å leve sammen på. Alt som mamma og pappa har dere lært for første gang med barn nummer 1. Når familien utvides så vil akkurat den epoken ta slutt og dynamikken vil bli annerledes. Oppmerksomheten må deles på flere, det blir litt travlere, et helt nytt menneske dere ikke ennå kjenner skal bli en del av regnestykket og sette sitt unike preg på familien.

Det er helt normalt å føle det sånn, og for de fleste går det over naturlig når det nye barnet er født. Det er rart med barn; før de har kommet, fremstår de som verdens største mysterium, men når de først er ute så kan man nesten ikke forestille seg tilværelsen uten. Plutselig ser dere det eldste barnet kose med den lille babyen og føler at de alltid var ment å være to, var ment å ha hverandre gjennom oppveksten og livet, passe på hverandre når dere foreldre en gang er gamle eller borte. ❤️ 

Anonymkode: 33d6b...96e

Så vakkert skrevet ❤️ Følte meg bedre etter jeg leste dette! Takk❤️
ts

Anonymkode: 34090...507

[AnonymBruker]

32 minutter siden, våren14 skrev:

Her hadde jeg ikke dårlig samvittighet før etter fødsel...
Men de første mnd var tøffe altså.. Men mi var mye yngre da, hun var bare akkurat 2 år da hun ble storesøster. Så det var så tøft å ikke bare ha tid til og med henne slik jeg hadde hatt i to år. Det var en skikkelig sorg, det er jeg ærlig om. men samtidig var det nok litt bra for oss alle. Hun fikk mer tid med pappa og han ble mye mer deltagende på en måte, og etter litt tid viste det seg at jeg var like forelsket i begge to. Hadde ikke trodd det gikk an en gang å elske noen like mye som mi første. Men var like forelsket i nr 2 fra første sekund ❤️ Med all den dårlig samvittighet som da kan følge med. 

Men det gikk over og nå er det bare fint å ha to små jenter i hus, det er plass til alle på fanget og det er tid nok til begge. Men jeg har innsett at jeg ikke vil ha noen nr tre som gjør at jeg aldri strekker til. Det takler ikke jeg, det er jeg sikker på. men to, det går akkurat  

Takk for ærlig svar😊 jeg også har tenkt at jenta vår og pappaen får mer kvalitetstid sammen og kanskje også får et enda tettere bånd om jeg blir gravid og når nr to kommer. Jenta vår er veldi mamma jente, men jeg er jo sammen med henne hele tiden og er sammen stort sett med pappaen og jenta også så de får kanskje litt for lite alene tid 😅 de har kanskje godt av å få litt alenetid når jeg ikke har annen valg når jeg går gravid og nr to skal ammes osv 😃 kanskje det rett og slett bare er bra for oss alle! Også er jeg sikker på at hun blir veldig glad for å få et søsken iallfall med tiden 😊
ts

Anonymkode: 34090...507

[AnonymBruker]

Jeg prøver med barn nr1 

men 😂 litt merkelig. Men jeg hadde altså samme sorgen når vi skaffet oss valp. Syntes på synd på den «eldre» hunden😅

Så er vel bare noe som ligger i oss

Anonymkode: 2d33e...913

[AnonymBruker]

Jeg føler på en sorg over å IKKE få barn nr 2. Mitt eneste barn kommer aldri til å få søsken.

Anonymkode: ce8ec...b50

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler på en sorg over å IKKE få barn nr 2. Mitt eneste barn kommer aldri til å få søsken.

Anonymkode: ce8ec...b50

Ja, er ikke akkurat en selvfølge her heller da vi brukte to år på den første... må være lov å føle en sorg over noe som du tenker er en bagatell. 
ts

Anonymkode: 34090...507