Jeg vil ikke at foreldrene mine skal bli gamle og syke...

[AnonymBruker]

Selv er jeg relativt ung enda, men de er nå kommet i den livsfasen hvor man kanksje merker mer og mer på kroppen blir mer sliten og man får diverse helseplager...

Synes tanken er deprimerende at kommer til å miste dem en dag... Og nå føles det mer og mer reellt...

 

Jeg har bare den familien min, har ikke så mye bekjente så de er liksom de eneste som har vært der hele tida...

Når dem en dag dør, så har jeg faktisk ingen. Flere som har denne tanken og synes det er deprimerende? Begynner liksom å tenke hva er vitsen osv... alt i livet blir fratatt en eventuelt uansett...

Anonymkode: f0d11...7c6

[AnonymBruker]

Jeg begynner å nærme meg 30 selv forresten.

Anonymkode: f0d11...7c6

[AnonymBruker]

Tenk på det positive. Du arver dem, muligens får du et hus eller en leilighet? Må være deilig å vite at fremtiden er sikret.

Anonymkode: 1426d...e8f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk på det positive. Du arver dem, muligens får du et hus eller en leilighet? Må være deilig å vite at fremtiden er sikret.

Anonymkode: 1426d...e8f

Oi, du tror fremtiden er sikret bare fordi man får en leilighet?? Det er rimelig naivt 😮

Anonymkode: af979...99d

[GulSitron]

Jeg har dødsangst på vegne av pappa. Har mareritt ganske ofte om at han dør eller så gjenopplever jeg dødsfallet til mamma. Mamma døde brått og uventet i september 2019, og jeg har vært i et slags sjokk frem til nå for et par mnd siden. 
 

Er livredd for å miste pappa. 

[AnonymBruker]

Grunnet det samme kommer jeg aldri til å gjennomleve pensjonisttilværelsen og håper myndighetene har fått fingeren ut og åpnet for assistert selvmord innen den tid.

Anonymkode: 9f4b4...fe4

[AnonymBruker]

Sliter med dette selv. Foreldrene mine lever ikke akkurat de sunneste livene og de har allerede hatt helseplager nesten hele livet, som nå forverrer seg i 50-årene. En av dem har allerede hatt kreft og jeg går nesten bare og venter på neste knusende beskjed etterfulgt av mye bekymring. Det verste er å se de man er glad i lide uten å kunne hjelpe dem. Kommer til å bli så tærende psykisk for alle i familien. 

Anonymkode: ac9c0...c71

[AnonymBruker]

Ta vare på alle stundene du har med dem, ikke si noe du kan komme til å angre på når de er borte. Å frykte døden og tenke på at de en gang skal dø, er ganske vanlig men det forlenger ikke livet deres. Ta vare på livet her og nå , det vil alltid være det beste ❤️ 

Anonymkode: a9ae2...fc9

[AnonymBruker]

Nyt at de er her nå, og nyt det som er situasjonen. 
Jeg gruet meg alltid til mamma skulle bli gammel. Men- hun fikk kreft og døde raskt. Hun skulle levd i minst 20 år til 😢

Så ikke bruk energi til å tenke over det som kan skje. Livet er nå!

Anonymkode: 6e1ac...e3c

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[PokemonGone]

fra show 'The Midnight Gospel' på Netflix, en scene basert på samtalen mellom Duncan Trussell og moren hans (Deneen Fendig 1947-2013) i podcast hans. Jeg trodde det ville være en god idé å dele det

 

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg tenker mye på dette selv. Det blir så mye tydeligere når de begynner å bli svakere og sykere. Mine foreldre har alltid vært de sterkeste jeg vet om. 

Jeg har egentlig hele mitt voksne liv hatt problemer med å knytte meg. Jeg er vant til å være alene. Aldri hatt noe særlig til venner, evig singel og ingen barn. Har alltid lent meg på at så lenge jeg har familien min så går det jo greit. Men de er jo ikke der for alltid, en dag er det bare meg igjen her. Jeg ser den dagen komme nærmere og nærmere. 

Derfor har jeg tatt meg selv i nakkeskinnet og startet et eget prosjekt hvor jeg forbedrer meg selv. Jeg vet det er mye ved meg som ikke er så bra, og jeg prøver å gjøre noe med det. Endre tankegang rett og slett. Hvorfor er det slik at ingen egentlig vil være med meg? Hvorfor ender jeg alltid opp alene? 

Jeg gjør ting som for meg føles helt absurd. Går utenfor komfortsonen min og prøver å åpne meg. Se om det kanskje er noen der som synes jeg er bra og som vil være venn. 

Tror foreldrene mine også vil få mer fred og kan kose seg som pensjonister hvis jeg får et nettverk rundt meg. Og kanskje også en livsledsager. Tenk så fælt det må være å dø fra et barn når du  vet at det barnet nå blir alene i verden? 

Julen, nyttårsaften, 17.mai. Alle disse dagene er dager jeg er glad i takket være familien min. Hva skal jeg gjøre disse dagene når jeg er eneste gjenlevende, og den tryggheten jeg hadde med min familie plutselig er helt borte? Skal jeg bli en av disse som sitter alene, eller som må gå på Røde Kors med lua i hånda på julaften? Jeg blir helt uvel ved tanken og jeg håper jeg klarer det jeg prøver på nå. 

Råder deg virkelig til å gjøre det samme ts, hvis du kjenner deg igjen i det jeg har skrevet her. Du må finne noen som kan være der når foreldrene dine ikke er der mer ❤️ og ikke minst, bruk tiden godt. Ta vare på de mens du har de og vis at du er glad i de og setter pris på de ❤️

Anonymkode: 051df...d07

[miSs.]

Viktigste er å ta godt vare på dem, være sammen så ofte det lar seg gjøre.. Tanken er også av og på hos meg. Jeg blir skikkelig trist og deprimert, kan tilome finne meg selv i å gråte av bare tanken. 

Men så tenker jeg, di hadde også sine foreldre en gang. Så ble de mor og far selv, hadde mindre tid til sine egne foreldre.. For di var så opptatt med sitt eget, du kommer sikkert til å stifte en familie selv etterhvert. Da blir tankene fokusert mer på deg og dine.. ❤️

[AnonymBruker]

Mistet pappa for 3 mnd siden, han fikk kreft for 5 år siden, de trodde egt at det skulle gå bra, og på et tidspunkt ble han også erklært frisk, før det kom tilbake. Jeg rakk på en måte å bli litt mer forberedt på at foreldrene mine ikke er udødelige, men utrolig vondt at han ikke rakk å bli pensjonist en gang, alt han ikke får oppleve fremover. Moren min kommer fra en familie med høy levealder så håper hun er med oss i mange år til.

Anonymkode: e6f4a...ab1

[AnonymBruker]

5 hours ago, miSs. said:

Viktigste er å ta godt vare på dem, være sammen så ofte det lar seg gjøre.. Tanken er også av og på hos meg. Jeg blir skikkelig trist og deprimert, kan tilome finne meg selv i å gråte av bare tanken. 

Men så tenker jeg, di hadde også sine foreldre en gang. Så ble de mor og far selv, hadde mindre tid til sine egne foreldre.. For di var så opptatt med sitt eget, du kommer sikkert til å stifte en familie selv etterhvert. Da blir tankene fokusert mer på deg og dine.. ❤️

Når mine besteforeldre døde så var det selvfølgelig trist, og foreldrene mine sørget. Men de har barn på alle kanter, barnebarn og stebarn. De hadde en mening i livet, de hadde mange som støttet de og de hadde nok å henge fingrene i etterpå. Jeg har ikke barn, ingen kjæreste, ingen venner, og jeg sliter med å skaffe meg bare én av disse tingene. Samtidig har jeg ikke noe nært forhold til noen søsken selv om jeg har prøvd. Når mine foreldre dør kan jeg fort ende opp i en meget isolert tilværelse, og det er dette som er farlig. Jeg prøver febrilsk å skaffe meg noen, men tiden renner ut. Jeg er redd foreldrene mine skal gå bort før jeg har fått ordnet dette.. 😪

Anonymkode: 051df...d07

[miSs.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når mine besteforeldre døde så var det selvfølgelig trist, og foreldrene mine sørget. Men de har barn på alle kanter, barnebarn og stebarn. De hadde en mening i livet, de hadde mange som støttet de og de hadde nok å henge fingrene i etterpå. Jeg har ikke barn, ingen kjæreste, ingen venner, og jeg sliter med å skaffe meg bare én av disse tingene. Samtidig har jeg ikke noe nært forhold til noen søsken selv om jeg har prøvd. Når mine foreldre dør kan jeg fort ende opp i en meget isolert tilværelse, og det er dette som er farlig. Jeg prøver febrilsk å skaffe meg noen, men tiden renner ut. Jeg er redd foreldrene mine skal gå bort før jeg har fått ordnet dette.. 😪

Anonymkode: 051df...d07

Jeg skjønner deg veldig godt, en venn eller en kjæreste man kan stole på er ikke lett å skaffe. Prøv å være sterkere, Ta kontakt med noen du kunne tenke deg å møte en gang i blant.. Det kan være en gammel venn fra tidligere skole årene, jeg vet det er lettere sagt enn gjort.. Eller hva med å melde deg på noe du kunne tenke deg å gjøre på fritiden? Skaffe deg en kjæledyr hvis du har mye tid til overs...? Noe som kan flytte din fokus på andre ting som gir livet ditt en mening og lyser opp dagene dine😊❤️

[Gjest MrTeddy29]

Alle skal dø engang, om man vil eller ikke.

 

Ingen vil miste sine foreldre, jeg har ikke mistet enda men vet hvordan den tankegangen er.

Det er viktig og ikke tenke på sånt nå uansett, for da blir det bare et problem for deg.

NYT heller tiden med dem mens dem er her, ikke tenk på det andre

[Gjest anonymkg2020]

.

Endret 28. juli 2020 av anonymkg2020