Gruer meg til studiestart...

[AnonymBruker]

Er det andre studenter her som gruer seg til studiestart, og isåfall hvorfor?

Jeg starter nå på mitt andre år som student og gruer meg på grunn av ensomhet, stor arbeidsmengde, kontefag, trøtthet, depresjon og angst. Synes førsteåret var utfordrende på mange måter, har flere fag å ta opp igjen. Kjenner heller ikke så mange andre studenter pga angsten, er derfor mye alene, og det synes jeg er ganske tungt. Spesielt når det er gruppearbeid, jeg tør aldri spørre medstudenter om vi kan være på gruppe sammen f.eks. De fleste velger seg jo medstudenter de allerede kjenner godt. De fleste studentene kommer også rett fra vgs, jeg er en del eldre. Har så dårlig selvtillit også, føler meg aldri god nok eller interessant nok for andre. Huff, gruer meg jeg!

Anonymkode: 4c178...459

[AnonymBruker]

Samme her. Studerte 1. året av en master for to år siden, uten at jeg fant meg til rette. Sluttet og nå skal jeg starte på et nytt studium i en ny by. Gruer meg, redd for å "feile" igjen. Er veldig sjenert og føler jeg ikke er bra nok, interessant nok og jeg har ikke samme interesser som de fleste jenter på min alder. Som gjør det vanskelig å knytte vennskap, for man velger jo gjerne noen man har mer til felles med og er på samme bølgelengde med. 😕 Men skal utfordre angsten og prøve å være med på flere ting på fadderuka denne gangen, selv om det nok er begrenset med arrangementer i år pga. korona. 

Anonymkode: bfd68...812

[AnonymBruker]

Om å gjøre å være med på fadderuka. Da får man venner. Trenger ikke drikke. 

Når man først har kommet feil ut er det vanskeligere. Men er det ett stort studie med flere enn 20 er det garantert andre "loners" du kan ta kontakt med. 

Også er det stor forskjell hvor man studerer. I Oslo var mesteparten derfra og hadde venner fra før. 

Anonymkode: 63f6b...3a0

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å få danne deg noen gode rutiner, som kan bedre situasjonen din. Du sier blant annet at du er trøtt og at det er mye arbeidsmengde. Forsøk å jobbe med en søvnrutine. Legg deg til samme tidspunkt og stå opp til samme tidspunkt. Spis sunn frokost, og dropp koffein. Ha en strukturert plan for hvordan du skal foreldre arbeidsmengden. Jobb i 20 minutter og ta 10 minutter pause. Husk at du ikke kommer deg gjennom absolutt alt av pensum, så her gjelder det å prioritere, se gjerne på tidligere eksamener. Når det kommer til angst og depresjon - snakk med noen! Flere universiteter/høyskoler har egne psykologer for studentene. Ta gjerne kontakt med disse. Samtidig viktig å nevne at å endre tankegang kan hjelpe mye. Ha gode tanker om deg selv, og tenk at du studerer for å lære og at det er gøy. Du vokser av det. 

 

Anonymkode: 1a0a8...d5a

[AnonymBruker]

Hei, TS ❤️ Uff, det høres ikke bra ut. Hvor lenge har du igjen av studiet? 

Selv om du allerede har gått ett år uten å få så mange venner, så betyr ikke det at resten av studietiden må bli slik. Finnes det noen organisasjoner eller aktiviteter du kunne tenke deg å bli med på? Skjønner at det er skummelt, men man må bare kaste seg ut i det. Du sier ikke noe om hvor mye eldre du er enn de andre, men generelt på universiteter og høyskoler er det langt fra uvanlig med "voksne" studenter, så kanskje du finner noen flere der? 

Når det kommer til det faglige så tar det litt tid å knekke den akademiske koden, slik at eksamen og oppgaveskriving går lettere. Mange skoler tilbyr også kurs her, hvor man får hjelp til akademisk skriving f.eks (vet ikke om det er det du sliter med da) og andre tips til studieteknikk. Men mye kommer med erfaring, som sagt. 

Om ikke annet så prøv å motivere deg selv ved å tenke på at dette gjør du først og fremst for din egen fremtid! En god utdanning er nøkkelen til mye, og tenk så stolt du kan være av deg selv når du har graden i boks. Vil også til slutt tipse om at studentsamskipnaden tilbyr gratis psykolog, hvis du trenger noen å snakke med. Det tilbudet har jeg selv benyttet meg av, og i Bergen er de i alle fall veldig flinke  

Lykke til!

Anonymkode: 9fc3a...a2d

[AnonymBruker]

Først og fremst, få orden på helsa. Depresjon er ingen spøk. Studentsamskipnaden har psykologer m.m, og noen steder har de også ulike kurs som kan hjelpe deg. 

Dernest prøver du å finne en forening eller organisasjon du kan melde deg inn i. Mye sosialt foregår der, og mange sier de har funnet sine beste venner der. Fadderuka er også fin til å bli kjent med folk, men den var vel mest i fjor for din del. 

Anonymkode: da898...eb7