venner som forandrer personlighet etter hvem de snakker med.

[AnonymBruker]

 Med meg så snakker han på en måte litt som meg, men vis vi møter på andre venner av han så forandrer han måten han snakker på og oppfører seg mer som de han møter. syntes det er litt rart at han endrer seg såpass mye med andre folk, noe som får meg til og tenke om han er seg selv når vi henger sammen eller om han er sånn for tilpasse seg meg. Noen andre her som har venner som er sånn?

Anonymkode: b7e25...6e8

[AnonymBruker]

Jeg er litt fæl til dette selv dessverre. Samtidig hater jeg andre som er sånn også 😋 jeg VIL jo være meg selv, men iblant er det ikke så lett. 

Har ei i venninne gjengen min som er litt guttejente. Hun er en sånn en som alle liker og som kommer unna med alt for hun er kul uansett. Ganske direkte, hvis hun synes du ser jævlig ut en dag så får du høre det liksom. Eller hvis man møter henne ute så kan hun finne på å si "fy faen så stygg kjole du hadde på deg nå". Og ingen hever et øyenbryn, for det er sånn hun er og alt er på en måte lov med henne. 

Jeg merker at når jeg er med henne så prøver jeg å være litt mer guttete på samme måte som henne. Prøver å være litt som henne, selv om det overhode ikke er meg. Naturlig har jeg en typisk lys mild jentestemme, men sammen med henne blir stemmen min mørkere, fordi hun har mørk litt tøffere stemme. 

Blir flau bare jeg skriver dette 🙈 høres vel ut som vi er 13 år gamle men jeg er faktisk snart 25.

Anonymkode: c9a54...034

[AnonymBruker]

Meg over her. Det verste med å være sånn her er jo at jeg vet på en måte ikke hvem jeg er. Det har jeg tenkt litt på. Jeg er jo ingen, jeg er den alle andre rundt meg er. Kommer bare helt an på hvem jeg er med. 🤔

Anonymkode: c9a54...034

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn selv. Det har bare blitt sånn. Barndomsvenninnene mine er jeg nok på en annen måte med enn de jeg ble kjent på studiet og senere. Tenker at det er fordi jeg så og si var to ulike personer når jeg ble kjent med de ulike gruppene. Og når jeg møtte de på studiet kunne jeg være akkurat sånn jeg ville, siden ingen kjente meg fra før. Når jeg treffer Barndomsvenninnene mine, så blir jeg sånn jeg alltid har vært med de. 

Anonymkode: 52f83...09d

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Med meg så snakker han på en måte litt som meg, men vis vi møter på andre venner av han så forandrer han måten han snakker på og oppfører seg mer som de han møter. syntes det er litt rart at han endrer seg såpass mye med andre folk, noe som får meg til og tenke om han er seg selv når vi henger sammen eller om han er sånn for tilpasse seg meg. Noen andre her som har venner som er sånn?

Anonymkode: b7e25...6e8

En kompis av meg gjør akkurat det samme. Når vi er alene så er han seg selv etc. Men når vi er ute blant folk å treffe på noen så er det som at noen har slått på en lysbryter som tydeligvis er ødelagt i mitt nærvær. Han endre seg så drastisk at jeg føler at det er ubehagelig. Både holding å stemmen hans er helt ukjennelig. Når han er ferdig med å snakke med de folkene som  han møter på så er han tilbake til seg selv.

Anonymkode: f4fa5...29e

[AnonymBruker]

Det der er helt vanlig og i en eller annen grunn helt nødvendig for å fungere i et samfunn, vi har ulike roller i forhold til hvem vi er sammen med eller hvor vi err. Jeg er helt annerledes på jobben enn når jeg har fri og henger med kjæresten, er annerledes når jeg drikker kaffe med bestemor enn når jeg kjører niesa mi på turn. Og jeg oppfører meg definitivt ikke llikt sammen med min fnisete og sjenerte barndomsvenninne som jeg gjør sammen med min store, brautende brettspillkompis.

Alle gjør sånn, og det blir i grunnen ikke hverken merkbart eller problematisk før man plutselig blander roller - når kjæresten blir med på julebord på jobben eller man treffer vennene sine mens foreldrene ens også er der og man blir helt i stuss om hvordan man  skal oppføre seg fordi rollene blandes.

Anonymkode: ce5c5...80c

[AnonymBruker]

Jeg har ganske  forskjellige venner, og hver av de forsterker forskjellige sider på en måte. Tror ikke jeg endrer personlighet helt, men når jeg er med min veldig livlige og gøyale venninne, så blir jeg mer av den morsomme meg (istedenfor å komme med en subtil vits og la det være med det, så sier en av o noe artig og så ler vi høøøyt av morsomhetene våre) 😅

Men rr jo fortsatt meg da, og sier ikke eller mener ikke noe jeg ikke ville gjort ellers. 

Anonymkode: 47c85...117

[exictence]

Det er vel ganske vanlig at man tilpasser seg hvem man snakker med. Man snakker og ordlegger seg annerledes til foreldre, lærere, småbarn, bror, bestevenn, fremmede, kjæreste osv. Det behøver ikke å være noe galt i det. 

Selvsagt skal man være seg selv. Men man blir påvirket etter hvem man er med. Man tar hensyn, og man har respekt.

Noen er veldig nærtagende. Når man skjønner det, så prøver man da å ta hensyn, eller forklare fordi man vet vedkommende tolker ting på en måte.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som bruker meg som psykolog, hun syter og klager hele tiden og bjeffer og kjefter hvis jeg sier noe som ikke passer henne.

Jeg tror det er bare meg hun er sånn mot, fordi hun har andre venner som hun behandler på en helt annen måte fordi det er status å være med de.

De har rike foreldre og da passer det jo fint å legge ut bilder fra turer fra Dubai og luksushotell i London. 

Hun er forresten ikke venninne lengre, men mer bekjent på grunn av dette. 

Anonymkode: 6c4a4...227

[AnonymBruker]

er litt sånn selv, og det er jo vanlig. Vi har forskjellige roller utifra hvem vi er med. Hos foreldrene mine er jeg mer stille, med noen veninner er jeg mer utadvendt og selvsikker, med andre er jeg sjenert og mer mannen er jeg tullete og "meg selv"

Anonymkode: 99022...41c

[AnonymBruker]

På 19.7.2020 den 17.22, AnonymBruker skrev:

 Med meg så snakker han på en måte litt som meg, men vis vi møter på andre venner av han så forandrer han måten han snakker på og oppfører seg mer som de han møter. syntes det er litt rart at han endrer seg såpass mye med andre folk, noe som får meg til og tenke om han er seg selv når vi henger sammen eller om han er sånn for tilpasse seg meg. Noen andre her som har venner som er sånn?

Anonymkode: b7e25...6e8

Jeg gjør dette og hater det! Tilpassrr meg veldig andre, og det er dumt. Det er best å være seg selv og vite at det er mer enn bra nok!!

Anonymkode: 9b654...030

[AnonymBruker]

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har kunstig stemme lenger. Livet er for kort til å prioritere fasaden. Man må finne ut hvem man er og stå for det.

Anonymkode: 8b5d5...c96

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ekstremt falskt, og mister helt respekten hvis jeg legger merke til at noen er sånn.

Anonymkode: 103f8...82e

[AnonymBruker]

Speiling

Anonymkode: d4026...534

[AnonymBruker]

På 19.7.2020 den 17.22, AnonymBruker skrev:

 Med meg så snakker han på en måte litt som meg, men vis vi møter på andre venner av han så forandrer han måten han snakker på og oppfører seg mer som de han møter. syntes det er litt rart at han endrer seg såpass mye med andre folk, noe som får meg til og tenke om han er seg selv når vi henger sammen eller om han er sånn for tilpasse seg meg. Noen andre her som har venner som er sånn?

Anonymkode: b7e25...6e8

Dette er symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse. Når folk endrer personlighet etter hvem de er mdd- de vet ikke hvem de er som person og det er veldig viktig for dem å bli likt av alle så da endrer de personlighet etter hvem de er med - slik at alle liker dem.

Anonymkode: 8edb5...02d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse. Når folk endrer personlighet etter hvem de er mdd- de vet ikke hvem de er som person og det er veldig viktig for dem å bli likt av alle så da endrer de personlighet etter hvem de er med - slik at alle liker dem.

Anonymkode: 8edb5...02d

Interessant 

 Har du link å vise til?

Anonymkode: 8b5d5...c96

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Interessant 

 Har du link å vise til?

Anonymkode: 8b5d5...c96

Nei. Har ikke link, men så på en dokumentar om borderline og dette var noen av de mest sentrale symptomer folk hadde. Var en dokumentar om dette og der følgt vi to personer og vi fikk høre masse fra deres familie og venner. Begge to ble beskrevet som person uten egen person - og som endrer personligheter etter hvem de var med og dette var kun for å bli likt av alle - som igjen bunner i at de ikke egentlig vet hvordan de skal oppføre seg og hvem person de egentlig er fordi de aldri utvikler seg som personer. Det er som en forstyrrelse i egen utvikling. 

Anonymkode: 8edb5...02d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Har ikke link, men så på en dokumentar om borderline og dette var noen av de mest sentrale symptomer folk hadde. Var en dokumentar om dette og der følgt vi to personer og vi fikk høre masse fra deres familie og venner. Begge to ble beskrevet som person uten egen person - og som endrer personligheter etter hvem de var med og dette var kun for å bli likt av alle - som igjen bunner i at de ikke egentlig vet hvordan de skal oppføre seg og hvem person de egentlig er fordi de aldri utvikler seg som personer. Det er som en forstyrrelse i egen utvikling. 

Anonymkode: 8edb5...02d

*Back from the edge * borderline personality disorder. Søk på dette på YouTube så finner du det 😉

Anonymkode: 8edb5...02d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Interessant 

 Har du link å vise til?

Anonymkode: 8b5d5...c96

Det personen sier stemmer ikke helt. Det er faktisk helt vanlig å endre seg etter hvem man snakker med. Hvor i hierarkiet man står eller hvilken "rolle" man inntar endrer seg flere ganger i løpet av en dag (familie, venner, skole, jobb). De aller aller fleste av oss gjør det, og det har ingenting med psykisk sykdom å gjøre. 

Anonymkode: 72114...f20

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Speiling

Anonymkode: d4026...534

Yes!

https://blogg.forskning.no/laeringsmiljobloggen/om-a-speile-hverandre--speilnevronenes-effekt/1098962

Anonymkode: 72114...f20