Hvor tøft er det egentlig å være alenemor?

[AnonymBruker]

Det ser ut til at jeg blir alenemor (ønsker ikke å gå inn på årsakene her), så jeg ønsker å høre litt erfaringer fra andre alenemødre. Er det så tøft som man hører fra mange? Jeg synes jeg hører så mye motstridene, har noen bekjente som selv har valgt å være alenemødre og trives veldig godt med det og mener at det ikke er så slitsom. Så hører man om andre som mener at det nærmest er umulig å få til. Føler at det ofte er de som ønsket å være alenemor som forteller at de trives, men de som i utgangspunktet ikke ønsket å være alenemor eller har vært i vanskelige brudd synes det er vanskeligere. Blir så usikker..

Noen som kan dele noen erfaringer? Både gode og dårlige. 

Takk for alle som deler  

Anonymkode: dd9e5...a8d

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor uten familie rundt meg men til gjengjeld et stort nettverk som er tilgjengelig for meg og barnet mitt når enn måtte trenge det. Det er selvsagt tøft i perioder og spesielt sårt når man ikke har noen å dele gleder og bekymringer over barnet mitt. 
 

Så lenge du har en god økonomi eller sørger for å være økonomisk så slipper du ihvertfall å bekymre deg over den biten.

Anonymkode: 2cf83...678

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alenemor uten familie rundt meg men til gjengjeld et stort nettverk som er tilgjengelig for meg og barnet mitt når enn måtte trenge det. Det er selvsagt tøft i perioder og spesielt sårt når man ikke har noen å dele gleder og bekymringer over barnet mitt. 
 

Så lenge du har en god økonomi eller sørger for å være økonomisk så slipper du ihvertfall å bekymre deg over den biten.

Anonymkode: 2cf83...678

Er det venner eller er du med i noen alenemødre grupper som hjelper hverandre? 

Inntekten er gjennomsnittlig, men bor og leier i Oslo så det er forferdelig dyrt å bo og nærmest umulig å komme inn på boligmarkedet alene. Det hadde vært en god trygghet å eie noe eget. 

Anonymkode: dd9e5...a8d

[Gjest Gaea]

Jeg synes det er helt fint. Mindre slitsomt alene enn i et dårlig forhold, i alle fall, og de er det mange av... Kan ikke tenke meg noe mer frustrerende enn å skulle være mamma til et barn og "mamma" for en voksen mann i tillegg. 

Her har far samvær, og vi kan fint snakke litt og fortelle historier om barnet, utover det har jeg ikke særlig nettverk eller avlastning. Hadde han ikke hatt samvær hadde det nok vært viktigere å bo nærmere familie. 

Har også satt pris på den sterke følelsen av "bare oss to", å være den aller viktigste for hverandre, som har vært langt mer koselig enn det har føltes ensomt. 

[GammelKaktus]

Alt er relativt tenker jeg, for min del så har det vært strålende, kunne ikke hatt det bedre.  Har aldri synes det har vært slitsomt, hadde en rolig baby som var fornøyd bare han fikk kos. En venninne hadde en baby som var det motsatte og i tillegg fikk kolikk og stramt tungebånd osv. så hadde du spurt henne så hadde du nok fått høre om en barselstid fra helvete...  Så det spørs hvem du spør.

Jeg er veldig selvstendig, alltid vært det liker å gjøre det meste selv, på godt og vondt. Så for meg så er var og er jo alenemamma livet genialt.  Men en av de viktigste tingene man må ha når man er alenemamma er et skikkelig nettverk i tilfelle noe skulle skje, det må man jo ha når man er med barnefar og altså men enda viktigere hvis man faktisk er helt alene med barnet og må på sykehus og den slags.

[AnonymBruker]

Jeg er alenefar, og det er til tider krevende.  Men ikke på langt nær så krevende som å bo sammen med barnas mor.  

Anonymkode: 85e3b...b26

[AnonymBruker]

3 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

 

Jeg er veldig selvstendig, alltid vært det liker å gjøre det meste selv, på godt og vondt. Så for meg så er var og er jo alenemamma livet genialt.  Men en av de viktigste tingene man må ha når man er alenemamma er et skikkelig nettverk i tilfelle noe skulle skje, det må man jo ha når man er med barnefar og altså men enda viktigere hvis man faktisk er helt alene med barnet og må på sykehus og den slags.

Denne kjente jeg meg veldig igjen i! Tror og håper i hvertfall at det kan gjøre det lettere. 

Anonymkode: dd9e5...a8d

[AnonymBruker]

ts over

Anonymkode: dd9e5...a8d

[AnonymBruker]

Alenemor med et veldig enkelt og snilt barn.
Far har samvær, men sporadisk og ikke noe avtalt. Har svelgt mange kameler for at han skal ha samvær i det hele tatt.
Hadde i grunnen hatt det enklere uten faren i bildet i det hele tatt, men syns far er viktig for ett barn så har strukket meg lengre enn langt. Har noe nettverk og noe avlastning, men trives veldig godt med lille alene.
Nå har vi 3 uker sommerstengt barnehage og dermed 3 ukers alenekos for oss to, elsker det ❤️
Eier leilighet og har god økonomi og vi mangler ikke noe i hverdagen.
Ett samliv med faren hadde vært ekstremt mye større belastning så jeg er fornøyd med slik livet ble alt i alt.

Anonymkode: b02cf...bc3

[Gjest Kvinne487]

Jeg har vært alenemor til 4 åringen min i snart 1,5 år, da mannen min døde. Det er til tider veldig slitsomt, mest fordi jeg er i full jobb igjen, og med barnehage, jobb, og alt det som kommer etter endt arbeidsdag, er jeg helt utslitt. 
 

Jeg synes også det er vanskelig til tider når jeg står alene oppdragelsen, at barnet mitt skal ha det bra, være glad og fornøyd. Han var knapt 2,5 år da han mistet pappan sin, og jeg går enda og venter på en form for reaksjon. For meg har det heller ikke gått opp enda.

Men, vi har et stort nettverk med familie og venner som jeg ikke hadde kort meg uten. Jeg er evig takknemlig. Det skal jo sies at hverdagen ikke hadde gått opp om jeg ikke hadde hatt familien min nedi gata 😌❤️ 

[AnonymBruker]

Dere som nevner nettverk, hvor ofte får dere avlastning og hvor viktig har det vært for dere? Jeg har kun en liten familie som bor 2 timer unna og de er veldig opptatt med sitt, så der kommer det ikke til å være så mye avlastning. Ellers har jeg et par gode venninner uten barn, men de jobber jo fulltid og har travle liv, så regner jo ikke akkurat med så mye avlastning derfra heller. 

Noen som vet om det finnes noen alenemødre grupper eller noe i Oslo der man kan støtte og hjelpe hverandre? 

Anonymkode: dd9e5...a8d

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene siden barnet var baby. Har hatt lite familie og nettverk i nærheten for avlastning. Jeg synes ikke det har vært vanskelig, men nå trives jeg også i eget selskap noe som gjør kvelder mindre ensomme. Har trent og lest og jobbet på kveldene når barnet har vært i seng. Nå er barnet eldre, overnatter fra til til annen hos andre og har andre på overnatting her. Oppdragelse synes jeg har vært lett. Har hele tiden hatt et mål i oppdragelsen og har handlet deretter. Har det som mange vil si et lett barn.

Det vanskeligste er helt klart forholdet til faren. Siden han ikke var der mens vi faktisk bodde sammen, har samvær vært fra og til og han nekter å høre på meg om barnet og rutiner, hva barnet liker og ikke liker osv. Han har hele tiden hatt urealistske krav, det er ikke bare mine ord, men også fra flere runder i retten.

Anonymkode: 35e1b...612

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med 2 barn i 13 år nå. Og får har sett de ca 2 ganger i året, og da maks 1 døgn. Ellers har jeg ikke noe familie, eller andre som kan hjelpe meg. Jeg hadde ikke lyst på barn, men ble gravid på prevensjon, og får hadde så lyst på barn, og han lovet jo selvfølgelig at han skulle ta mest, vi hadde og avtale på at han skulle ha barna minst 50%, hvis vi gikk fra hverandre. 

Så jeg synes det har vært veldig tøft, dessverre har det ene barnet 2 diagnoser og krever mye. Mens det eldste barnet slet veldig med at far sviktet, så har slitt med seperasjonsangst og depresjon. Og samtidig som man skal klare og følge opp de så godt man bare klarer, skal man jobbe 100% og. Jeg har jo ikke hatt noe liv selv. 

Jeg bekymrer meg og utrolig mye for barna mine, spesielt nå som de er i tenårene, og ekstra mye for barnet med diagnoser, og ikke minst framtiden til barnet. Jeg skulle gitt veldig mye for å ha noen å dele alt det med, som brydde seg like mye som meg. 

Anonymkode: f6ccf...c45

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som nevner nettverk, hvor ofte får dere avlastning og hvor viktig har det vært for dere? Jeg har kun en liten familie som bor 2 timer unna og de er veldig opptatt med sitt, så der kommer det ikke til å være så mye avlastning. Ellers har jeg et par gode venninner uten barn, men de jobber jo fulltid og har travle liv, så regner jo ikke akkurat med så mye avlastning derfra heller. 

Noen som vet om det finnes noen alenemødre grupper eller noe i Oslo der man kan støtte og hjelpe hverandre? 

Anonymkode: dd9e5...a8d

Som alenemor så finnes det ikke noe som heter «avlastning» svært få ganger får jeg avlastning til tross for stort nettverk. Man må bare innfinne seg i at i en del år så blir man nødt til å ofre egentid.

Anonymkode: 2cf83...678

[Hr. Aktiv]

Det kan nå umulig være noe værre jobb enn det å være alenefar. Det er en jobb jeg har med letthet tatt på strak arm. 

Solskinnsdagene står på rad og rekke.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hr. Aktiv skrev:

Det kan nå umulig være noe værre jobb enn det å være alenefar. Det er en jobb jeg har med letthet tatt på strak arm. 

Solskinnsdagene står på rad og rekke.  

Når tid ble du liksom en alenefar?? Du som ikke gjør annet enn å syte og klage og snakke dritt om mora til dine barn fordi ikke får treffe dem.

Anonymkode: 35e1b...612

[Hr. Aktiv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når tid ble du liksom en alenefar?? Du som ikke gjør annet enn å syte og klage og snakke dritt om mora til dine barn fordi ikke får treffe dem.

Anonymkode: 35e1b...612

Jeg skrev at den jobben har jeg med letthet gapet over uten å blunke. 

Men før vårt brudd var jeg praktisk talt alenefar da jeg gjorde alt med våre barn morgen, middag og kveld hver eneste dag og helg. Det er en oppgave jeg hadde fortsatt med om rettssystemet hadde vært litt mere rettferdig. 

[Gjest Kvinne487]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som nevner nettverk, hvor ofte får dere avlastning og hvor viktig har det vært for dere? Jeg har kun en liten familie som bor 2 timer unna og de er veldig opptatt med sitt, så der kommer det ikke til å være så mye avlastning. Ellers har jeg et par gode venninner uten barn, men de jobber jo fulltid og har travle liv, så regner jo ikke akkurat med så mye avlastning derfra heller. 

Noen som vet om det finnes noen alenemødre grupper eller noe i Oslo der man kan støtte og hjelpe hverandre? 

Anonymkode: dd9e5...a8d

Jeg får avlastning av mine foreldre når jeg skal noe. Ut å spise, kino, jobbmøter. Egentlig det neste. Er ikke hver helg jeg orker å gjøre noe heller... 

Svigermor er en engel, og hun har 4 åringen på ukesbesøk ca 1 gang i mnd. Hun bor 3 timer unna. Men er ofte her og da tar hun barnet med seg. Da får jeg avlastning. Bare jobb å konsentrere meg om. Det er en stor boost! Blir ekstra godt å få hjem gullet også 😁❤️

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det så tøft som man hører fra mange?

Om det blir tøft eller ikke kommer an på din økonomi og livsstil før du ble alenemor. For meg har det vært lett, fordi jeg hadde og har god økonomi. Økonomi spiller en viktig rolle her. Det å ha en godt betalt stabil jobb og nesten nedbetalt leilighet har hjulpet meg mye og gjort hverdagen mye enklere. Det samme gjelder gode arbeidsvilkår og mye flexitid på jobben. Disse faktorene fjerner en del bekymringer som alenemødre ofte har, som f. eks ha råd til å kjøpe det man vil, dra på ferier, kunne delta på lik linje i bursdager og på høytider. De alenemødrene som jeg vet sliter har enten dårlig økonomi, og/eller lite nettverk og familie rundt seg.

Nettverk og familie har mye å si. Mine foreldre passer barnet, de tilbringer tid med barnebarnet sitt. Og med dem kan jeg dele gleder og bekymringer om barnet. Foreldrene mine og familien min betyr mye for meg og barnet mitt

God økonomi, egen bolig, god jobb og familie/nettverk er viktige nøkkelord her. Det finnes mange støtteordninger for alenemødre, men de fleste er tidsbegrenset og ingen av dem er så gode at det kompenserer for en godt betalt jobb.

 

Anonymkode: 03c24...1ae

[AnonymBruker]

7 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg skrev at den jobben har jeg med letthet gapet over uten å blunke. 

Men før vårt brudd var jeg praktisk talt alenefar da jeg gjorde alt med våre barn morgen, middag og kveld hver eneste dag og helg. Det er en oppgave jeg hadde fortsatt med om rettssystemet hadde vært litt mere rettferdig. 

Du bør logge av KG og jobbe med bitterheten din, den gjennomsyrer alle postene dine.

Anonymkode: 0d099...77a