Jeg tror jeg har et problem når det gjelder overspising

[AnonymBruker]

Ikke at jeg spiser fordi jeg er sulten, men fordi hjernen min forteller meg at det er ferie og kos og godteri og karbofest. Jeg har overspist helt enormt i det siste og vekta bare fyker opp. Jeg er 160 og veier 64 kg, jeg ser ikke slank ut og begynner å hate kroppen min sakte men sikkert.. Jeg klarer ikke å stoppe. Hver dag sier jeg til meg selv at i dag er dagen hvor jeg ikke skal stappe altmulig rart i munnen men det går ikke etter planen. Da begynner jeg bare å tenke på mat mat mat til jeg blir helt vill og hiver i meg all slags. 🥺 Jeg er flau! Hjelp! 

Anonymkode: 90e88...82e

[AnonymBruker]

Jeg har også alltid vært glad i søtt og gjærbakst. Men for et par år siden så bare skjedde det noe, å jeg ble nesten helt manisk på det. Klarte holde meg sånn nogenlunde i perioder, så ble ikke veldig overvektig. Men det har blitt mye jojo slanking opp igjennom.

Så tok jeg et oppgjør med meg selv i mars, tenkte gjennom hvorfor jeg spiser (spiste) som jeg gjorde, å hva jeg ønsket oppnå.

Jeg følte meg jo ikke vel i egen kropp. Følte meg ikke fin i klærne, så på bilder at jeg var stor.

Endte med en vekt på 72- 73 kilo før jeg tok grep denne gangen, å med en høyde på 164 cm. er det overvekt. Startet endringen 1. april.

Nå er jeg nede i 58 kilo, å det passer meg perfekt. Kan godt gå ned 2 kilo til, men stresser ikke med det. Men jeg måtte bestemme meg. Det jeg merker er hvor lett man føler seg i kroppen, jeg syns at ved 72 kilo begynte ting å bli tungt. Jeg ville også ha bedre kondis, samt at klærne skulle sitte pent uansett.

Nå er det gøy å kjøpe klær igjen, alt passer. Jeg vil aldri tilbake til det andre. Det merker jeg på psyken at ikke er godt for meg. Men det har vært hard jobb. Å er det fortsatt.

Innimellom skeier jeg ut, ikke ofte, for kroppen blir helt i ulage nå, så angrer alltid på det. 

Så jeg tror nøkkelen sitter i hodet. Det er egentlig der forandringene må skje.

Jeg må fortsatt jobbe mye med meg selv, for det er jo nå den ordentlige jobben begynner, tror derfor det er viktig at man har tenkt gjennom hvorfor man ønsker det på forhånd.

Anonymkode: 74616...da0

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også alltid vært glad i søtt og gjærbakst. Men for et par år siden så bare skjedde det noe, å jeg ble nesten helt manisk på det. Klarte holde meg sånn nogenlunde i perioder, så ble ikke veldig overvektig. Men det har blitt mye jojo slanking opp igjennom.

Så tok jeg et oppgjør med meg selv i mars, tenkte gjennom hvorfor jeg spiser (spiste) som jeg gjorde, å hva jeg ønsket oppnå.

Jeg følte meg jo ikke vel i egen kropp. Følte meg ikke fin i klærne, så på bilder at jeg var stor.

Endte med en vekt på 72- 73 kilo før jeg tok grep denne gangen, å med en høyde på 164 cm. er det overvekt. Startet endringen 1. april.

Nå er jeg nede i 58 kilo, å det passer meg perfekt. Kan godt gå ned 2 kilo til, men stresser ikke med det. Men jeg måtte bestemme meg. Det jeg merker er hvor lett man føler seg i kroppen, jeg syns at ved 72 kilo begynte ting å bli tungt. Jeg ville også ha bedre kondis, samt at klærne skulle sitte pent uansett.

Nå er det gøy å kjøpe klær igjen, alt passer. Jeg vil aldri tilbake til det andre. Det merker jeg på psyken at ikke er godt for meg. Men det har vært hard jobb. Å er det fortsatt.

Innimellom skeier jeg ut, ikke ofte, for kroppen blir helt i ulage nå, så angrer alltid på det. 

Så jeg tror nøkkelen sitter i hodet. Det er egentlig der forandringene må skje.

Jeg må fortsatt jobbe mye med meg selv, for det er jo nå den ordentlige jobben begynner, tror derfor det er viktig at man har tenkt gjennom hvorfor man ønsker det på forhånd.

Anonymkode: 74616...da0

Takk for at du tok deg tid til å svare. Skal tenke på alt du skriver her. 

Anonymkode: 90e88...82e

[AnonymBruker]

Med høyde 160 cm og 64 kg har du bmi 25 dvs normalvektig!

Anonymkode: 0b9c1...cc5

[Rant]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med høyde 160 cm og 64 kg har du bmi 25 dvs normalvektig!

Anonymkode: 0b9c1...cc5

Er du sikker? Trodde grensen for normalvektig var 24. 

Endret 18. juli 2020 av Rant

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med høyde 160 cm og 64 kg har du bmi 25 dvs normalvektig!

Anonymkode: 0b9c1...cc5

Føler ikke meg normalvektig men feit og ekkel. Blir så rund og dvask når jeg står ved siden av mine slanke venninner. Dobbelhake, tykke overarmer, stor rumpe og rund ansikt. 

Hater at jeg lar maten vinne hver gang, men jeg elsker mat og liker ikke å trene..men nå holder det. Virkelig. 

Anonymkode: 90e88...82e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rant skrev:

Er du sikker? Trodde grensen for normalvektig var 24. 

Spiller ingen rolle hva bmi sier, jeg føler meg tykk og det er en sannhet ikke noe jeg innbiller meg. 

Anonymkode: 90e88...82e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rant said:

Er du sikker? Trodde grenser for normalvektig var 24. 

25 er grensen, eller 24,9999999

 

Anonymkode: 4c01c...7a9

[Rant]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

25 er grensen, eller 24,9999999

 

Anonymkode: 4c01c...7a9

Ok. Så helt på grensen. 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. 

Jeg går sykt mye tur nå. Hver gang jeg trigges blir det tur. 

Det er bare sunn mat og Farris i huset. Jeg hater det, men tror det er veien å gå. Bokstavelig talt. 

Jeg har mye uro og en lei tendens til å døyve med mat/øl/sigaretter/whatnot. Det må brytes. Så jeg går og gjør yoga og snakker med venner på telefonen. Har også laget ukemeny med gode middager. 

Anonymkode: 87fb0...d35

[AnonymBruker]

En del av det for meg handler om å ha noe å knaske på om kvelden når jeg ser på TV (eller er inne på kvinneguiden), men jeg fant for litt siden ut at det er jo ikke så farlig hva det er jeg knasker i meg, så lenge det er lettvint. Så nå har jeg byttet ut chips og nøtter med ferdigkutta salat fra poser! Det har vel ikke løst problemet i seg selv, men er en måte å takle det på som ikke er like ille som chips og nøtter.

Anonymkode: 12040...1e3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon. 

Jeg går sykt mye tur nå. Hver gang jeg trigges blir det tur. 

Det er bare sunn mat og Farris i huset. Jeg hater det, men tror det er veien å gå. Bokstavelig talt. 

Jeg har mye uro og en lei tendens til å døyve med mat/øl/sigaretter/whatnot. Det må brytes. Så jeg går og gjør yoga og snakker med venner på telefonen. Har også laget ukemeny med gode middager. 

Anonymkode: 87fb0...d35

Har du gått ned noe? Holdt på sånt i to uker og gikk ned 1 kg, men skeis ut i to dager og gikk opp igjen, da mista jeg motivasjonen.

Anonymkode: 90e88...82e

[Energidronning]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

25 er grensen, eller 24,9999999

så nøyaktig kan ikke bmi måles. 

når hun drikker 1 liter vann, så plutselig blir hun 1-2% overvektig? 

ts, med 64kg - du er absolutt normalvektig, du ar ingen vektproblem. 

[AnonymBruker]

Om ts er normalvektig eller ikke er vel irrelevant, overspising er et problem selv om man er normalvektig i følge BMI, det er jo faktisk en spiseforstyrrelse på linje med anoreksi og bulimi.

Anonymkode: 12040...1e3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Energidronning skrev:

så nøyaktig kan ikke bmi måles. 

når hun drikker 1 liter vann, så plutselig blir hun 1-2% overvektig? 

ts, med 64kg - du er absolutt normalvektig, du ar ingen vektproblem. 

Herregud, TS forteller at hun har et problem med overspising og så henger folk seg opp i at hun "bare" er på grensen til overvektig 🙄

TS: Det vil kanskje hjelpe å planlegge måltidene og porsjonene dine bedre, og øve deg på å stoppe når måltidet er over. Si til deg selv at du har kontrollen på dette, nå er måltidet slutt, og så er det bare 3 timer til neste måltid. Kaloritelling kan også være nyttig. 

Anonymkode: c18ae...027

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om ts er normalvektig eller ikke er vel irrelevant, overspising er et problem selv om man er normalvektig i følge BMI, det er jo faktisk en spiseforstyrrelse på linje med anoreksi og bulimi.

Anonymkode: 12040...1e3

Det jeg leser i åpningsinnlegget høres veldig normalt ut. Det er en grunn til at 1/3 er overvektige. Man skal passe seg for å ikke kalle alt for overspisingslidelse her. Da vannes begrepet ut, og det blir enda vanskeligere å bli tatt seriøst for de som faktisk har denne alvorlige psykiatriske lidelsen.

Anonymkode: 5ae89...23f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg leser i åpningsinnlegget høres veldig normalt ut. Det er en grunn til at 1/3 er overvektige. Man skal passe seg for å ikke kalle alt for overspisingslidelse her. Da vannes begrepet ut, og det blir enda vanskeligere å bli tatt seriøst for de som faktisk har denne alvorlige psykiatriske lidelsen.

Anonymkode: 5ae89...23f

Vel, det som har blitt "normalt" er jo en slags kollektiv overspisingslidelse. Det er ingenting som er biologisk normalt med at hver dag er en godteri- og "karbofest". 

Anonymkode: c18ae...027

[AnonymBruker]

Jeg har i en årrekke slitt med bulimi og atypisk spiseforstyrrelse. Nå er det kun det siste som er gjeldene. Jeg spiser for å få fred, ro i sinnet. Og jeg spiser spesielt ved stress, eller ved dårlig humør. Spisingen min stammer fra fortiden min, både av vane og ubearbeidet følelser. 

Noe i denne banen? 

Hvis, kan det finnes god hjelp. 

Anonymkode: 983a0...5c9

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Men jeg har BMI på rundt 21 da. Er 20 år.

Jeg har slitt med bulimi av og på i 2 år, da gikk jeg opp fra BMI på 19 til 22.5. Gikk ikke opp mer sikkert fordi jeg spiste lite de dagene jeg ikke kastet opp. Nå når jeg ikke kaster opp mer så spiser jeg sunt, og modererer meg mer.

Men det er noen dager jeg bare er så så sulten, f.eks etter styrketrening. Og da overspiser jeg seriøst på frukt, iskrem uten sukker, pastiller og andre "lav kalori" ting. Spiser av og til ordentlig usunt også, men da er det alltid rundt andre folk (for å ikke få tilbakefall av bulimi). Jeg har et veldig emosjonellt forhold til mat dessverre  

Anonymkode: 937ad...420

[AnonymBruker]

På 18.7.2020 den 22.23, AnonymBruker skrev:

Jeg har også alltid vært glad i søtt og gjærbakst. Men for et par år siden så bare skjedde det noe, å jeg ble nesten helt manisk på det. Klarte holde meg sånn nogenlunde i perioder, så ble ikke veldig overvektig. Men det har blitt mye jojo slanking opp igjennom.

Så tok jeg et oppgjør med meg selv i mars, tenkte gjennom hvorfor jeg spiser (spiste) som jeg gjorde, å hva jeg ønsket oppnå.

Jeg følte meg jo ikke vel i egen kropp. Følte meg ikke fin i klærne, så på bilder at jeg var stor.

Endte med en vekt på 72- 73 kilo før jeg tok grep denne gangen, å med en høyde på 164 cm. er det overvekt. Startet endringen 1. april.

Nå er jeg nede i 58 kilo, å det passer meg perfekt. Kan godt gå ned 2 kilo til, men stresser ikke med det. Men jeg måtte bestemme meg. Det jeg merker er hvor lett man føler seg i kroppen, jeg syns at ved 72 kilo begynte ting å bli tungt. Jeg ville også ha bedre kondis, samt at klærne skulle sitte pent uansett.

Nå er det gøy å kjøpe klær igjen, alt passer. Jeg vil aldri tilbake til det andre. Det merker jeg på psyken at ikke er godt for meg. Men det har vært hard jobb. Å er det fortsatt.

Innimellom skeier jeg ut, ikke ofte, for kroppen blir helt i ulage nå, så angrer alltid på det. 

Så jeg tror nøkkelen sitter i hodet. Det er egentlig der forandringene må skje.

Jeg må fortsatt jobbe mye med meg selv, for det er jo nå den ordentlige jobben begynner, tror derfor det er viktig at man har tenkt gjennom hvorfor man ønsker det på forhånd.

Anonymkode: 74616...da0

Kan du forteller hvordan du har klart å gå ned så mye? 

Jeg er høyere enn deg, men har BMI på 26ish. Har aldri klart å gå ned de siste kiloene fra 64kg, stopper alltid der. Så hvordan kom du deg ned til 58?? Jeg skal ikke ned så mye, men kanskje til 60. Vil da ha en BMI på 21 (tror jeg).

Anonymkode: 618c1...7bb