Det å le når man egentlig har det vondt

[AnonymBruker]

Jeg tenkte å svare på et innlegg som handlet om dette men finner det ikke igjen. 

Min situasjon er den at jeg varslet om en alvorlig hendelse i forbindelse med jobben - sjefen innkalte meg til møte og så fikk jeg latteranfall, så ble både sjefen og jeg sittende der og le. Poenget er at jeg lo ikke fordi jeg hadde det godt med meg selv men pga at jeg følte meg presset til å møte opp på mæte med sjefen- kamuflert  som jeg "må jo få lov å gi deg en god klem så nå må du stille på mitt kontor da og da- type please vær så snill . etter at jeg pr mail hadde fortalt om en uholdbar jobbrelatert situasjon . At jeg slet. Men så  altsådette latteranfallet- på sjefens kontor

Min oppsummering av saken er at jeg synes det er rart at mennesker som jobber i et psykisk helsefaglig foretak ikke har kunnskap om at latter ikke bare er uttrykk for at man har det bra men en forsvarsmekanisme i vanskelige situasjoner- Ofte er det de som ler som har det verst. Jeg kjenner mange smilende og glade ansikter som dessverre ble selvordsofre. Men... Etter dette har ikke sjefen tatt meg på alvor og forsåvidt ikke fra første stund heller siden hen ikke svarte på smsen min før det var gått et døgn- jeg har selvsagt skjønt at hen måtte drøfte saken med kolleger legge en strategi for videre plan. Selv om jeg gjentatte ganger også etetr dette beskrev i mail om hva min jobbrelaterte psykososiale smerte besto i. Jeg en varsler. Jeg sa i fra- saklig og tydelig - på tross av latteranfalllet. Alt mitt innerstye jeg hadde holdt innestengt ble blottlagt og om hvorfor jobbsituasjonen ikke kunne håndteres lenger-.

Nå skal jeg ikke gå nærmere i detalj bare konstatere min forbløffelse av mangel på kunnskap fra høyt utdannede mennesker som til daglig og i gjennom et langt liv jobber med sårbare mennesker og som åpenbart ikke forstår seg på den menneskelige psyke. De påberoper seg å være høyt kvalifiserte men er i praksis ikke det da de ikke eier innsikt og en dypere forståelse av menneskets psyke som sådan, Og jo det finnes da unntak men de er i fåtall.

For noen  er kjøpt og betalt . Type: La denne saken renne ut i sanden så hjelper vi deg med det og det osv... Det føles som en stor og mektig rikdom å etterhvert som saken skrider frem se og  skjønne det store bildet- sette sammen puslespillet og se hvor svakheten ligger i et sykt og urettferdig komplett falskt system. Ordet kameraderi. 

Å slippe masken min var så deilig - jeg trenger ikke fysioterapi lenger- sjefen min derimot  som jeg vet har en spiseforstyrrelse må nok i enda større grad fremover ta på seg sin maske og leke from og rettferdig for å passe inn i systemet. Pass på kortisolet da. Stress er ikke bra for deg.

 

Anonymkode: 45818...81d

[AnonymBruker]

Mulig du legger mer i dette enn det sjefen din gjør. Da mener jeg ikke varselet. En sjef er også et menneske, og mange mennesker er mer konfliktsky enn man skulle tro. Det gjelder også sjefer. Dessuten er ikke alt løst over natta (smsén du nevnte). Du har jo i tillegg skrevet hvordan latteren din hadde sammenheng med resten, og det kan være sjefen din vil bruke litt tid på å fordøye dette for å gi deg et ordentlig svar, av respekt for deg. Her er det mye vi og du ikke vet, om sjefen og om hva sjefen faktisk kan gjøre.

Anonymkode: 0f960...0cb

[AnonymBruker]

På 18.7.2020 den 14.28, AnonymBruker skrev:

Min oppsummering av saken er at jeg synes det er rart at mennesker som jobber i et psykisk helsefaglig foretak ikke har kunnskap om at latter ikke bare er uttrykk for at man har det bra men en forsvarsmekanisme i vanskelige situasjoner- Ofte er det de som ler som har det verst. Jeg kjenner mange smilende og glade ansikter som dessverre ble selvordsofre.

 

Anonymkode: 45818...81d

Sorry jeg klarer ikke ta tråden seriøs. Ja, det er selvfølgelig mangfold i alle type jobber, og ikke alle er like oppegående, men det er bred kunnskap om dette innen psykisk helse, og generelt helse. 

Anonymkode: 8e750...6d4

[Cinnamondiva]

Skjønner godt at man kan le når ting blir alvorlige. Det har jeg også gjort en gang. Du er ikke alene der. Er viktig å le uansett selv om man tar saken alvorlig. 😇