Du trenger ikke løse min utfordringer du..

[AnonymBruker]

Jeg trenger å sortere tankene litt. Jeg har ei turvenninne som hele tiden betror seg til meg om sine familiære problemer. Jeg prøver å være en god lytter men etterhvert som tiden går og situasjonen synes uløselig- og min venninne fortsetter ¨snakke om dette føles det naturlig for meg å - vri hjernen- resonere sammen med  henne komme med innspill som kan lede frem til evt løsninger  som kan hjelpe henne.

Men da avviser hun meg bryskt ved å si- " Du trenger ikke løse dette for meg du!" Så ender jeg opp med å føle meg dum og tafatt og vet ikke helt hvordan jeg skal te meg- blir gående videre i taushet..

Derfor spør jeg dere, blir det feil av meg å respondere på det hun sier? 

Anonymkode: 95290...ae5

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne hva hun mener, for jeg er på samme måten. Det betyr ikke at du tar feil eller noe, men jeg kan prøve å illustrere hva jeg mener. 

Noen ganger trenger man bare å få ut frustrasjon over problemer, altså det hjelper å bare snakke om dem høyt, ja, kanskje også flere ganger. Jeg trenger ikke hjelp til disse problemene, jeg vil bare si dem høyt og rett og slett klage. Når folk kommer med løsninger, pleier det som regel å være lettvinte løsninger, og den følelsen jeg får er at personen som kommer med løsningen, anser meg som dum. Hvis det hadde vært en av de 100 første løsningene, hadde jeg ikke trengt å klage. Og selvfølgelig har jeg tenkt på alle løsninger, har enda til gode å klage og at noen har kommet opp med en løsning jeg ikke har tenkt på. Ja, det er teit, og meningsløst, men det er også ganske menneskelig å ha lyst til å klage over frustrerende situasjoner. 

Men altså, skjønner deg like godt, er like frustrerende å skulle høre på klaging konstant, spesielt om den samme situasjonen. 

 

Anonymkode: 6d637...500

[youcancallmejune]

Nå har jeg kanskje lavere terskel enn de fleste for å sette grenser, men hvis jeg fikk en sånn tilbakemelding hadde jeg sagt at da vil jeg ikke høre mer om dette. Jeg synes det er en uting å bruke venner som søppelbøtter og tvinge dem til å bruke masse tid på dine problemer samtidig som du ikke ønsker deres innspill og bare avfeier råd de måtte komme med. Her har du min fulle sympati. Jeg mener det er hun som  bør gå i seg selv og enten ta imot rådene hun får eller aller helst, la være å bruke venner til å tømme seg.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger å sortere tankene litt. Jeg har ei turvenninne som hele tiden betror seg til meg om sine familiære problemer. Jeg prøver å være en god lytter men etterhvert som tiden går og situasjonen synes uløselig- og min venninne fortsetter ¨snakke om dette føles det naturlig for meg å - vri hjernen- resonere sammen med  henne komme med innspill som kan lede frem til evt løsninger  som kan hjelpe henne.

Men da avviser hun meg bryskt ved å si- " Du trenger ikke løse dette for meg du!" Så ender jeg opp med å føle meg dum og tafatt og vet ikke helt hvordan jeg skal te meg- blir gående videre i taushet..

Derfor spør jeg dere, blir det feil av meg å respondere på det hun sier? 

Anonymkode: 95290...ae5

Hun har rett. Med mindre hun innleder med «jeg vil,gjerne lufte noe for deg som jeg håper du kan hjelpe/komme med innspill/råd om» så forteller hun deg om hvordan hun har det. Det er rett og slett intet mer eller mindre enn en fortelling om hennes hverdag. Responder til den som enhver annen fortelling - ved å fortelle henne en av dine fortellinger. Og så bytter dere historier frem og tilbake.

Dersom din venninne mer enn 10-20% av tiden forteller negative historier om livet sitt, så må du si «nå må vi for min del fokusere på alt det som er bra i livene våre» og så bare grensesette. For mer negativitet enn det er destruktivt, og det har hun jo lov til å være, men hun kan ikke kreve å få utsette deg for den.

Anonymkode: 4462a...685

[Knirke]

Jeg leste en gang at kvinner og menn er veldig forskjellige på dette punktet. Kvinner ønsker bare å få trøst og støtte, mens menn vil forsøke å løse problemet (som om det var en eksamensoppgave med en fasit). Du tenker kanskje litt mer som en mann enn din venninne. 

Jeg hadde en venn (mannlig) som jeg pleide å komme til etter jobb, og jeg var ofte utslitt og frustrert til det punktet at jeg begynte å gråte. Han sa bare helt enkelt at jeg burde slutte i jobben, og da ble jeg fly forbanna fordi jeg absolutt IKKE hadde tenkt å slutte. Skjønte jo senere at han prøvde å løse "problemet" mitt, mens det jeg egentlig ville ha var trøst, samt jeg ville at han skulle være enig med meg når jeg sa hvor teite alle de andre på jobben var😆 

 

[AnonymBruker]

Du er født med 2 ører og en munn. Lytte mer enn å prate. Og det kan være godt å lufte tanker uten å få "løsninger". Men hun kan godt si at hun bare vil fortelle deg det, men ikke få noen råd.

Anonymkode: 2512b...875

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Knirke skrev:

Jeg leste en gang at kvinner og menn er veldig forskjellige på dette punktet. Kvinner ønsker bare å få trøst og støtte, mens menn vil forsøke å løse problemet (som om det var en eksamensoppgave med en fasit). Du tenker kanskje litt mer som en mann enn din venninne. 

Jeg hadde en venn (mannlig) som jeg pleide å komme til etter jobb, og jeg var ofte utslitt og frustrert til det punktet at jeg begynte å gråte. Han sa bare helt enkelt at jeg burde slutte i jobben, og da ble jeg fly forbanna fordi jeg absolutt IKKE hadde tenkt å slutte. Skjønte jo senere at han prøvde å løse "problemet" mitt, mens det jeg egentlig ville ha var trøst, samt jeg ville at han skulle være enig med meg når jeg sa hvor teite alle de andre på jobben var😆 

 

For en idiotisk ting å bli fly forbanna over. 

Anonymkode: 4336c...b94

[AnonymBruker]

Henne hadde jeg nok kuttet ut....livet er kort. Bruk det riktig.

Anonymkode: 512f8...22f

[Knirke]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

For en idiotisk ting å bli fly forbanna over. 

Anonymkode: 4336c...b94

Jeg tror poenget unnslapp deg. 

[nomore82]

Menn er fra mars og kvinner er fra venus.

Kvinner ønsker som regel aksept og forståelse for følelsene knyttet til noe, og støtte rundt dette. De ønsker ikke forslag til løsninger eller hvordan en skal takle det, med mindre de har gitt veldig tydelig ønske om det.

Menn ønsker som regel forslag til løsninger eller måter å håndtere ting på, ikke annerkjennelse for følelser eller støtte i situasjonen, med mindre de har gitt veldig tydelig ønske om det.

Dette er naturligvis ytterpunktene, og det finnes mange forskjellige situasjoner og personer imellom disse to ytterpunktene. Men her har altså venninnen din gitt tydelig beskjed om at hun ønsker støtte og forståelse, ikke løsningsforslag. Så blir det jo opp til deg om du ønsker og/eller takler å være den personen for henne, eller om du skal være ærlig å si "du, vet du, nå har du gnålt om det samme problemet i to måneder og du kommer ingen vei - ønsker du forslag fra meg til hvordan du løser det eller kan vi vær så snill å snakke om noe annet?".

Jeg har og vært der, og jeg har forståelse for denne forskjellen. Men når jeg som mann for andre/tredje eller gudene vet hvor mange ganger en person klager over de samme problemene så må jeg til slutt be de slutte med det eller høre på forslag fra meg. Men det går og litt på personen. Dersom jeg vet at dette er noe som tar veldig på så aksepterer jeg kanskje mer gnåling om det samme over lengre tid. Men dersom hele turen går i den ene tingen, gjentatte ganger, så blir lunta mi fort kort.

[AnonymBruker]

Hun vil nok ha trøst og støtte, samt noe forståelse. Ikke nødvendigvis en løsning. Fordi ikke alt lar seg løse så lett.

Anonymkode: 6226d...328

[Gjest Varg Veum]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan skjønne hva hun mener, for jeg er på samme måten. Det betyr ikke at du tar feil eller noe, men jeg kan prøve å illustrere hva jeg mener. 

Noen ganger trenger man bare å få ut frustrasjon over problemer, altså det hjelper å bare snakke om dem høyt, ja, kanskje også flere ganger. Jeg trenger ikke hjelp til disse problemene, jeg vil bare si dem høyt og rett og slett klage. Når folk kommer med løsninger, pleier det som regel å være lettvinte løsninger, og den følelsen jeg får er at personen som kommer med løsningen, anser meg som dum. Hvis det hadde vært en av de 100 første løsningene, hadde jeg ikke trengt å klage. Og selvfølgelig har jeg tenkt på alle løsninger, har enda til gode å klage og at noen har kommet opp med en løsning jeg ikke har tenkt på. Ja, det er teit, og meningsløst, men det er også ganske menneskelig å ha lyst til å klage over frustrerende situasjoner. 

Men altså, skjønner deg like godt, er like frustrerende å skulle høre på klaging konstant, spesielt om den samme situasjonen. 

 

Anonymkode: 6d637...500

Synes dette var en god oppsummering på hvordan det kan være. Det kan være utfordrende å høre på slike "utbrudd", men samtidig er det også frustrerende å føle at man ikke blir forstått ordentlig. Tror det gjelder å finne en slags balansegang her. 

[AnonymBruker]

Hun vil nok, som de over skriver, ha trøst og støtte. Og jeg skjønner at det blir mye når det skjer for ente gang. Du kan forsøke å vri samtalen over på noe annet, eller forsiktig si at "dette har vi gått gjennom før. Kanskje du må tenke nytt her?". Å direkte løse problemet kan komme bardus på mange, som egentlig ønsker noe annet. En annen taktikk er å jatte med en stund, si at "dette hørtes vondt ut" for så å gli raskt over til "la oss heller gjøre/snakke om noe mer hyggelig". Avvis henne nok ganger på denne måten til at hun skjønner at du ikke hører mer på syting. Eller du får kjøre hardt mot hardt og si "nå har du mast om dette så lenge, kan du ikke finne en løsning på det selv? Jeg gidder ikke å høre på dette mer. Hva vil du egentlig?" Anbefales forøvrig ikke, om dere fortsatt skal være venner.

Anonymkode: 652b8...474