Når du ikke har det bra? Føler du de rundt deg bryr seg?

[iansak]

Når du ikke har det bra føler du de rundt seg bryr seg å prøver å bygge seg opp, hjelpe deg, ser deg uansett hva saken måtte gjelde? Eller føler du de trekker seg unna, «overser» later som ingen ting? 

[AnonymBruker]

Det varierer litt... Jeg sliter med moderat angst og depresjon. Dette er det ingen som vet om. 

Når jeg har dårlige dager så føler jeg de som er i nær familie ikke bidrar til at jeg kommer meg ut av tankene mine. De forverrer det helst. (mest sannsynlig fordi de ikke vet hva som skjer) Det samme gjelder forsåvidt nære venner også i enkelte tilfeller. 

Selv om det føles sånn, så VET jeg at både venner og familie vil det beste for meg. Og jeg vet også at dersom jeg vil snakke med noen, så stiller de opp. Problemet mitt ligger i at de ikke vet hva som skjer, og heller ikke hva de skal gjøre. 

Jeg føler ikke at de trekker seg unna, men jeg vet at jeg selv trekker meg unna. 

Anonymkode: b0aac...bc3

[AnonymBruker]

Nope

Anonymkode: 3d34c...2cd

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: ffb12...99b

[AnonymBruker]

Nei. Det er de "nærmeste" som har gjort med suicidal. 

Anonymkode: 926b9...077

[AnonymBruker]

Ja, de bryr seg - men føler ofte at jeg blir oppfattet som "den sterke", og at jeg kommer til å klare meg selv alene uten deres hjelp.
Min nærmeste familie har mer enn nok med seg selv og sine problemer. Familieproblemene har nok bidratt til at jeg sliter.
Når det gjelder mine nærmeste venner så sliter jeg mer med å ta kontakt og be om hjelp. Det er nok vanskelig å støtte noen som har problemer med å åpne seg ordentlig. De vil sikkert hjelpe men får ikke til. Jeg forstår at de forsøker å late som ingenting enkelte ganger. De vet nok ikke hva de skal gjøre.

Anonymkode: 10602...833

[AnonymBruker]

Nei, så sant ikke jeg forteller det. Og selv da er det enkelte som ikke tar meg seriøst og prøver å vri fokuset over på at det er alltid "noen" som har det verre enn meg..

Føler også i perioder at venner og bekjente er veldig dårlige på å ta kontakt med meg, Er som oftest jeg som må ta iniativet, og det kan bli irriterende til tider..
 

Anonymkode: 62712...410

[AnonymBruker]

Jeg forteller ikke noen at jeg har det vanskelig. Gjorde det da jeg var barn, men ble avfeid hele tiden. Så nå ordner jeg opp i mine egne greier selv. Så sant jeg klarer.

Anonymkode: e376a...a45

[AnonymBruker]

Nei, de merker aldri noe. Av og til hvis jeg sier til onlinevenner at jeg har det dritt osv, så får jeg god støtte/peptalk etc. Men ingen i det virkelige liv merker noe.

Jeg merker veldig lett når mine nærmesye sliter. Ser det på hva de spiser/gjør/tiltaksløshet/søvnmønster/ting de sier/hygiene. Men jeg holder masken og ingen ser noe, og de få gangene jeg har uttalt meg så blir jeg avfeid med "neiiiida ikke tenk sånn" osv.

Anonymkode: 3a20d...614

[Gjest bienvilleparish]

Nei. Eller mamma og mormor gjør, resten gir blanke. Selv om de vet det ikke går bra. Eneste ganga folk skriker om hvor høyt du er elsket eller at de skulle vært der for deg er når du er dau. 

[Gjest Warrior]

Ja de bryr seg og vil jeg skal ha det bra. De har sett meg på mitt verste. Sett mye av aggresjonen og når jeg har gjort ting jeg angrer på. Likevel bryr de seg og vil hjelpe. De som hjalp tidligere i år og fikk meg innlagt. 

[AnonymBruker]

De bryr seg, men jeg er en som liker å holde meg alene når jeg har det vondt. De tilbyr meg alltid hjelp, men jeg takker nei. 

Anonymkode: 03c38...f13

[AnonymBruker]

Har mange rundt meg som støtter meg hvis jeg trenger det. Men som regel vil jeg være litt alene om jeg har det vanskelig. Vet at jeg har både familie og venner som er der hvis jeg trenger det. 

Anonymkode: 19933...d5c

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig en person som liker å jobbe med meg selv og mine følelser om noe er vanskelig/vondt. Kan prate med kjæresten om det. Men ellers klarer jeg som regel å ordne opp selv. Jeg liker også å kunne ha en av/på-knapp, at jeg selv kan velge at "nå må du bruke litt tid på å tenke på...." eller "nå trenger du å slappe litt av å gjøre noe helt annet". Da kan det være litt slitsomt om andre er litt for pågående. Og jeg vil på en måte ha "makten" over egne tanker og følelser. Ikke måte rippe opp i ting hele tiden.

Men jeg har opplevd et par ganger at jeg kanskje ikke fikk nok støtte. Opplevd et par vanskelige ting. Har fortalt det til min omgangskrets og sagt at jeg akkurat nå bare har behov for å tenke over ting selv osv og ønsker ikke at det blir et tema når vi treffes (jeg vil gjerne glemme ting for en periode når jeg er sosial så jeg faktisk kan ha det litt gøy). Ingen spurte når vi var sammen de neste gangene. Helt ok, var jo det jeg ba om. Men samtidig så synes jeg det er litt rart at ingen sendte meg en privat melding bare for å f.eks skrive at de tenker på meg og at jeg bare må ta kontakt hvis jeg ønsker å prate. Da vet man at man har noen som bryr seg og det blir ikke like vanskelig å ta kontakt igjen hvis jeg likevel skulle trengt å prate litt. 

Anonymkode: 91340...47a

[AnonymBruker]

Folkene rundt meg er de som bryter meg ned, i større og mindre grad.
Hadde en periode hvor jeg forsøkte å holde kontakt med de som bygger opp instedet for å rive ned, men nå har jeg mistet kontakten med de også fordi jeg synes hele situasjonen rett og slett er pinlig. Orker ikke ta kontakt med dem, for jeg vet jeg ikke kommer til å være i stand til å følge opp. Vil bare være i fred. Situasjonen har pågått såpass lenge nå, og blitt så kompleks at ingen ville forstått uansett.

Anonymkode: 01bca...8f8

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke andre har noe med det, syns det er min egen sak å ordne opp/søke hjelp og nyttiggjøre meg av den hjelpen. Om ikke annet lese noen bøker om selvutvikling og ta til meg det jeg leser. Man har ansvaret for eget liv. Syns ikke det er noen god ide å spille ‘offer’.

Anonymkode: 23644...628

[AnonymBruker]

Føler ikke vennene mine bryr seg, siden de bare vil endre tema hvis jeg prøver prate om noe vanskelig. Men mine foreldre føler jeg lytter og bryr seg.

Anonymkode: c6ea6...cfe