Mor som kommenterer kroppen min i krangler

[AnonymBruker]

Jeg og mamma havner nokså ofte i krangler og diskusjoner. Hvorfor vet jeg ikke, men vi har veldig ulike måter å løse problemer på, kommunisere, og legge fram ting på. Spesielt ille blir det rundt jul, påske og sommerferien hvor vi gjerne tilbringer flere dager sammen. Det virker for meg som om mamma har funnet en måte å "vinne" krangelen på eller å jekke meg ned på. F.eks. i jula rett etter et selskap med masse god mat fortalte hun meg at jeg måtte begynne å passe vekta. I en annen anledning oppstod det en nokså heftig diskusjon rundt frokostbordet og i det jeg ville avslutte samtalen og ta meg enda ett rundtstykke spurte hun meg nokså spydig om jeg var sikker på at jeg skulle ha enda ett rundstykke (det var myntet å vekten min). Ellers typiske kommentarer når hun er småsur som:

"skulle ikke du jogge i dag da? jeg tror du kunne hatt godt av det"

"fortsetter du slik kommer du til å ese ut"

"du bør virkelig passe på sukkerinntaket ditt, du har begynt å bli litt ... nei jeg skal ikke si det engang"

"er du sikker på at du egentlig ikke trenger størrelse M?"

Det begynner å påvirke selvbildet mitt litt for hun er jo en omsorgsperson jeg har hatt hele livet. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal legge det frem for henne for da blir hun som sagt bare sur og går rett i forsvarsposisjon. 

Jeg er forresten 22 år gammel, bor ikke hos foreldrene mine, trener flere ganger i uka og spiser sunt, og bruker størrelse 34/XS. Jeg er på ingen måte stor.

Anonymkode: f4205...161

[AnonymBruker]

❤️ Stakkars deg❤️

Dette var ikke snilt 🧐

Anonymkode: ead0a...d70

[000VF000]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

 

"skulle ikke du jogge i dag da? jeg tror du kunne hatt godt av det"

Anonymkode: f4205...161

Og det sier du som er gammel?

Quote

"fortsetter du slik kommer du til å ese ut"

 

Jeg er ung, hvis jeg legger på meg har jeg hele livet foran meg på å gå ned igjen

Quote

"du bør virkelig passe på sukkerinntaket ditt, du har begynt å bli litt ... nei jeg skal ikke si det engang"

Hvorfor tør du ikke si hva du egentlig mener?

Quote

"er du sikker på at du egentlig ikke trenger størrelse M?"

Sikker på at ikke DU trenger M/XXL?

Quote

Det begynner å påvirke selvbildet mitt litt for hun er jo en omsorgsperson jeg har hatt hele livet. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal legge det frem for henne for da blir hun som sagt bare sur og går rett i forsvarsposisjon. 

Jeg er forresten 22 år gammel, bor ikke hos foreldrene mine, trener flere ganger i uka og spiser sunt, og bruker størrelse 34/XS. Jeg er på ingen måte stor.

Det er tøft, men du må stå opp for deg selv. Bare fordi hun er din mor har hun ingen rett til å tråkke på deg. 

[Rant]

Det der er ikke sunt. Hun projiserer sin egen usikkerhet over på deg. Det er fint at du ser det hun gjør er feil, bare pass på å minn deg selv på det. Du er slank. Du kommer ikke til å plutselig ese ut om du spiser et ekstra rundstykke. Husk det. Ikke la hun få trykke deg ned på den måten. Slike kommentarer er en form for psykisk mishandling. 

[AnonymBruker]

Her må du angripe tilbake, og gå direkte på henne slik hun får dårlig samvittighet. 

Spør henne om hun syns det er akseptabelt av en mor å påføre sin egen datter spiseforstyrrelser. For det virker som  det er det hun prøver på! 

Anonymkode: ef7fe...9fd

[AnonymBruker]

Kanskje hun sier dette fordi hun er HELT sikker på at du ikke tar deg nær av det, med mindre du har hatt spiseforstyrrelser tidligere. Pappa pleier å gjøre slikt med meg, men tror han ikke mener noe med det. 

Jeg kan ta meg i å erte samboer fordi han har lagt på seg. Han har alltid vært slank, jeg syns han kler godt sine ekstra kilo. Jeg hadde aldri gjort dette om han hadde hatt komplekser på egen kropp. Vi liker å erte hverandre. Men forstår at dette med kropp kan bli fort sårt. 

Anonymkode: 59f67...c8e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her må du angripe tilbake, og gå direkte på henne slik hun får dårlig samvittighet. 

Spør henne om hun syns det er akseptabelt av en mor å påføre sin egen datter spiseforstyrrelser. For det virker som  det er det hun prøver på! 

Anonymkode: ef7fe...9fd

Jeg ønsker ikke å angripe tilbake da jeg heller vil løse konflikten på en rolig måte. Ved å angripe vil hun bare heve stemmen, bli sur i dagevis, og gi meg skylden for en lite trivelig familieferie. Det funker rett og slett ikke. 

Hun er i overgangsalderen og det merkes. Negativ og bitter på alt og alle, men spesielt meg. For alt jeg vet kommer det kanskje av egen usikkerhet da hun selv holder på å bli gammel og ser endringer hos seg selv, og jeg ønsker jo selvsagt ikke å være ekkel mot noen som kanskje sliter. 

Ts

Anonymkode: f4205...161

[AnonymBruker]

Jobber i brudesalong og da er jo ofte mødre med. Og veldig ofte er mødre rett og slett slemme med døtrene sine. Så mye slemt som sies om kropp. Blir like overrasket hvergang!

Anonymkode: 24d0b...131

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun sier dette fordi hun er HELT sikker på at du ikke tar deg nær av det, med mindre du har hatt spiseforstyrrelser tidligere. Pappa pleier å gjøre slikt med meg, men tror han ikke mener noe med det. 

Jeg kan ta meg i å erte samboer fordi han har lagt på seg. Han har alltid vært slank, jeg syns han kler godt sine ekstra kilo. Jeg hadde aldri gjort dette om han hadde hatt komplekser på egen kropp. Vi liker å erte hverandre. Men forstår at dette med kropp kan bli fort sårt. 

Anonymkode: 59f67...c8e

Jeg hadde et forstyrret forhold til mat tidlig i tenårene som det raskt ble fikset opp i. 

Det er ingen koselig erting, men snakk om en sur og spydig undertone og gjerne midt oppi krangler. Jeg tar det ikke humoristisk heller, men fjerner meg selv fra situasjonen.

Ts

Anonymkode: f4205...161

[AnonymBruker]

Det slår ikke mora mi. 
 

Mamma har alltid hatt feite venner. Jeg er litt rund, mamma sa plutselig: Jeg liker ikke tjukke folk. Mamma har aldri vært spinkel, jeg har aldri vært direkte feit eller tjukk. Men mamma sa til meg, og om meg at hun ikke liker tjukke folk. Er det rart jeg er suscidal🤷🏻‍♀️🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 89342...83e

[Nymerïa]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å angripe tilbake da jeg heller vil løse konflikten på en rolig måte. Ved å angripe vil hun bare heve stemmen, bli sur i dagevis, og gi meg skylden for en lite trivelig familieferie. Det funker rett og slett ikke. 

 

Anonymkode: f4205...161

Det er i så fall ganske voksent av deg, de fleste tror jeg hadde glefset tilbake.

For å løse dette på en rolig måte svarer du "Jeg er sikker på at du mener det" når hun kommer med disse kommentarene. Da viser du at du er uinteressert i å gå inn i en diskusjon og at du egentlig ikke kunne brydd deg mindre om hva hennes personlige mening er, samtidig som du er høflig.

Jeg ser at du skriver at dette påvirker selvbildet ditt. Denne delen må du nesten ta tak i selv. Moren din er i sin fulle rett til å mene akkurat det hun vil. Du er i din fulle rett til å gi blaffen i absolutt alt hun mener. Ikke gi andre makt over selvbildet ditt, det er makt som kan misbrukes.

Endret 17. juli 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Kan du ikke prøve å svar: Jeg blir lei meg når du sier sånt.

Ofte mye mer effektivt enn å gå til angrep tilbake. Da vil hun nok tenke litt på det etterpå.

Anonymkode: 83c53...8d2

[AnonymBruker]

Hva sier eller gjør de andre i familien når dette skjer?

Jeg er enig med deg TS i at det er lite lurt å angripe tilbake i samme tone. Men jeg synes du skal svare henne. Snakk ut i fra din opplevelse av situasjonen og fortell hvor vanskelig du opplever det at hun kommenterer vekt og kropp ved krangling.

Kanskje kan du rett og slett spørre henne (rolig): «Hvorfor kommenterer du kroppen min når vi krangler om ... ?»

Eller: «Jeg blir lei meg når jeg får kommentarer på kropp og vekt» / «Jeg synes vi kan diskutere/krangle uten å snakke nedsettende om kropp og vekt» 

Anonymkode: 7723e...ba0

[AnonymBruker]

Neste gang hun sier noe sånt så spør hva som er grunnen til at hun kommenterer vekten og kroppen din. Spør henne rett ut hva problemet er? Blir hun sur så er det hennes problem. Ville bare fjernet meg fra henne og hun vet akkurat hva hun holder på med. Overgangsalder er ingen grunn til å oppføre seg dårlig.

Anonymkode: 42f75...0cd

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke å angripe tilbake da jeg heller vil løse konflikten på en rolig måte. Ved å angripe vil hun bare heve stemmen, bli sur i dagevis, og gi meg skylden for en lite trivelig familieferie. Det funker rett og slett ikke. 

Hun er i overgangsalderen og det merkes. Negativ og bitter på alt og alle, men spesielt meg. For alt jeg vet kommer det kanskje av egen usikkerhet da hun selv holder på å bli gammel og ser endringer hos seg selv, og jeg ønsker jo selvsagt ikke å være ekkel mot noen som kanskje sliter. 

Ts

Anonymkode: f4205...161

Du behøver ikke å være ekkel for å sette grenser. 

Med en gang dere har en diskusjon og hun kommenterer noe vektrelatert så kan du si; "Jeg har lagt merke til at da vi er uenige så kommenterer du ofte på matinntaket eller vekta mi. Hva er grunnen til det?" - Dette da gjerne da det skjer, så hun ikke kan komme med at det ikke er sant. 

Eller noe så enkelt som "Nå er det slutt på å kommentere min vekt eller mitt matinntak hver gang vi diskuterer". 

For selv om du synes det er kjedelig at hun skal bli sur i dagesvis, så vil det antageligvis være mindre av disse kommentarene etterhvert som du setter grenser. I motsetning til at det vil skje mye mer etterhvert antageligvis. 

Og jeg har vært der... Bare at for meg så startet det da jeg var 14 år og jeg fikk beskjed om å løpe meg en tur istedet for å spise. 

Anonymkode: 07f1b...5c4

[AnonymBruker]

Å snakke nedsettende om utseendet er det absolutte lavmål..

Din feite, stygge hore.  Det sier man når man har ingen argumenter, Ingen folkeskikk og mangler grunnleggende sosiale ferdigheter.

Jeg ville bare gjentatt det hun sier, med et spørsmålstegn. Synes du jeg trenger å slanke meg? 

Anonymkode: 8993c...521

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mamma havner nokså ofte i krangler og diskusjoner. Hvorfor vet jeg ikke, men vi har veldig ulike måter å løse problemer på, kommunisere, og legge fram ting på. Spesielt ille blir det rundt jul, påske og sommerferien hvor vi gjerne tilbringer flere dager sammen. Det virker for meg som om mamma har funnet en måte å "vinne" krangelen på eller å jekke meg ned på. F.eks. i jula rett etter et selskap med masse god mat fortalte hun meg at jeg måtte begynne å passe vekta. I en annen anledning oppstod det en nokså heftig diskusjon rundt frokostbordet og i det jeg ville avslutte samtalen og ta meg enda ett rundtstykke spurte hun meg nokså spydig om jeg var sikker på at jeg skulle ha enda ett rundstykke (det var myntet å vekten min). Ellers typiske kommentarer når hun er småsur som:

"skulle ikke du jogge i dag da? jeg tror du kunne hatt godt av det"

"fortsetter du slik kommer du til å ese ut"

"du bør virkelig passe på sukkerinntaket ditt, du har begynt å bli litt ... nei jeg skal ikke si det engang"

"er du sikker på at du egentlig ikke trenger størrelse M?"

Det begynner å påvirke selvbildet mitt litt for hun er jo en omsorgsperson jeg har hatt hele livet. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal legge det frem for henne for da blir hun som sagt bare sur og går rett i forsvarsposisjon. 

Jeg er forresten 22 år gammel, bor ikke hos foreldrene mine, trener flere ganger i uka og spiser sunt, og bruker størrelse 34/XS. Jeg er på ingen måte stor.

Anonymkode: f4205...161

Jeg får så vondt av å lese dette. ❤️ Sånn er min mor, og har vært hele oppveksten min. Jeg sliter noe voldsomt med kroppsbildet mitt fremdeles i en alder av 35. Min mor er mindre enn gjennomsnittet. Jeg vil påstå jeg er helt normal. Sammenlignet med henne er jeg større.  Veier 59 og er 1.65cm høy. Jeg ser på meg selv som tykk selv om jeg innerst inne vet at jeg ikke er veldig tykk. Mamma kommenterte veldig likt som din mor 😞 hun kjøper alltid julegaver i str L til meg. Jeg bruker s/36. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan ville datteren sin så vondt. Skjønner de ikke at dette ødelegger så mye mer enn de kan ane? Har du prøvd å ta til motmæle?  Håper virkelig at dette ikke ødelegger selvfølelsen din❤️ 

Anonymkode: aac9f...711

[AnonymBruker]

Høres ikke bra ut i det helet tatt! Du får si til henne: TA DEG SAMMEN A!!

Anonymkode: b91f9...27f