Stebarn med diagnose

[Fiol85]

Mitt stebarn har diagnosen asberger og fungerer av den grunn svært dårlig sosialt. Barnet er i tidlig 20 årene, og bor hos mammaen sin. I perioder er barnet hos oss og jeg lurer på om noen har tips/erfaring med hvordan man burde gå frem for å få foreldrene til å hjelpe barnet til å klare seg best mulig. Det er kun spill som står k hodet på barnet, døgnet rundt. Det er mye hyl, skrik og roping til skjermen, noe som er slitsomt. Jeg tenker de voksne burde satt seg ned, helst sammen og sammen med barnet og laget en plan for flytting for seg selv, kartlegge boevne og behov. Når jeg tar det opp her hjemme får jeg til svar at barnet er voksent. Jeg holder på å bli sprø i de periodene barnet er hos oss, men er samtidig bekymret for fremtiden til barnet da dette ikke går oppover. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Fiol85 skrev:

Mitt stebarn har diagnosen asberger og fungerer av den grunn svært dårlig sosialt. Barnet er i tidlig 20 årene, og bor hos mammaen sin. I perioder er barnet hos oss og jeg lurer på om noen har tips/erfaring med hvordan man burde gå frem for å få foreldrene til å hjelpe barnet til å klare seg best mulig. Det er kun spill som står k hodet på barnet, døgnet rundt. Det er mye hyl, skrik og roping til skjermen, noe som er slitsomt. Jeg tenker de voksne burde satt seg ned, helst sammen og sammen med barnet og laget en plan for flytting for seg selv, kartlegge boevne og behov. Når jeg tar det opp her hjemme får jeg til svar at barnet er voksent. Jeg holder på å bli sprø i de periodene barnet er hos oss, men er samtidig bekymret for fremtiden til barnet da dette ikke går oppover. 

Man blir sprø av å være stemor. Jeg har lært meg å skru helt av følelser i stebarnbesøk tiden. Oppfører meg eksemplarisk og overlater konflikter til den som brakte dette mennesket inn i verden. Som stemor klarer jeg ikke utvise samme kjærlighet som biologiske foreldre, men jeg elsker faren, og synes det er verdt å leve med stebarn for vårt forhold.

Jeg betegnes som en fantastisk tålmodig og snill stemor. Og jeg er det. Jeg later som jeg er mer glad i stebarnet enn jeg er. For det er sånn følelsene mine er. Jeg føler ikke noe dyp kjærlighet. Men jeg vil det skal fungere.

Istedenfor å sortmaler, pleier jeg tenke at de dagene meg og min kjære har for oss selv blir ti tusen ganger mer verdt. Og jeg flyter på dem i mer utfordrende tider.

Jeg tror aldri stebarn blir direkte enkelt. Du skal ha en rolle overfor dem som krever kjærlighet på et veldig dypt plan, og med en mor/ far i bildet på andre siden kan du aldri helt ta mors/ farsrollen og det blir alltid litt vanskelig.

Tror ikke det er noen spesielt god løsning i din sak, annet enn kom deg gjennom det, hvis faren til barnet er verdt det.

Anonymkode: 8f7d3...68e

[AnonymBruker]

Spiller han Fortnite? Jobber eller studerer ikke?

Anonymkode: 9e756...b4b

[duplexx]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man blir sprø av å være stemor. Jeg har lært meg å skru helt av følelser i stebarnbesøk tiden. Oppfører meg eksemplarisk og overlater konflikter til den som brakte dette mennesket inn i verden. Som stemor klarer jeg ikke utvise samme kjærlighet som biologiske foreldre, men jeg elsker faren, og synes det er verdt å leve med stebarn for vårt forhold.

Jeg betegnes som en fantastisk tålmodig og snill stemor. Og jeg er det. Jeg later som jeg er mer glad i stebarnet enn jeg er. For det er sånn følelsene mine er. Jeg føler ikke noe dyp kjærlighet. Men jeg vil det skal fungere.

Istedenfor å sortmaler, pleier jeg tenke at de dagene meg og min kjære har for oss selv blir ti tusen ganger mer verdt. Og jeg flyter på dem i mer utfordrende tider.

Jeg tror aldri stebarn blir direkte enkelt. Du skal ha en rolle overfor dem som krever kjærlighet på et veldig dypt plan, og med en mor/ far i bildet på andre siden kan du aldri helt ta mors/ farsrollen og det blir alltid litt vanskelig.

Tror ikke det er noen spesielt god løsning i din sak, annet enn kom deg gjennom det, hvis faren til barnet er verdt det.

Anonymkode: 8f7d3...68e

Bevare meg vel.

[Fiol85]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man blir sprø av å være stemor. Jeg har lært meg å skru helt av følelser i stebarnbesøk tiden. Oppfører meg eksemplarisk og overlater konflikter til den som brakte dette mennesket inn i verden. Som stemor klarer jeg ikke utvise samme kjærlighet som biologiske foreldre, men jeg elsker faren, og synes det er verdt å leve med stebarn for vårt forhold.

Jeg betegnes som en fantastisk tålmodig og snill stemor. Og jeg er det. Jeg later som jeg er mer glad i stebarnet enn jeg er. For det er sånn følelsene mine er. Jeg føler ikke noe dyp kjærlighet. Men jeg vil det skal fungere.

Istedenfor å sortmaler, pleier jeg tenke at de dagene meg og min kjære har for oss selv blir ti tusen ganger mer verdt. Og jeg flyter på dem i mer utfordrende tider.

Jeg tror aldri stebarn blir direkte enkelt. Du skal ha en rolle overfor dem som krever kjærlighet på et veldig dypt plan, og med en mor/ far i bildet på andre siden kan du aldri helt ta mors/ farsrollen og det blir alltid litt vanskelig.

Tror ikke det er noen spesielt god løsning i din sak, annet enn kom deg gjennom det, hvis faren til barnet er verdt det.

Anonymkode: 8f7d3...68e

Barnet er ikke her så ofte lengre grunnet alder. Det er leit å innrømme at jeg ikke klarer å bli skikkelig glad k barnet, men det har vært noen tøffe tak som har satt sitt preg på det hele. Pappaen er verdt det ellers hadde jeg ikke orket. jeg skjønner så godt hans fortvilelse ved å ikke ha fått et normalt barn, men samtidig blir ikke barnet noe bedre fungerende ved å late som ingen ting.

 

[Fiol85]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiller han Fortnite? Jobber eller studerer ikke?

Anonymkode: 9e756...b4b

Akkurat nå vet jeg ikke hva han spiller fordi jeg ikke får noe helt klart svar når jeg spør. Han har studert, men jobber ikke. Jeg tenker han trenger en tilpasset arbeidsplass, selv om han nok vil kunne gjøre oppgavene sine godt hvis han liker dem, men han kan ikke «oppføre seg» overfor kollegaer/kunder ol

[AnonymBruker]

Altså, han har jo krav på diverse bistand/veiledning/hjelp via kommunen. Og Nav er vel på banen?

Anonymkode: 55c25...74a

[Fiol85]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, han har jo krav på diverse bistand/veiledning/hjelp via kommunen. Og Nav er vel på banen?

Anonymkode: 55c25...74a

Han har visst sendt søknad til nav om økonomisk bistand.

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Man blir sprø av å være stemor. Jeg har lært meg å skru helt av følelser i stebarnbesøk tiden. Oppfører meg eksemplarisk og overlater konflikter til den som brakte dette mennesket inn i verden. Som stemor klarer jeg ikke utvise samme kjærlighet som biologiske foreldre, men jeg elsker faren, og synes det er verdt å leve med stebarn for vårt forhold.

Jeg betegnes som en fantastisk tålmodig og snill stemor. Og jeg er det. Jeg later som jeg er mer glad i stebarnet enn jeg er. For det er sånn følelsene mine er. Jeg føler ikke noe dyp kjærlighet. Men jeg vil det skal fungere.

Istedenfor å sortmaler, pleier jeg tenke at de dagene meg og min kjære har for oss selv blir ti tusen ganger mer verdt. Og jeg flyter på dem i mer utfordrende tider.

Jeg tror aldri stebarn blir direkte enkelt. Du skal ha en rolle overfor dem som krever kjærlighet på et veldig dypt plan, og med en mor/ far i bildet på andre siden kan du aldri helt ta mors/ farsrollen og det blir alltid litt vanskelig.

Tror ikke det er noen spesielt god løsning i din sak, annet enn kom deg gjennom det, hvis faren til barnet er verdt det.

Anonymkode: 8f7d3...68e

Ekkelt.

Anonymkode: 56c76...072

[jukkapalme]

Barnet?! Altså, en person tidlig i 20-årene er ikke noe barn, Asperger eller ikke! Kan sikkert oppføre seg som et barn, ja, men det blir noe helt annet. 

Endret 17. juli 2020 av jukkapalme

[Gjest Anonymus Notarius]

Barnet? Vedkommende er jo voksen. 

[AnonymBruker]

Hvorfor omtaler du personen som et barn? Det er jo ikke snakk om et barn, men en voksen person!

Anonymkode: f7e0d...f17

[AnonymBruker]

Selvfølgelig måtte det være Asperger -_- har det selv. 
Jeg håper ikke broren min som også har det får barn. Jeg skal ikke ha. Jeg bare vet at det ikke blir glede å få dem. 

Anonymkode: 5e453...0d5

[AnonymBruker]

Har de tenkt at han skal bo hjemme resten av livet? I så fall må de ihvertfall sette opp regler for skriking døgnet rundt. Våkner dere ikke?

Jeg har en sønn med Asperger. Heldigvis har han ikke slike problemer, men faren (vi er skilt nå) spiller sjakk på data og skriker og banner til skjermen når han taper eller gjør et trekk som ikke er bra 😞 Skulle ønske at noen hadde tatt tak i problemene hans som barn. Særs usjarmerende med voksne folk som oppfører seg som 3-åringer! Heldigvis har jeg vært nøye med grenser og oppførsel på Aspergergutten vår!

Anonymkode: 013f7...fed

[Ambador]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har de tenkt at han skal bo hjemme resten av livet? I så fall må de ihvertfall sette opp regler for skriking døgnet rundt. Våkner dere ikke?

Jeg har en sønn med Asperger. Heldigvis har han ikke slike problemer, men faren (vi er skilt nå) spiller sjakk på data og skriker og banner til skjermen når han taper eller gjør et trekk som ikke er bra 😞 Skulle ønske at noen hadde tatt tak i problemene hans som barn. Særs usjarmerende med voksne folk som oppfører seg som 3-åringer! Heldigvis har jeg vært nøye med grenser og oppførsel på Aspergergutten vår!

Anonymkode: 013f7...fed

Fint å høre at noen prøver så godt de kan å stille normale krav/lære barna sine god oppførsel selv om de har diagnose som tilsier at de ikke er gode på deg naturlig. 

Finnes vel en masse folk med diagnoser som har lært seg det? Tar kanskje lengre tid/må inn med teskje, men verdt innsatsen for barnet sin del? 

Virker for meg som mange bruker diagnoser for å si at barnet har ikke sjanse til å lære ditt og datt. Men kan fort bli at de bare gir opp, slutter å prøve og dermed lager problemene større enn de kunne vært?