Hvordan kan jeg forsvare meg her?

[AnonymBruker]

Stedatteren på 16 er veldig opptatt av barneoppdragelse for tiden. Hun har mindre halvsøsken og mener at jeg oppdrar de for lett og mener selv at hun er bedre oppdratt. hun drar ofte frem sin mors oppdragelse og at hun selv har blitt så fantastisk. 
jeg er ikke helt enig der. Hun er en fantastisk jente på veldig mange måter, men under opoveksten har jeg reagert på hvirdan hun ser på seg selv (at hun er så veldig mye bedre enn alle andre) og har opplevd henne som veldig frekk gjennom hele oppveksten. 

Nå begynner jeg å bli litt lei av dette og har veldig lyst til å svare for meg. Hun begynner å bli stor å burde forstå hvordan ting fungerer. 
 

moren hennes har hatt barn kun annenhver uke siden hun var fire år. Jeg har barna mine hver dag, hver uke (noe jeg er veldig takknemmelig for) og har mesteparten ansvaret for de selv da min mann jobber mye og har veldig mange hobbyer.. jeg liker livet mitt, men folk blir slitne og det er ikke alltid at man gjør ting etter boka. 
men jeg er veldig opptatt av at barna mine skal være hyggelige og snille mot alle og se på folk med likeverd. 
 

moren hennes har sendt jenta si til oss når hun selv har vert syk, når hun har dratt på jenteturer osv. Og vi har tatt imot med åpne armer. Det har også vert tilfeller der mor har sagt at hun har vert for syk til å ha barnet sitt, men jeg har møtt hun på kjøpesenteret samme dag. 
 

hva er innafor å si til stedatteren min?  Jeg skjønner at jeg ikke kan si hele sannheten, men noe må jeg da kunne si i mitt forsvar her? 

Anonymkode: bb629...3e1

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal begynne å diskutere dette. Hun er bare 16, det må holde å si at det er du og faren hennes som oppdrar deres barn, ikke hun.

Sønnen min sier forøvrig det samme om sine halvsøsken hos far. Jeg sier ikke så mye, det er ikke min sak.

Anonymkode: 1e72d...3d6

[Nikea]

Bare ignorer det, tenker jeg. Det er ikke noen vits i å belære en 16-åring, hun kommer ikke til å ta det til seg. 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal gjøre noe som helst.  Det er veldig typisk attenåringer mener de sitter med fasitsvaret på hva du selv vet er mer komplekst enn de forstår, og slikt behandler man alltid med mild overbærenhet.  (Jeg har bitt meg i tunga minst tusen ganger for ikke å si noe til datteren min når hun har vært skråsikker på ting hun ikke har kunnskap om)

 

Hvis du absolutt føler at du må gjøre noe, kan du gi henne ansvaret for de små barna for en dag eller to, der du kun sitter som en observatør på sidelinjen, klar til å gripe inn hvis hun gjør noe veldig galt.

Da kan hun selv oppleve hvordan en situasjon eskalerer hvis hun ikke håndterer den rett, og at det er mye lettere å oppdra andres barn fra sidelinjen, enn å være i situasjonen.

Anonymkode: b72c9...c59

[Gjest WhisperingWind]

Du skal ikke dra inn verken hennes mor eller oppdragelsen hennes. Hun er 16.hun tror hun vet alt om hvordan verden fungerer 😂

Du sier rett og slett at du har hørt hva hun mener, men at det er dine barn og du er deres mor. Så du avgjør hvordan du vil oppdra dine barn. Når hun får egne barn så kan hun oppdra de som hun ønsker.

Tro meg. Hun kommer til å "eeeelske" alle som da har en mening om hennes måte å gjøre ting på😂😂😂

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du skal gjøre noe som helst.  Det er veldig typisk attenåringer mener de sitter med fasitsvaret på hva du selv vet er mer komplekst enn de forstår, og slikt behandler man alltid med mild overbærenhet.  (Jeg har bitt meg i tunga minst tusen ganger for ikke å si noe til datteren min når hun har vært skråsikker på ting hun ikke har kunnskap om)

 

Hvis du absolutt føler at du må gjøre noe, kan du gi henne ansvaret for de små barna for en dag eller to, der du kun sitter som en observatør på sidelinjen, klar til å gripe inn hvis hun gjør noe veldig galt.

Da kan hun selv oppleve hvordan en situasjon eskalerer hvis hun ikke håndterer den rett, og at det er mye lettere å oppdra andres barn fra sidelinjen, enn å være i situasjonen.

Anonymkode: b72c9...c59

* at tenåringer

Anonymkode: b72c9...c59

[Raven.Writingdesk]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stedatteren på 16 er veldig opptatt av barneoppdragelse for tiden. Hun har mindre halvsøsken og mener at jeg oppdrar de for lett og mener selv at hun er bedre oppdratt. hun drar ofte frem sin mors oppdragelse og at hun selv har blitt så fantastisk. 
jeg er ikke helt enig der. Hun er en fantastisk jente på veldig mange måter, men under opoveksten har jeg reagert på hvirdan hun ser på seg selv (at hun er så veldig mye bedre enn alle andre) og har opplevd henne som veldig frekk gjennom hele oppveksten. 

Nå begynner jeg å bli litt lei av dette og har veldig lyst til å svare for meg. Hun begynner å bli stor å burde forstå hvordan ting fungerer. 
 

moren hennes har hatt barn kun annenhver uke siden hun var fire år. Jeg har barna mine hver dag, hver uke (noe jeg er veldig takknemmelig for) og har mesteparten ansvaret for de selv da min mann jobber mye og har veldig mange hobbyer.. jeg liker livet mitt, men folk blir slitne og det er ikke alltid at man gjør ting etter boka. 
men jeg er veldig opptatt av at barna mine skal være hyggelige og snille mot alle og se på folk med likeverd. 
 

moren hennes har sendt jenta si til oss når hun selv har vert syk, når hun har dratt på jenteturer osv. Og vi har tatt imot med åpne armer. Det har også vert tilfeller der mor har sagt at hun har vert for syk til å ha barnet sitt, men jeg har møtt hun på kjøpesenteret samme dag. 
 

hva er innafor å si til stedatteren min?  Jeg skjønner at jeg ikke kan si hele sannheten, men noe må jeg da kunne si i mitt forsvar her? 

Anonymkode: bb629...3e1

Kan du gi noen eksempler på hva du mener med at «folk blir sliten og det er ikke sikkert man gjør ting etter boka» ? 

Hun er 16 år og sammenligner tydeligvis måten hun har blitt oppdratt på med småsøsknene. Kanskje bunner det litt i sjalusi, og/eller en opplevelse av at de har det mildere enn hva hun har hatt? 
 

I stedet for å sette hennes mor i et negativt lys (som bare vil skape konflikt mellom dere, hun vil være lojal mot sin mor, og derfor mest sannsynlig såret om du sier noe negativt) - så kan du heller påpeke at barn er ulike og dermed oppdrar man dem også ulikt. Eksempelvis har hun vært enebarn men hennes småsøsken er to. 

Så det at hun driver å sammenligner er meningsløst. 
 

Også kan du si at du synes det er trist og ugreit at hun snakker negativt om småsøsknene (sier hun var «mer oppdragen» enn dem) og din måte å være mamma på. Det er flott at hun er fornøyd med sin mor og barndom men det gir henne ikke rett til å snakke negativt om din måte å være mamma på, og heller ikke å snakke nedsettende/kritiserende mot småsøsken.

Avslitningsvis kan du legge til to ting: Å gå rundt å korrigere andre (både deg og søsken) er en form for hakking, og det vil du ikke akseptere. Og: 
Det er du og far som er de voksne, så dere tar dere av oppdragelsen til barna. 

Endret 17. juli 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Kan du gi noen eksempler på hva du mener med at «folk blir sliten og det er ikke sikkert man gjør ting etter boka» ? 

Hun er 16 år og sammenligner tydeligvis måten hun har blitt oppdratt på med småsøsknene. Kanskje bunner det litt i sjalusi, og/eller en opplevelse av at de har det mildere enn hva hun har hatt? 
 

I stedet for å sette hennes mor i et negativt lys (som bare vil skape konflikt mellom dere, hun vil være lojal mot sin mor, og derfor mest sannsynlig såret om du sier noe negativt) - så kan du heller påpeke at barn er ulike og dermed oppdrar man dem også ulikt. Eksempelvis har hun vært enebarn men hennes småsøsken er to. 

Så det at hun driver å sammenligner er meningsløst. 
 

Også kan du si at du synes det er trist og ugreit at hun snakker negativt om småsøsknene (sier hun var «mer oppdragen» enn dem) og din måte å være mamma på. Det er flott at hun er fornøyd med sin mor og barndom men det gir henne ikke rett til å snakke negativt om din måte å være mamma på, og heller ikke å snakke nedsettende/kritiserende mot småsøsken.

Avslitningsvis kan du legge til to ting: Å gå rundt å korrigere andre (både deg og søsken) er en form for hakking, og det vil du ikke akseptere. Og: 
Det er du og far som er de voksne, så dere tar dere av oppdragelsen til barna. 

Tusen takk for bra svar  tar til meg dette

Anonymkode: bb629...3e1

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stedatteren på 16 er veldig opptatt av barneoppdragelse for tiden. Hun har mindre halvsøsken og mener at jeg oppdrar de for lett og mener selv at hun er bedre oppdratt. hun drar ofte frem sin mors oppdragelse og at hun selv har blitt så fantastisk. 
jeg er ikke helt enig der. Hun er en fantastisk jente på veldig mange måter, men under opoveksten har jeg reagert på hvirdan hun ser på seg selv (at hun er så veldig mye bedre enn alle andre) og har opplevd henne som veldig frekk gjennom hele oppveksten. 

Nå begynner jeg å bli litt lei av dette og har veldig lyst til å svare for meg. Hun begynner å bli stor å burde forstå hvordan ting fungerer. 
 

moren hennes har hatt barn kun annenhver uke siden hun var fire år. Jeg har barna mine hver dag, hver uke (noe jeg er veldig takknemmelig for) og har mesteparten ansvaret for de selv da min mann jobber mye og har veldig mange hobbyer.. jeg liker livet mitt, men folk blir slitne og det er ikke alltid at man gjør ting etter boka. 
men jeg er veldig opptatt av at barna mine skal være hyggelige og snille mot alle og se på folk med likeverd. 
 

moren hennes har sendt jenta si til oss når hun selv har vert syk, når hun har dratt på jenteturer osv. Og vi har tatt imot med åpne armer. Det har også vert tilfeller der mor har sagt at hun har vert for syk til å ha barnet sitt, men jeg har møtt hun på kjøpesenteret samme dag. 
 

hva er innafor å si til stedatteren min?  Jeg skjønner at jeg ikke kan si hele sannheten, men noe må jeg da kunne si i mitt forsvar her? 

Anonymkode: bb629...3e1

Tenker alt du kan si at folk er forskjellige. Noen oppdrar på en måte og andre på en annen. Ingenting er feil. 
Viktig å understreke til henne at hun bør se på andre med likeverd. Hun kommer til å møte på det gjennom hele livet sitt og hun må godta at andre gjør ting på andre måter. Betyr ikke at det er feil. Hennes måte er ikke alltid den beste og ingen er bedre enn andre. 
 

Ingen vits å diskutere oppdragelsesmåte med en 16-åring. Hun er ikke moden nok. Du kan også si at dere kan ta den diskusjonen den dagen hun får barn selv. Jeg oppdrar barna mine på en helt annen måte enn mine foreldre igjen. Betyr ikke at det er feil av den grunn eller at mine foreldre gjorde feil med meg. Men uansett er ingen perfekte. 

Anonymkode: 12852...996

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stedatteren på 16 er veldig opptatt av barneoppdragelse for tiden. Hun har mindre halvsøsken og mener at jeg oppdrar de for lett og mener selv at hun er bedre oppdratt. hun drar ofte frem sin mors oppdragelse og at hun selv har blitt så fantastisk. 
jeg er ikke helt enig der. Hun er en fantastisk jente på veldig mange måter, men under opoveksten har jeg reagert på hvirdan hun ser på seg selv (at hun er så veldig mye bedre enn alle andre) og har opplevd henne som veldig frekk gjennom hele oppveksten. 

Nå begynner jeg å bli litt lei av dette og har veldig lyst til å svare for meg. Hun begynner å bli stor å burde forstå hvordan ting fungerer. 
 

moren hennes har hatt barn kun annenhver uke siden hun var fire år. Jeg har barna mine hver dag, hver uke (noe jeg er veldig takknemmelig for) og har mesteparten ansvaret for de selv da min mann jobber mye og har veldig mange hobbyer.. jeg liker livet mitt, men folk blir slitne og det er ikke alltid at man gjør ting etter boka. 
men jeg er veldig opptatt av at barna mine skal være hyggelige og snille mot alle og se på folk med likeverd. 
 

moren hennes har sendt jenta si til oss når hun selv har vert syk, når hun har dratt på jenteturer osv. Og vi har tatt imot med åpne armer. Det har også vert tilfeller der mor har sagt at hun har vert for syk til å ha barnet sitt, men jeg har møtt hun på kjøpesenteret samme dag. 
 

hva er innafor å si til stedatteren min?  Jeg skjønner at jeg ikke kan si hele sannheten, men noe må jeg da kunne si i mitt forsvar her? 

Anonymkode: bb629...3e1

16 åringer vet alltid best for de eier ikke perspektiv og selvinnsikt. Hun er frekk og prøver å belære deg. Si at din oppdragelse fungerer utmerket, ellers takk. 

 

Anonymkode: 4cea3...e86

[AnonymBruker]

Min tenåring mente hun visste best og syntes småsøsknene slapp mye billigere unna enn hva hun selv hadde gjort. Men... To tette som ikke er modne for alderen kontra et ganske intellektuelt enebarn er to forskjellige ting å oppdra. Det er helt rimelig at det ble stilt andre krav og mål til henne. 

Anonymkode: 4cea3...e86

[AnonymBruker]

"Når du selv får barn kan vi diskutere barneoppdragelse."

Anonymkode: 923dd...879

[Ann Mo]

Ut fra hvordan du skriver og (bort)forklarer omstendighetene som gjør at det er vanskelig, og også fremlegger problemstillingen med 16-åringen slik den er for deg, så antar jeg du kan være en mor som sannsynligvis er noe for mild med det resultat at barna også er noe ustyrlige. 

Ingenting unormalt eller for galt med dette, men det kan resultere i uregjerlige barn og et slitsomt hjemmemiljø å være i for andre. (Det har skjedd hos noen rundt meg, og fikk disse konsekvensene for barna. I tillegg til at samboer til slutt ikke orket å bo der lengre, grunnet hvordan barna etterhvert tok over hjemmemiljøet med sin atferd, mens mor ikke klarte å sette faste greie grenser.) Jeg regner derfor med at det er en mulighet at er tilfelle hos deg, og det kan godt være 16 åringen reagerer på dette. 

Men uansett så blir løsningen her grensesetting. Du må ta en samtale med 16-åringen og forklare henne vennlig om at det blir sårende å motta kritikk for deg, og at dette ikke er riktig å gjøre mot andre. Selv om man eventuelt har rett, så er det ikke greit å såre deg, så dette er derfor ikke lov å gjøre i hjemmet deres. Tilby henne at dere kan ha familietid i blant der dere kan snakke om hva dere føler, men etabler en klar regel om at kritikk av din måte å oppdra dine barn er ikke lov i hjemmet. 

Ps. Gi henne forstand og innsikter også, slik at hun forstår hvorfor det er sårende og hvorfor hun får disse reglene å forholde seg til. Slik som en annen sa her: 

Sitat

Tro meg. Hun kommer til å "eeeelske" alle som da har en mening om hennes måte å gjøre ting på😂😂😂

Lær henne opp, som en god forelder, om hva som er sårende og hva som er riktig atferd  Og sett grenser for hva hun har lov til vedrørende hvordan oppføre seg mot deg.

Kanskje kan en mulig bit være forståelse for hvordan hun opplever det, også. Det får du finne ut i samtalen med din bonusdatter. Og kanskje kan datteren være en ressurs for deg, som avhjelper deg noe med de øvrige barna dine. 

Ikke alle har like lett for å være «strenge» med å holde på faste, jevne rammer og grenser. For noen er dette vanskeligere, og det har dessverre negative konsekvenser både med at de selv blir mere utslitt, negativ atferd eskalerer, og andre kan bli utslitte og oppgitte av å se på. Samtidig som de ikke har styrken til å bare vennlig «strengt» innføre og holde på grenser. 

Endret 17. juli 2020 av Ann Mo

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

"Når du selv får barn kan vi diskutere barneoppdragelse."

Anonymkode: 923dd...879

Når du selv får vett nok til å diskutere på en skikkelig måte kan du kommentere på kvinneguiden.

Anonymkode: 17d02...ff7