Invitert i bursdag, har lyst men vet ikke om jeg klarer

[AnonymBruker]

Har et litt vanskelig dilemma. 
kort fortalt. Jeg har opplevd seksuelle overgrep av en slektning på mitt barndoms ferieparadis. Jeg har ikke vært på 10 år. Nå er jeg invitert i en bursdag og alle vennenne mine fra den plassen skal dit. Også min slektning er invitert.. så det er utelukket for min del. Det er kun ei av venninnene mine der ute som vet om det. Jeg har lyst å møte de, men å dra dit er en trigger i seg selv, enda verre om jeg plutselig skal møte på han. Hun kjenner han, og skal spørre han om han har ferieplaner og si fra til meg ang det. 
samtidig, faen at han skal være et hinder for meg.. faen at jeg ikke får møtt barndoms venninnene mine fordi det er for vondt å dra dit.. 

hva hadde dere gjort?? 

Anonymkode: 65ccd...088

[Ariam]

Anmelde slektningen? 

Håper du tør å reise ❤

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ariam skrev:

Anmelde slektningen? 

Håper du tør å reise ❤

Saken er ferdig for mange år siden. Har bearbeidet dette ferdig og har gått videre. Men har ikke Sett han siden den gangen, og vet ikke hvordan jeg reagerer om jeg ser han.. eller stedet i det store og hele 🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: 65ccd...088

[AnonymBruker]

Uff. Skjønner veldig godt tanken om at han ikke skal få ødelegge mer for deg. Men samtidig, kanskje du bør droppe det selskapet? Å treffe ham vil vel være å utsette seg selv for veldig mye vondt? Tenker at det er veldig mye for deg å både risikere å treffe ham pluss å komme tilbake til det stedet for første gang. Går det an at du og venninnen din heller avtaler at dere to treffes en annen gang i sommer? Kanskje dere kan møtes på halvveien mellom dere, eller hun kan komme til deg? Og hvis du finner ut at du har lyst til å reise tilbake til stedet, kan du reise dit en annen gang. Og ta ting litt steg for steg. Pass på deg selv, ikke gap over for mye på en gang. Klem

Anonymkode: a7331...095

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff. Skjønner veldig godt tanken om at han ikke skal få ødelegge mer for deg. Men samtidig, kanskje du bør droppe det selskapet? Å treffe ham vil vel være å utsette seg selv for veldig mye vondt? Tenker at det er veldig mye for deg å både risikere å treffe ham pluss å komme tilbake til det stedet for første gang. Går det an at du og venninnen din heller avtaler at dere to treffes en annen gang i sommer? Kanskje dere kan møtes på halvveien mellom dere, eller hun kan komme til deg? Og hvis du finner ut at du har lyst til å reise tilbake til stedet, kan du reise dit en annen gang. Og ta ting litt steg for steg. Pass på deg selv, ikke gap over for mye på en gang. Klem

Anonymkode: a7331...095

Takk for svar. Hun som har bursdag vet ikke om hva som har skjedd. Kun ei venninne som vet det der ute. Vi har ofte møttes på halvveien.. vet at jeg kommer til å få mye tanker etterpå om jeg Drar 

Anonymkode: 65ccd...088

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Hun som har bursdag vet ikke om hva som har skjedd. Kun ei venninne som vet det der ute. Vi har ofte møttes på halvveien.. vet at jeg kommer til å få mye tanker etterpå om jeg Drar 

Anonymkode: 65ccd...088

Så da har du egentlig ganske lite støtte der? Hvis du drar og får helt sammenbrudd, må du kjøre hjem alene? Har du god støtte der du bor, en god psykolog f.eks.? Synes ikke det høres helt bra ut for deg å dra. Hvis jeg var deg ville jeg løyet og sagt at jeg var opptatt, plutselig må jobbe eller er blitt syk. Synes det er greit å lyve i sånne tilfeller, det er jo for å beskytte deg selv mot mye smerte. 

Anonymkode: a7331...095

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da har du egentlig ganske lite støtte der? Hvis du drar og får helt sammenbrudd, må du kjøre hjem alene? Har du god støtte der du bor, en god psykolog f.eks.? Synes ikke det høres helt bra ut for deg å dra. Hvis jeg var deg ville jeg løyet og sagt at jeg var opptatt, plutselig må jobbe eller er blitt syk. Synes det er greit å lyve i sånne tilfeller, det er jo for å beskytte deg selv mot mye smerte. 

Anonymkode: a7331...095

Hadde tatt med mannen om jeg dro, aldri om jeg drar helt alene. Det er 3,5 time unna, med 2 ferger, som slutter å gå kl 22 på kvelden, så ikke bare å komme seg derfra. Å finne på en unnskyldning har jeg ingen problem med. 
hadde vært så gøy å møtt de, samtidig så har jeg en mørk del av livet mitt der, som jeg ikke vet hvordan jeg vil reagere om jeg drar. Hvis jeg noen gang skal dit igjen, tenker jeg heller å kjøre dit uten å møte noen, bare for å kjenne hvordan det føles å være der.. kanskje en times tid, på gjennomkjøring. 
han som gjorde dette med meg har jeg snakket med om det som skjedde, vært sak og er et tilbakelagt kapittel. Han har tatt på seg alt ansvar og skyld og lagt seg flat. Så den biten er jeg ikke redd for. Mest redd for at minnene skal bli så sterke at de overmanner meg, og da har ikke jeg noe utbytte av å være i et selskap og late som.

jeg prøvde å dra for 10 år siden, holdt meg sterk når jeg var der og fikk det tungt når jeg kom hjem.. Men på disse årene har jeg fått bearbeidet det som har skjedd og fått ut alt.. allikevel er jeg ikke sikker på om jeg har godt av å fra dit 

Anonymkode: 65ccd...088

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde tatt med mannen om jeg dro, aldri om jeg drar helt alene. Det er 3,5 time unna, med 2 ferger, som slutter å gå kl 22 på kvelden, så ikke bare å komme seg derfra. Å finne på en unnskyldning har jeg ingen problem med. 
hadde vært så gøy å møtt de, samtidig så har jeg en mørk del av livet mitt der, som jeg ikke vet hvordan jeg vil reagere om jeg drar. Hvis jeg noen gang skal dit igjen, tenker jeg heller å kjøre dit uten å møte noen, bare for å kjenne hvordan det føles å være der.. kanskje en times tid, på gjennomkjøring. 
han som gjorde dette med meg har jeg snakket med om det som skjedde, vært sak og er et tilbakelagt kapittel. Han har tatt på seg alt ansvar og skyld og lagt seg flat. Så den biten er jeg ikke redd for. Mest redd for at minnene skal bli så sterke at de overmanner meg, og da har ikke jeg noe utbytte av å være i et selskap og late som.

jeg prøvde å dra for 10 år siden, holdt meg sterk når jeg var der og fikk det tungt når jeg kom hjem.. Men på disse årene har jeg fått bearbeidet det som har skjedd og fått ut alt.. allikevel er jeg ikke sikker på om jeg har godt av å fra dit 

Anonymkode: 65ccd...088

Ja, skjønner det veldig godt. Jeg ville nok ikke dratt hvis jeg var deg. Synes det høres lurere ut å gjøre som du foreslår, å kjøre innom på gjennomreise. Det er utrolig kjipt å risikere å retraumatiseres og få et sammenbrudd og så er du stuck der fordi siste ferge er gått. Jeg tenker at det ikke er verdt det, men jeg kan jo ikke bestemme for deg. 

Skjønner samtidig at det hadde vært gøy å hilse på gamle venner, er det en mulighet at du ringer dem på Facetime under festen og sier hei? Bare si at du egentlig er opptatt og ikke har tid til å prate lenge og at du bare ville si hei. Da har du mulighet til å slå av når som helst. Og hvis han skulle dukke opp på skjermen, så kan du bare avbryte og legge på? 

Anonymkode: a7331...095

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, skjønner det veldig godt. Jeg ville nok ikke dratt hvis jeg var deg. Synes det høres lurere ut å gjøre som du foreslår, å kjøre innom på gjennomreise. Det er utrolig kjipt å risikere å retraumatiseres og få et sammenbrudd og så er du stuck der fordi siste ferge er gått. Jeg tenker at det ikke er verdt det, men jeg kan jo ikke bestemme for deg. 

Skjønner samtidig at det hadde vært gøy å hilse på gamle venner, er det en mulighet at du ringer dem på Facetime under festen og sier hei? Bare si at du egentlig er opptatt og ikke har tid til å prate lenge og at du bare ville si hei. Da har du mulighet til å slå av når som helst. Og hvis han skulle dukke opp på skjermen, så kan du bare avbryte og legge på? 

Anonymkode: a7331...095

Det er akkurat det.. Jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet å vært der. Bare det å møte venninnene mine blir en slags påminnelse over hva som har skjedd. Samtidig vil jeg ikke at det som skjedde skal ødelegge venninneforholdene heller. Vi snakkes av og til på tlf og sender meldinger. 
føles urettferdig at han skal på festen og kose seg, mens jeg ikke får dratt.. 

jeg vet jeg er sterk og har landet og plassert alt som har skjedd. Allikevel vil jeg ikke utsette meg selv for sterkt ubehag. Spes ikke i en bursdag hvor det er masse folk. Før var jeg der ca 5 uker i løpet av året. Plutselig har jeg ikke vært der på 10 år.. vet spm kommer - hvorfor er du aldri her lenger? Da blir det dumt å sitte å finne på unnskyldninger for å dekke over han og det som er skjedd. Sier jeg det blir det vanskelig da hans om gjorde dette er en del av gjengen og en godt respektert mann.. tanken på å ikke bli trodd, tanken på at folk velger parti osv. Jeg er ferdig med det i mitt hode og ønsker heller ikke dele dette med de andre. Også av hensyn til han som faktisk bor der. 

Anonymkode: 65ccd...088

[AnonymBruker]

Kan du ikke reise til stedet før bursdagen så du kan kjenne på hvordan det er der?

Anonymkode: db8c6...dc6

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Saken er ferdig for mange år siden. Har bearbeidet dette ferdig og har gått videre. Men har ikke Sett han siden den gangen, og vet ikke hvordan jeg reagerer om jeg ser han.. eller stedet i det store og hele 🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: 65ccd...088

Du har på ingen måte bearbeidet og gått vidre om deg hindrer deg i å reise. 

Anonymkode: 2e866...360

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke dratt. Send en gave til bursdagsbarnet og si at du dessverre ikke kan dra. Unngå å møte han tilfelle han trigger deg. Tenk på deg selv først og fremst. 

Anonymkode: a4a02...eaa

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke dratt. Send en gave til bursdagsbarnet og si at du dessverre ikke kan dra. Unngå å møte han tilfelle han trigger deg. Tenk på deg selv først og fremst. 

Anonymkode: a4a02...eaa

Enig.

Jeg hadde heller ikke dratt. Et traumatiske hendelser kan man oppleve å bli redd for personen og stedet traumet skjedde på. 
 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det.. Jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet å vært der. Bare det å møte venninnene mine blir en slags påminnelse over hva som har skjedd. Samtidig vil jeg ikke at det som skjedde skal ødelegge venninneforholdene heller. Vi snakkes av og til på tlf og sender meldinger. 
føles urettferdig at han skal på festen og kose seg, mens jeg ikke får dratt.. 

jeg vet jeg er sterk og har landet og plassert alt som har skjedd. Allikevel vil jeg ikke utsette meg selv for sterkt ubehag. Spes ikke i en bursdag hvor det er masse folk. Før var jeg der ca 5 uker i løpet av året. Plutselig har jeg ikke vært der på 10 år.. vet spm kommer - hvorfor er du aldri her lenger? Da blir det dumt å sitte å finne på unnskyldninger for å dekke over han og det som er skjedd. Sier jeg det blir det vanskelig da hans om gjorde dette er en del av gjengen og en godt respektert mann.. tanken på å ikke bli trodd, tanken på at folk velger parti osv. Jeg er ferdig med det i mitt hode og ønsker heller ikke dele dette med de andre. Også av hensyn til han som faktisk bor der. 

Anonymkode: 65ccd...088

Jeg har et forslag: Du sier at venninna di vet om overgrepet. Hva om hun snakker med han fyren og sier at du vurderer å komme på festen, men at du vegrer deg pga han. Og så spør om han kan holde seg unna festen?

Anonymkode: 18184...ba1