Hvordan skape mer «nærhet» til sønnen min?

[AnonymBruker]

Han har aldri vært «kosegutt». Fra han var liten baby og kom seg ned fra fanget/ut av armkroken selv, har han aldri trengt den nærheten. Han ønsker gjerne vi skal være med han, altså gjøre ting sammen, lesing, lek, se ting sammen, osv. Men nå som han er sju år og har begynt på skolen, føler jeg det er enda vanskeligere å være nær han. Timene i døgnet går fort og de få timene som er igjen etter skole, lekser og fritidsaktiviteter vil han være med venner eller slappe av. 
 

Nå i sommer prøver jeg det jeg kan, men vil gjerne få noen tips fra andre som kanskje har lignende erfaring.

Anonymkode: 60283...684

[AnonymBruker]

Tenker at du gjør lurt i å akseptere at han ikke lenger vil sitte på fanget. Samtidig tenker jeg at du fint kan tvangskose og stjele en klem, så frem du ikke merker at han stivner til eller viser andre tegn på at han virkelig misliker det. En del gutter synes de er for store til å klemme mamma, og at å klemme mamma liksom er umandig. Men de synes det er greit med en klem når det er mamma som er teit og initierer det. 
 

Når det er sagt så vil jeg gjerne også si at klemming og kosing ikke er den eneste måten man kan være nær noen på. Å snakke sammen og virkelig lytte til hva sønnen din sier, kan være vel så fint. Selvom han begynner å bli stor, er det fremdeles fint å avslutte dagen sammen. Å snakke litt om hva som skjedde den dagen, hva som skal skje imorgen og tømme hodet for tanker. Kanskje til og med lese litt på senga? Kanskje han synes det er greit hvis du legger det frem som om det er en ting du veldig gjerne vil gjøre, og ikke at det er en ting dere gjør fordi han er en liten gutt?

Anonymkode: 25928...ee1

[AnonymBruker]

Ikke tving han 😡

Anonymkode: 8f921...9be

[AnonymBruker]

Min eldste er 10 år. Jeg finner på ting kun med han. F.eks kan vi ha filmkvelder sammen, dra på sykkeltur sammen, lese sammen, trene sammen, altså - gjøre ting sammen. Være sammen, lytte, le sammen. 

Det viktigste jeg gjør er å engasjere meg i det som interesserer han. F.eks kan vi godt spille sammen fordi han syns det er veldig gøy. Og jeg er med, jeg later ikke som, men oppriktig engasjerer meg. 

Samtidig syns jeg en over her sa noe veldig viktig om å avslutte dagen sammen. Snakke sammen på sengkanten. Det er ofte da det er enklest for mange å lette hjertet hvis det skulle være noe. 

Mine barn er konstant i aktivitet, men de kan gjerne gi en kos. Det kommer vel litt an på personlighet. Men jeg skjønner hva du mener. I perioder har jeg også følt at jeg har mistet litt nærhet til min eldste, men jeg føler det kommer seg godt når vi tilbringer tid sammen. 

Anonymkode: 84468...e46

[AnonymBruker]

Sønnen min er også sånn. Men når vi ser film sammen hender det han kommer og setter seg i armkroken min. Virker som han har bedre tid til sånt og mer ro i kroppen da.

Anonymkode: e8e09...e39