Inspirert av TegneHannes fødehistorie - Flere?

[AnonymBruker]

Hun føde mitt i korona krisen da var det kanskje ikke så rart at hun har hatt en dårlig erfaring. 😕 alle damene som har født på det tidspunktet tror jeg nok ikke hadde en god opplevelse.

 

 

Anonymkode: 5b26a...ed8

[AnonymBruker]

Noen burde finne opp et ‘Sjekk-O-meter’ så man kan få lest av åpningen selv. ‘Jordmor 1.0’ er nemlig ikke pålitelig!

’Sjekk-O-meter’ nå!

Anonymkode: 4da28...f02

[AnonymBruker]

Jeg fødte på Ullevål i 2018. Jeg hadde ikke med meg noen ledsager, så jordmor var sammen med meg ca 90 % av tiden på fødestua. Hun tente (elektriske) telys, og dullet skikkelig med meg. Det var jo unektelig dritvondt på slutten under pressriene, men alt i alt en veldig god fødelsopplevelse, med god stemning og god smertelindring.  

De 3 dagene på barselavdelingen var derimot under enhver kritikk. Helt horribel mangel på oppfølging, måtte klare absolutt alt alene. 

Anonymkode: e1267...705

[AnonymBruker]

Jeg fødte for noen uker siden på St. Olavs, og hadde en kjempefin opplevelse, både på føden og barsel. Følte meg godt ivaretatt hele veien! Eneste negative var jordmoren som kom på vakt dagen vi reiste hjem (reiste hjem en dag tidligere enn vi måtte som førstegangs), hvor hun var ganske frekk og spurte om vi ikke kunne dra snart. Heldigvis veier alt det andre opp for henne. 

Anonymkode: 63354...087

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun føde mitt i korona krisen da var det kanskje ikke så rart at hun har hatt en dårlig erfaring. 😕 alle damene som har født på det tidspunktet tror jeg nok ikke hadde en god opplevelse.

 

 

Anonymkode: 5b26a...ed8

Tvert imot for min del, jeg fødte på Ullevål første dagen av nedstenging når alt var kaos og ingen visste helt hva som kom til å skje. Jeg hadde en veldig god opplevelse, fantastiske jordmødre som alltid var på plass og hjalp meg masse. Ba om å komme på barsel på ABC og det fikk jeg siden de hadde plass og fikk dermed kjempegod oppfølging på barsel av jordmødrene der pluss partner med på familierom. Reglene endret seg omtrent hver time pga corona men absolutt alle jeg traff gjorde det beste ut av det. Det eneste negative var at partner ikke fikk være med på undersøkelsen når vi kom på sykehuset, det var skikkelig nedtur og vi var ikke forberedt på det i det hele tatt, og den timen han måtte vente utenfor mens jeg var inne var dødskjip. Måtte også vente en del timer på fødestue, som ikke var ideelt men følte meg uansett virkelig godt ivaretatt av de ansatte. Fikk også den beskjeden på telefon at jeg bare måtte spise/sove/vente lenger men akkurat det var jeg ganske forberedt på så når det tok seg opp sa jeg bare at nå kommer jeg og det var helt greit. 

Anonymkode: 0a8e7...d9f

[elvital]

Jeg ble satt i gang på Ullevål for litt siden. Først med ballong (fikk dra hjem om natten) og så med tabletter. Synes det er kjipt at det er flermannsrom på obs-posten, så ikke mannen kunne være tilstedet hele veien. Var heller ikke så gøy å puste seg gjennom rier i kapp med sidemannen. Fikk beskjed om at mannen kunne komme på visitt fra 16-19, men når han kom så viste det seg at det kun var for de som var på barsel og ikke de som lå og ventet på fødsel. Men siden han allerede var der så fikk vi sitte på en sofa ved heisen da. 
Da jeg var kommet i aktiv fødsel fikk han komme, og alle vi møtte under oppholdet var i grunn veldig hyggelige. Det eneste jeg har å utsette er disse flermannsrommene over alt. På obs-posten var det fælt, men jeg visste at så fort jeg kommer i aktiv fødsel får mannen komme. Men tiden på barsel... når hele livet var snudd på hodet og jeg hadde mye vondt (klipp og søm)... men han ikke fikk være der, det er noe av det jævligste jeg har vært med på. 

[AnonymBruker]

Hører mye forskjellig, kommer nok an på hvem som er på jobb den dagen og hvor stort trykk det er på avdelingen. 

Venninne 1 som førstegangs fikk masse hjelp, oppfølging og har ingen negative tanker. Ble sendt hjem i påvente av rier men fikk komme inn når hun måtte ønske igjen. 

Venninne 2 fikk beskjed om å holde seg hjemme til riene var regelmessige. De ble aldri det og til slutt nektet hun å vente mer, ringte å sa at hun kom om de så ville eller ikke. Hun hadde 8 cm åpning når hun kom inn. 

Venninne 3 hadde god hjelp hele veien, plutselig måtte hun presse. Jordmor trodde ikke på henne, men etter å ha ligget å ristet fordi hun prøvde å stå imot pressriene så hadde hun plutselig full åpning når jordmor sjekket. 

Alle disse 3 personene var førstegangs. Tror nok uansett situasjon at de hører med på flergangsfødende. 

Anonymkode: 9a925...dd3

[AnonymBruker]

Fødte på Riksen i fjor. Kjenner meg igjen i at man ikke blir tatt helt på alvor som førstegangsfødende. Særlig ikke på telefon, men skjønner jo at det ikke er så lett for dem å anslå hvor langt man er kommet...

Det var mange fødende den dagen. Jeg fikk beskjed om at de ikke hadde så mye å tilby meg før ting var ordentlig i gang, og at jeg skulle jobbe med riene mine. Ringte dem flere ganger underveis. Dro til slutt inn med litt blanda følelser. Riene føltes ganske sterke, men hadde lengre mellomrom enn 5 minutter - så var reelt redd for å bare bli sendt hjem igjen. 

Viste seg at jeg da hadde 6 cm åpning. Fra da gikk alt veldig greit. Ble tildelt fødestue med en gang, og epidural så snart mulig. Hadde en rolig og snill jordmor, og barnet var ute 4 timer etter jeg kom til sykehuset. Så fødselen i seg selv ble en veldig fin opplevelse. 

Anonymkode: 31a70...4a9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun føde mitt i korona krisen da var det kanskje ikke så rart at hun har hatt en dårlig erfaring. 😕 alle damene som har født på det tidspunktet tror jeg nok ikke hadde en god opplevelse.

 

 

Anonymkode: 5b26a...ed8

Det kan jeg skrive under på! 

Anonymkode: 2b326...a95

[AnonymBruker]

fødte på Ullevål, ringte og sa jeg hadde litt småblødninger, og at slimproppen hadde gått (uke 37). Trodde jeg kanskje hadde rier, men var ikke helt sikker for det var ikke så vondt. De ba meg komme inn om det var 3-4 min mellom så de kunne sjekke, siden vi bodde nærme. Fant raskt ut at det nok var så nærme alt, og kom meg inn. Da de så meg gå inn på sykehuset, virka de litt tvilende til at jeg skulle føde da – men de ba meg legge meg ned på en seng for en sjekk, og fant ut at jeg var 8 cm. Dette var ca 5 timer etter at jeg hadde fått litt blod i trusa og smertene begynte. To timer senere var han ute 😃 Var superglad for god oppfølging og følte jeg ble tatt på alvor. Dette er da to år siden, så ikke under corona. Var veldig rolig på sykehuset.

Anonymkode: ef611...69a

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ble avvist da jeg ringte inn første gang. «Klarer du å snakke i telefon har du ikke SÅ vondt».

Etter mange timer ringte jeg igjen, og fikk tigget meg til å komme inn. Var utslitt. 

Bor en time unna sykehuset, bilturen var tortur. Kom inn, ble undersøkt. «Ja vi ser at du har sterke tette rier, men du har bare 0,5 cm åpning, så du kan bare dra hjem, dette kommer til å ta tid.»

Kommer til å ta tid? Men skal ikke dere ta vare på meg mens dette tar tid? Tydeligvis ikke. Satt med en pose i fanget og kastet opp av smertene på vei hjem. Etter en fæl natt hjemme kjørte vi inn igjen. Jeg gråt i bilen fordi det var så vondt og jeg var så sliten. 

Kom opp, fortsatt 0,5 cm åpning. «Så du kan bare dra hjem». Men denne gangen nektet jeg. Så ble jeg sendt ned til igangsettelse. Mannen måtte bære meg ned fordi jeg ikke kunne gå (flaks at jeg er liten og han sterk). Men da jeg kom ned dit var det 4 cm åpning, ikke 0,5. Opp igjen, og denne gangen var de overstrømmende hyggelige mens de fant et rom til oss. Med badekar, jeg hadde ønske om å føde i badekar, uten smertestillende. Ble puttet i badekaret, og så forsvant de, og vi var der alene. Jeg ble redd igjen. Jeg hadde lest så mye om jordmødre som masserte, akupunktur, varme kluter på korsryggen, i min naivitet trodde jeg seriøst at jordmor skulle være hos meg og dulle med meg og ta vare på meg hele fødselen 🤣

Etterhvert ble jeg panisk av smertene. Jeg ville bare dø. Lå og slo hodet hardt i badekarkanten. En jordmor stakk hodet innom, og jeg ba tynt om vi kunne prøve litt akupunktur mot smertene. Massasje turte jeg ikke be om, jeg hadde jo skrevet det i fødebrevet de forhåpentligvis hadde giddet å lese. Hun lo, og sa at akupunktur har ingenting for seg på dette stadiet, når smertene er så store. Hva faen? Så hvorfor hadde jeg ikke da fått akupunktur for lenge siden??? Hun foreslo heller epidural, siden jeg bare hadde stormrier uten pause i mellom, og som tydeligvis ikke var særlig produktive. Men jeg skulle jo ha en romantisk vannfødsel uten medikamenter, det var derfor jeg valgte ABC! (Helst ville jeg ha hatt hjemmefødsel, men mannen nektet.)

Etterhvert ble jeg så panisk at jeg ikke enset noe rundt meg. Mulig jordmor var der inne da, hun må i hvert fall ha kommet innom, for til slutt bestemte hun og mannen at jeg skulle overflyttes og få epidural samme hva jeg hadde sagt. 

Ble flyttet over på vanlig fødeavdeling og fikk epidural. Siden jeg fortsatt, mange mange timer senere, bare hadde de 4 cm åpning regnet de med at jeg ville trenge drypp etter epiduralen. Men med en gang jeg fikk epiduralen slappet kroppen av, og det kjentes plutselig ut som babyen holdt på å falle ut. Mannen fikk tak i jordmor igjen, og nå var det plutselig 10 cm åpning.  Men nå var jeg så utslitt etter nesten to døgn med rier at jeg ikke orket å presse ordentlig, selv om smertene var borte. 

Midt uten pressriene gikk jordmor av vakt og (enda) en ny kom på. Hun var den verste så langt, snakket skikkelig nedlatende til meg, visste ingenting om situasjonen. Da ungen endelig var ute, med masse revning, sa hun at studenten skulle sy. Jeg sa at det vil jeg ikke, og det står også i brevet mitt at jeg ikke vil ha studenter til å gjøre noe med meg. Men hun bare ignorerte meg, og sa at «studenten er myyyye flinkere enn meg, jeg syr ikke noe pent, så hvis du ikke vil ha stygge arr tar du henne, ha ha ha!» Jeg orker ikke krangle. Studenten brukte en halvtime på å sy. Jeg spurte hvor mange sting det ble, jordmor svarte at «det er vanskelig å si, på en måte bare ett siden vi ikke klippet tråden i mellom»

Ble flyttet over til barsel. Noe føltes feil med stingene, jeg ba jordmoren der om hun kunne sjekke dem. «har du er så stort behov for å vise frem underlivet ditt?» Nei, absolutt ikke. Så beskjemmet droppet jeg det. Dagen etter føltes fortsatt ting helt feil der nede. Spurte en ny jordmor, som sjekket, og sa at «oi, her har jo stingene gått opp! Men nå har det begynt å gro sånn, så nå er det for sent.» Så der ble kjønnsleppa mi ødelagt, det henger liksom ned en flik på den siden. 

Jeg følte meg overhodet ikke ivaretatt, jeg drar aldri tilbake til Ullevål, og om jeg vet et uhell noen gang skulle bli gravid igjen skal jeg ha hjemmefødsel, der en jordmor faktisk er til stede hele tiden og kan ta se av deg, og ikke må kun prioritere pressfasene. Jeg skjønner at det ikke står om liv og helse med riene før, men jeg trodde man kunne være litt medmenneskelig og at man også skulle lindre og gjøre det til en god opplevelse underveis, ikke bare passe på at ikke mor og barn dør. Det sto ikke om liv da jeg fikk åpent brudd i armen heller, men DA var det veldig hvor de skulle passe på meg. Hadde heller tatt 10 åpne brudd enn en fødsel til...

Anonymkode: 5d642...894

Hadde du ikke snakket med jm om forventningene dine og fødebrevet på forhånd? Syns det er rart at din opplevelse på abc er så ulik min, men virker jo ikke som du var helt forberert mtp at du mente jm på abc skulle foreslå epidural såpass tidlig, det er jo i mot konseptet.

Anonymkode: e9f7e...bc5

[AnonymBruker]

Har ikke helt lyst å fortelle min i historie da det er masse med den som er ganske gjenkjennbart. Men dette skjedde på Ullevål i 2017 og jeg følte meg som en DRITT da jeg fødet. Følte rett og slett at jeg var til bry og slet i mange måneder etterpå. Heldigvis hadde jeg en god fødelege som jeg hadde pratet med mye i månedene før fødselen, hun var dessverre ikke tilstedet under den, men hun sørget for å komme opp på barsel etterpå for å forklare alt som skjedde i detalj og ga meg en beklagelse. Det samme gjorde jordmoren som hadde meg på slutten av forløpet. I tillegg hadde jeg også en utrolig flink helsesøster på helsestasjonen som lot meg snakke om fødselen gang etter gang etter gang. Det hjalp veldig med tankene. Jeg hadde nok vært enda mer traumatisert etter fødsel hadde det ikke vært for legen og helsesøsteren ❤️ 

Anonymkode: 7accb...762

[AnonymBruker]

På 17.7.2020 den 16.34, AnonymBruker skrev:

Har dårlig erfaring med å ringe føden. De er ikke hyggelige mot førstegangsfødende. Da jeg hadde rier fikk jeg beskjeden å vente med å komme inn. Det var ingen vits å komme inn. Det endte med at jeg sa at jeg kom likevel. Hadde da 8 cm åpning og en halvtime etterpå var jeg klar for å presse.

Anonymkode: a0198...0b5

Kjenner ei som var førstegangsfødende som, da hun ringte til føden, fikk beskjed om å «være hjemme til det gjør så vondt at du ikke klarer å være hjemme lenger». 
Gjett hvor ungen ble født? På stuegulvet. 🙄 Det er slett ikke alltid førstegangsfødsler tar veldig lang tid. Selv fikk jordmor sjokk da jeg gikk fra 4 til 10 cm på en time som førstegangs, men da var jeg heldigvis på sykehuset. Og heldigvis også siden fødselen endte i akutt keisersnitt. 

Anonymkode: eeb0e...6ee

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun føde mitt i korona krisen da var det kanskje ikke så rart at hun har hatt en dårlig erfaring. 😕 alle damene som har født på det tidspunktet tror jeg nok ikke hadde en god opplevelse.

 

 

Anonymkode: 5b26a...ed8

Det er ikke greit at hun måtte ligge å ha det så vondt så lenge helt alene uten mannen sin. Jeg klamra meg fast i min store deler av forrige fødsel. Hadde vært grusomt å gå gjennom de smertene alene.

Anonymkode: d729d...b64

[AnonymBruker]

Jeg fødte på Kalnes, og følte meg veldig godt ivaretatt. Eller, med førstemann ble jeg satt i gang etter overtidskontroll. Legen som utførte kontrollen snakket nesten ikke til meg, heller ikke at jeg blr satt i gang dagen etterpå og tidspunkt. Hun snakket inn i diktafonen i rasende tempo og det var der jeg fikk vite det. Etterpå var det brr rett ut.

Selve igangsettelsen, all oppfølgingen og selve fødselen var veldig fin og med dyktige, omsorgsfulle ansatte. Ble satt i gang med de to andre også, og det var bare fine opplevelser.

Anonymkode: 914e8...15a

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er jo litt av problemet når det kommer til fødekvinner, mange mangler jo helt realistisk innsikt i hva det vil si å føde. Både smertene det faktisk innebærer (som du jo ble overmannet av), og at jordmor ikke skal være en dullete koseklut. En fødsel er ikke et romantisk yogaøyeblikk av harmoni og lykke, det er hardt arbeid og umulig å planlegge. Hadde du hatt hjemmefødsel ville jordmor lagt deg inn pga manglende fremgang, og med den fødehistorien med bosted 1t fra sykehuset tviler jeg på at du får noen jordmor til å gå med på hjemmefødsel. Det er syns du har opplevd alt i relasjon til fødselen som feil og gale, og mye kunne nok vært gjort annerledes, men du virker ikke å ha et helt realistisk bilde av hva fødsel er heller. 

Anonymkode: 66f12...b4e

Nei, jeg ler jo av meg selv også, men jordmødrene på ABC hadde snakket så masse om å puste ut babyen, om ro og akupunktur og stearinlys og musikk, og jeg hadde lest bøker om det etc.

Jeg er fortsatt sjokkert over at jeg taklet smertene så dårlig, jeg tåler jo masse juling (driver med kampsport), og trodde jeg hadde en ok smerteterskel.

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skulle ha en romantisk fødsel?? 

Noe av dette kan du jo takke deg selv for. Nei, du skal ikke bli oppvarta som en prinsesse av jordmødrene. Det kunne din mann gjort. 

Det får være måte på forventninger. 

Derimot er det andre du opplevde, ikke greit!

Anonymkode: 5e159...013

Nei i ettertid skjønte jeg jo det. Hadde vel lest for mange fine romantiserte fødehistorier fra yogafolk og alternative hjemmeskole-mødre.

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du ikke snakket med jm om forventningene dine og fødebrevet på forhånd? Syns det er rart at din opplevelse på abc er så ulik min, men virker jo ikke som du var helt forberert mtp at du mente jm på abc skulle foreslå epidural såpass tidlig, det er jo i mot konseptet.

Anonymkode: e9f7e...bc5

Hæ? Jeg ville da ikke ha epidural. Jeg syntes hun kunne foreslått AKUPUNKTUR tidligere sa jeg, siden vi på forhånd hadde snakket om at jeg ønsket akupunktur, massasje, varme kluter og badekar. Som var det de tilbydde av smertelindring på ABC. Og at de der tar seg god tid til de fødende, man har mange samtaler i forkant der man snakker om forventninger etc.  Men det eneste av det jeg fikk var altså badekar, og så overflytting for epidural, mot min vilje (en avgjørelse jeg i ettertid er enig i, jeg var jo ikke lenger tilregnelig).

Anonymkode: 5d642...894

[AnonymBruker]

På 17.7.2020 den 16.34, AnonymBruker skrev:

Har dårlig erfaring med å ringe føden. De er ikke hyggelige mot førstegangsfødende. Da jeg hadde rier fikk jeg beskjeden å vente med å komme inn. Det var ingen vits å komme inn. Det endte med at jeg sa at jeg kom likevel. Hadde da 8 cm åpning og en halvtime etterpå var jeg klar for å presse.

Anonymkode: a0198...0b5

De er ikke hyggelig mot flergangsfødende heller. Har hørt at de jordmødrene som har fått en del klager, blir satt på telefonvakt. 

Anonymkode: 2b326...a95

[AnonymBruker]

Huff, så mange fæle opplevelser. Hadde en ganske tøff fødsel selv for mange år siden på Ullevål, men ser at mange har hatt det verre enn meg. Jeg hadde et flott opphold på barsel den gangen, så det veide opp for endel. Synes det er trist og unødvendig at s mange opplever dårlig behandling under og etter fødsel. Ja, det er tøft og vondt å føde, men vi har krav på å bli sett, hørt, ivaretatt og føle oss trygge. Virker som helsevesenet trenger en forbedring og oppgradering for å ta bedre vare på kvinner under fødsel og barsel. Det må vi ha råd til i et av verdens rikeste land. 

Anonymkode: 6aa78...981

[mammahjarte]

Eg hadde kjempefint fødsel og jordmor! Kjenner meg derimot igjen i fordommen om at førstegangsfødende bruker lang tid. Når eg ringte fekk eg beskjed om å venta, men eg kom likevel fordi eg viste sjølv at detta barnet ville ut fort! Når eg kom til sjukehuset prøvde dei å få meg til å skriva meg inn (naturligvis) men eg klarte ikkje holda ein penn. Før eg ble undersøkt fekk eg spørsmålet «er det så vondt da?» Så kasta eg opp i smerter. Dei leita etter eit rom eg kunne venta på. Eg sa «det er ikkje lenge til baby kommer». Når eg ble undersøkt var eg 6 cm, fekk fødestove med ein gong. Rakk ikkje smertestillende og barnet kom utrulig nok ut under ein halvtime seinare! Føltest ut som underlivet mitt ekspanderte ekstremt fort...

Eg fekk nødvendig helsehjelp og alt gjekk fint med oss begge. Ble behandla fint på fødestua, barsel var og greitt. 

[AnonymBruker]

Har alltid følt meg godt i vareattt. Fødte på et mindre lokalt sykehus første gang, og der maste de mer på meg enn jeg på dem, haha  Men var en grei og fin fødsel da, ingen forferdelige smerter. Fødte på AHUS andre gang og tross mye mer "samlebånd" opplevelse så var jeg alltid ivaretatt da, men hadde en annen fødsel enn TegneHanne, så jeg sov godt på epiduralen med lillesøster som hang seg opp ved 6 cm åpning og ble der i godt over 12 timer. Gikk fort til 6 cm og så skjedde nada... så en helt annen greie rett og slett. Følte aldri behov for å mase på noen heller, godt å få være i fred og takle det selv syns jeg egentlig. Ringte mannen før det nærmet seg fødestue med første, INGEN jordmødre forsto hvorfor jeg var der alene og hadde manne på jobb. Men det var så digg å bare være alene... bare at de maste så mye om denne mannen de liksom lurte på hvor var. (Han var 10 min unna liksom...)

Jeg tenker alle fødsler er ulike. Men jeg er enig i kritikken hennes. Jeg syns uansett de som opplever sterke smerter og syns det er skremmende og vanskelig alene faktisk skal følges opp bedre. Jeg trengte det aldri, men det gjør jo andre, så jeg er helt enig i at hun burde fått mye bedre oppfølging. Det bør tilpasses den fødende. En halvtime er lenge alene med sterke smerter som førstegangsfødende. Eneste jeg kan tenke meg er da jordmor var dum nok til å forlate meg midt under de verste pressriene for å besvare noen spørsmål på gangen. Da kjeftet og hylte jeg noe om at hun ikke måtte finne på å gå. Det var sånn 10 min før ungen var født liksom. Så hvis det var slik hun opplevde det helt fra starten så forstår jeg godt at det er svært traumatisk å skulle ligge slik alene...

Anonymkode: bc369...657