AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #1 Skrevet 16. juli 2020 Jeg føler meg ekstra sårbar når det kommer til venner og nettverk. I en alder av 39 er jeg helt venneløs. Jeg vet at det ikke er noe galt med meg: det er ikke sånn at jeg skiller meg ut fra andre kvinner på min alder, at jeg er vanskelig å ha meg å gjøre eller at jeg ikke er hyggelig. Jeg har en god jobb og økonomi, er snill og stiller alltid opp for andre. Dessverre har jeg en jobb, hvor jeg kun har noen få kolleger. Mine kolleger er ca 10-15 år yngre enn meg og flest menn/gutter. De er i en helt annen stadiet i livet og har ingenting til felles med meg. Jeg har ikke en helt A4 jobb hvor vi for eksempel spiser lunch sammen eller lignende. Jeg har derfor ikke mulighet til å bli kjent med noen via jobben. Toppen av isfjellet er at jeg er singel i tillegg. Hverdagen min er ensomt. Denne ensomheten dreper livsgnisten i meg. Nå har jeg blitt en person som alltid holder meg for meg selv. Selvfølgelig har jeg familien, som er varme og gode mot meg. Men det blir ikke det samme som det å ha en god venn eller en partner. Klassevenninner har fått barn og har flyttet tilbake /bor i bygda vår. Vi holder såvidt kontakten, noen husker bursdagen min og sender meg en melding en gang i året, andre har jeg ikke hørt noe fra på flere år. Sannheten er at vi har vokst fra hverandre. De er et helt annet sted enn det jeg er i livet. I tillegg bor jeg langt unna i en storby og ser aldri for meg å flytte tilbake til bygda. Jeg er ikke en person som er veldig glad i fyll og fest. Selvfølgelig, må jeg så må jeg, men jeg foretrekker et glass vin til en god middag fremfor å skulle løpe fra det ene utstedet til det andre. Jeg har ikke noen spesielle hobbyer som gjør at jeg møter på nye mennesker. Tidligere har jeg meldt jeg på dansekurs, men der kom venninner sammen. Det var ikke et sted hvor vi ble kjent med hverandre, fokuset var kun på dansen. Jeg har vært singel i 10 år!!!! Ufrivillig, selv om jeg aldri har meldt meg på noen datingside eller søk etter en mann. Jeg har hatt lyst til å finne meg en mann, men jeg har skammet meg over å være venneløs og vært redd for hva en mann vil tro om meg når han fant ut at jeg ikke har en eneste venn. Hvordan kan jeg redde meg selv fra dette helvete? Å skulle lage en kontaktannonse på nett for å finne meg en venn finner jeg svært utfordrende. Greit nok at jeg må bite i det sure eplet og registrere meg på noen datingsider, men jeg hadde virkelig et håp om å finne meg en venn litt mer tilfeldig. Hva skal jeg si til en mann som lurer på hvorfor jeg har vært singel så lenge? Hva skal jeg si hvis han lurer på hva jeg har gjort i dag eller hvordan/med hvem jeg har tilbrakt dagen? Jeg vil jo ikke si at jeg alltid er alene. Jeg er helt på gråten nå. Dette er som sagt et veldig ømt punkt for meg. Jeg ser livet mitt fly av gårde uten at jeg får levd et verdig eller innholdsrikt liv. Har dere noen gode råd for hvordan jeg skal gå frem? Anonymkode: ca28e...a43 8
Gjest Varg Veum Skrevet 16. juli 2020 #2 Skrevet 16. juli 2020 Trist å høre at du har det så dårlig. Kan i stor grad relatere meg til det du her skisserer. Hvis du ønsker, kan du godt sende meg en PM.
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #3 Skrevet 16. juli 2020 6 minutter siden, Varg Veum skrev: Trist å høre at du har det så dårlig. Kan i stor grad relatere meg til det du her skisserer. Hvis du ønsker, kan du godt sende meg en PM. Takk for omtanken! -Ts Anonymkode: ca28e...a43
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #4 Skrevet 16. juli 2020 Bor du i en liten bygd ? Anonymkode: b392c...1db
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #5 Skrevet 16. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Bor du i en liten bygd ? Anonymkode: b392c...1db Jeg er oppvokst i en liten bygd, men bor der ikke nå. Jeg bor i Oslo. -Ts Anonymkode: ca28e...a43
Gjest Varg Veum Skrevet 16. juli 2020 #6 Skrevet 16. juli 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for omtanken! -Ts Anonymkode: ca28e...a43 Bare hyggelig. Vet veldig godt hvordan det kan være.
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #7 Skrevet 16. juli 2020 En venninne ble kjent med flere nye via en turgruppe. Jeg ser at det på kommunens sider her jeg bor stadig ligger ute innlegg om organiserte fellesturer for den som vil. Og soppturer. Strikkeklubb. Kiwanisklubb. Lions klubb. En jeg kjenner har blitt kjent med nye på utested som holder quiz kvelder tidlig på kvelden. Det er mange mennesker som vil bli kjent, det gjelder bare å finne dem. Jeg har blitt kjent med folk på de rareste steder og jeg har ikke engang lyst til å bli kjent. Anonymkode: b392c...1db 3
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #8 Skrevet 16. juli 2020 3 minutter siden, Varg Veum skrev: Bare hyggelig. Vet veldig godt hvordan det kan være. Håper det ordner seg for deg også. Anonymkode: ca28e...a43
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #10 Skrevet 16. juli 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: En venninne ble kjent med flere nye via en turgruppe. Jeg ser at det på kommunens sider her jeg bor stadig ligger ute innlegg om organiserte fellesturer for den som vil. Og soppturer. Strikkeklubb. Kiwanisklubb. Lions klubb. En jeg kjenner har blitt kjent med nye på utested som holder quiz kvelder tidlig på kvelden. Det er mange mennesker som vil bli kjent, det gjelder bare å finne dem. Jeg har blitt kjent med folk på de rareste steder og jeg har ikke engang lyst til å bli kjent. Anonymkode: b392c...1db Tusen takk for tips. Da skal jeg sjekke ut turgrupper der jeg bor. -Ts Anonymkode: ca28e...a43 4
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #11 Skrevet 16. juli 2020 1 minutt siden, Jodaneida skrev: Finn hobbyer, der møter man gjerne folk Takk -Ts Anonymkode: ca28e...a43
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #12 Skrevet 16. juli 2020 Uff, fikk ordentlig vondt av deg. Høres ut som om du har hatt skikkelig uflaks. Men når du bare først får den første vennen, skal du se at det nok baller på seg. Ofte blir man kjent med venners venner, og så blir de dine venner også. Støtter forslagene om turgrupper, hobbyforeninger og slike ting. Finnes mange facebookgrupper for ulike hobbyer også, mamge av de gruppene er veldig sosiale. Og så må du nok være litt frempå og ta initiativ til å ta en glass vin eller invitere til fellesmiddag eller slike ting. Så det krever nok litt jobbing fra din side. Ønsker deg masse lykke til i fremtiden. Håper du treffer noen hyggelige mennesker som du blir god venn med. Klem Anonymkode: 85a7e...e3a 4
Cinnamondiva Skrevet 17. juli 2020 #13 Skrevet 17. juli 2020 Vet veldig godt hvordan den ensomheten føles, kanskje ta en middag ute, gå på gudstjenester på søndager om du har tro, eller gå noen turer, ta opp noen hobbyer osv. Sender deg en varm trøsteklem😇❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2020 #14 Skrevet 17. juli 2020 Ja, jeg vet hvordan det er. Jeg har noen veldig gode venninner nå men det tok sin tid, endel år etter at jeg flyttet til byen jeg bor i. De jeg har ble kjent med, ble jeg kjent med gjennom vennesiden: aktivitetsvenner.no min beste venninne har jeg funnet der. Det er absolutt verdt et forsøk Anonymkode: 925fc...229 4
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2020 #15 Skrevet 17. juli 2020 Jeg tror kanskje ikke middag (alene?) ute eller gudstjeneste er helt greia for å få seg venninner 🤔 Ser at en over her foreslår det, men kjenner jeg ikke har helt trua 🤨 Støtter heller AB rett over her. Anonymkode: 67ba1...acf 6
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2020 #16 Skrevet 17. juli 2020 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Uff, fikk ordentlig vondt av deg. Høres ut som om du har hatt skikkelig uflaks. Men når du bare først får den første vennen, skal du se at det nok baller på seg. Ofte blir man kjent med venners venner, og så blir de dine venner også. Støtter forslagene om turgrupper, hobbyforeninger og slike ting. Finnes mange facebookgrupper for ulike hobbyer også, mamge av de gruppene er veldig sosiale. Og så må du nok være litt frempå og ta initiativ til å ta en glass vin eller invitere til fellesmiddag eller slike ting. Så det krever nok litt jobbing fra din side. Ønsker deg masse lykke til i fremtiden. Håper du treffer noen hyggelige mennesker som du blir god venn med. Klem Anonymkode: 85a7e...e3a Tusen hjertelig takk for varme ord, det ga meg så mye håp og mot ❤️ 10 timer siden, Cinnamondiva skrev: Vet veldig godt hvordan den ensomheten føles, kanskje ta en middag ute, gå på gudstjenester på søndager om du har tro, eller gå noen turer, ta opp noen hobbyer osv. Sender deg en varm trøsteklem😇❤️ Tusen takk for omtanken og varme ord ❤️ 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, jeg vet hvordan det er. Jeg har noen veldig gode venninner nå men det tok sin tid, endel år etter at jeg flyttet til byen jeg bor i. De jeg har ble kjent med, ble jeg kjent med gjennom vennesiden: aktivitetsvenner.no min beste venninne har jeg funnet der. Det er absolutt verdt et forsøk Anonymkode: 925fc...229 Tusen takk for omtanken og tips ❤️ 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror kanskje ikke middag (alene?) ute eller gudstjeneste er helt greia for å få seg venninner 🤔 Ser at en over her foreslår det, men kjenner jeg ikke har helt trua 🤨 Støtter heller AB rett over her. Anonymkode: 67ba1...acf Takk for omtanken ❤️ Anonymkode: ca28e...a43 3
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2020 #17 Skrevet 17. juli 2020 Forstår at det er vanskelig. Det er vanligere enn man tror å ikke ha venner. Folk blir jo opptatt med egne liv og har ikke så mye tid til å henge med venner. Men, single uten barn kjenner dette ekstra godt, for barn og partner tar mye tid. Det er heldigvis mye du kan gjøre. Flere har nevnt hobbygrupper, turgrupper osv. Det er en god ide. Oslo er sikkert fullt av mennesker som er som deg- venneløs men som har lyst på venner. Jeg har ikke stort med venner jeg heller. Så fikk jeg meg hund, og plutselig har jeg blitt kjent med mange. Da blir det gåturer og annet, som er veldig flott. "Det baller på seg", som noen over her sa. Du må bare hive deg ut i det. Gå ut og søk venner. Lykke til! Anonymkode: 3bfcc...563 4
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2020 #18 Skrevet 17. juli 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Forstår at det er vanskelig. Det er vanligere enn man tror å ikke ha venner. Folk blir jo opptatt med egne liv og har ikke så mye tid til å henge med venner. Men, single uten barn kjenner dette ekstra godt, for barn og partner tar mye tid. Det er heldigvis mye du kan gjøre. Flere har nevnt hobbygrupper, turgrupper osv. Det er en god ide. Oslo er sikkert fullt av mennesker som er som deg- venneløs men som har lyst på venner. Jeg har ikke stort med venner jeg heller. Så fikk jeg meg hund, og plutselig har jeg blitt kjent med mange. Da blir det gåturer og annet, som er veldig flott. "Det baller på seg", som noen over her sa. Du må bare hive deg ut i det. Gå ut og søk venner. Lykke til! Anonymkode: 3bfcc...563 Tusen takk for omtanken, det betyr mer enn du tror ❤️ Anonymkode: ca28e...a43 2
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2020 #19 Skrevet 17. juli 2020 Har du rødt/rødlig hår og har katt? I så fall vet jeg hvem du er og du er faktisk dritkul! Du tror det bare ikke selv dessverre. Anonymkode: 73692...c72
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2020 #20 Skrevet 17. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Har du rødt/rødlig hår og har katt? I så fall vet jeg hvem du er og du er faktisk dritkul! Du tror det bare ikke selv dessverre. Anonymkode: 73692...c72 Jeg er nok ikke "hun kule" som du kjenner 😊 Jeg har ikke rødt hår eller katt. Anonymkode: ca28e...a43
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå