AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #1 Skrevet 16. juli 2020 Sønnen min på 3 år er så urolig etter ferie med far. Først var han forstoppet i 4 dager, snudd totalt døgnet, alt er feil og skriker mye. Han er så mammadalt og jeg får knapt gjort en ting uten at han skriker og skal opp. I utgangspunktet ønsket jeg kortere ferie for han for han blir så urolig av å være lenge bort ifra meg, men det ønsket ikke far å høre på. Så klaget han til meg hvor vanskelig ungen har vært på ferie . Tyder jo på at han ikke hadde det fint på ferie med pappaen sin. Flere som sliter med dette? På ferien til far så fikk jeg ikke ha kontakt med barnet, fikk heller ikke vite hva de gjorde på eller fikk noen bilder engang. Tror sønnen min savnet meg. Jeg har daglig omsorg og han har helgesamvær med faren. Prøvd å utvidet samværet, men det fungerte ikke da barnet ikke var komfortabel med det. Anonymkode: 0fdac...9ee 2
Jytte Skrevet 16. juli 2020 #2 Skrevet 16. juli 2020 Hvor lang ferie? En treåring er ofte var for store forandringer. Bare helgesamvær sier litt. Det kommer an på når det ble slutt, for hvor godt kjenner barnet sin far? Hvis jeg skulle røvet med meg barnebarn og tatt de med på ferie er jeg sikker på at de også ville reagert, og jeg har passet de ganske mye. Husker at en uke ferie med barnefar og hans samboer var nok når barnet var tre år. Etterhvert økte vi til to uker. Var også helgesamvær, og er usikker, mulig vi ventet til barnet var fire før ferie var aktuelt. Hans nye samboer var et positivt innslag for barnet og samværet. Svigermor var litt fraværende, men slet med sitt på den tiden, full jobb og en del sykdom. Barn er forskjellige, det er også fedre. 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #3 Skrevet 16. juli 2020 42 minutter siden, Jytte skrev: Hvor lang ferie? En treåring er ofte var for store forandringer. Bare helgesamvær sier litt. Det kommer an på når det ble slutt, for hvor godt kjenner barnet sin far? Hvis jeg skulle røvet med meg barnebarn og tatt de med på ferie er jeg sikker på at de også ville reagert, og jeg har passet de ganske mye. Husker at en uke ferie med barnefar og hans samboer var nok når barnet var tre år. Etterhvert økte vi til to uker. Var også helgesamvær, og er usikker, mulig vi ventet til barnet var fire før ferie var aktuelt. Hans nye samboer var et positivt innslag for barnet og samværet. Svigermor var litt fraværende, men slet med sitt på den tiden, full jobb og en del sykdom. Barn er forskjellige, det er også fedre. Ble slutt da barnet var 1 1/2 år. Far jobbet offshore og var mye borte. Så han har ikke vært så mye tilstede. Kunne være ute på sjøen i 3 mnd i gangen. Da han var hjemme tok han seg knapt av barnet. Så tilknytningen var dårlig fra start av. Så sluttet far offshore og begynte å jobbe på land. Da ønsket han å øke samværet. Prøvde det en stund, men da begynte gutten min å nekte å sove på rommet sitt. Slet veldig i barnehagen og var veldig sliten. Fikk forstoppelse og hadde mye mareritt. Da sa jeg at jeg ønsket hyppig samvær, men kortere samvær. Da gikk det tilbake som normalt igjen. Med mye protester fra far. Så kom spørsmål om ferie. Jeg ønsket 1 uke i gangen, men far nektet og skulle ha minst 2 uker. Nå kom gutten min hjem etter 2 uker ferie med samme problemene da samværene var for lange. Så står litt rådløs igjen. Han hører ikke på meg. Lovet på familievernkontoret å holde kontakten, men det ble ikke opprettholdt. Jeg prøvde selv å kontakte han, men uten hell. ts Anonymkode: 0fdac...9ee 1
Jytte Skrevet 16. juli 2020 #4 Skrevet 16. juli 2020 40 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ble slutt da barnet var 1 1/2 år. Far jobbet offshore og var mye borte. Så han har ikke vært så mye tilstede. Kunne være ute på sjøen i 3 mnd i gangen. Da han var hjemme tok han seg knapt av barnet. Så tilknytningen var dårlig fra start av. Så sluttet far offshore og begynte å jobbe på land. Da ønsket han å øke samværet. Prøvde det en stund, men da begynte gutten min å nekte å sove på rommet sitt. Slet veldig i barnehagen og var veldig sliten. Fikk forstoppelse og hadde mye mareritt. Da sa jeg at jeg ønsket hyppig samvær, men kortere samvær. Da gikk det tilbake som normalt igjen. Med mye protester fra far. Så kom spørsmål om ferie. Jeg ønsket 1 uke i gangen, men far nektet og skulle ha minst 2 uker. Nå kom gutten min hjem etter 2 uker ferie med samme problemene da samværene var for lange. Så står litt rådløs igjen. Han hører ikke på meg. Lovet på familievernkontoret å holde kontakten, men det ble ikke opprettholdt. Jeg prøvde selv å kontakte han, men uten hell. ts Anonymkode: 0fdac...9ee Da ville jeg tatt en ny runde med FVK. For meg ser det ut som dere må starte på nytt for at barnet skal bli tryggere. Far har ikke egentlig et krav på samvær, det er barnet som har krav på det, på barnets premisser. 4
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #5 Skrevet 16. juli 2020 56 minutter siden, Jytte skrev: Da ville jeg tatt en ny runde med FVK. For meg ser det ut som dere må starte på nytt for at barnet skal bli tryggere. Far har ikke egentlig et krav på samvær, det er barnet som har krav på det, på barnets premisser. Tror han glemmer hva barnets behov er. Måtte gjennom 1 år med advokater for å i det hele tatt få til en kontrakt. Ville unngå en rettssak, for ungens del. Og nå ønsker han å øke samværet til høsten. Barnet er under utredning til ppt tjenesten nå og sliter mye i hverdagen. Mer stress for han kommer til å gjøre utfordringene hans større. ts Anonymkode: 0fdac...9ee 1
Jytte Skrevet 16. juli 2020 #6 Skrevet 16. juli 2020 35 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tror han glemmer hva barnets behov er. Måtte gjennom 1 år med advokater for å i det hele tatt få til en kontrakt. Ville unngå en rettssak, for ungens del. Og nå ønsker han å øke samværet til høsten. Barnet er under utredning til ppt tjenesten nå og sliter mye i hverdagen. Mer stress for han kommer til å gjøre utfordringene hans større. ts Anonymkode: 0fdac...9ee Dårlig jobbet av advokaten(e). Hør med ppt-tjenesten, de vil sikkert spille på lag med deg (barnet deres). Vi brukte også advokat, og det hele ble avgjort på noen uker. Min advokat gikk ikke med på alt jeg foreslo, banket i bordet og sa han jobbet for barnets del. Han anså ikke vi som foreldre som de viktigste, og det ble jeg glad for. På den måten ble det satt en avtale og en strek over alle utgiftene til advokat. Du må jo ta dette opp med fagfolk? De er til for å bidra til å hjelpe for barnets beste. Hvis ikke far vil høre, må han delta eller få referat og epikrise fra ppt. Er ikke sikker, men du kan kreve en ny samtale ved FVK. Dukker ikke far opp, har han lite å fare med.
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #7 Skrevet 16. juli 2020 3 timer siden, Jytte skrev: Dårlig jobbet av advokaten(e). Hør med ppt-tjenesten, de vil sikkert spille på lag med deg (barnet deres). Vi brukte også advokat, og det hele ble avgjort på noen uker. Min advokat gikk ikke med på alt jeg foreslo, banket i bordet og sa han jobbet for barnets del. Han anså ikke vi som foreldre som de viktigste, og det ble jeg glad for. På den måten ble det satt en avtale og en strek over alle utgiftene til advokat. Du må jo ta dette opp med fagfolk? De er til for å bidra til å hjelpe for barnets beste. Hvis ikke far vil høre, må han delta eller få referat og epikrise fra ppt. Er ikke sikker, men du kan kreve en ny samtale ved FVK. Dukker ikke far opp, har han lite å fare med. Hadde advokat via help forsikring. Måtte bruke de fordi jeg ikke har så god råd. Men vurderer sterkt å skaffe en ny hvis dette eskalerer. Det får koste hva det koste vil. Tror advokaten min var mer opptatt av å unngå en rettsak, selv om jeg hadde en veldig god sak. Vi er på familievernkontoret ofte på samtaler med en familieterapeut. Etter en sak med barnevernet. Det er mye dårlig kommunikasjon mellom meg og far. Han lyver mye og jeg stoler ikke på han. Han kjører mye isfront mot meg og manipulerer alle rundt seg til å tro på han. Er så elendig at jeg ønsker ikke at barnet blir involvert oppi alt dette. Så er i mye kontakt med fagfolk. Blir litt fortvilt når mannen ikke ønsker å samarbeide. Sier ikke at vi skal være bestevenner, men kunne snakke sammen som foreldre. Barnet har akkurat blitt henvist av ppt, de har hatt noen observasjoner av han. Så han får en assistent til høsten. Han sliter sosialt og dårlig språk. Så håper at han får hjelp framover, men merker at han trenger mye stabilitet og rutiner. Skal ikke så mye til før ting eskalerer for han. Når jeg spør far om rutinene så sier han at han legger seg til samme tid, måltid til fast tid og at barnet sovner selv i egen seng. Alt er perfekt der høres det ut som. Hardt å tro på. Alle har problemer iblant med leggingen og spisingen. Hjemme hos meg kan ofte leggingen dra ut i lengden. Legger seg til fast tid, men ofte han sliter med å fordøye dagen hvis det har foregått mye. På matfronten er han veldig vanskelig. Fastkjørt i faste matretter og kresen på å smake. Ting skal være kjent virker det som. Når vi har snakket om alt dette med rutiner sammen med helsesøster og familievernkontor så maler far seg til å være perfekt, mens jeg er ærlig med problemene. Helsesøster skryter far i skyene og likedan med familievernkontoret. Jeg vet han lyver, for det er liksom for godt til å være sant om du forstår meg.. far lyver når han kan vinne på det. Dette er en mann som manipulerer seg gjennom livet. Jobb-familie-venner-div etater. Svindlet meg flere ganger uten min viten, gjemt unna penger, hatt forhold på si, kjøpt seg damer og dratt på sydenturer med mitt kredittkort når han sa han skulle på jobb. Det er en grunn til at jeg ikke stoler på han. Ble litt langt, men kanskje det forklarer litt hvorfor jeg sliter med å bli trodd og forstått av alle rundt meg. Når han blir kledd naken av andre så er det isfront og så manipulerer han andre til å tro på han. Det er slik han spiller. ts Anonymkode: 0fdac...9ee
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #8 Skrevet 16. juli 2020 Er du sikker på at barnet har det bra hos far? Utfordringene til barnet kan skyldes problemer hos faren... Snakker av erfaring dessverre 😥 Anonymkode: 79c0e...5d7 3
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #9 Skrevet 16. juli 2020 Nå er det sikkert noen som vil synes at mitt forslag er altfor drastisk, men jeg synes det er veldig bekymringsfullt når barnet ditt så tydelig viser tegn på mistrivsel. Slikt kan virkelig sette seg i kroppen, og sønnen din risikerer faktisk å måtte slite med psykosomatiske plager resten av livet. Så jeg ville faktisk meldt fra til Barnevernet og bedt om at de undersøker omsorgsevnene deres og boforholdene hos dere begge. Hvis de finner at far ikke klarer å være noen god forelder for sønnen deres på det nåværende tidspunkt vil de kunne hjelpe dere videre. Anonymkode: d9581...008 3
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #10 Skrevet 16. juli 2020 44 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er du sikker på at barnet har det bra hos far? Utfordringene til barnet kan skyldes problemer hos faren... Snakker av erfaring dessverre 😥 Anonymkode: 79c0e...5d7 Der jeg tviler veldig. Far er ikke flink med å gi nærhet og oppmerksomhet. Ungen virker som han er sulten på det når han kommer hjem. Nærmest ignorerte ungen da vi bodde sammen, var ikke delaktig i det hele tatt. Han ønsket ikke barnet da jeg ble gravid og fikk høre det lenge. Tvilte at han var faren siden barnet fikk en annen hårfarge enn meg og han. Han er mørk, jeg er lys og barnet fikk rødt hår. Har røde gener på min side av familien. Han er fiendtlig mot hele familien min mens jeg har alltid vært hyggelig med hans - tiltross for at han snudde de imot meg. Jeg er så redd for at han følger denne taktikken med barnet når han blir eldre. Snur barnet mot meg. Han har klart å snu andre sønnen sin imot meg og behandler lillebroren sin dårlig også. Jeg tror ikke han evner å gi den omsorgen et barn trenger. ts Anonymkode: 0fdac...9ee 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #11 Skrevet 16. juli 2020 Her virker det som du egentlig tenker at far ALDRI skulle fått ferie med barnet og at barnet kun er "ditt". Jeg tror du hauser det opp i forsøk på å få medfølelse. Hvis barnet er mammadalt så er jo du problemet. Hvorfor får han lov å være det? Du må lære han å bli mer selvstendig. Tipper du aldri kjefter på han og gir han alt han ønsker bare for at han skal "like" deg best. Hvorfor ikke få til et bedre samarbeid? Du kan jo faktisk hjelpe barnet ditt til å glede seg til å være med far. Fortelle at det kommer til å bli kjekt osv. Jeg tipper far ikke vil du skal ha kontakt på ferien da du forsøker få all oppmerksomhet fra din sønn slik at far og sønn får et dårligere forhold. Anonymkode: 61fbf...596
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #12 Skrevet 16. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå er det sikkert noen som vil synes at mitt forslag er altfor drastisk, men jeg synes det er veldig bekymringsfullt når barnet ditt så tydelig viser tegn på mistrivsel. Slikt kan virkelig sette seg i kroppen, og sønnen din risikerer faktisk å måtte slite med psykosomatiske plager resten av livet. Så jeg ville faktisk meldt fra til Barnevernet og bedt om at de undersøker omsorgsevnene deres og boforholdene hos dere begge. Hvis de finner at far ikke klarer å være noen god forelder for sønnen deres på det nåværende tidspunkt vil de kunne hjelpe dere videre. Anonymkode: d9581...008 Jeg er livredd for at han kommer til å vri det imot meg. Han manipulerer så mye og vrir alt imot meg. Sist gang jeg snakket med barnevernet så gikk far rundt til alle og fortalte det. Vridde folk imot meg og lot familien sin fryse barnet og meg ut. Jeg ringte barnevernet da jeg fikk høre det og de anbefalte oss å gå til familievernkontoret. Så står vi her da, møtes på det kontoret og jeg får bare høre løgner om og om igjen. Nesten så jeg gir opp. Det er vanskelig. Jeg håper ppt tjenesten kanskje åpner øynene opp for dette. Jeg sliter sånn med det og det ødelegger min evne å være en god mor også. Jeg får hjelp selv etter flere år med manipulering og utnyttelse. Går jevnlig til psykolog for å bygge opp tilliten min til andre mennesker. ts Anonymkode: 0fdac...9ee
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #13 Skrevet 16. juli 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tvilte at han var faren siden barnet fikk en annen hårfarge enn meg og han. Han er mørk, jeg er lys og barnet fikk rødt hår. Har røde gener på min side av familien. Mulig jeg misforstår, men la han noen gang fra seg den mistanken? Eller kan det hende han fremdeles tror at barnet egentlig ikke er hans, og at han på noe vis straffer barnet for det? Kanskje han hadde hatt godt av å få det svart på hvitt at han er far? 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er livredd for at han kommer til å vri det imot meg. Han manipulerer så mye og vrir alt imot meg. Sist gang jeg snakket med barnevernet så gikk far rundt til alle og fortalte det. Vridde folk imot meg og lot familien sin fryse barnet og meg ut. Jeg ringte barnevernet da jeg fikk høre det og de anbefalte oss å gå til familievernkontoret. Så står vi her da, møtes på det kontoret og jeg får bare høre løgner om og om igjen. Nesten så jeg gir opp. Det er vanskelig. Jeg håper ppt tjenesten kanskje åpner øynene opp for dette. Jeg sliter sånn med det og det ødelegger min evne å være en god mor også. Jeg får hjelp selv etter flere år med manipulering og utnyttelse. Går jevnlig til psykolog for å bygge opp tilliten min til andre mennesker. ts Anonymkode: 0fdac...9ee Skjønner at det er en vanskelig situasjon for deg. Det eneste du egentlig kan gjøre er å dokumentere og forsøke å jobbe med de ulike instansene, og håpe at de også ser det du ser. Skriv dagbok over hvordan gutten oppfører seg når han kommer hjem. Eventuelt filme ham. Snakk gjerne med barnehagen hver gang han har vært hos far, spør dem om de merker endringer og be dem også skrive en logg. Be jevnlig om bistand fra Barnevernet og FVK. Vær konsekvent. All kontakt med far bør være skriftlig. Hvis han ringer ber du ham sende mail, og så legger du på. Hvis han kjefter på deg ved overlevering av barnet tar du opp samtalen. Han kan ikke gjøre deg noe vondt. Og hvis han lar det gå utover sønnen, må du kontakte Barnevernet eller politiet. Du må kjempe og kjempe helt til han får hjelp til å bli en god omsorgsperson for sønnen deres. Anonymkode: d9581...008 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #14 Skrevet 16. juli 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Her virker det som du egentlig tenker at far ALDRI skulle fått ferie med barnet og at barnet kun er "ditt". Jeg tror du hauser det opp i forsøk på å få medfølelse. Hvis barnet er mammadalt så er jo du problemet. Hvorfor får han lov å være det? Du må lære han å bli mer selvstendig. Tipper du aldri kjefter på han og gir han alt han ønsker bare for at han skal "like" deg best. Hvorfor ikke få til et bedre samarbeid? Du kan jo faktisk hjelpe barnet ditt til å glede seg til å være med far. Fortelle at det kommer til å bli kjekt osv. Jeg tipper far ikke vil du skal ha kontakt på ferien da du forsøker få all oppmerksomhet fra din sønn slik at far og sønn får et dårligere forhold. Anonymkode: 61fbf...596 Jeg snakker kun fint om pappaen hans rundt barnet. Jeg gjør alt jeg kan for å glede han, men jeg kan ikke tvinge barnet til å føle noe han ikke ønsker. Jeg følger alle råd og tips rundt for å gjøre det bedre for han. Han er veldig knyttet til meg fordi jeg er hovedomsorgspersonen. Jeg setter grenser og gir ikke han alt han peker på. Hvorfor skal man kjefte på barn? Det går ant å være en god forelder uten å kjefte. Tror du bør lære deg litt om barn følelser. En god oppdager oppdrar barna sine uten å måtte kjefte. Jeg er streng når det er nødvendig og rettferdig. Jeg har prøvd alt for å få til et godt samarbeid. Flere møter på familievernkontoret, snakke med far, er hyggelig og fleksibel til visse grenser. Jeg tilrettelegger mer enn jeg burde. Jeg godtar mer enn jeg burde. Så den kommentaren kunne du ha spart deg for. Når det kommer til ferie så mente jeg at 1 uke i gangen var nok. Siden barnet sliter med å være lengre borte fra meg. Så nå må jeg bruker ferien min på å få barnet inn på rett bane igjen. Det er tidskrevende og veldig slitsomt for barnet. Far skulle få 3 uker tilsammens i sommer, bare litt spredd. Ungen er kun 3 år. ts Anonymkode: 0fdac...9ee 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #15 Skrevet 16. juli 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mulig jeg misforstår, men la han noen gang fra seg den mistanken? Eller kan det hende han fremdeles tror at barnet egentlig ikke er hans, og at han på noe vis straffer barnet for det? Kanskje han hadde hatt godt av å få det svart på hvitt at han er far? Skjønner at det er en vanskelig situasjon for deg. Det eneste du egentlig kan gjøre er å dokumentere og forsøke å jobbe med de ulike instansene, og håpe at de også ser det du ser. Skriv dagbok over hvordan gutten oppfører seg når han kommer hjem. Eventuelt filme ham. Snakk gjerne med barnehagen hver gang han har vært hos far, spør dem om de merker endringer og be dem også skrive en logg. Be jevnlig om bistand fra Barnevernet og FVK. Vær konsekvent. All kontakt med far bør være skriftlig. Hvis han ringer ber du ham sende mail, og så legger du på. Hvis han kjefter på deg ved overlevering av barnet tar du opp samtalen. Han kan ikke gjøre deg noe vondt. Og hvis han lar det gå utover sønnen, må du kontakte Barnevernet eller politiet. Du må kjempe og kjempe helt til han får hjelp til å bli en god omsorgsperson for sønnen deres. Anonymkode: d9581...008 Jeg aner ikke, men han burde ikke tenke det. Barnet begynner å likne han nå. Han ble mest sint for at barnet liknet mye på min far og han hater han. Da han ble født så skrøt jordmoren over hvor fint og rødt hår gutten hadde. Far ble helt taus og nekter å holde han. Dro fra sykehuset og var knapt der på besøk. Da vi kom hjem så sa han «vi må barbere hodet hans resten av livet fordi han kommer til å bli mobbet med det røde håret». Jeg ble så sjokkert. Aldri lagt ut et bilde av barnet, kun andre sønnen. Virker som han aldri knyttet seg helt til han. Har konfrontert han med det og han sa «har et spesielt bånd til eldste og han kommer alltid først». Helt sykt.. Men etter bruddet så plutselig skulle han ha barnet. Krevde 50/50 og laget et helvete. Jeg forstod ikke bæret. Dokumenterer alt, men far svarer meg ikke på meldinger nesten. Så blir vanskelig. I dag sendte jeg flere videoer og bilder av barnet som koset seg på ferie med meg. Ikke så mye som en smiley i respons. Han har lest meldingene. Jeg får aldri vite hva barnet har gjort på under samvær eller ferie. Gjør meg trist. Barnet klarer ikke å fortelle meg hva han har gjort på så da er det kjekt med bilder og oppdateringer om hva de har gjort på. Noe han lovet meg på FVK.. jeg forteller far jevnlig hva som skjer ila uken når barnet er hjem hos meg. ts Anonymkode: 0fdac...9ee
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #16 Skrevet 16. juli 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Sønnen min på 3 år er så urolig etter ferie med far. Først var han forstoppet i 4 dager, snudd totalt døgnet, alt er feil og skriker mye. Han er så mammadalt og jeg får knapt gjort en ting uten at han skriker og skal opp. I utgangspunktet ønsket jeg kortere ferie for han for han blir så urolig av å være lenge bort ifra meg, men det ønsket ikke far å høre på. Så klaget han til meg hvor vanskelig ungen har vært på ferie . Tyder jo på at han ikke hadde det fint på ferie med pappaen sin. Flere som sliter med dette? På ferien til far så fikk jeg ikke ha kontakt med barnet, fikk heller ikke vite hva de gjorde på eller fikk noen bilder engang. Tror sønnen min savnet meg. Jeg har daglig omsorg og han har helgesamvær med faren. Prøvd å utvidet samværet, men det fungerte ikke da barnet ikke var komfortabel med det. Anonymkode: 0fdac...9ee Ja! Helt vanlig. Jeg ba i år om å følge mine rutiner, men regner ikke med at det skjer. Skrev til han at det er ok å snu litt på døgnet når man har ferie, men at jeg da syns at far kan ta jobben med å snu det tilbake før barnet blir sendt hjem også. Barnet mitt dro i går og er hjemme om to uker. Jeg er veldig spent på humør og form, det pleier å ta tid før han er seg selv igjen. Bare å kose masse og ikke ha så høye forventninger til barnet. Anonymkode: af72d...386
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #17 Skrevet 16. juli 2020 Det tyder forresten ofte på at rutiner er ulike og at hjemreise/overgangen er tøff. Det er ikke dermed sagt at barnet ditt har hatt det fælt. Det er som barna som gråter når de blir hentet i barnehage så betyr ikke det at de har hatt det fælt i barnehagen. De er bare glade for å se foreldrene og vet ikke hvordan de skal vise det. Anonymkode: af72d...386
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2020 #18 Skrevet 16. juli 2020 40 minutter siden, AnonymBruker skrev: Der jeg tviler veldig. Far er ikke flink med å gi nærhet og oppmerksomhet. Ungen virker som han er sulten på det når han kommer hjem. Nærmest ignorerte ungen da vi bodde sammen, var ikke delaktig i det hele tatt. Han ønsket ikke barnet da jeg ble gravid og fikk høre det lenge. Tvilte at han var faren siden barnet fikk en annen hårfarge enn meg og han. Han er mørk, jeg er lys og barnet fikk rødt hår. Har røde gener på min side av familien. Han er fiendtlig mot hele familien min mens jeg har alltid vært hyggelig med hans - tiltross for at han snudde de imot meg. Jeg er så redd for at han følger denne taktikken med barnet når han blir eldre. Snur barnet mot meg. Han har klart å snu andre sønnen sin imot meg og behandler lillebroren sin dårlig også. Jeg tror ikke han evner å gi den omsorgen et barn trenger. ts Anonymkode: 0fdac...9ee Du kan nekte å sende på ferie, du kan sette krav i papirene om så og så mye kontakt under samvær hos far. Anonymkode: af72d...386 1
Silva Pluvialis Skrevet 16. juli 2020 #19 Skrevet 16. juli 2020 Kan barnet ha opplevd seksuelle overgrep?
AnonymBruker Skrevet 17. juli 2020 #20 Skrevet 17. juli 2020 8 timer siden, Uatskillelig skrev: Kan barnet ha opplevd seksuelle overgrep? Nei det tror jeg ikke. Hvorfor sier du det ? ts Anonymkode: 0fdac...9ee
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå