Har det å få barn endret livet ditt til det bedre?

[AnonymBruker]

Jeg snakket med en venninne i går og spurte hun hvordan livet som mor var. Hun sa det var kjekt, men hun virket egentlig ganske lunken til hele greien. Sa at det å bli mor var litt overvurdert. 

Jeg prøver å bli gravid og ble litt nysgjerrig. Hvor mye har det å få barn endret livet ditt? Har det definitivt endret det til det bedre eller savner du ditt gamle liv før barn? 

Anonymkode: d513a...bf0

[AnonymBruker]

For min del er det litt både og.

Jeg og kjæresten var veldig sosiale vesner før vi fikk barn. Venneturer, fester, fjellturer, ferier osv. Da vi fikk barn måtte vi følgelig begrense oss. Uten familie i nærheten ble vi hverandres avlastning og kun én av oss kunne dra ut på ting av gangen. Vanskelig å bare spontant hive seg på en bytur eller kinotur. Dette ble dog litt bedre når vi flyttet tilbake til hjemstedet og fikk familie i nærheten. Men vi må jo fortsatt planlegge alt i mye større grad. Jeg tar jo følgelig meg selv i å savne det gamle livet før barn av og til.. men herregud så glad jeg er i barna!

Plutselig har jeg noen å lage middag til, bake boller med, ha juleverksted med. Å gå 100 meter på ski for så å bare sette seg ned, tenne bål og grille pølser. Gleden når de åpner julegaver. Alt det morsomme de gjør og sier. Å se utviklingen og at de blir egne personer med egne tanker og meninger. Plutselig sover jeg ikke vekk formiddagene etter fest. Jeg elsker å planlegge hva vi skal finne på. Dra på badeland, fjellet, kafébesøk. Livet blir jo noe helt annet, men jeg liker det.

Jeg og kjæresten prioriterer kjærestetid og venner når vi kan, og synes vi har en funnet en fin balanse nå som vi trives med. Nå har også mine søsken og flere av vennene våre fått barn. 

For meg er det ikke nødvendigvis et "bedre" liv. Jeg elsket livet før barn, men jeg elsker livet mitt like mye nå, bare på en helt annen måte 😊

 

Anonymkode: 4d40b...702

[AnonymBruker]

Det er jo helt klart et annet liv. Det er jo ikke bare å gjøre det du har lyst til når du vil. Det er slitsomt og det er tungt. Men det er også så fint å være mamma 💕💕 Kan bare snakke for meg selv, men jeg elsker det lille vesenet så høyt at jeg nesten sprenges. Jeg synes det er så spennende å følge utviklingen hennes. Hun sprer så mye glede og jeg ler mer enn aldri før. 
Noen ganger skulle jeg jo ønske at det bare var å hive seg på hvis vennene mine finner på noe (ingen av dem har barn), men ville ikke byttet livet mitt nå mot livet før barn, nei. 

Anonymkode: 5613d...6cf

[AnonymBruker]

Jeg synes livet er veldig fint med 2 barn. Klart jeg kan savne å kunne sove lenge eller bare spontant dra ut å spise feks eller dra på voksenferie i 2 uker, men føler absolutt familielivet er verdt det. Men så prioriterer vi også å kunne være med venner, det er fortsatt viktig for meg. Jeg har også dratt på jentetur, tatt en tur ut osv. 

Anonymkode: bb504...b45

[AnonymBruker]

Jeg synes det er både og. Men aller mest bedre! Jeg tror jeg hadde hatt et fint liv uten barn en god stund til etter at jeg fikk barn og var ganske ung, men kjenner meg selv såpass at ønske/målet hadde vært å få barn en dag Om jeg hadde ventet. To tette har også vært strevsomt til tider. Men ser vare fordeler med det nå som de har vokst litt til. Nå er de såpass store at jeg kan ta de med på mange av de tingene jeg har lyst til å gjøre. Det er slutt på sommerferie i disse barneparkene, endelig. 

Anonymkode: ec24b...f1a

[Trolltunge]

I perioder til det verre, i andre perioder til det bedre. 

Det er vel få som benekter at det er tøft å være mamma /pappa innimellom, men å bli det er også en naturlig del av livet som svært mange føler et behov /instinkt for å oppleve. Annet ville også være rart, ettersom å formere seg er det som gjør at vår art lever videre. 

Det uvanlige i forhold til resten av artene i verden er at vi mennesker kan ta en avgjørelse på dette selv, og at noen faktisk velger bort det å få barn. Det er artsunikt for mennesker. 

Likevel ønsker de aller fleste å få barn, og selv om det i perioder er tøft, kanskje til og med svært tøft, så vet jeg at jeg personlig hadde hatt en sorg i meg gjennom livet, helt til alderdom og død, dersom jeg ikke fikk oppleve det er få og ha barn. 

Så nei, man livet blir ikke bedre av å få barn, i absolutt alle faser av det, men jeg vil mene at sorgen ved å ikke få barn hadde vært verre, i det store og hele. Det hadde vært et veldig savn, selv om jeg antagelig da hadde øst absolutt alt av slik kjærlighet over på min nevø og niese, og følt at jeg likevel fikk ta litt del i dette underet, å se dem bli født og utvikle seg til helt unike mennesker. Et eget barn hadde likevel vært et evig savn for min del. 

Det er slik jeg ser det og det er for meg, men jeg må jo si at jeg også har stor respekt for dem som reflekterer godt gjennom dette, og lander sikkert på at de ikke ønsker barn. Uansett årsak.

Jeg anser det generelt som en klokhet å ta valg basert på hva man selv ønsker, ikke bare følge strømmen, og dette med å få barn er det ganske mange som bare tenker at det må man få. Det er forventet, og man kan ikke ha et akseptert/fullt liv uten å få iallefall ett barn. For barn skal man liksom bare ha. 

Jeg synes det er langt klokere å reflektere gjennom det og lande i at man ikke ønsker barn enn å få et barn, kanskje to til og med, siden det liksom er det rette å gjøre, men man hadde egentlig aldri et ønske om barn. Å egentlig ikke ønske barn, men få det likevel, det kan jo gå bra, i at man elsker dem så høyt når de først kommer at å ikke egentlig ønske barn i utgangspunktet blir en fjern tanke, men det er nok også folk som burde ha tenkt bedre gjennom det, og ikke fått barn, fordi barnet/barna må betale en ganske så høy pris om de er noe mor/far egentlig ikke ønsket, og egentlig ikke evner/har lyst til å ta godt vare på. 

Man bør vel egentlig ikke få barn om man ikke ønsker barn. Man må ikke få barn. Noen burde ikke få barn. 

Ønsker man derimot barn vil jeg si at ja, det gjør livet bedre. Ikke alltid, men alt i alt. Å ønske barn, men ikke få det, blir nok et ganske sårt savn, selv om man forhåpentligvis får noen barn i nær krets man kan få lov til å følge opp, og elske. Eventuelt adoptere eller få fosterbarn. 

Endret 16. juli 2020 av Trolltunge

[AnonymBruker]

For de aller fleste er det både og.

Småbarnstiden er tung, synes jeg. Det første året som mor var rett og slett jævlig. Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv. 

Det er bedre nå når de er større, men ja, jeg savner ofte livet som det var før barn.

Jeg har aldri vært et festmenneske, og har alltid likt meg best hjemme i fred og ro. Men fred og ro forekommer omtrent ikke med to viltre små i hus, og jeg blir så sliten og lei av all støyen, alt rotet, av å ikke ha tid til meg selv annet enn kanskje en halvtime etter leggetid.

Forskning viser at frivillig barnløse par faktisk er de lykkeligste blant oss, og det skjønner jeg godt. Jeg skulle ofte ønske at jeg hadde vært i stand til å slå meg til ro med å ikke få barn..

Jeg elsker barna mine, og de gir meg mye glede og kjærlighet. Men også mye slit og tårer.

Anonymkode: ecab4...a84

[AnonymBruker]

Nei. Å få barn har kun endret mitt perspektiv og prioriteringer. 

Anonymkode: d92cd...bd2

[Arkana]

Det er jo elementer av det barnløse livet jeg har savnet underveis, som å kunne sove så lenge jeg vil i helger og ferier (nå er mine så store at jeg kan det igjen) eller ha mer egentid (men igjen får man mer egentid ettersom barna blir større), men i det store og det hele er livet mitt likevel bedre med barn enn det var uten barn. Det er mer å bekymre seg for, man må tilpasse seg barna og kan ikke være egoistisk, men samtidig er det også mange flere gleder, aktiviteter og høytider blir enda bedre når barna er med og ikke minst er det fantastisk fint å være en familie, ha en liten flokk.  

[stan]

Livet har blitt mer meningsfylt. Men også mye mer komplisert. Men hvem ønsker vel et enkelt liv? 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, stan skrev:

Livet har blitt mer meningsfylt. Men også mye mer komplisert. Men hvem ønsker vel et enkelt liv? 

Jeg? Gidd å slite. 

Anonymkode: 0b459...d61

[stan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg? Gidd å slite. 

Anonymkode: 0b459...d61

Det er jo bra at vi mennesker er forskjellige. 

Jeg setter pris på å ha et komplekst liv. Det er strevsomt til tider, men gir mye gleder. Man må så før man kan høste. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg visste hvordan det ville bli, så ville jeg aldri fått barn. Men jeg har definitivt vokst som menneske av foreldrerollen. Man blir også lykkeligere av å ha opplevd vanskelige prioder og slite litt.

Og siden jeg ikke aner hvordan livet ville blitt uten barn, kan jeg kanskje ikke svare på spørsmålet. Umiddelbart ble det bedre i forhold til tiden før førstemann kom, men som sagt før, hadde jeg visst fortsettelsen, så hadde jeg valgt annerledes...

Anonymkode: 635b1...2c5

[AnonymBruker]

Spoiler

 

Det er vel både og. Det å få barn har lært meg å sette pris på livet. Å være glad i små øyeblikk som jeg tidligere tok for gitt. Også det å bli bedre kjent med meg selv på godt og vondt. Jeg vet ikke om livet mitt ville vært bedre uten barn, men jeg vet at det er definitivt bra med barn. 

Anonymkode: 3939d...c51

[AnonymBruker]

Før vi ble foreldre snakket vi om å opprettholde omtrent samme livsstil som før (ja,vi er sikkert sprø, mammapolitiet ville nok arrestere meg mange ganger, men vi liker alt innen trening, reising og opplevelser). Og det klarte vi fint. I tillegg til å måtte etablere oss med trygge jobber og bolig. Vårt barn ble ikke en stopper for oss til å utforske livet eller reise rundt. Alt vi gjorde eller hadde lyst til å gjøre/lære, var barnet inkludert så langt det lot seg gjøre. Klart det måtte noen justeringer til ift tempo og intensitet, men vi så ikke på dette som et problem. Det var faktisk motsatt. Det var gøy å se utviklingen på ski, snowboard, surfing osv. Alt vi gjorde, måtte barnet være med på bortsett fra dykking og fallskjerm. Her venter vi litt til. Husker godt da 5 åringen min begynte å kjøre fra meg i skibakken   Den følelsen av å se ungen sin beherske sin egen kropp og forholdene rund, for meg var ubeskrivelig glede. Nå gjør vi mye gøy sammen og mye mer skal det bli. Barnet er i tenårene nå og vi venter på nr 2 om ikke så lenge. Her har vi samme intensjon om å opprettholde aktivt livsstil med mye aktivitet. 

Anonymkode: 3939d...c51

[AnonymBruker]

Savner å spontant kunne ta en tur på byen, ut og spise eller reise på kino. Men hadde jeg fått valget hadde jeg valgt det samme om igjen. Det er utrolig tøft for en veldig kort periode av livet. Jeg har flere fine dager en dårlige og føler at livet er rikere 

Anonymkode: f2e6f...12d

[AnonymBruker]

For min del har livet blitt mye gøyere! Jeg kan finne på så mye gøy sammen med barnet, som ikke er noe gøy om man gjør det alene eller sammen med andre voksne. Vi går tur for å se på noen kuer i nærheten f.eks. Dette elsker barnet. Vi drar på turer i skogen hvor barnet vet at hver søndag er det Kvikk lunsj å få, og det er et kjempehøydepunkt. Barnekino, barnesvømming, "play dates" med andre barn, baking, dra i fornøyelsesparker, kanskje bare dra et kort stykke hjemmefra for å fiske - alt er gøy for barnet, og h*n storkoser seg. Jeg syns det er veldig gøy å lage aktiviteter for barnet, for h*n er fortsatt i den alderen hvor alt er spennende. Hverken mannen eller jeg var veldig sosiale før barn (burde egentlig vært flinkere der), så vi er mer sosiale nå, siden vi har fått en del nye venner via barnet. Festing la vi begge på hylla tidlig i 20-årene, en del år før vi fikk barn, så vi føler ikke at vi går glipp av noe der. De barnløse vennene vi har syns også det er helt greit med barn, så det er ingen hindring for å ha venner på besøk. Vi avlaster også selvsagt hverandre, så vi kan dra på besøk til venner hver for oss. Av og til får vi også besteforeldrene til å sitte barnevakt, sånn at mannen og jeg kan enten dra ut sammen eller dra på middag hos et vennepar osv.

Det eneste negative med å ha barn, syns jeg er at du alltid har ansvar for dem, selv når du er veldig sliten, trøtt eller syk. Noen ganger trenger man bare helt fri fra alt av én eller fler av de overnevnte grunnene, men så kan man ikke det. Heldigvis kan man avlaste hverandre litt hvis man er to. 

Anonymkode: 37d8b...f95

[Sokkar]

Bedre. Men jeg er en typisk a4 person. Familie, barna, og hele den klisjeen. Jeg lever ikke for venninneturer, jeg synes det er viktigere å prioritere familieturer.

Jeg tenker jo at livet uten barn er trist.. Og når jeg har hatt barnefrie kvelder uten planer, så har jeg lurt på hvordan folk uten barn bruker tiden sin, for jeg kjeder meg sånn 

[AnonymBruker]

Kunne jeg velge på nytt, hadde jeg valgt å ikke få barn. Men om livet hadde blitt bedre eller ikke, det vet jeg jo ikke.

Og jeg elsker barna mine utrolig høyt, men jeg bekymrer meg jo ut av en annen verden. 

Anonymkode: 2a521...4a7

[AnonymBruker]

Absolutt til det bedre, selv om det er utfordrende til tider. 

Var ung, egoistisk og selvsentrert før graviditeten. Fant ut at jeg var gravid, tok tak i mitt eget liv og når ungen kom ut fikk jeg et helt annet syn på livet og opplevde en kjærlighet jeg aldri hadde kjent på før. Nå hadde jeg et ansvar for et annet sitt liv og et ansvar for hvordan jeg var som menneske og mor. Jeg har lært ufattelig mye om meg selv og andre, hvordan bli et godt forbilde osv. 

Anonymkode: 73f03...298