Jeg må være mamma til min romkamerat

[AnonymBruker]

Jeg har bodd med en jente nå i nesten ett år. Vi er begge i midten av 20-årsalderen. Vi kjente ikke hverandre før vi flyttet sammen og er derfor først og fremst romkamerater og ikke venner (leilighetskamerater egentlig, da vi har hver våre soverom).

Hun er ekstremt slurvete og avslappet og jeg er ganske nøye når det gjelder det meste her i hjemmet. Hun har betalt leia for sent nesten hver eneste måned, og når jeg påminner henne så virker hun ikke bry seg, men bare "okei, jeg overfører nå :)". Jeg har vært SUPERTYDELIG med henne og vi har bestemt dato og til og med klokkeslett for når fristen for å betale leia er, men likevel så må jeg påminne henne igjen og igjen. Hun drar aldri ut ladere eller kontakter til brødrister og vannkoker osv, noe jeg er nøye med pga eventuell brannfare. Jeg har tatt henne flere ganger i å ha glemt å skru av spiseplaten mens hun sitter i stua og spiser, en gang dro hun hjemmefra uten å lukke døren (altså den sto altså på gløtt), og hun har også mistet alle nøklene (også den eneste nøkkelen til vaskekjelleren som vi har). Jeg må fikse det hver gang hun lager problem, ellers er det ingen som gjør det og det går ut over oss begge. Hver gang hun gjør noe feil, sier jeg ifra og enten så reagerer hun med å få det til å virke som at jeg bare overreagerer ved å være litt sånn "men lille venn du burde ikke være så stressa", eller så reagerer hun med å feie det litt bort eller komme med en liten unnskyldning, men så skjer jo det samme igjen og igjen. 

Jeg blir så utrolig stressa av å bo med denne personen da jeg føler at jeg må passe på henne, jeg føler at jeg er hennes mamma. I dag rann det over for meg da jeg fant ut at jeg tydeligvis også må informere henne om oppvaskmaskinen er skitten eller ren, for da jeg kom hjem i dag ser jeg at hun har lagt skitne fat og bestikk tilbake i skapet??? Nå husker jeg ikke hva som er skittent og ikke, og må vaske alt i skapet. Alt jeg føler er en selvfølge og som skal gå av seg selv, går ikke av seg selv med henne. 

Hun kommer til å flytte ut om tre og en halv måned, men jeg lurer på hvordan jeg skal holde ut? Noen som har tips? Jeg prøver å være så mye som mulig hjemme hos min kjæreste. Det som også er problemet her er at jeg ofte ikke sier ifra når det er noe slik som skjer fordi jeg er så konfliktsky, og når jeg vel faktisk sier ifra så funker det ikke da heller, hun blir enten sur eller så sier hun sorry men endrer seg ikke i det hele tatt. Det er som at jeg har havnet i en ond sirkel av passiv aggressivitet og jeg klarer liksom ikke å ta opp disse små tingene?! Blir ekstra vanskelig å ta det opp nå, for da vil hun vel tenke "hvorfor har hun ikke sagt noe tidligere?". 

Jeg føler jeg kommer til å sprekke når som helst og bare si alt jeg har irritert meg over de siste månedene. Overreagerer jeg? Jeg synes ikke det selv, da jeg har bodd i mange ulike kollektiv før, men selv om man får tilpasse seg litt så har det aldri vært et problem som slikt det er nå. 

Anonymkode: 173ef...0ed

[AnonymBruker]

Bortskjemt lita prinsesse hun der! Forstår godt at du er lei, bra at det er bare noen måneder igjen før du slipper mer av dette. Det er forståelig om du sprekker, jeg ville nok gjort det for lenge siden. 

Hun er nok klar over hvordan hun er, så jeg tror ikke det vil komme som en overraskelse om du sier fra høyt og tydelig. 

Anonymkode: f0ded...6a5