Om det å bli kjent med andre

[AnonymBruker]

Når jeg prøver å bli kjent med andre mennesker,så føler jeg ofte at de svarer veldig diffust. Type "ja,mulig kansje men så.." Dette gjør det ganske så frustrerende å prate med de, rett og slett.

Hvordan skal du si ifra om sånt? Andre sm møter på det samme? Hva betyr egetnlig denne holdningen? Og er det en holdning? Kjenner på at de på en måte gjemmer seg litt for meg, og tester meg ut, og eneste måten er jo egentlig bare å skugge banen, men så er det jo det at du gjerne vil få kontakt og blir usikker på hvordan du skal konfrontere. Føler meg rett og slett behandlet som en dørmatte av en slik oppførsel.

Dette opplever jeg fra folk som jeg egentlig ikke kjenner så godt, og som jeg  muligens ønker å bli kjent med. Men med en slik holding,så tror jeg de fleste bare ville ha gått. Synes bare det er så rart,når du egentlig ikke kjenenr den,så får jeg inntrykk av at de rett og slett også ikke eier folkeskikk,noe jeg vet at de i bunn og grunn har. Tar de det som et svakhetsteng at du tar kontakt?

Tror jeg trenger litt innspill på hvordan å takle/konfrontere og reagere på dette...

Hva ville du ha gjort og hvordan skal du tolke/reagere på sånt?

Anonymkode: 5f915...c09

[AnonymBruker]

Ja!!!!!! Kan de ikke bare svare ja eller nei først som sist? Er så lei av å avtale med noen som KANSKJE  blir med, du står å pynter deg og gleder deg til kvelden, og så blir de ikke med likevel! Har denne våren kommet litt ut av skallet mitt og blitt kjent med nye mennesker. Vi har det fint sammen når vi først ER sammen, men det blir så sjelden. Og kun på mitt initiativ. Sist gang fikk jeg et "ja, får se...." - helt til jeg sa jeg spanderte take away-pizza. Da var det plutselig "JA😁". Så hun kom da, og vi hadde filmkveld med pizza. Så ble det stille igjen. Kjenneer meg ganske ubetydelig da, spesielt når jeg ble kjent med de her jentene på en venninne app. Blir til at man tenker litt sånn, var de ikke så interessert i venner likevel, eller var det meg som ikke var noe særlig?? 

Anonymkode: 3a363...ac8

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg prøver å bli kjent med andre mennesker,så føler jeg ofte at de svarer veldig diffust. Type "ja,mulig kansje men så.." Dette gjør det ganske så frustrerende å prate med de, rett og slett.

Hvordan skal du si ifra om sånt? Andre sm møter på det samme? Hva betyr egetnlig denne holdningen? Og er det en holdning? Kjenner på at de på en måte gjemmer seg litt for meg, og tester meg ut, og eneste måten er jo egentlig bare å skugge banen, men så er det jo det at du gjerne vil få kontakt og blir usikker på hvordan du skal konfrontere. Føler meg rett og slett behandlet som en dørmatte av en slik oppførsel.

Dette opplever jeg fra folk som jeg egentlig ikke kjenner så godt, og som jeg  muligens ønker å bli kjent med. Men med en slik holding,så tror jeg de fleste bare ville ha gått. Synes bare det er så rart,når du egentlig ikke kjenenr den,så får jeg inntrykk av at de rett og slett også ikke eier folkeskikk,noe jeg vet at de i bunn og grunn har. Tar de det som et svakhetsteng at du tar kontakt?

Tror jeg trenger litt innspill på hvordan å takle/konfrontere og reagere på dette...

Hva ville du ha gjort og hvordan skal du tolke/reagere på sånt?

Anonymkode: 5f915...c09

Dette gjelder ganske uskyldig spørsmål,så vi snakker ikke om intime detalsjer eller religion politikk og sex. Det kan dreie seg om helt banale spørsmål som er ganske vanlige. Et eksempel kan være et spørsmål som kom utifra  "kjenner du noen som jobber på XX" Ganske uskyldige spørsmål alle sammen,egentlig.

Nesten så du får lyst til å bare si rett ut" Hva er greia?" Men så føler du jo fort på at du blir lurt inn i temperaments tentrum kaninhullet, og dette er jo neppe noe du vil ha på deg fra noen du er på hils med eller ellers egentlig..

Bare lurer på hvorda nandre har følt på og konfrontert ved sånne tilfeller, for jeg begynner å bli litt håpløs på  å forstå holdningen i mangel  av andre ord, på det området..

Anonymkode: 5f915...c09

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja!!!!!! Kan de ikke bare svare ja eller nei først som sist? Er så lei av å avtale med noen som KANSKJE  blir med, du står å pynter deg og gleder deg til kvelden, og så blir de ikke med likevel! Har denne våren kommet litt ut av skallet mitt og blitt kjent med nye mennesker. Vi har det fint sammen når vi først ER sammen, men det blir så sjelden. Og kun på mitt initiativ. Sist gang fikk jeg et "ja, får se...." - helt til jeg sa jeg spanderte take away-pizza. Da var det plutselig "JA😁". Så hun kom da, og vi hadde filmkveld med pizza. Så ble det stille igjen. Kjenneer meg ganske ubetydelig da, spesielt når jeg ble kjent med de her jentene på en venninne app. Blir til at man tenker litt sånn, var de ikke så interessert i venner likevel, eller var det meg som ikke var noe særlig?? 

Anonymkode: 3a363...ac8

Leit å høre. 

I dette tilfellet kjenner jeg ikke så mye på sånne situasjoner. Tror ksnje du kan prøve å være litt mer avventende selv og gi mer uttrykk for å være driekte? Det ville jeg ha gjort, spurt rett ut, for da må de se seg selv. Ofte litt vanksligere å si nei neste gang da,for de vet at de ikke slipper unna. Verdt et forsøk! Lykke til!!

Anonymkode: 5f915...c09

[AnonymBruker]

Dette betyr nei. 

Folk er ikke kompliserte. Vil de bli kjent, da sier de ja entusiastisk og blir med uansett. 

Anonymkode: 2aea9...b57

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette betyr nei. 

Folk er ikke kompliserte. Vil de bli kjent, da sier de ja entusiastisk og blir med uansett. 

Anonymkode: 2aea9...b57

I mitt tilfelle (Er TS) Så handler det kun om småprat, rett og slett..Skjønner jo at det er en indirekte avvisning,men hvor er folkeskikken for å bare kunne prate litt løst om bekjente? Hvordan kan noen du er på hils med og prater med en gang hver halvfulle måned,som ellers prater løst og ledig til deg om andre ting, få en sånn holdning? 

Ser at det kommer fra glasstak, og lurer på hvordan andre ville ha konfrontert eller reagert? Ingen tips eller råd?

Anonymkode: 5f915...c09