Garantert økonomisk uavhengighet eller drømmepartneren?

[AnonymBruker]

Si at du er i midten årene, og singel. Du kan velge mellom garantert økonomisk uavhengighet, og drømmepartneren? Dere som er eldre, tenk at dere får skru tilbake tiden.

Det ene utelukker ikke det andre senere, men du kan bare bli garantert en av delene nå.

Hva hadde du valgt, og hvorfor?

Selv hadde jeg nok gått for pengene, fordi jeg trives ganske godt alene, og null økonomiske bekymringer hadde ikke vært feil.

Anonymkode: aebfd...f2d

[AnonymBruker]

Midten av 20 årene skulle det stå, men det kom visst av en eller annen grunn ikke med.

Anonymkode: aebfd...f2d

[AnonymBruker]

Partneren. 

Kanskje fordi jeg traff en fattig student, da jeg selv var fattig student. Uten å reflektere over noe som hadde med penger og velferd å gjøre. Vi delte en hybel på 15 kvadrat og felles kjøkken, og var lykkelige

Vi var begge ambisiøse, og at vi hadde samme verdier. Så noen år etterpå var økonomisk uavhengighet (for begge) og vel så det sikret. I tillegg til et fantastisk og nært forhold. 

Anonymkode: 6fbd6...772

[Gjest AnnaW]

Garantert økonomisk trygghet, jeg har det allerede da...men har ingen ønske om en partner da jeg trives å være alene. Har venner selvfølgelig, men liker å trekke meg tilbake og styre som jeg vil i min bolig🤗

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Partneren. 

Kanskje fordi jeg traff en fattig student, da jeg selv var fattig student. Uten å reflektere over noe som hadde med penger og velferd å gjøre. Vi delte en hybel på 15 kvadrat og felles kjøkken, og var lykkelige

Vi var begge ambisiøse, og at vi hadde samme verdier. Så noen år etterpå var økonomisk uavhengighet (for begge) og vel så det sikret. I tillegg til et fantastisk og nært forhold. 

Anonymkode: 6fbd6...772

Så bra  

Anonymkode: aebfd...f2d

[Gjest kaprikorn]

Pengene. Folk kommer og går, hus er for evig. 

[Trolltunge]

Lett å si og tenke økonomisk uavhengighet. 

Jeg håper at jeg hadde valgt det, for i midten av 20 årene haster det virkelig ikke med å finne den store kjærligheten, og å ha trygg økonomi betyr mye. 

Jeg kjenner meg likevel så godt at jeg er et følelsesmenneske som hadde valgt kjærligheten. 

Jeg tok virkelig ikke et klokt valg økonomisk, angående livspartner, for jeg klarer ikke å få følelser og fornuft til å samhandle, men så hadde jeg også tilstrekkelig tro på at jeg selv ville klare å oppnå økonomisk sikkerhet. Alene om jeg måtte. 

Å elske noen og bli elsket er noe helt unikt, mer verdt enn penger. 

Det økonomiske måtte jeg også sikre alene, men har ikke angret på at jeg valgte kjærlighet. Jeg hadde egentlig ikke noe valg. Når man føler sterkt så er det slik. 

Med årene har han dessuten blitt mer økonomisk. Han er ikke lenger en økonomisk belastning, en økonomisk frustrasjon. Nå bidrar han økonomisk, og det at jeg er den som eier hus, bil og alt, som noen år var tøft, er nå en enorm sikkerhet jeg har, uansett hva som skulle skje. Den sikkerheten er verdt det ekstra strevet det var å klare det alene. 

Kjærlighet har jeg også ennå. Med sine mangler ville jeg likevel ikke vært foruten livet vi har delt. Et spennende liv som har lært meg og gitt meg mye også, selv om han unektelig var en økonomisk møllestein, fordi han er så opptatt av å LEVE og oppleve. Her og nå! Spare og bygge opp noe... nei hvorfor det? 

Et langt forhold gjør noe med begge. Jeg har blitt mer opptatt av å leve og oppleve, til hans begeistring. Han er blitt mer økonomisk, og tenker nå også litt fremover. 

Kjærlighet eller økonomi... Om man faktisk klarer å velge mellom de to er økonomi det rette valget. 

Jeg tok det motsatte. Hadde ikke et valg, for jeg følte for sterkt. Er ikke så fornuftig. Nå har jeg begge deler. Det tok bare litt tid, en god del frustrasjon, mye innsats, veldig mye kjærlighet og aksept av situasjonen, og var verdt det, alt i alt. 

Jeg hadde nok alltid valgt kjærligheten. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, kaprikorn skrev:

Pengene. Folk kommer og går, hus er for evig. 

Ok, men her snakker jeg om en som garantert ikke ville forlatt deg, og vært der livet ut.

burde kanskje spesifisert det.

Anonymkode: aebfd...f2d

[AnonymBruker]

6 timer siden, Trolltunge skrev:

Lett å si og tenke økonomisk uavhengighet. 

Jeg håper at jeg hadde valgt det, for i midten av 20 årene haster det virkelig ikke med å finne den store kjærligheten, og å ha trygg økonomi betyr mye. 

Jeg kjenner meg likevel så godt at jeg er et følelsesmenneske som hadde valgt kjærligheten. 

Jeg tok virkelig ikke et klokt valg økonomisk, angående livspartner, for jeg klarer ikke å få følelser og fornuft til å samhandle, men så hadde jeg også tilstrekkelig tro på at jeg selv ville klare å oppnå økonomisk sikkerhet. Alene om jeg måtte. 

Å elske noen og bli elsket er noe helt unikt, mer verdt enn penger. 

Det økonomiske måtte jeg også sikre alene, men har ikke angret på at jeg valgte kjærlighet. Jeg hadde egentlig ikke noe valg. Når man føler sterkt så er det slik. 

Med årene har han dessuten blitt mer økonomisk. Han er ikke lenger en økonomisk belastning, en økonomisk frustrasjon. Nå bidrar han økonomisk, og det at jeg er den som eier hus, bil og alt, som noen år var tøft, er nå en enorm sikkerhet jeg har, uansett hva som skulle skje. Den sikkerheten er verdt det ekstra strevet det var å klare det alene. 

Kjærlighet har jeg også ennå. Med sine mangler ville jeg likevel ikke vært foruten livet vi har delt. Et spennende liv som har lært meg og gitt meg mye også, selv om han unektelig var en økonomisk møllestein, fordi han er så opptatt av å LEVE og oppleve. Her og nå! Spare og bygge opp noe... nei hvorfor det? 

Et langt forhold gjør noe med begge. Jeg har blitt mer opptatt av å leve og oppleve, til hans begeistring. Han er blitt mer økonomisk, og tenker nå også litt fremover. 

Kjærlighet eller økonomi... Om man faktisk klarer å velge mellom de to er økonomi det rette valget. 

Jeg tok det motsatte. Hadde ikke et valg, for jeg følte for sterkt. Er ikke så fornuftig. Nå har jeg begge deler. Det tok bare litt tid, en god del frustrasjon, mye innsats, veldig mye kjærlighet og aksept av situasjonen, og var verdt det, alt i alt. 

Jeg hadde nok alltid valgt kjærligheten. 

Det var en fin historie. Takk for at du delte  

Anonymkode: aebfd...f2d

[Kaffefrøken]

Drømmepartner. Fordi jeg er en romantikker, og penger er ikke alt for meg. Jeg tenker også at en drømmepartner hadde hatt egen god inntekt, slik at penger ikke hadde vært en bekymring uansett. 

[Gjest kaprikorn]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, men her snakker jeg om en som garantert ikke ville forlatt deg, og vært der livet ut.

burde kanskje spesifisert det.

Anonymkode: aebfd...f2d

Pengene, jeg er kald. Og fullt i stand til å forlate han for å f.eks. flytte til et anna land med jobben. Du får ikke prisøkning på kjæreste vs eiendom. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, kaprikorn skrev:

Pengene, jeg er kald. Og fullt i stand til å forlate han for å f.eks. flytte til et anna land med jobben. Du får ikke prisøkning på kjæreste vs eiendom. 

Du vet i hvert fall hva du vil. Jeg vet ikke om jeg kunne forlatt noen for penger. Kanskje jeg kunne det også, men jeg kunne helt klart tatt pengene framfor å møte den rette.

Anonymkode: aebfd...f2d

[AnonymBruker]

Drømmepartneren, for jeg vet hvor ille det er å leve i et dårlig forhold. 

Anonymkode: 91666...d71

[Gjest kaprikorn]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet i hvert fall hva du vil. Jeg vet ikke om jeg kunne forlatt noen for penger. Kanskje jeg kunne det også, men jeg kunne helt klart tatt pengene framfor å møte den rette.

Anonymkode: aebfd...f2d

Så lenge du følger hjertet ditt og gjør det som er rett for deg mtp karrière og forhold, så kan du ikke trå feil. Jeg brukte mye tid på å prøve å overbevise meg selv om at forhold var viktig for meg, og kastet bort mye tid. Ærlighet varer lengst. 

[rampeguri]

økonomisk uavhengighet. Partner kan man skaffe seg seinere og om man vil  ha sex kan man ha en ff en periode.