Konfirmasjon etter skilsmisse

[AnonymBruker]

Da barnet var 11 år, var far utro, og det resulterte i en graviditet og vår skilsmisse. De flyttet sammen, og har nå dette barnet sammen. 

Nå nærmer det seg konfirmasjon. Vi samarbeider ok, dvs om det vi må, ellers 0 kommunikasjon. Det å planlegge en konfirmasjon sammen hadde nok gått. Men, å ha selve beviset på fars svik og utroskap tilstede på dagen blir mer enn jeg kan svelge. Jeg vet at jeg burde, denne ene dagen, men det ville blitt en underlig og ekkel stemning okke som, da ingen av familiene eller noe har sett, snakket med hverandre eller omgåttes på årene som er gått. 

Nå lurer jeg på, hvis det ikke kan gjennomføres en felles konfirmasjon, skal jeg da forklare barnet den ekte grunnen? Om fars utroskap, og dets resultat? Eller må jeg lyve, finne opp en grunn? 

Anonymkode: 5120e...43e

[nomore82]

Hva ønsker konfirmanten?

[AnonymBruker]

Synes du at barnet skal blande seg i de voksnes problemer? Vil du ikke at barnet skal ha godt forhold til sin far? 

Dere voksne må finne ut av hvordan dette skal løses selv om det er tøft. Barnet skal ikke lide for far sin utroskap.

Anonymkode: ceb9d...262

[Gjest Dævendøtte]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå lurer jeg på, hvis det ikke kan gjennomføres en felles konfirmasjon, skal jeg da forklare barnet den ekte grunnen? Om fars utroskap, og dets resultat? Eller må jeg lyve, finne opp en grunn?

Synes det bør bli faren som eventuelt sier noe, når man har blitt 15 år, er det greit å ta en prat om dette. 

Det går også an å ha to selskaper, jeg tror du og pappaen bør ta en snakk om akkurat denne dagen. Dere voksne må først bli enige, så kan dere involvere konfirmanten. 

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg ikke du skal gjøre! Selv hadde vi to feiringer. Dette skyldes at vi ble fire familier som skulle feire. Vi ville blitt over 90 pers og dobbelt sett taler, holdt av personer som halvparten av gjestene ikke har noen relasjon til. Drikjedelig for alle, altså.

Anonymkode: b8fd4...f79

[AnonymBruker]

Hvordan tok barnet skilsmissen?

I en sånn situasjon kan man risikere at konfirmanten får et vanskelig forhold til sitt søsken, hvis han får vite at broren/søsteren er et resultat av utroskap, og årsak til skilsmissen mellom egne foreldre.

Jeg kjenner bare til en familie som har opplevd det samme, og der har søsknene i voksen alder gått til psykolog for å bli kvitt eget hat mot halvsøskenet, og halvsøskenet har slitt med en følelse av å ikke være et «bra nok» søsken.

Anonymkode: 20dfd...2f6

[AnonymBruker]

Dette MÅ du diskutere med far. Kan være han helst ikke vil komme med ny dame, hvor alle vet hva som har skjedd... Jeg hadde vært så flau hadde jeg vært denne mannen, og skulle møtt hele din familie å se dem i øynene. Hadde heller ikke følt meg komfortabel hvis jeg var "elskerinnen". Folk roter det til for seg sjøl - synd det går mest utover barna  

Og hør hvordan konfirmanten ønsker det, men fortell ham for all del ikke om utroskapen i forbindelse med dette. Det kommer tidsnok frem. Da har hvertfall du alt på ditt rene  

Ellers må du bare gjennomføre, og tenke at de to andre kan skamme seg - det hadde jeg gjort!

Anonymkode: 7bd29...628

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det synes jeg ikke du skal gjøre! Selv hadde vi to feiringer. Dette skyldes at vi ble fire familier som skulle feire. Vi ville blitt over 90 pers og dobbelt sett taler, holdt av personer som halvparten av gjestene ikke har noen relasjon til. Drikjedelig for alle, altså.

Anonymkode: b8fd4...f79

Konfirmanten, altså hovedpersonen, har vel en relasjon til begge sine slekter...? Skal dere tenke sånn i barnets framtidige bryllup også, at fordi dere ikke kjenner barnets nye svigerfamilie så bør bryllupsfesten deles i to, siden det er så kjedelig å hilse på ukjente og høre på deres taler?

At dere ville blitt 90 personer i konfirmasjonen, er for øvrig utelukkende dere voksnes tullete valg. Konfirmanten har to familier, ikke fire, og selv om det er innafor å invitere noen fra ste-slekten som konfirmanten står spesielt nær, så er det ingen grunn til å invitere alt som kan krype og gå av fjerne ste-relasjoner.

Synes det er veldig snålt å lese om skilte voksne som ikke klarer å sette seg selv til side. Man klistrer på et stort smil og en vennlig tone for konfirmantens skyld, og man inviterer de familiemedlemmene som konfirmanten selv står nærmest (hovedsakelig blodsbånd, og ikke 90 stykker!). 

Anonymkode: 59bba...50d