Nei, man blir ikke automatisk glad i familien.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke familien min. Mye splittelse der, og noen av dem, har jeg aldri kontakt med. Et par av dem, unngår jeg helt bevisst, rett og slett fordi jeg ikke liker dem.

Er ikke dette ganske vanlig? 

Anonymkode: 4bbb6...300

[AnonymBruker]

Vanlig er det vel ikke, men det forekommer, ja, at man tar avstand fra enkelte (eller hele) familien man er vokst opp med. Det at man deler blodsbånd er ikke alltid ensbetydende med at man kommer overens og liker hverandre.Noen ganger er man litt uheldig der.

Selv har jeg ikke snakket med moren min på 13 år. Jeg orket ikke mer av det kvinnemenneskets oppførsel, og tok avstand. Unngår familiesammenkomster der hun evt er tilstede også.

Anonymkode: 5e01a...2ee

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke hjemme eller godtatt av familien min. Det har jeg aldri gjort, så der er det veldig overfladisk. Det er veldig mange som har det sånn. 

Anonymkode: 7efbc...d49

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg ikke hjemme eller godtatt av familien min. Det har jeg aldri gjort, så der er det veldig overfladisk. Det er veldig mange som har det sånn. 

Anonymkode: 7efbc...d49

Kan jeg spørre hvorfor du ikke føler deg godtatt? Er det dårlig kjemi, eller at foreldrene dine ikke er interessert i deg?

Anonymkode: 21e91...877

[AnonymBruker]

Har egentlig mange onkler og tanter (og tilhørende søskenbarn), men alle er spredd ut over hele landet og de renner ikke akkurat ned dørene til hverandre for å si det sånn. 
 

Det har vært mye krangel opp gjennom årene. Søsknene virker ikke særlig begeistret for hverandre. 

Selv snakker jeg veldig sjeldent med noen av dem. Som deg, så liker jeg dem ikke. 
De tar heller ikke kontakt når de er i byen min (mer naturlig at de er her framfor at jeg er hos deres by).
 

Har ikke snakka med foreldrene mine på 10 år. 

Anonymkode: ec664...84a

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det vanlig. Jeg har opplevd grov omsorgssvikt som barn av en forelder. Hvorfor skal jeg da like den personen? Mine besteforeldre (som vet hvordan jeg hadde det som barn) kom status med den "Blod er tykkere en vann" kommentaren. Bare tull. Mennesker som gjør deg vondt skal man ikke ha i livet sitt, familie eller ei.

Anonymkode: 22a99...a33

[Kaffefrøken]

Ja, om man har hatt en elendig oppvekst i en dysfunksjonell familie er det veldig vanlig. Det er ikke nødvendigvis sant at blod er tykker enn vann.

[AnonymBruker]

Ikke misforstå meg nå, men det er veldig godt å ikke være alene om disse følelsene. Kjenner meg igjen i mye her.

Anonymkode: 4bbb6...300

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke misforstå meg nå, men det er veldig godt å ikke være alene om disse følelsene. Kjenner meg igjen i mye her.

Anonymkode: 4bbb6...300

Jeg også.

Anonymkode: 79a13...163

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvorfor du ikke føler deg godtatt? Er det dårlig kjemi, eller at foreldrene dine ikke er interessert i deg?

Anonymkode: 21e91...877

Mine foreldre drev med omsorgssvikt. Resten av slekta visste om det, men ingen gjorde noe. Vi ble tatt med på fylla med familien, tante syns det var fælt å se på at vi sov under bordene på fester. Hun dro hjem til sine barn og lot oss bli liggende. 

Etter hvert som jeg ble større prøvde jeg ofte å rømme, få hjelp av de jeg anså som mine nærmeste. Jeg ble alltid sendt hjem igjen. 

I voksen alder har jeg forsøkt å ha et ok forhold til besteforeldre, tanter og onkler. Spesielt siden mine ikke har vært tilstedet siden jeg flyttet hjemmefra som tenåring. Jeg blir aldri invitert med på noe, jeg er den som alltid må ta kontakt først og det er generelt lite givende. 

Nå holder jeg det lille vi har av kontakt for barna mine og relasjonene er veldig overfladiske. De gir gaver til barna mine og jeg føler at barna mine blir sett mens de er der. Så da holder det. 

Men å føle meg hjemme, velkommen og godtatt kommer nok aldri til å skje der. 

Jeg føler mer at svigerfar gir omsorg til meg enn noen i familien min noen gang har gjort. 

Anonymkode: 7efbc...d49

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke pappan min. Blir faktisk uvel av å kalle han pappa og når jeg ser meg selv i speilet så blir jeg helt dårlig når jeg ser at jeg ligner på han. Jeg skulle ønske han ikke var i livet mitt lenger. Skulle ønske det gikk ann å fraskrive seg en pappa. Min mamma og pappa er gift, men jeg skulle ønske hun gikk ifra han. Så nei man trenger ikke å være glad i nærmeste familie.

Anonymkode: 0f890...7bb