Er det stor forskjell på to og tre barn?

[mammaemma]

Jeg har gutter på 2 og 3 år nå. Jeg syntes det er ekstremt slitsomt i forhold til å ha ett barn. Jeg syntes denne tiden har vært den absolutt mest slitsomme så langt! Jeg har veldig lyst på et barn nr tre en gang, men det blir nok ikke enda😅 Syntes dere som har minst tre barn at det var størst overgang fra ett til to barn, eller fra to til tre barn? Hvor gamle er barna? Får dere noe egentid og tid til trening osv? Jeg er en person som trenger litt tid for meg selv og få trent minst 3-4 ganger i uka. Hvordan gjør dere det? Får dere tid til noe annet enn barna?😊 Hva syntes dere er den største forskjellen på å ha to og tre barn?

[AnonymBruker]

Vil tro at noe av det viktigste er at dere foreldre deler på arbeidet og hverdagen med barna. Dere må ta like mye av jobben begge to, sånn at begge opplever avlastning og egentid.

Har selv to barn, men ble skilt. 

Anonymkode: 7e0e1...042

[AnonymBruker]

Ja, det er stor forskjell. Man kan ikke ta en hver, hvis det skulle være noe. En av dere må alltid ha to (eller tre). Foreldrene er i mindretall. Jeg syntes det var mye større overgang fra to til tre enn fra en til to. 

Anonymkode: bcd4c...d71

[AnonymBruker]

19 minutter siden, mammaemma skrev:

Jeg har gutter på 2 og 3 år nå. Jeg syntes det er ekstremt slitsomt i forhold til å ha ett barn. Jeg syntes denne tiden har vært den absolutt mest slitsomme så langt! Jeg har veldig lyst på et barn nr tre en gang, men det blir nok ikke enda😅 Syntes dere som har minst tre barn at det var størst overgang fra ett til to barn, eller fra to til tre barn? Hvor gamle er barna? Får dere noe egentid og tid til trening osv? Jeg er en person som trenger litt tid for meg selv og få trent minst 3-4 ganger i uka. Hvordan gjør dere det? Får dere tid til noe annet enn barna?😊 Hva syntes dere er den største forskjellen på å ha to og tre barn?

Største forskjellen er fra 1 til 2. 

Anonymkode: b3a96...888

[AnonymBruker]

Jeg synes overgangen fra 2 til 3 var absolutt hardest! Med to barn kan du fremdeles greit ha begge eller ingen barn samtidig(få anledning til egentid), men med 3 er det veldig kaotisk å ha alle alene og dermed blir det gjerne oppdelt i 1 og 2, eller at man alle er sammen om aktiviteter og sånt. Føler også at jeg ikke gjør annet enn å vaske klær, rydde på kjøkken, servere mat, smøre nister, rydde leker osv. Så her er det max 1 time på kvelden med egentid før senga. Da er jeg utslitt og orker egentlig ikke å finne på så mye annet enn tv... Men skal sies at det er forskjellige faser i alder som gjør noen perioder bedre enn andre. Akkurat nå har jeg en veldig travel og oppmerksomhetskrevende 2 åring, en 4 åring i skikkelig trass og bleiesluttfase, og en 6 åring som også krever sitt på andre vis. Dette er realiteten og dagens status for min del med 3 barn, MEN jeg angrer ikke et sekund på valget om sistemann! Ungene har helt tydelig stor glede av hverandre, og de gir oss en hverdag med mening og masse kjærlighet  

Og jeg synes at alt blir lettere når barna passerer 3 år sånn generelt. Da kan man liksom se vekk i fra dem noen minutter...

Trening er sykling til og fra jobb/barnehage. Det gir meg ca 6-7 km på sykkelen hver dag. Tenker at det kommer en tid når jeg har mer overskudd til andre treningsformer.  

Den største forskjellen er at det blir mer sjalusi og krangling, samt at man "mangler" en ekstra hånd, et ekstra fang osv. Av og til føler man seg litt låst, og prosjekter i hus og heim må settes på vent, eller gjøres etter leggetid. I tillegg har jeg merket stor forskjell på økonomi mtp barnehage og mat utgifter. 

Anonymkode: 2a9cd...bf6

[AnonymBruker]

Jeg syns det var verre fra to til tre, enn en til to. Her velta tredjemann lasset, som de sier så fint 🙈 Det blir mer kaotisk når man er alene med alle, man mangler liksom alltid en hånd.. Og når man skal dele seg, må en alltid ha to. Og aldersspennet gjør at de alltid er i ulike faser om du skjønner, slik at det er alltid en som er i en vanskelig periode (søvn, trass, følelsesmessig, osv) 

Men jeg angrer selvsagt ikke, ser bare fram til at alle er over skolealder, da er det praktisk enklere, selv om det har sine utfordringer det også 😅

Anonymkode: 5b0cc...3cf

[Misanthropis]

Vi har 5, alltid hatt realistiske forventninger, mtp egentid man forsaker; men det er Det  verdt. og alt har vel gått ganske så knirkefritt. Syns vi har det mye mindre stressende og mye mer harmonisk enn mange jeg kjenner som bare har to barn. Man må ha med seg hodet, fra det pedagogiske til det empatiske og være praktisk orientert.. så er det null stress. 

[AnonymBruker]

Min erfaring: ikke mye mer slitsomt med tre enn to. Vi endte opp med fire til slutt og synes det har gått veldig bra. I de mest intense årene hadde vi ikke mye tid til oss selv, da, men det var vi innstilt på. Og nå er det bare moro- kult med en sammensveiset gjeng med store barn!

Anonymkode: dce30...57e

[Skalperud]

Fantastisk å ha tre barn, ikke angret et sekund 🥰 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes overgangen fra 2 til 3 var absolutt hardest! Med to barn kan du fremdeles greit ha begge eller ingen barn samtidig(få anledning til egentid), men med 3 er det veldig kaotisk å ha alle alene og dermed blir det gjerne oppdelt i 1 og 2, eller at man alle er sammen om aktiviteter og sånt. Føler også at jeg ikke gjør annet enn å vaske klær, rydde på kjøkken, servere mat, smøre nister, rydde leker osv. Så her er det max 1 time på kvelden med egentid før senga. Da er jeg utslitt og orker egentlig ikke å finne på så mye annet enn tv... Men skal sies at det er forskjellige faser i alder som gjør noen perioder bedre enn andre. Akkurat nå har jeg en veldig travel og oppmerksomhetskrevende 2 åring, en 4 åring i skikkelig trass og bleiesluttfase, og en 6 åring som også krever sitt på andre vis. Dette er realiteten og dagens status for min del med 3 barn, MEN jeg angrer ikke et sekund på valget om sistemann! Ungene har helt tydelig stor glede av hverandre, og de gir oss en hverdag med mening og masse kjærlighet  

Og jeg synes at alt blir lettere når barna passerer 3 år sånn generelt. Da kan man liksom se vekk i fra dem noen minutter...

Trening er sykling til og fra jobb/barnehage. Det gir meg ca 6-7 km på sykkelen hver dag. Tenker at det kommer en tid når jeg har mer overskudd til andre treningsformer.  

Den største forskjellen er at det blir mer sjalusi og krangling, samt at man "mangler" en ekstra hånd, et ekstra fang osv. Av og til føler man seg litt låst, og prosjekter i hus og heim må settes på vent, eller gjøres etter leggetid. I tillegg har jeg merket stor forskjell på økonomi mtp barnehage og mat utgifter. 

Anonymkode: 2a9cd...bf6

Du skriver mer krangling og sjalusi, hadde dere det med to barn også? Vi venter nr 3 nå, og har ei på 6 og ei på 3. De har aldri kranglet før, og har heller aldri slitt med sjalusi. Ting har vært så harmonisk, og vi er spente på hvordan det blir ned en til. Vi har dog ikke sovet på 6 år, så forventninger til søvn er lik null 😂

Anonymkode: 6b209...b7a

[AnonymBruker]

Jeg merker stor forskjell fra to til tre barn. Hverdagen ble mer hektisk, mindre tid til husarbeid og klesvask. Mye oppvask, klesvask og rydding. Merker det godt på økonomien også, dyrere barnehageregning, matbudsjettet økte en god del med enda et barn å gjøre mett. Ekstremt hektiske morgener. Jeg stortrives som 3 barnsmor, men kjenner meg veldig ferdig med barn. Hvordan noen klarer 4 eller flere barn, skjønner ikke jeg. 

Anonymkode: 361ba...c07

[AnonymBruker]

Ja, det er en økning av barn på 50 %.

Anonymkode: 17ceb...337

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver mer krangling og sjalusi, hadde dere det med to barn også? Vi venter nr 3 nå, og har ei på 6 og ei på 3. De har aldri kranglet før, og har heller aldri slitt med sjalusi. Ting har vært så harmonisk, og vi er spente på hvordan det blir ned en til. Vi har dog ikke sovet på 6 år, så forventninger til søvn er lik null 😂

Anonymkode: 6b209...b7a

Mye mindre med to hvertfall. Eldste er jente og hun har alltid vært veldig omsorgsfull og grei med lillebroren. De lekte veldig godt fra minstemann var to år. Nå er det vel egentlig midt-barnet som skaper de fleste kranglene. Han er i trassen, og har vanskelig for å dele med seg. Alt blir krise for han. Så da blir storesøster en del lei og vil ikke alltid leke med han. Også «baller det på seg». Minstemann lærer av det han ser de to andre gjør, så han kan finne på å slå med leker og river selvsagt ned alt som blir bygger og lekt med. Så litt kaotisk til tider🤣

Anonymkode: 2a9cd...bf6

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil tro at noe av det viktigste er at dere foreldre deler på arbeidet og hverdagen med barna. Dere må ta like mye av jobben begge to, sånn at begge opplever avlastning og egentid.

Har selv to barn, men ble skilt. 

Anonymkode: 7e0e1...042

Dette er et viktig poeng da ikke alle menn bidrar nok med barna og i hjemmet. 

Anonymkode: 4bed6...2af

[asterix]

For min del var overgangen fra å ikke ha barn til å ha barn. Når man først har barn spiller ikke antallet noen stor rolle synes jeg.

[AnonymBruker]

13 timer siden, Skalperud skrev:

Fantastisk å ha tre barn, ikke angret et sekund 🥰 

På hvilken måte er det fantastisk?

Svaret gir ingen ting når det ikke begrunnes, ser mye av det her inne. Kun en mening som slenges ut uten noe mer. 

Anonymkode: 2c5e5...131

[Hønepønee]

Tror overgangen fra et antall barn til et annet har mye og si på hvordan barna er. Hos oss var det hardt fra 0 til 1 da første var en krevende baby. Fra 1-2 gikk helt fint da h*n var en sovebaby, men fikk kjenne på det å måtte dele seg. Fra 2-3 gikk lekende lett da h*n også var en sovebaby. Fra 3-4 har definitivt vært tøffest for oss. De to siste er født med 1.5 år imellom. Når baby ble født ble nr 3 mye mer krevende og nr 4 hadde kolikk. Når det er sagt så er det helt fantastisk med mange søsken og de har et fantastisk bånd

[AnonymBruker]

Dere litt aldersforskjell mellom 2 og tre, der yngste er 4-5 og eldste er 7-8. Hva er deres erfaring med å få nummer tre? Ikke meningen å kuppe tråden 

Anonymkode: f3d0a...34a

[AnonymBruker]

Vi har tre barn. De er nå 1,5 år, 3 år og 5,5 år. Jeg syns å gå fra to til tre var hardere enn en til to. To gikk kjempe fint, det var «enkelt» å ha begge aleine, kunne ha en i hver arm. Og det var greit å dele seg å kun ha et barn av og til. Med tre barn føler jeg det er vanskeligere å gjøre ting aleine, for jeg har ikke nok armer. Ville ikke vært aleine mor med tre små barn aleine og jeg er veldig glad for at mannen tar sin del av alt!

 

angrer ikke, men det er slitsomt innimellom😅

Anonymkode: 2a58d...8c3

[AnonymBruker]

11 timer siden, asterix skrev:

For min del var overgangen fra å ikke ha barn til å ha barn. Når man først har barn spiller ikke antallet noen stor rolle synes jeg.

Jeg føler det samme. Har tre, vurderer nr fire.

Anonymkode: 26d07...71d