En menneskerett å kjøpe enebolig på landet?

[AnonymBruker]

Etter å ha lest i ulike tråder her, er det noen ting som slår meg som «fakta» her inne.

1. Det er ikke en menneskerett å eie egen bolig. 

2. Uføre bør ha minst mulig, og i alle fall ikke eie egen bolig. 

3. Er man så idiot at man velger å bosette seg i en leilighet, får man leve med at naboer bråker så mye de vil. Vettuge folk og folk som ønsker stillhet, kjøper enebolig. 

4. I min egen leilighet trenger jeg ikke ta hensyn til noen. Hvis barna mine vil trampe i gulvet klokka sju, så får de det. Ikke mitt problem at andre ikke får sove. De får flytte om de har et problem med meg! 

Nå er ikke jeg ufør, men jeg lurer på hva dere mener at uføre skal gjøre? 

Flytte rundt fra leid til leid leilighet, ettersom naboene får for bråkete barn eller eierne av leiligheten selv skal bruke den? Men uføre har jo ikke helse til en flytteprosess (for har de det, er de jo ikke uføre). Og de skal jo heller ikke ha så mye penger at de har penger til å betale for hjelp, for da tjener de for mye. 

Er mennesker uføre har de gjerne et behov for mer stillhet enn andre mennesker. Har de for eksempel store søvnproblemer på grunn av smerter, eller kronisk migrene, er det ikke drømmen å bo vegg i vegg med kroniske bråkmakere. De kan rett og slett bli verre av det, eller det kan bidra til at de ikke blir friske.

Dere som mener alle som ikke tåler bråk bør kjøpe seg enebolig på landet: Mener dere også at uføre bør få inntekt nok til å kjøpe/ha råd til å styre med en enebolig på landet? Bare nysgjerrig.

Anonymkode: 659e8...554

[Knirke]

Jeg skjønner ikke problemet. Når man er ufør har man ikke jobb og man trenger følgelig ikke å bo midt i Oslo-gryta. En enebolig på landet koster en brøkdel av et bøttekott i Oslo, så om det er det man ønsker seg er det ikke noe problem. 

[TBergh]

Hei.

Denne var litt morsom. Min umiddelbare reaksjon er at dette er et innlegg for å se hvor mange som «biter på». Det som er helt tydelig er at jeg «biter på».

Så dette er mine bemerkninger til TS sine uttalelser:

TS hevder følgende:

4.      Det er ikke en menneskerett å eie egen bolig.

Helt enig, det er ikke har aldri vært og vil aldri komme til å bli en menneskerett å eie egen bolig.

TS fortsetter med å påstå

2. Uføre bør ha minst mulig, og i alle fall ikke eie egen bolig.

Uføre skal ha så mye av det de trenger at de kan leve på en «anstendig» måte.

Se punkt 1, ovenfor

Videre sier TS:

3. Er man så idiot at man velger å bosette seg i en leilighet, får man leve med at naboer bråker så mye de vil. Vettuge folk og folk som ønsker stillhet, kjøper enebolig.

Det du faktisk sier her er at du har fått naboer som mangler moral, anstendighet, etikk, og et minimum av helt vanlig og basis høflighet. Kattene mine er sånn. Først meg selv, og så meg selv, og så min neste hvis det er til mitt eget beste. Dette kalles også egoisme.

4. I min egen leilighet trenger jeg ikke ta hensyn til noen. Hvis barna mine vil trampe i gulvet klokka sju, så får de det. Ikke mitt problem at andre ikke får sove. De får flytte om de har et problem med meg!

Se punkt 3, ovenfor

TS sier også:

Flytte rundt fra leid til leid leilighet, ettersom naboene får for bråkete barn eller eierne av leiligheten selv skal bruke den? Men uføre har jo ikke helse til en flytteprosess (for har de det, er de jo ikke uføre).

Man kan få økonomisk hjelp til flytting fra Nav, eller få hjelp av familie, venner eventuelt be om hjelp fra en Frivillighetssentral

TS uttaler seg videre om at:

Og de skal jo heller ikke ha så mye penger at de har penger til å betale for hjelp, for da tjener de for mye.

Det er mulig dette er en lapsus calami sammenblandet med en lapsus linguae.

Jeg tolker dette som om TS sier at har man dårlig økonomi, da kan dette utløse retten til uførhet.

Men det kan det umulig være.

TS gir seg ikke og fremsetter følgende postulat:

Er mennesker uføre har de gjerne et behov for mer stillhet enn andre mennesker. Har de for eksempel store søvnproblemer på grunn av smerter, eller kronisk migrene, er det ikke drømmen å bo vegg i vegg med kroniske bråkmakere. De kan rett og slett bli verre av det, eller det kan bidra til at de ikke blir friske.

Dette kan nok være tilfelle i en del saker, men ikke alle.

TS gir seg ikke, og følger opp med en «voksen» avslutning

Dere som mener alle som ikke tåler bråk bør kjøpe seg enebolig på landet: Mener dere også at uføre bør få inntekt nok til å kjøpe/ha råd til å styre med en enebolig på landet? Bare nysgjerrig.

Dette er et: enten eller, spørsmål.

På denne spiller jeg ballen tilbake til deg TS.

Hvis alle som ikke tåler bråk, får penger til å kjøpe bolig på landet, hva da med de uføre som ikke har dette behovet. Skal de kompensere på en eller annen måte?

Ikke glem at norsk politikk har siden vi ble en selvstendig nasjon vært: en for alle og alle for en.

Alle sammen bidrar etter evne, og ingen skal bli satt på sidelinjen.

Med vennlig hilsen

TBergh

[Aragorn ll Elessar]

Det er en menneskerett og ha et hjem vil jeg si, men det er ikke en menneskerett at du skal kunne få bo nøyaktig der du vil, Det er heller ingen menneskerett at du skal få nøyaktig det huset du vil ha eller den leiligheten du vil ha. Det er heller ingen menneskerett og eie bolig.

Endret 14. juli 2020 av Aragorn ll Elessar

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det ingen menneskerett å eie bolig, det er heller ingen menneskerett å ha råd til å bo i Oslo (eie eller leie). 

Penger man får utbetalt som ufør avhenger av hvor mye du jobbet og tjente før du ble syk, akkurat sånn det bør være. Er man smart har man også forsikring dersom man er så uheldig å rammes av kronisk sykdom/skade slik at man ikke kan jobbe. Så det å være ufør trenger absolutt ikke bety at man lever på fattigdomsgrensa eller har dårlig råd.

I blokk bør man ta hensyn til naboene og holde seg til reglene. Elsker å bo i blokk! Dersom man plages av bråkete naboer/mye festing over tid, ville jeg valgt å flytte. Det er ofte mer bråk om kvelden/natt i leiegårder i sentrum enn i mer barnevennlige strøk i byen, der det ikke leies ut.

Anonymkode: cf5e2...2d3

[AnonymBruker]

Jeg leser innlegget som et litt ironisk søkelys på alle meningene mange har om uføre og hva de fortjener/ikke fortjener og hvordan de skal leve livet sitt. Ofte med en underliggende mistanke om at "nesten 90% nok er late/ikke gidder", og de som trenger uføretrygden (og har minstesats) får så mye at det er lett å leve på selv om de er syke. 

Veldig mange har løsningen for andre som opplever at de har et problem, gjerne en løsning som er motsatt av løsningen de har for et annet problem den samme personen kan oppleve. 

 

Anonymkode: 6f741...312

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser innlegget som et litt ironisk søkelys på alle meningene mange har om uføre og hva de fortjener/ikke fortjener og hvordan de skal leve livet sitt. Ofte med en underliggende mistanke om at "nesten 90% nok er late/ikke gidder", og de som trenger uføretrygden (og har minstesats) får så mye at det er lett å leve på selv om de er syke. 

Veldig mange har løsningen for andre som opplever at de har et problem, gjerne en løsning som er motsatt av løsningen de har for et annet problem den samme personen kan oppleve. 

 

Anonymkode: 6f741...312

Spot on! Jeg (TS) irriterer meg grønn over alle de flotte løsningene folk har her inne. Som for eksempel at det er bare å flytte til et annet sted hvis naboen bråker. (Derfor kan JEG gjøre som jeg vil og bråke så mye jeg vil.) Det er ikke så enkelt om man ikke har råd til å kjøpe noe annet, det er ikke så enkelt om man er avhengig av å leie der det er billig nok, det er ikke så enkelt om du er avhengig av for eksempel å bo i skolekretsen. Det er heller ikke så enkelt hvis du ikke har råd til bil. Osv. 

Og på den andre siden er du en dust om du flytter ut av skolekretsen hver gang du må bytte leilighet, og du har for god råd om du kan kjøpe bil eller eie leilighet hvis du er ufør. 

Skulle ønske folk kunne tenke lengre enn sin egen nesetipp før de kommenterer. Livet er ikke enkelt for noen, og i alle fall ikke for de som har lite å rutte med og i tillegg er syke! 

(Og til dere som kommenterer at uføre kan flytte dit hvor det er billigere. Det er ikke nødvendigvis så enkelt, da du kanskje er avhengig av familie og nettverket ditt for å klare å ta deg av ungene. For øvrig er det vel mange uføre som flytter til rimelige og mindre urbane steder, men da får bygdene høre at «alle er uføre på bygda». Men det er jo ikke realiteten. Grunnen til at færre er uføre i sentrale strøk, er jo at folk på trygd tvinges til å flytte derfra.)

Anonymkode: 659e8...554

[Knirke]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Spot on! Jeg (TS) irriterer meg grønn over alle de flotte løsningene folk har her inne. Som for eksempel at det er bare å flytte til et annet sted hvis naboen bråker. (Derfor kan JEG gjøre som jeg vil og bråke så mye jeg vil.) Det er ikke så enkelt om man ikke har råd til å kjøpe noe annet, det er ikke så enkelt om man er avhengig av å leie der det er billig nok, det er ikke så enkelt om du er avhengig av for eksempel å bo i skolekretsen. Det er heller ikke så enkelt hvis du ikke har råd til bil. Osv. 

Og på den andre siden er du en dust om du flytter ut av skolekretsen hver gang du må bytte leilighet, og du har for god råd om du kan kjøpe bil eller eie leilighet hvis du er ufør. 

Skulle ønske folk kunne tenke lengre enn sin egen nesetipp før de kommenterer. Livet er ikke enkelt for noen, og i alle fall ikke for de som har lite å rutte med og i tillegg er syke! 

(Og til dere som kommenterer at uføre kan flytte dit hvor det er billigere. Det er ikke nødvendigvis så enkelt, da du kanskje er avhengig av familie og nettverket ditt for å klare å ta deg av ungene. For øvrig er det vel mange uføre som flytter til rimelige og mindre urbane steder, men da får bygdene høre at «alle er uføre på bygda». Men det er jo ikke realiteten. Grunnen til at færre er uføre i sentrale strøk, er jo at folk på trygd tvinges til å flytte derfra.)

Anonymkode: 659e8...554

Jeg skjønner fortsatt ikke greia di. Du er ikke ufør, men du har behov for å flytte fordi naboen bråker?

[AnonymBruker]

På 14.7.2020 den 14.33, Knirke skrev:

Jeg skjønner ikke problemet. Når man er ufør har man ikke jobb og man trenger følgelig ikke å bo midt i Oslo-gryta. En enebolig på landet koster en brøkdel av et bøttekott i Oslo, så om det er det man ønsker seg er det ikke noe problem. 

Mange er avhengig av å bo nært det meste og det er dyrt å bo på landet, om man må benytte taxi og offentlig transport for å komme seg til legen, apoket og butikk. Legen er også noe man ofte må til når man er kronisk syk. 

Anonymkode: 942b3...8db

[Knirke]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Mange er avhengig av å bo nært det meste og det er dyrt å bo på landet, om man må benytte taxi og offentlig transport for å komme seg til legen, apoket og butikk. Legen er også noe man ofte må til når man er kronisk syk. 

Anonymkode: 942b3...8db

Nå var det ingen som sa at man måtte flytte til en fjelltopp langt fra folk...

Her kan du få kjøpt leilighet til prisen av en middels bruktbil, i gåavstand til både butikk, apotek og sykehus: https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=176077895. Det ligger 15 leiligheter/hus til salgs i området for under 1 mill. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Knirke skrev:

Nå var det ingen som sa at man måtte flytte til en fjelltopp langt fra folk...

Her kan du få kjøpt leilighet til prisen av en middels bruktbil, i gåavstand til både butikk, apotek og sykehus: https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=176077895. Det ligger 15 leiligheter/hus til salgs i området for under 1 mill. 

Nå tenker jeg der du har venner og familie, og ikke flytte fra alt og alle og bli alene og syk uten noen nære. Da kan du bli syk på psyken også.

Anonymkode: 942b3...8db

[Knirke]

Just now, AnonymBruker said:

Nå tenker jeg der du har venner og familie, og ikke flytte fra alt og alle og bli alene og syk uten noen nære. Da kan du bli syk på psyken også.

Anonymkode: 942b3...8db

Hvis du leter etter argumenter for at det er en menneskerett å få sponset bolig på Grünerløkka, så kommer du ikke til å finne det. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Knirke skrev:

Hvis du leter etter argumenter for at det er en menneskerett å få sponset bolig på Grünerløkka, så kommer du ikke til å finne det. 

Hvorfor drar du meg inn i  dette? Jeg snakker på generelt grunnlag, og jeg bor ikke i Oslo. Ikke er jeg ufør heller. Men jeg har forståelse for andres situasjon uansett. Prøv det.

Anonymkode: 942b3...8db

[AnonymBruker]

Jeg er enig med ts.

Min situasjon: ufør, leier en leilighet og leter etter hus på landet.

Har fått større problemer enn nødvendig med helsen da det kun er mellom 03.00 og 05.00 det ikke har vært støy (høylytte gjester, oppussing, barneskrik, tramping, vaskemaskin som går om natten, ommøblering osv). Selv om jeg fant en leilighet med to godt voksne har man altså ingen garanti for å få mindre støy, her er barnebarna på besøk året rundt noen uker om gangen. Men jeg kan jo bare flytte...

 Vel, har 3mnd oppsigelsestid. Leta etter hus i 6mnd. Men det er nesten ikke noe til salgs på landet da folk har rømt dit før meg, sikkert på grunn av støyende naboer.

Redd for å leie en annen leilighet, da det kan være samme surret der. Ingen hus til leie heller. Og som ufør (og sikkert mange andre) blir det dyrt å leie to steder, utleiere vil gjerne ha deg inn med en gang)

 Og før man flytter på landet bør man jo sjekke hvor nærmeste skytebane ligger (finnes mange private), samt sjekke hvor mange firhjulinger som går på fri eksos naboene har (barna må jo få leke seg litt).

Anonymkode: bc7c6...aca

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange er avhengig av å bo nært det meste og det er dyrt å bo på landet, om man må benytte taxi og offentlig transport for å komme seg til legen, apoket og butikk. Legen er også noe man ofte må til når man er kronisk syk. 

Anonymkode: 942b3...8db

Jeg flyttet fra storby (prisnivå som Oslo) til «utpå landet» for noen år siden. Og levekostnadene er mye lavere. Kan selvfølgelig bare snakke for meg selv. Offentlig transport er dessuten ikke dyrt (og finnes ute på landet også;)). Ønsket selv og flytte, og er ikke ufør, bare så det er sagt. Men lever på et budget litt lavere enn ung ufør, og synes jeg har det romslig (sparer mye, derav det relativt lave budgettet).

Anonymkode: 59dcf...9bb

[AnonymBruker]

Du er så ufør...

Anonymkode: 17c55...e9f

[AnonymBruker]

Kan vi gi faen i det ubrukelige «menneskerett» argumentet! 

Det er ikke alle som vil bo i Ytre Huttiheita 1689. 

Anonymkode: 702e9...0d8

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt enig med TS. Og snart sitter jeg i den vanskelige situasjonen selv. 

Jeg er ufør på minste sats, har barn, så nå har jeg barnetillegg, barnetrygd og barnebidrag. Altså hadde jeg råd til å fortsette å bo i min bolig, selv om jeg ble ufør. Eier halvparten av en sliten tomannsbolig. Her trives vi veldig godt. Jeg er ekstremt allergisk, da mot blant annet, røyk, parfyme og alt av blomster. Om 4 år blir barnet mitt 18 år. Og jeg mister ca 10 000 kr i måneden. Og har ikke lenger råd til å bo her. Men det eneste jeg da har råd til, er en 2 roms blokk leilighet. Og da kommer jo problemet inn, hva slags naboer får man. Jeg sliter og veldig med søvn, så er avhengig av å ha det stille. 

Og er redd for at jeg ender opp i en leilighet, hvor jeg blir svært syk av å bo der. Jeg bor i en middels stor by, noe som gjør at jeg ikke trenger bil. Og selv om jeg flytter rundt en times tid unna ut på bygda, så synker boligprisene så lite, at det lønner seg ikke, før da må jeg jo ha bil. 

Anonymkode: 49a00...650

[Knirke]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor drar du meg inn i  dette? Jeg snakker på generelt grunnlag, og jeg bor ikke i Oslo. Ikke er jeg ufør heller. Men jeg har forståelse for andres situasjon uansett. Prøv det.

Anonymkode: 942b3...8db

Jeg er løsnings- og ikke problemorientert. Det burde du prøve. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Knirke skrev:

Jeg er løsnings- og ikke problemorientert. Det burde du prøve. 

Empati, smak på ordet.

Anonymkode: 942b3...8db