Flere som blir behandlet som et barn av foreldrene sine?

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn. Føler meg som den eneste. Alle gjør som de vil, foreldrene mine prøver å stoppe meg fra alt og spiller på samvittigheten min om de  ikke er enige med meg. Skulle egentlig flytte fra leiligheten jeg bor i nå, men mamma finner feil med en hver leilighet jeg har sett på, var så dum og viste bilder. Og da nekter hun meg å flytte fordi hun ikke liker noen av dem selv, får ikke lov å ha min egen smak. Vet snart ikke hva jeg skal gjøre mer. Må vel bare slutte å vise frem leiligheter jeg har sett på. De styrer veldig mye annet også. Jeg er så lei. For de som lurer, jeg har ingen diagnose, jeg får ikke penger av dem, tjener egne penger. Men de tror de styrer livet mitt likevel. Flere som har det som meg? Hvordan taklet dere det?

Anonymkode: 8e39d...fd2

[Mezzosoprena]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det sånn. Føler meg som den eneste. Alle gjør som de vil, foreldrene mine prøver å stoppe meg fra alt og spiller på samvittigheten min om de  ikke er enige med meg. Skulle egentlig flytte fra leiligheten jeg bor i nå, men mamma finner feil med en hver leilighet jeg har sett på, var så dum og viste bilder. Og da nekter hun meg å flytte fordi hun ikke liker noen av dem selv, får ikke lov å ha min egen smak. Vet snart ikke hva jeg skal gjøre mer. Må vel bare slutte å vise frem leiligheter jeg har sett på. De styrer veldig mye annet også. Jeg er så lei. For de som lurer, jeg har ingen diagnose, jeg får ikke penger av dem, tjener egne penger. Men de tror de styrer livet mitt likevel. Flere som har det som meg? Hvordan taklet dere det?

Anonymkode: 8e39d...fd2

Hun kan da vel få mene akkurat hva hun vil, men det er jo du som bestemmer? Så bestem da... hun hindrer deg vel ikke fysisk?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, ja! Det er plagsomt, men eg veit det er godt meint. Eg er 38, med mastergrad og jobb. Bur nær foreldra mine. Flott at barnet mitt får eit godt forhold til besteforeldre, men det kan bli litt "tett" til tider ja. Dei har meiningar om det meste, noko som legg ein del begrensningar for vala som eg tar. 

Enklare sagt enn gjort, da foreldre som tidligere er vant med å bli involvert i "alt" kan føle seg utelatt, men prøv å la vere å fortelje dei for mykje om leiligheiter og anna som du veit du vil få negative reaksjonar på.

 

Anonymkode: fb1cc...ed4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Teatrica skrev:

Hun kan da vel få mene akkurat hva hun vil, men det er jo du som bestemmer? Så bestem da... hun hindrer deg vel ikke fysisk?

Ja så klart. Men er ikke så lett. Hun blir så sint og skuffet.

Anonymkode: 8e39d...fd2

[Mezzosoprena]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja så klart. Men er ikke så lett. Hun blir så sint og skuffet.

Anonymkode: 8e39d...fd2

Da er det ikke hun som bestemmer, men du som lar henne bestemme over deg... Sorry.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja så klart. Men er ikke så lett. Hun blir så sint og skuffet.

Anonymkode: 8e39d...fd2

Og så får man til stadighet høre kommentaren "Vet du, det der ville ikkje eg ha gjort" 🙄

Anonymkode: fb1cc...ed4

[AnonymBruker]

Ja. Derfor gidder jeg ikke å besøke de mer.

Anonymkode: 0b604...21c

[Maestro]

Sliter med det samme. Viss jeg vil noe som ikke passer dem, så kjører dem på samvittigheten min. 

 

Er 28 år og bor for meg selv liksom. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og så får man til stadighet høre kommentaren "Vet du, det der ville ikkje eg ha gjort" 🙄

Anonymkode: fb1cc...ed4

Ja, typisk det 🙄

Anonymkode: 8e39d...fd2

[AnonymBruker]

Sikkert enkelt for en utenforstående å si, men jeg tror du burde se på leiligheter uten å involvere moren din. Finn en du liker, slå til på den, og så presenterer du det som et faktum. Hei mamma, vil du være med å se på leiligheten min? Hvis hun da kommer med negativt oppgulp, kan du be henne om å slutte å komme med meninger du ikke har bedt om.

Det går faktisk an! Jeg måtte bli nesten 40 før jeg skjønte at det ikke var farlig å være ærlig og si det som det er. Om folk blir sure blir de stort sett blide igjen også. Livet er for kort til å bite i seg alt mulig, og som du påpeker, du er voksen og får ikke noe fra dem, da har du 100% rett til å ta de valgene som passer for deg.

Anonymkode: b8317...545

[AnonymBruker]

Du burde få mer distanse fra moren din ja! Jeg hadde også et sånt forhold med moren min i tidlig 20 årene. Måtte faktisk ta avstand en stund så hun skjønte det. Nå er jeg forsiktig med å spørre om hennes mening med mindre jeg virkelig vil ha den. Tar avgjørelser selv og forteller dem heller om det senere, og da kan de jo ikke gjøre så mye med det, og det respekterer de. 

Anonymkode: c4810...e72

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen, ja! Det er plagsomt, men eg veit det er godt meint. Eg er 38, med mastergrad og jobb. Bur nær foreldra mine. Flott at barnet mitt får eit godt forhold til besteforeldre, men det kan bli litt "tett" til tider ja. Dei har meiningar om det meste, noko som legg ein del begrensningar for vala som eg tar. 

Enklare sagt enn gjort, da foreldre som tidligere er vant med å bli involvert i "alt" kan føle seg utelatt, men prøv å la vere å fortelje dei for mykje om leiligheiter og anna som du veit du vil få negative reaksjonar på.

 

Anonymkode: fb1cc...ed4

Takk for svar 😊 Ja må vel prøve å fortelle mindre om ting.

Anonymkode: 8e39d...fd2

[AnonymBruker]

Blir like sinte hver gang de prøver å bestemme over meg og jeg sier at jeg bestemmer over meg selv og mitt liv. Får bare til svar at andre sikkert er mer modne og voksne en meg og at de da klarer bedre å passe på seg selv en det jeg gjør, aner ikke hvor de har det fra at jeg er så umoden... Jeg klarer meg jo selv og klarer jo å passe på meg selv da jeg bor alene. Jeg blir så oppgitt!...

Anonymkode: 8e39d...fd2

[AnonymBruker]

Noen foreldre har vanskelig for å «slippe» er du yngst i flokken også? 
med har alltid hatt en rolle overfor deg der deres meninger betyr mest og de bestemmer.. så har de ikke fått med seg at du nå er voksen og står på egne ben. Du må rett og slett ta avgjørelser og stole på deg selv og dine avgjørelser uten å involvere de. Ja, de blir nok skuffet.. men akkurat nå er det jo du som blir skuffet. De støtter deg ikke, og de får deg til å bli usikker. Helt sikkert ubevisst, men det er ikke bra for deg. Ta egne valg og til at de blir litt sur.. det er deres problem- ikke ditt. Etterhvert skjønner de at du faktisk er voksen 

Anonymkode: d343d...9c4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Blir like sinte hver gang de prøver å bestemme over meg og jeg sier at jeg bestemmer over meg selv og mitt liv. Får bare til svar at andre sikkert er mer modne og voksne en meg og at de da klarer bedre å passe på seg selv en det jeg gjør, aner ikke hvor de har det fra at jeg er så umoden... Jeg klarer meg jo selv og klarer jo å passe på meg selv da jeg bor alene. Jeg blir så oppgitt!...

Anonymkode: 8e39d...fd2

Jeg gikk hos psykolog en stund, og han gav meg faktisk beskjed om at jeg måtte litt opprør og få foreldrene mine til å forstå at jeg var voksen. Det betydde også at jeg måtte slutte å ringe med  moren min så ofte og bare ha litt distanse, og bare sette grenser for dem. Dessverre er det ikke alltid naturlig for foreldre å forstå at barne dema har blitt vokse. 

Anonymkode: c4810...e72

[AnonymBruker]

2 hours ago, Teatrica said:

Da er det ikke hun som bestemmer, men du som lar henne bestemme over deg... Sorry.

Har du noen gang stått i samme situasjon? 

Om du ikke har det, så vær forsiktig med uttalelsene dine, dette er jammen meg ikke enkelt å hanskes med -det kan jeg svare for, hvor store deler av livet mitt ble ødelagt på grunn av denne typen relasjoner. Og jeg har fightet i mot jeg, men det hjelper jo ikke om man ikke helt klarer å kutte ut alt av kontakt, mor (og far) hadde alltid rett. Og det er ikke så enkelt å skulle gå helt i fra sin familie som det folk tror. Og når de er det man kan kalle skjulte narsisster, eller overformynderi, så er de gjerne "gode og snille" i alt de gjør, selv om de ødelegger og slår beina under enhver mening eller ønske barnet har. Det blir et emosjonelt spill, hvor de som har født oss, de som står oss aller nærmest, også er de som skade, men bare ikke så tydelig som ved fysisk vold eller f.eks rus og alkoholisme. Alt skjer "under radaren" og de vil alltid sitte der og si at de er så fine, vil bare godt -og gjør aldri noe galt. Det er fort gjort å bli taperen i en slik situasjon, uansett hva man gjør. Hilsen en som har fått kjenne det kraftig på kroppen.

Anonymkode: 07634...c96

[AnonymBruker]

Overformyndere*

Anonymkode: 07634...c96

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen her! Er i starten av 30-årene, gift, ingen barn, eier leilighet... og var dum nok til å fortelle at vi vurderer å skaffe oss hund til neste år. Ikke barn, hund. Begge to ble lynforbannet (ved to ulike anledninger, de er skilt)! Hva skal jeg gjøre om jeg skal reise bort, det har jeg vel ikke tenkt på? Er jeg klar over hvor mye ansvar det er? Vet jeg at den faktisk må luftes tre ganger om dagen? Altså... vi har begge fast jobb, er helt vanlig intelligente og uten diagnoser. Hvis vi noen gang får barn kommer de vel til å true med husarrest 😜 

Har blitt flinkere til å distansere meg de siste årene, og det er faktisk innmari deilig sånn til daglig. Men når det kommer til positive ting i livet mitt/vårt så vil jeg jo gjerne dele det med dem, og det ender ofte i skuffelse! Det er helt naturlig å ønske foreldrenes anerkjennelse, også i voksen alder, og veldig sårt når den aldri kommer eller kommer med forbehold. Mitt råd er å jobbe med å frigjøre deg litt etter litt, selv om det kan føles tungt og vanskelig i perioder. Psykologhjelp kan også være veldig lurt. 

Anonymkode: 686c7...895

[AnonymBruker]

Sånne foreldre har jeg aldri hatt. Her er det jeg som har tatt tak og nesten satt grenser for mine foreldre. Det føles rart å ofte være mer moden enn foreldrene sine. Nå har jeg bare en igjen og jeg er ikke 30 en gang. Jeg tar meg i å ta vare på pappa'n min som om jeg skulle vært den voksne av oss. Rart det der. 

Anonymkode: 51772...f0e

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Ja så klart. Men er ikke så lett. Hun blir så sint og skuffet.

Anonymkode: 8e39d...fd2

Klassisk hersketeknikk.

"Enten så gjør du som jeg vil eller så er du dårlig" - logikk.

Anonymkode: 8e560...2a8