Er det egentlig greit å blande seg inn i oppdragelsen til andres barn?

[AnonymBruker]

Min bestevenninne har to gutter på 7 og 8 år og de er gradvis blitt mer og mer pøbelunger. Skolen har tatt kontakt for å informere om at de er uromomenter i klassen og hjemme er de ganske ustyrlige. Hun har uttrykt frustrasjon over situasjonen til meg flere ganger.

Det som jeg biter meg mest merke i når jeg er på besøk er at guttene får absolutt ingen konsekvenser av oppførselen sin. 
F eks om de gjør noe de ikke skal så sier hun «om ikke dere stopper med dette så får dere ikke spille på ipad’n etterpå». Det går som oftest bare to minutter før de på nytt gjør noe de ikke får lov til og den samme trusselen kommer på nytt: «da kan dere bare glemme ipad» og slik holder de på igjen og igjen, men hver eneste gang så ender det opp med at de får spille på ipaden likevel. 
 

Dette gjelder ikke bare ipad som belønning, men generelt at ingen «trusler» blir gjennomført. De kan få beskjed om at hvis de oppfører seg bra så får de is til dessert. Hver gang de oppfører seg dårlig så trues det med ingen dessert, men dessert blir det åkkesom uansett. Så gutta vet jo at det bare er å holde på, de får belønningen sin uansett. 
 

Jeg vet at det sikkert er mange grunner til hvorfor de utagerer så fælt (Bl.a. Skilte foreldre) og det beste hadde kanskje vært om de fikk proffesjonell hjelp. Men det at det aldri er konsekvenser for handlingene deres lyser litt imot meg som en «enkel» ting å ta tak i sånn i første omgang. 
 

Men jeg har ikke turt å si noe til henne fordi jeg føler at å kommentere andres barneoppdragelse er som å stikke hånda inn i et vepsebol. Samtidig virker det litt som hun vil ha råd. Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 7d2d2...b61

[AnonymBruker]

Absolutt. Jeg gir klar beskjed hvis det er unger som ikke kan oppføre seg. Om det er mine eller andre sine, bryr jeg meg ikke om.

Anonymkode: 67f93...76f

[AnonymBruker]

Kommenterer ikke når det er hjemme hos dem (ikke mitt problem at de ramponerer hjemmet). Jeg setter derimot klare grenser når jeg har besøk av barn, noen foreldre prøver å unnskylde det, men da får de samme beskjed som barna- «her er det mine regler som gjelder» 

Anonymkode: dcdb4...0b5

[AnonymBruker]

Nei, ikke når de er hjemme

Anonymkode: 21189...a99

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når hun uttrykker frustrasjon over situasjonen så åpner hun opp for kommentarer. Likevel er det viktig å tenke over hvordan man sier ting, fordi dette nok er et veldig sårt tema, og det er nok fort gjort at hun går i forsvar i stede for å ta til seg rådene. 

Sånn generelt mener jeg at det er lov å blande seg når andre unger har adferd som går ut over andre enn foreldrene. Det vil si at dersom foreldrene selv ikke tar tak i ting, så snakker jeg til unger som er stygge mot andre unger eller meg, eller som ødelegger ting som ikke er deres eller deres foreldre sine. Jeg forventer også at unger som er på besøk hjemme hos meg hører på de beskjedene jeg gir. 

Anonymkode: c3d72...3bd