Hater barnet mitt støtt og stadig

[AnonymBruker]

Føler en del av tiden at jeg hater barnet mitt. Gjør jo selvsagt ikke det, men holder snart ikke ut oppførselen. 6 år. Hen provoserer meg så mye. Hører ikke etter på noen beskjeder, er mye sur/sint/trassen. Gjør ikke som vi ber om. Oppfører seg dårlig. F.eks ved matbordet, sitter ikke rolig, går fra, skriker, kaster mat. Alt er en kamp. Plager småsøsknene. Krangler med alle. Vet ikke hvordan vi skal hjelpe hen og hvordan vi skal få det bedre som familie. Vi har prøvd å møte hen på følelser og forståelse. Vi har også prøvd mer atferdsbasert tilnærming, poengsystem, konsekvenser, belønning. Og også forsøkt å være strenge. Ingenting fører frem. Ingen av de andre barna er sånn. Hen er eldst. Noen som har vært borti lignende? Det har vært sånn kanskje i 2-3 år, men har eskalert det siste året. Vi er slitne! Skal ta det opp med fastlegen og helsestasjon. Vil bare høre om noen har vært i samme situasjon! Hva hjalp? Feilte det barnet noe? Og for å understreke: Hater selvsagt ikke barnet mitt! Bare føles sånn til tider og det er utrolig vondt å føle slikt om sitt eget barn! Elsker hen jo over alt, er bare så utslitt og maktesløs!

(Trenger ingen frekke kommentarer, dette er sårt og vanskelig)

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

Har dere snakket med BUP? 

Anonymkode: 0e6df...67f

[AnonymBruker]

Får han nok oppmerksomhet? Siden du skriver småsøskneNE så betyr jo det at dere har 3+ barn der han her er 6 år og eldst. Det er mye for et barn å være alenebarn, så plutselig få 2,3,4 søsken på noen år. Det er konstant kamp om oppmerksomhet og kanskje han syns dette er en ok måte å nettopp få oppmerksomhet på. 

Anonymkode: 06460...cfd

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere snakket med BUP? 

Anonymkode: 0e6df...67f

Ikke ennå, skal som sagt til fastlegen. Regner med henvisning videre

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får han nok oppmerksomhet? Siden du skriver småsøskneNE så betyr jo det at dere har 3+ barn der han her er 6 år og eldst. Det er mye for et barn å være alenebarn, så plutselig få 2,3,4 søsken på noen år. Det er konstant kamp om oppmerksomhet og kanskje han syns dette er en ok måte å nettopp få oppmerksomhet på. 

Anonymkode: 06460...cfd

Sannsynligvis ikke. Vanskelig å strekke til nok for alle. Synes likevel at hen krever unormalt mye oppmerksomhet. Tror også du har rett i at det er en måte å få oppmerksomhet på.. Har forsøkt med mye egentid for hen, men hjelper ikke.

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

Synes veldig synd på dette barnet. Hvordan skal h*n få nok oppmerksomhet og foreldretid når det er så mange søsken involvert? Selvfølgelig utagerer h*n. 

Anonymkode: 8f058...137

[AnonymBruker]

Egoistisk barn

Anonymkode: edb91...03b

[AnonymBruker]

Du har min fulle sympati. Jeg har også et slikt barn. Jeg er utslitt hver kveld. Bruker 2 timer på legging hver kveld fordi han ikke vil legge seg. Alt er en kamp. Jeg skal ta kontakt med helsestasjon. Hvordan ee barnet med andre barn? Da oppfører min seg eksemplarisk. Tar det kun utover oss

Anonymkode: 818e6...3c4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes veldig synd på dette barnet. Hvordan skal h*n få nok oppmerksomhet og foreldretid når det er så mange søsken involvert? Selvfølgelig utagerer h*n. 

Anonymkode: 8f058...137

Er jo ikke så unormalt å ha to søsken? Altså tilsammen tre barn?

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egoistisk barn

Anonymkode: edb91...03b

Ja, det kan du godt si. Men kom gjerne med noen konstruktive innspill

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har min fulle sympati. Jeg har også et slikt barn. Jeg er utslitt hver kveld. Bruker 2 timer på legging hver kveld fordi han ikke vil legge seg. Alt er en kamp. Jeg skal ta kontakt med helsestasjon. Hvordan ee barnet med andre barn? Da oppfører min seg eksemplarisk. Tar det kun utover oss

Anonymkode: 818e6...3c4

Takk! Går bedre med andre barn, men kan bli litt krangling der også  Men greiere altså!

Anonymkode: 7f435...e8a

[Pillarguri]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes veldig synd på dette barnet. Hvordan skal h*n få nok oppmerksomhet og foreldretid når det er så mange søsken involvert? Selvfølgelig utagerer h*n. 

Anonymkode: 8f058...137

For noe sludder ! Er du 6 år og har to mindre søsken så er det helt normalt og absolutt ingen grunn til utagering. Hva som er årsaken til at han er sånn, det er ikke lett for Folk på KG å vite.  Ta det opp med helsestasjonen og følg det godt opp.  Han skal sannsynligvis begynne på skolen om en måneds tid og da bør han ha de grunnleggende reglene for god oppførsel på plass.  Dere har ingen tid å miste. Lykke til.

[AnonymBruker]

Hvor stor søskenflokk er det, egentlig?

Anonymkode: b1162...bde

[AnonymBruker]

Prøv å ha alenetid hver uke med barnet uten at søsken er med. Et barn har ikke ord til å forklare sine følelser. Det er tydelig det er noe som plager barnet. 
Hva skjedde i barnets liv for 2-3 år siden? 

Du sier ikke noe om hvordan barnet var som spebarn eller før søskene kom til verden. Gråt barnet mye eller var vanskelig å legge?

Anonymkode: fb93c...a64

[AnonymBruker]

Vi har straks en på 6 år. Han er nok ikke så ille som ditt barn høres det ut som, men vi merker forskjell på vårt barn om vi er hele familien samlet ( småsøsken), kontra om feks bare jeg og 6-åringen er alene. Tror mye handler om oppmerksomhet. Vet ikke om det er noen trøst, men 6-åringer kan være krevende, de kan svinge følelsesmessig i berg og dalbane, med sine utbrudd. De er også på sitt mest aktive i livet, derfor har de ekstremt med energi, og som voksen har man lite å stille opp mot dette😁

Nå er det også slik at noen barn er født intense, krever mye oppmerksomhet, og har sterk vilje. Det kan derfor føles heftig for disse foreldrene. Det høres jo ut som dere har prøvd ut mye for å se om noe kan hjelpe, så jeg skjønner at det kan føles fortvilende. Merker dere ingen "gode"perioder innimellom? 

Anonymkode: 473eb...db0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor stor søskenflokk er det, egentlig?

Anonymkode: b1162...bde

Tre stk til sammen 

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Pillarguri skrev:

For noe sludder ! Er du 6 år og har to mindre søsken så er det helt normalt og absolutt ingen grunn til utagering. Hva som er årsaken til at han er sånn, det er ikke lett for Folk på KG å vite.  Ta det opp med helsestasjonen og følg det godt opp.  Han skal sannsynligvis begynne på skolen om en måneds tid og da bør han ha de grunnleggende reglene for god oppførsel på plass.  Dere har ingen tid å miste. Lykke til.

Skjønner at ikke KG kan bedømme hen. Men ville bare høre etter erfaringer  skal begynne på skolen ja!

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøv å ha alenetid hver uke med barnet uten at søsken er med. Et barn har ikke ord til å forklare sine følelser. Det er tydelig det er noe som plager barnet. 
Hva skjedde i barnets liv for 2-3 år siden? 

Du sier ikke noe om hvordan barnet var som spebarn eller før søskene kom til verden. Gråt barnet mye eller var vanskelig å legge?

Anonymkode: fb93c...a64

Søsken ble født, tror det kan være med på å forklare det. Men barnet har alltid vært krevende og trengt mye oppmerksomhet. Det gjør jo småbarn uansett da, men synes kanskje hen har krevd mer enn andre. Var og er vanskelig å legge ja  Gråt lite da hen var liten. 

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har straks en på 6 år. Han er nok ikke så ille som ditt barn høres det ut som, men vi merker forskjell på vårt barn om vi er hele familien samlet ( småsøsken), kontra om feks bare jeg og 6-åringen er alene. Tror mye handler om oppmerksomhet. Vet ikke om det er noen trøst, men 6-åringer kan være krevende, de kan svinge følelsesmessig i berg og dalbane, med sine utbrudd. De er også på sitt mest aktive i livet, derfor har de ekstremt med energi, og som voksen har man lite å stille opp mot dette😁

Nå er det også slik at noen barn er født intense, krever mye oppmerksomhet, og har sterk vilje. Det kan derfor føles heftig for disse foreldrene. Det høres jo ut som dere har prøvd ut mye for å se om noe kan hjelpe, så jeg skjønner at det kan føles fortvilende. Merker dere ingen "gode"perioder innimellom? 

Anonymkode: 473eb...db0

Hee går det mye bedre om en av oss er alene med hen, i alle fall om vi fokuserer kun på hjem. Men om en av oss er alene hjemme med hen, så må hen likevel ga oppmerksomheten vår hele tiden. Kan ikke leke for seg selv mens middagen lages f.eks (og vil heller ikke hjelpe til å lage). Barnet er akkurat som du beskriver, intenst, med mye vilje og krever oppmerksomhet! Blir helt sprø 😛 det er vanskelig for en av oss å være alene med barna, fordi det eldste barnet er så vanskelig å ha med å gjøre og vi må være på hen 110 %. Og da er det jo ikke rom for å følge småsøsknene på do, hjelpe de med ting, gi de noe oppmerksomhet.

Anonymkode: 7f435...e8a

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes veldig synd på dette barnet. Hvordan skal h*n få nok oppmerksomhet og foreldretid når det er så mange søsken involvert? Selvfølgelig utagerer h*n. 

Anonymkode: 8f058...137

På hvilket grunnlag kan du komme med en sånn påstand?

Anonymkode: 91894...7d4