Bestemme navn?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg bare lurer på dere synspunkt.

jeg er gravid i 8 mnd, og har ikke funnet navn til lille enda. Jeg har leita og har

mange navn jrg liker, men samboer liker ingen. Jeg har bedt han søke/lese og finne noe han liker så vi kan komme til enighet, dette har jeg bedt han om i ganske mange uker, men han har enda ikke tatt et eneste søk. Men navnene jeg har valgt er for han uaktuelt. 
han har heller ikke hjulpet noe ift graviditeten. Jeg og min mor har ordnet barnerom, jeg vasker og ordner klær, har kjøpt inn alt vi trenger osv. I tillegg står jeg for alt i huset utenom dette... 

i tillegg har han ikke brydd seg om barnet i magen. Han vet aldri hvilken uke jeg er i, spør aldri hvordan jeg har det eller noe. Må jeg på do om natta og spør han om han kan flytte seg litt blir han bare sint og uffete, så jeg må klatre over han(noe som er veldig slitsomt med stor mage). Jeg må bøye meg ned etter ting selv, vaske opp søl på gulvet selv, og alt. Og dette er vanskelig, så må gjøres i rare stillinger. Jeg har også spurt om vi kan se noe fødselsforberedende kurs på nett, da jeg er litt redd for støtten hans under en fødsel med tanke på hva han har vist av støtte hittil. Dette er heller ikke av interesse...jeg begynner egentlig å bli redd for hvor mye han egentlig kommer til å delta da barnet først blir født.. er jeg sliten, så må jeg uansett ordne ting i huset. Han har ikke tatt en klesvask eller oppvask iløpet av denne graviditeten, og gulvet støver ned for jeg orker rett lg slett ikke å vaske gulv for tiden.. 

Nå er jeg så lei av å mase på han, og jeg mener rett og rimelig at av alle disse grunnene har han egentlig ingenting å si om hva barnet skal hete? Jeg har prøvd alt i min makt, og får ingenting tilbake.. hva mener dere? 
Jeg har ville at dette skulle bli vårt, og at vi skulle ordne sammen, også finne navn sammen. Men han viser som sagt 0 interesse til verken og hjelpe til, eller finne navn. Og da interessen ikke er der, ser jeg ikke problemet i at jeg skal bestemme det alene, uansett hvor sur han blir 🙄

er det jeg som er urimelig her? 

Anonymkode: 7dda2...87c

[AnonymBruker]

Velkommen til livet som alenemor. 

Anonymkode: aa16f...a1d

[Brunello]

Hvorfor i all verden definerer du barnets navn som hovedproblemet? 

[Macronen]

Drit i navn. Ungen trenger ikke navn den første måneden. Kall ungen hva du vil da barnefar tydeligvis har meldt seg helt ut. 
 

Så lite engasjement og interesse ville gjort at jeg ruslet ut av forholdet for lenge siden. Han høres veldig umoden og egoistisk ut og er vel overhodet ikke interessert i deg eller barnet i magen. 
 

Hvor gammel er han? 14? Lurer han på om han er faren? Planla dere å bli gravid? Eller er dette et uønsket svangerskap for ham? Kan hende han hadde andre planer i livet.

Jeg ville unngått å ha med meg han til fødselen og heller valgt en venninne, søster eller mor som du vet kan støtte og hjelpe. Meld deg på svangerskapskurs med dem i stedet.  

Dette er ingen du kan forvente å ta nattskiftene og bæsjebleiene tror jeg. Når det er irritetende for ham at du står opp om natten lurer jeg på hvordan han reagerer på tre timers søvn og ungeskrik de neste syv årene. 
 

Enten må det skje et føkkings mirakel med ham ellers ville jeg hivi han på dør. 

Masse lykke til med fødselen. Husk livet hender ikke deg, det er du som bestemmer hvordan livet ditt skal bli. 😉

[Gjest Tamsi]

Det høres da ut som du står helt fritt til å velge navnet selv. Det virker å være det absolutt minste problemet her.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Macronen skrev:

Drit i navn. Ungen trenger ikke navn den første måneden. Kall ungen hva du vil da barnefar tydeligvis har meldt seg helt ut. 
 

Så lite engasjement og interesse ville gjort at jeg ruslet ut av forholdet for lenge siden. Han høres veldig umoden og egoistisk ut og er vel overhodet ikke interessert i deg eller barnet i magen. 
 

Hvor gammel er han? 14? Lurer han på om han er faren? Planla dere å bli gravid? Eller er dette et uønsket svangerskap for ham? Kan hende han hadde andre planer i livet.

Jeg ville unngått å ha med meg han til fødselen og heller valgt en venninne, søster eller mor som du vet kan støtte og hjelpe. Meld deg på svangerskapskurs med dem i stedet.  

Dette er ingen du kan forvente å ta nattskiftene og bæsjebleiene tror jeg. Når det er irritetende for ham at du står opp om natten lurer jeg på hvordan han reagerer på tre timers søvn og ungeskrik de neste syv årene. 
 

Enten må det skje et føkkings mirakel med ham ellers ville jeg hivi han på dør. 

Masse lykke til med fødselen. Husk livet hender ikke deg, det er du som bestemmer hvordan livet ditt skal bli. 😉

Ja, tenker det blir mitt valg, så får han bare bli så sint han vil..🙄 for da jeg snakker om navn har han tydeligvis mye han skulle sagt, men har ingen forslag å komme med utenom at de navnene jeg liker er uaktuelle.. 

føles ut som han er 14 til tider ja.

vi er 26 år gamle, og barnet var planlagt. Vi har nylig kjøpt hus sammen og alt, så blir ganske satt ned av oppførselen hans rundt det her.. er mye å bryte ut av nå.. selvom det er vel det jeg har mest lyst til 😞

Anonymkode: 7dda2...87c

[AnonymBruker]

Stakkars deg ❤️😣 er det ikke noe regelverk om at det er lurt å bryte nå, før barnet kommer? Lurer på om ikke dine rettigheter er betydelig styrket om barnet aldri har bodd med far? Noen som vet?

Anonymkode: b753e...954

[AnonymBruker]

Får vondt av situasjonen du er i. Håper du har prøvd å ha en ordentlig samtale med han og forklare han viktigheten av delaktighet. Jeg er i noe samme situasjon selv men er bare gravid i uke 11. Livredd for at min samboer skal fortsette å ikke bry seg eller gjøre noe for meg. Jeg gjør også alt og han gjør ingenting eller bryr seg ikke om hvilken uke jeg er i. Tror faktisk ikke han har spurt en eneste gang... Noen menn er rett og slett livredde i denne fasen og oppfører seg som 14 åringer. Håper og tror de forandrer seg når de får barnet i sine armer. Lykke til! Klem 

Anonymkode: 8b958...d8b

[AnonymBruker]

Jeg ville reist... før barnet blir født!

Anonymkode: 69810...aa4

[AnonymBruker]

Jeg er også 8 måneder på vei, og vi har heller ikke funnet navn. Men det tenker jeg ordner seg når vi får møte henne:) Så det ville jeg ikke stresset med om jeg var deg. 

Da synes jeg det er mye viktigere dette med å få den støtten du føler du trenger. Har du prøvd å snakke med han å være spesifikk på hva du føler du mangler? Hva du trenger hjelp til? Jeg gjør også alt i huset, har ordnet alt med innkjøp, ser det jeg mener er relevant av fødselsforberedende alene og min samboer vet ikke hvilken uke jeg er i. Men han støtter på andre måter. Så jeg tror mye handler om å snakke sammen. Det at din samboer ikke er så flink til å vise engasjement nå trenger ikke bety at han blir en dårlig far, men det er vondt for deg at du ikke får den støtten du trenger. 

Anonymkode: 6488c...73b

[AnonymBruker]

På 14.7.2020 den 6.35, AnonymBruker skrev:

Jeg er også 8 måneder på vei, og vi har heller ikke funnet navn. Men det tenker jeg ordner seg når vi får møte henne:) Så det ville jeg ikke stresset med om jeg var deg. 

Da synes jeg det er mye viktigere dette med å få den støtten du føler du trenger. Har du prøvd å snakke med han å være spesifikk på hva du føler du mangler? Hva du trenger hjelp til? Jeg gjør også alt i huset, har ordnet alt med innkjøp, ser det jeg mener er relevant av fødselsforberedende alene og min samboer vet ikke hvilken uke jeg er i. Men han støtter på andre måter. Så jeg tror mye handler om å snakke sammen. Det at din samboer ikke er så flink til å vise engasjement nå trenger ikke bety at han blir en dårlig far, men det er vondt for deg at du ikke får den støtten du trenger. 

Anonymkode: 6488c...73b

Skjønner hva du mener.. og har snakket med han flere ganger.. 

blir som regel avfeid med «skal skjerpe meg» , «skal bli bedre» osv. Men skjer aldri endring.. 

han viser ikke støtte på noe plan. Det som gjelder i livet hans er TV og telefonen.. han ser aldri meg og mine behov. Men jeg føler jeg gjør alt for han🙄

er vel ikke annet å gjøre enn å vente å se hvordan det går, er bare redd det ikke går riktig vei.. 

Anonymkode: 7dda2...87c

[AnonymBruker]

Min mann er verdens beste pappa, men ift graviditeten(e) så tror jeg bare det er så fjernt for mannfolka. De evner ikke å sette seg inn i hva dette innebærer, og glemmer det nok litt ut.

De fleste menn finnes ikke interessert i babyutstyr, navn og planlegging ift til dette. De tar det som det kommer.

Jeg ville stått i det nå, og sett hvordan han takler å bli pappa. Plasser barnet i armene hans, og ta deg en dusj så fort du er på barsel(hotell). Så får han nok en wake up call.

Anonymkode: 5d24c...f03

[AnonymBruker]

Min mann er en veldig god pappa, men er ekstremt fraværende i svangerskapene. Så det KAN ordne seg. Min mann har aldri kjent på magen, var ikke med på fødsel (svigermor var med), og var aldri opptatt av hvor langt jeg var på vei. Hjalp til littegrann bare. Men så fort ungen kom, skjønte han greia. Vi ble nyforelska igjen og han hjalp til masse  Mirakler kan skje. Tror bare alt med graviditet og fødsel er veldig skremmende for noen, mens andre takler det veldig bra.

Anonymkode: 73b7c...8d0

[minister-mio]

Så det var navn som var problemet?